Vi hadde fått et tips om at vi burde ta en tur til Takayama (i Hida) og Kanazawa og så ta shinkansen til Tokyo derfra. Ja så da gjorde vi jo det. Jeg bestilte overnatting 1 natt på hvert sted. Nå er jeg litt usikker på hvor godt det tipset var... Siden vi foretrakk å reise med tog så måtte vi kjøre ganske mye på kryss og tvers og jeg tror vi byttet tog 5-6 ganger før vi var framme.
Nå innrømmet Irene at vi hadde gått på feil tog et sted så det ble nok litt flere byttinger enn det som egentlig var nødvendig. Itillegg til at vi burde ha kjøpt billett et sted til, men det ordnet seg :) Men det var altså ganske langt fra Kyoto til Takayama. Tror vi brukte ca 6 timer inklusiv venting og bytting. Ikke spør meg hvor vi kjørte, bortsett fra at jeg tror vi byttet tog i Gifu. Togturen gjorde at vi fikk sett litt av Japan også :)
Husene ligger tett i tett. Det er ikke store hageflekkene og gårdsplassene rundt hvert hus.
Litt lenger ut på landsbygda ble husene større og det var litt romsligere rundt huset. Men jeg tok bilde av dette huset mest fordi det viser det jeg tror er typisk japansk hus. Dette at de har tak i to etasjer. Vi begynte å se fjell med snø på. Takayama ligger ganske høyt og ikke så langt fra fjellområder der det er vanlig å gå på ski, tror jeg.
På den ene stasjonen kom det to japanske damer bort til Irene og lurte på hvor vi var i fra. Det var tydelig at de ønsket å snakke engelsk og samtidig ble imponert over at Irene hadde gått på skole i Japan og snakket japansk. De "okkuperte" i hvert fall Irene og pratet med henne hele togturen fram til damene skulle av toget. Spanderte god sjokolade på oss gjorde de og. To veldig koselige 65 år gamle japanske damer som drømte om å besøke Norge og for å se på nordlyset.
I 17-tida kom vi fram til Takayama. Dette hadde vært en kald dag. Det var tydelig at vi nå var kommet opp i høyden og temperaturen var lavere. Jeg gikk i hvert fall og tok på strømpebukse før vi gikk ut for å finne mat. Og det var kanskje da vår begeistring for Takayama aldri dukket opp. Alt var jo stengt. Og ikke fant vi noe av det som skulle være så fint her. Ok, klokka var over 18 og det var begynt å mørkne. Men alle spisestedene i nærheten av stedet vi skulle overnatte var i hvert fall stengt. Vi traff på noen franskmenn som også var på leiting etter et spisested. Vel, vi fant en 7/11 og der har de som kjent mye god mat, både kald og varm mat.
Det ble frityrstekt kylling, risboller og påskekylling-kake til kvelds denne dagen :)
Her hadde vi bestilt rom på Hodakaso Yamano Iori, et Ryokan. Tror det er et slags gjestgiveri, altså et litt enklere sted enn et hotell.
Det så spennende ut med et rom i japansk-stil. Allerede i resepsjonen ble vi møtt med at skoene måtte av og inn i hyller. På med tøfler som sto linet opp klare til lån. Og nåde oss om vi gikk for langt inn med skoene våre på.
Og selv tøflene skulle ikke brukes inne i soverommet. I hvert fall turde ikke vi annet enn å ta dem av før vi kom så langt. Her hadde de også onsen Også en japansk spesialitet. Her var det også viktig å vite hvordan man skulle oppføre seg.
Denne lå på rommet og det var vel 2-3 plakater med de samme reglene som hang utenfor onsen. Jeg var litt skeptisk, men vi fant ut at vi måtte jo bare prøve for å finne ut hva dette var for noe. Så Irene og jeg sto opp litt ekstra tidlig, byttet ut dusjen med å gå i onsen. Fulgte reglene så godt vi kunne. Dusjet og vasket oss ekstra grundig før vi gikk opp i onsen. Her var det vel egentlig bare et ekstra stort badekar/lite basseng. Men det var fyllt deilig varmt vann! Leste et sted at det skulle være glovarmt, men det var ikke så varmt at det var ubehagelig. Det var deilig å sitte der, ingen tvil om det.
Onsen er så vidt jeg har forstått egentlig et sted der det er varmt vann fra grunnen. Hot springs. Bare at jeg hørte ingen ting om at de sprutet opp som en geyrsir. Rundt disse lå det hotell. Og japanere var veldig glad i å dra på onsen. De var der minst 1 gang i året. Da bestilte de opphold på et hotell ved en onsen. Så badet de en gang før middag, en gang til etter middag og så en 3. gang før frokost. Da hadde de i hvert fall fått med seg 3 besøk i onsen.
Dag 7
Per Øyvind hadde bestemt seg for at dette var et sted han ikke likte, så han ble liggende i senga mens Irene og jeg gikk ut en tur etter badet for å prøve å finne ut hva det var som skulle være så fint her.
Og så skulle det jo være en gamleby og der skulle det også være et morgen-market. Vi måtte bare komme oss over elva
og forbi denne karen.
Mye mulig vi ikke var i den fineste delen av gamlebyen, for jeg syns ikke det var så spesielt eller annerledes her jeg. Ja bortsett fra at de hadde greid å fjerne de fleste ledningene. Men markedet fant vi i hvert fall, uten at det var så spesielt heller.
Det var som sagt kjølig og her fant vi beviset. Det var is på frontruta på flere av bilene her denne morgenen. Denne mørke bilen her så forøvrig ut til å være et veldig populært bilmerke i Japan. Vi så haugevis av disse bilene.
I følge et kart så skulle det være noen parker, museer og ikke minst mange templer et lite stykke unna. Så noe spesielt måtte det jo være her i tillegg til at det var i nærheten til snø og fjell. Men for oss så var det altså det helt store å besøke Takayama. Det var egentlig det å sove i et ryokan og bade i onsen som var høydepunktet her. Og i tilleg så fikk vi jo se en god del av Japan på vei til og fra Takayama.
Denne karen så ut til å være populær i Japan. Det var mange som hadde en slik utenfor huset sitt. Forståelig nok, jeg syns i hvert fall han var veldig søt.
Denne var også artig. Sto i enden av markedsgata.
Vi dro videre ganske tidlig. Det gikk ikke så mange tog herfra og det fristet ikke å bli her til midt på dagen. Vi satset heller på å bruke litt tid i neste by.
Det ble mer og mer snødekte fjell i det fjerne.
Fra Toyama til Kanazawa kjørte vi shinkansen. Vi kjørte faktisk med shinkansen hele tre ganger i løpet av japan-turen vår. Veldig behagelig tog å kjøre med. God plass, ikke noe skranglig og krening og selv om det kjørte fort, ca 250 km/t så merket vi ikke farten. Et sted sto vi derimot på stasjonen og shinkansen kjørte forbi uten å stoppe på stasjonen. DA fikk vi føle og se at det faktisk gikk veldig fort. Det som ikke var så fint var at det var små vinduer og den gikk mye i tuneller, sånn at vi så ikke så mye.
Så artig å se bildene fra dalen! Ser ikke så japansk ut som jeg forestilte meg det skulle være.
SvarSlettFikk dessverre ikke tatt noen ordentlige bilder fra togturen. Tok bare gjennom vinduet med speilbilde og slikt grums. Men oppover dalen/over fjellet der så var det egentlig litt norskt, syns jeg. Bortsett fra at fjellene var kledd av andre tresorter og gikk litt mer på kryss og tvers, eller det var vel dalene som gikk på kryss og tvers. Jeg greier ikke å beskrive hva jeg mener.
Slett