Treningsdagbok–Andebu/Sem, IF-treff og ag-kurs

Denne helgen har vi vært på islandshundtreff/agilitytreff i Høyjord /Sem. Akkurat som i fjor stilte fam. Bergan med overnattingsplass og hyggekvelder og organiserte ag-kurs på grusbanen til Sem og sørget for at Peter Holmberg var klar som instruktør.

Ja, Peter Holmberg trener landslaget og OSS. Intet mindre ;) 14 to-beinte og 13 fir-beinte var samlet, med smått og stort. Barfi og Krumme som er en dansksvensk gårdshund var de eneste som ikke var islandske fårehunder av de fir-beinte. 3 campingvogner, 2 bobiler og 1 telt fylte opp tunet et sted i indre Vestfold. Vi så nesten ut som et «fantefølge» da vi dro av sted igjen på rekke og rad på søndag.

Nå ble det en del tullball på hjemmebane/jobb, så jeg kom meg ikke av sted før lørdagsmorgenen. Det tar jo ikke mer enn 2 timer å kjøre til Sem så det var ikke noe problem, men jeg gikk altså glipp av veldig mye moro på fredagskvelden, er jeg redd.

Så var vi klare for kurs. Vi begynte med å bære ut hindre og så litt rart på Peter da vi ikke skulle ha pinner til hopp-hindrene. 4 hopp ble satt opp i en boks/firkant. Egentlig behøvde vi ikke mer enn 4 vinger så dette kan vi trene på i hagen. Vi trenger ikke hinder en gang, vi kan like gjerne sette opp 4 stolper. Og siden det nå ikke var snakk om å hoppe så kan vi begynne å trene sånn med en 8 uker-gammel valp til og med. Det var nesten så jeg fikk lyst på en ny hund likevel. Fokuset på årets kurs-helg var GRUNNTRENING.

Vi var delt opp i tre grupper, så selv med 11 hunder så var det ikke mer dødtid enn det både vi og hundene trengte. 3 hunder på banen samtidig gikk stort sett helt fint. Vi som har hunder som ikke er vedens beste kompiser sørget for at de ikke var ute samtidig, i hvert fall ikke løse. Det var mange duer som tydeligvis trivdes veldig godt akkurat på denne banen, så det var stadig noen hunder som måtte ta fri fra terningen for i steden  jobbe litt. Banen skulle selvfølgelig holdes fri for fugler, de er da tross alt islandshunder! Ja, Barfi tok altså ikke på seg den jobben. Selv om vi begynte med bare noen vinger og trente mange varianter med dette så kom det pinner, flere hindre fram etter hvert. Etter 6-7 timer på grusbanen i strålende vær, satte vi alle kursen mot Honerød. Alle slitne i både kropp og hue. Men etter litt hvile så var vi klar for å nyte grillmaten og alt det gode tilbehøret som Charlotte og Wenche hadde stelt i stand. Gode og mette så måtte vi få inn litt aktivitet som forhåpentligvis gjorde litt plass til desserten i de altfor mette magene våre. Hans Thollef hadde invistert i nytt Crocket-sett. Og det ble testet av alle.

Det kan du lese en morsom historie om hos Isakstua. Jeg bare har en kommentar jeg og det er at jeg syns det er utrolig dårlig gjort av Charlotte som tross alt var en av vertskapet, og begynne å klinke på kulene til oss andre, med sterk vinnervilje i blikket! Det betydde jo også at jeg måtte vente enda litt lenger før jeg var klar for å smake på den gode kaka som sto og ventet.

Været var det ingen ting å si på denne helgen. Hans Thollef hadde bestilt perfekt vær. Noe som syntes godt da jeg kom hjem på søndagskvelden. Solkremen lå jo som vanlig ubrukt i sekken….. Og det regnet som kom, ja det satte i gang 5 min etter at alle hadde kommet seg inn i sine respektive ”hus” for natten lørdagskvelden. Jeg var litt usikker på om teltduken holdt tett, men det gikk så fint så. Og Barfi og jeg koste oss i teltet vårt. Ikke noe problem å ligge i telt!

Søndag avsluttet vi med å gå en hel bane, der vi burde bruke mye av handlingen vi hadde lært i løpet av helgen, på slutten av banen. For vår del så disket vi allerede på hinder 4 med å gå feil inngang på tunellen. Og etterhvert så viste det seg at alt av det jeg liksom hadde lært i helgen var borte vekk. Vi bare beinflydde banen og JA vi hadde fin fart! så da ga vi vel blaffen i om bowling, smasher og golfing var med eller ikke.

Nok en gang så ble det et alle tiders trivelig og morsom helg med et inspirerende og lærerikt ag-kurs. Det som er så fint med dette kurset er at det er tilpasset oss. Her er det ikke snakk om å prakke på oss handlig som en superrask og –arbeidsvillig border collie krever, men handling som passer for oss med hunder som er litt treigere, ikke trives med å terpe og terpe på den samme tingen uten å gå lei. Selv om det er stor forskjell på hundene våre og, så er ingen av dem en border collie. Lærte jeg noe? Hvis ordet lærte betyr at jeg nå KAN dette så er svaret nei. Derimor så lærte jeg masse om hva jeg skal trene på i sommer. Og tar jeg meg sammen og gjør nettopp det, trener, så håper jeg at ting setter seg, ikke i hodet, for der er det ingen ting som fester seg lengre, men i ryggraden, armer, fingre, bein og føtter, sånn at dette faktisk går av seg selv når vi er i gang ute i banen. Ja, det er det som er målet. Så får vi nå se åssen det går med den saken…. Tenker vi får litt av svaret på Finstadbru 1. helgen i august jeg.

TUSEN TAKK for en flott helg, alle sammen! Vi sess nok på et stevne eller to utover høsten. Isakstua har skrevet og lagt ut amsse fine bilder fra helgen her

Og nå er det stort sett huskeliste for meg som kommer nedover om hva vi trente på:

Framsending og rundt: Vi skulle sende hunden ”over” hoppet og så føre den rundt og ned mot utgangspunktet. Belønne. Beinet og handa nærmest hunden skal fram mot hoppet . Tenk på at du skal sende av sted en bowlingkule. Husk: Foten skal peke rett fram i den retningen hunden skal! Ikke på tvers eller noe annet dumt. Så tar du det andre beinet et skritt tilbake for å snu. Åpne opp/ vri kroppen mot neste hinder (utgangspunktet) for å gi plass til hunden. Og så bruker du den handa som nå er nærmest (den andre) hunden til å føre hunden videre. = Framsending. Husk å gi plass til hunden. Det betyr at jeg må hele tiden gå 1 meter til siden på hinderet.

Foranbytte: Også her begynner vi med bowling for å få hunden over hindret, men istedenfor å ta et skritt tilbake med det andre beinet, så skal du nå ta et skritt til siden. Den handa som pekte fram mot hinderet tar du nå og smasher mot den tenkte innpåslitne fyrens saker der nede. Og med det så åpner du opp og gir plass til hunden. Fram med den andre handa og før hunden i riktig retning. Nok en gang, husk på retningen på foten, gi plass og ha kontroll på hvor armer og hender befinner seg. Foranbytte er når hunden veksler foran meg.

Glidende framsending: Brukes hvis det står en felle rett etter hoppet som vi selvfølgelig ikke skal i, men derimot rundt hoppet og tilbake til et annet hinder. Da skal vi gå over fra bowling til golf. Der bowlinghanda slår bort i den andre handa som møter samtidig som beinet lengst fra hunden tar et skritt fram. Har du en godbit i handa så bytter godbiten hand her. Og så tar bowlinghanda tak i magaskinnet, mens den godbithanda fører hunden rundt hinderet mens du vrir deg og rygger for å gi hunden plass. Og så setter fart mot neste hinder.

Husk å ikke ta disse skrittene med det andre beinet og vriingen før i det øyeblikket hunden passerer pinnen på hoppet. Gjør du det for tidlig så snur hunden FØR hoppet.

Hente hinder: For å beholde farta så må hunden få plass til å ta en god sving. Krapp sving dreper farta, den må sakke ned for å få til svingen. Bruk framsending med bowling. Husk riktig retning på foten! Sikt på et tenkt hinder til siden for hoppet for å få til passe sving.

Blindbytte: Blindbytter gjør vi KUN når hunden har en rett linje å gå. Blindbytte er når hunden veksler bak ryggen min.

Bom og slalom: Pass på å gi hunden en rett inngang. Barfi skal føres sånn at hun har minst 1 meter, gjerne mer rett inngang på bommen/slalommen før oppgang/inngang. Jeg skal springe parallelt med henne hele veien helt til Barfi er ferdig med bommen/slalommen. Det er ikke jeg som skal være ferdig. Det betyr at hvis jeg springer 5 meter foran Barfi, så må jeg fortsette rett fram de 5 meterene etter bommen/slalommen også. Spring som bare fy, for å få opp farta til Barfi.

Husk plassering av armene/hendene. Dra hunden til deg med armen inn mot kroppen, eller dytt den i fra deg med armen ut. Det er fort å sende hunden i feilretning. Slenge armen bakover istedenfor å dra den til deg. Altså mot hinderet på andre siden istedenfor å dra hunden med deg mot riktig hinder.

Mange hunder som river gjør dette fordi fører ikke har greid å stokke beina sine riktig og beinet lengst fra hunden peker hot hoppet istedenfor det som er nærmest. Eller at fører bøyer seg. Vær rett i kroppen.

Husk å tenke linjer. Hunden skal ha sin linje som passer med banen og du skal holde en jevn avstand til hunden og ikke gå i veien for hundens linje.

Litt om baner vi brukte til å trene på. Behøver ikke pinner på hoppene for å trene teknikk, det holder med å bruke den ene vingen. Bruk 2-3-4 vinger og du kan trene på det meste.

En annen bane er 4 hindre i en boks der det er tre hoppet og en tunell der vanligvis det 4. hoppet står. Du begynner med å sende hunden inn i tunellen, så over et hopp, tunell, nytt hopp, tunell, hopp, tunell. Du begynner og slutter med tunell. Ta aldri mer enn 1 hopp før en ny tur i tunellen. Her kan du trene på alle mulige måter av vekslinger/passeringer av hoppet. Og bestemme deg for hvilken tunell inngang du vil ta.

Bilder:

TUSEN TAKK til Hans Thollef som kom på ideen om dette kurset/helgen og står for organiseringen!

Fryatreffet 8.–12. mai-13

Nok et Frya-treff er over. Egentlig skulle jeg la være å delta i år, men siden det ekstraordinære årsmøtet til NIHK ble lagt til Fryatreffet, så måtte jeg ta turen oppover. Og skulle jeg først oppover så ville jeg ha med meg mer enn et kort møte. Jeg fikk ordnet meg fri på fredag. Tusen takk, Heidi! Treffet begynte allerede på onsdag, mens jeg dro oppover sånn midt på fredagen en gang.

Jeg vurderte fram og tilbake om jeg skulle ta med Barfi eller ikke. Barfi var fortsatt ikke helt ferdig med løpetida si. Og det virker som hun hater islandshunder. Tror hun har bestemt seg for at det skal ikke komme en ny sjef inn i hennes område og det passer hun på å si høyt og tydelig i fra om til alle IF hun ser. Så for ikke å ødelegge for de andre så ble Barfi hjemme. Mye bedre det enn å ligge i bur / på rommet mye av tida. Og jeg slapp å ha dårlig samvittighet for at hun lå aleine mesteparten av tiden. Ikke skulle hun delta på noen form for aktivitet heller. Men jeg savnet rom- og turkameraten min.

Jeg ble litt overrasket da jeg ble møtt av en hel skokk elgbikkjer så fort jeg kom innenfor portene på Frya Leir. Eeeeeh, er det noe som ikke stemmer her? Det viste seg at det ikke bare var Islandshundklubben som skulle være på Frya denne helgen, også jakthunder skulle testes for sine egenskaper på Frya. Denne karen sprang fram og tilbake i området.

Tror hensikten var å teste ut hvilke bikkjer som var egnet for å dra på bjørnejakt om det skulle bli aktuelt. Og noen sa at det var ikke bare det at de skulle klare å finne bjørn, men de skulle finne DEN bjørnen som tok sauer! Åssen i alle dager er det mulig?

Jeg angret på at jeg ikke dro oppover noen timer tidligere, for da hadde jeg fått sett på noen av hundene som var med på gjetertest. Tror det hadde vært veldig artig og lærerikt å se på. Men etter middagen så fikk jeg i hvert fall høre litt om hvordan det foregikk og at det var mange gode gjeterhunder og noen perfekte gårdshunder på treffet. Tror Vina hadde hørt til de perfekte gårdshundene som sørger for jage vekk alt og alle fra tunet og eieren sin. Etterpå ble det litt info fra avlsrådet. Det er sørgelig få islandshund-valper som blir født i Norge og de strenge avlskravene har blitt gjort litt «lettere» i håp om å få flere hunder i avl. I en sånn liten rase som islandsk fårehund er , så er det viktigere med variasjon i genmaterialet enn at alle hunder har A-hofter og UCH-titler.

Selv om jeg ikke skulle være med på aktivitetene denne helgen så hadde jeg det travelt likevel. Jeg skulle jo ta igjen en del av det de andre hadde gjort før jeg ankom. Så etter frokost på lørdag så satte jeg kursen mot Juvet. Det hører med og at det ligger en geocache der var selvfølgelig også en viktig årsåk til at plassen måtte besøkes. Det var mye vann der i år. Cachen ble lokalisert, selv om jeg ikke greide å koble hintet med noe fornuftig og koordinatene ikke var helt gode på denne plassen.

Så var det tilbake til leiren for å gå naturstien. Fristen for innlevering var før lunsj lørdag og det var hele 51 spørsmål. Og formaningene var klare: «Ikke benytt Iphone, ipad eller andre hjelpemidler, ikke noe juksing, Tove!» Hæ!!!! Jeg jukser da aldri!!!???? Snakk om gode venner! Som peker ut meg! Og NEI, jeg jukser ikke, selv ikke på spørsmålet: Hvilken farge har «l» i Google? Det var mange vanskelige spørsmål i år, noen jeg burde kunnet, men ikke hadde peiling på.

Tror jeg svarte feil på alle islandshund-spørsmål. Og hvem har kontroll på lysets hastighet, hvor mange øyelokk ei and har osv? Ikke jeg i hvert fall! Tror jeg kunne svarene på sånn ca 5 spørsmål jeg. Men det er jo moro likevel da og med 4 svaralternativ så er det jo i det minste 25% sjanse for at svaret er riktig. Etter 2 runder var det plassert et kryss på alle 50 spørsmål og antall ballonger var skrevet ned. Jeg er helt sikker på at Ellen telte feil, det var da 90 ballonger og ikke 120! Og en erklæring på tro og ære om at Tove jukser ikke ble underskrevet og svarene levert innen fristen gikk ut.

Jeg gikk og så på de som prøvde seg på agility. Mange flinke nybegynnere.

Etter lunsj hadde jeg tenkt å gå med en MH-runde eller to, men kom ikke lenger enn til bordet utenfor brakka. Man er da på treff for å prate med islandshundeeiere. Det er alltid like koselig. Mange kjente som har vært med før og noen nye i år og. Diskusjon om hvordan matteoppgavene i naturstien skulle løses, ble det og. OK, selv om det er med et gangestykke med 0 så behøver ikke oppgaven i regnestykket bli 0. Det var nummeret før at det ble ekteskapsproblemer pga dette i Isakstua ble det rapportert.

Hele 13 islandshunder ble øyelyst denne lørdagen. 12 uten anmerkning, men veldig trist med den ene som fikk påvist katarakt på begge øyer. Da var spenningen stor nå to av kullsøkna hennes ble øyelyst. Heldigvis fri. Men med den ene som ikke var fri, så var jo tanken at mor ikke er aktuell for avl noe mer, søsken, slektninger hva med dem? Det var noen som fikk et lite sjokk og noe å tenke på med tanke på planlagte avlsplaner.

Nok en hyggelig kveld i peisestua uten peis forsvant fort. Denne kvelden uten fagprat, men med resultater og korrekte svar på naturstien, loddsalg og prat om både hunder og annet.

Søndag skulle jeg egentlig dra hjem litt tidlig hadde jeg bestemt meg for, jeg skulle bare gå en MH-runde først. Det endte opp med at jeg gikk med på 3 runder. Det var artig å se hvor forskjellige kullsøsknene Abba og Tira var og at risenschnauzeren oppførte seg på en helt annen måte. Hvis jeg oppfattet det riktig så hadde alle islandshundene vært veldig gode på å avreagere.

Og så måtte jeg ta en tur nedom flystripa for å få logget den cachen jeg fant i fjor, men ikke fikk logget siden jeg glemte blyanten i bilen. Og så var det jo snart lunsj så da kunne jeg like gjerne vente på den som jeg hadde betalt for før jeg satte kursen hjemover igjen.

Nok en gang har jeg vært på et morsomt, lærerikt og trivelig islandshundtreff på Frya. 27 islendinger deltok på gjetertest, 13 ble øyelyst, 6-7 gjennomførte MH, mange prøvde seg på agility, rallylydighet og utstillingstrening. Og man blir jo bare mer og mer glad i rasen og den flotte gjengen som eier dem

Jeg fant fort ut at det var veldig dumt å dra på islandshundetreff. Jeg fikk stadig info om valpekull som er født eller flotte kombinasjoner på kull som er planlagt. Ja det var også en flott unggutt som var helt klar for å bli med med hjem på prøve i et par uker. Og at jeg ikke hadde med hundebur var null problem, det fulgte med det! At islandsk fårehund er og blir verdens vakreste og herligste hunder er det jo som kjent ingen tvil om. Det blir nesten urettferdig å komme hjem til Barfi etter et sånt treff. Hun er som kjent verdens vakrste og beste, men å måle seg med en islending, det er umulig det. Men huttetu så utsulta og utmagra alle disse islendingene var! Ja for det er selvfølgelig Barfi som er i akkurat passe hold ikke sant og ikke alle de jeg traff på treffet???

På veien oppover var jeg også innom noen cacher.

Fåvang stavkirke var jo bare en kort avstikker fra veien og viste seg å være ganske enkel å finne. Den som lå på rasteplassen et stykke lenger oppover fant jeg derimot ikke, enda jeg var helt aleine og kunne gå å leite en stund. Neste gang kanskje… Ja og så kjørte jeg faktisk forbi Frya for å se etter to cacher på Hundorp. Jeg nøyde meg med å se etter den ene ved kirken.

Du verden, dette er jammen en spesiell og fin kirke! Så alt i alt logget jeg 4 cacher denne helgen.

Flere bilder:

En liten IF, men utrolig vakker syns jeg.

Spøkelser er litt skummelt, syns Tira.

Er ikke helt sikker på om hun liker spøkelser, Abba heller.

Men nå har Abba bestemt seg, spøkelser er IKKE farlige!

Nå skal jeg sitte varmt på stevner heretter.

Islandshundtreffet på Frya 2012

En god del av bildene i denne bloggen har jeg fått av Ellen med Isakstua-bloggen. Tusen takk, Ellen!

Fotografen er på jakt

Da jeg satt i bilen på vei hjem fra Frya-treffet i fjor så blandet gleden over en alle tiders helg seg med sorgen over at det ikke var noe nytt prosjekt på gang sammen med Berit og Hans Thollef og ikke minst faren for at det ikke kom til å bli noen flere Frya-treff. Så gleden var stoooor da Odd Idar kom bort til meg på Hamar i fjor høst og sa at han og Marianne M skulle sørge for at det ble nye Frya-treff / Islandshundetreff.

I helgen var det årets islandshundtreff på Frya.

Hmmm, jeg har jo ikke noen IF lenger, men Barfi er jo tross alt nesten som en IF å regne, så vi var påmeldt likevel Jeg hadde ordnet det sånn at jeg hadde fri på fredag og planlagt at jeg skulle dra oppover tidlig. Nå ble det isteden en begravelse og familiedag på fredag og jeg var ikke hjemme før kl 22.30. Så da ble det til at jeg måtte stå opp tidlig på lørdag og kjøre oppover da. Jeg gikk glipp av grillkvelden, turen til juvet og sikkert en veldig trivelig kveld, men det var jo fortsatt mye moro igjen.

Lørdag skulle jeg nemlig være med på agility-kurs med Anne og Ragnar.

Eller Ragnar ble det, Anne tok seg av nybegynner-gruppa. Disse har jeg vært på kurs hos før så jeg visste det kom til å bli bra. Selv om jeg var ganske oppgitt på onsdag etter å ha vært på trening. Da viste nemlig Barfi med hele seg at agility er IKKE moro. Og jeg bestemte meg for at ok, vi skal fullføre ag-planene fram til sommeren, kanskje til og med november, men så er det slutt. Da begynner vi med blodspor isteden! Heldigvis hadde vi en runde i fjøset der vi fikk opp litt tempo i slalommen i det misnte og jeg øynet et håp om at det kanskje var moro likevel og gledet meg til kurset i helgen. Det var bare å si braaa etter 1. pinnen det Nå fant jeg ut at det ikke ikke fungerte like bra på Frya, men…

Og lørdagens kurs ble morsomt. Vi fant ingen mirakelkur på vippa eller slalommen denne dagen heller. Bare beskjed om at det er MYE trening som gjelder. Sukk! Og det som alltid går igjen: Vær klovn, bruk deg selv og ha det moro! Jada, jada, jeg VET det. Men å «få det fram» er derimot noe heeeelt annet. Men det var mye positivt. Og Ragnar er ekspert på akkurat det. Og jeg ser lyst på framtiden.

Vi fikk til mye og vi fikk opp farta på mye også. Så var det bare det å få til det samme på søndagens stevne da.... Det var ganske enkelt en lærerik og motiverende kursdag

Man blir slitne etter en dag på agilitybanen. Men så var det tid for natursti. I år var det Ellen som hadde laget spørsmålene. Ikke at det hjalp så mye. Halloooo! Jeg har aldri lest noe særlig Donald Duck & Co og har ikke peiling på hva bestemor Duck heter hverken på norsk eller amerikansk. Ikke var det så mange andre spørsmål jeg kunne heller. En annen sak er det at jeg burde kunnet svarene på en del av dem… Sukk, nok en gang... Men, det viste seg i hvert fall at jeg greide svarene på de to oppgavene som 2. og 4. klassingene hennes har null problem med. At Ellen fikk meg ned på jorda med at de greide seg uten alternativer, trenger jeg jo ikke å si. Det er uansett morsomt å gå en natursti med en lett blanding av enkle, håpløse og passe vanskelige spørsmål. Noen pallplass ble det derimot ikke nei...

Resten av lørdagen var det middag og prat og et innlegg om valpetesting. Det var utrolig interessant å høre på. Hvordan en tester(aner ikke hva det heter) kan se på valpene i et kull som skal være 7 uker gamle, ikke ha ha truffet personen som tester dem og være i et fremmed rom, hvilke egenskaper de har og kommer til å beholde. En av valpekjøperen til dette kullet var der og hun fortalte at så langt så stemte det veldig bra. Et av momentene gikk på gjeterinstinktet. Da la hun ut en del leker i rommet og så satt hun helt rolig på en stol. De to valpene som hadde et sterkt gjeterinnstinkt hadde ganske bevisst «samlet flokken» ved å plukke en og en leke og plassert dem under stolen. Denne valpetesten brukes til å kartlegge kullet, bl.a. som et hjelpemiddel for å finne ut hvilke valper som passer til hvilken valpekjøper. Synd det er så få/ingen som kan gjennomføre slike tester i Norge. Denne testeren er dansk og er oppdretter av IF.

 

Søndag var det ringtrening for dem som ville lære mer om det og litt egentrening av agility for dem som ønsket det. Jeg gikk bare en runde med Barfi, men da hadde vi bra fart og ga oss med det. Det gjelder å stoppe når vi er på topp! Opprydding, lunsj, fotogafering for å få tatt et “familiebilde” av folk og hunder og så var det på tide å ta avskjed etter nok et trivelig Islandshundetreff på Frya.

En del av gjengen

Vi var ikke så mange i år og det var en lett blanding av de som har vært med hvert år og en del helt nye. Alle sammen trivelige folk. Selvfølgelig, de er jo IF-eiere! Jeg kjenner at jeg bare blir mer og mer glad i disse treffene og det gode miljøet disse treffene skaper. Så jeg har allerede søkt om å få lov til å få komme neste år også, fortsatt uten en ordentlig IF. Heldigvis er søknaden allerede innvilget!

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å leite etter noen geocacher i området. I hvert fall de to som lå rett ved Frya leir. Men siden jeg gikk glipp av fredagen, så kuttet jeg ut den som lå ved Juvet. Men etter å ha pakket bilen, tatt avskjed med de andre så gikk Barfi og jeg en tur ned på flystripa som ligger rett bak leiren.

Der fant vi cachen. Men jeg gjørde en  kjempetabbe! Jeg glemte å ta med noe å skrive med. Nå hadde det nok uansett ikke hjulpet, for loggen er smekkfull og vanskelig å finne plass til å notere vår signatur på. Så da gjelder ikke dette funnet.

Da er det bare å si TUSEN TAKK til Marianne M og Odd Idar som satte igang dette treffet, sammen med en god del hjelpere, ingen nevnt, ingen glemt. Og takk til alle andre som var med på treffet. Uten noen som arrangerer blir det ikke treff, men det blir ikke treff uten deltakere heller. Og så gleder jeg meg allerede nå til neste års treff Heldigvis skal jeg treffe en del av disse ganske snart