Turer her og der. På tide med en samleside

De siste årene har jeg gått noen turer. Ikke lange, men korte turer på noen km til litt lengre turer som jeg bruker hele dagen på. Noen ganger går jeg tur kun for å finne geocacher, men som oftest er hovedmålet å gå en tur. Men for å finne ut hvor jeg skal gå så bruker jeg ofte cachekartet til å vise vei. For å få tips om fine steder, hvor turen kan begynne osv. Så selv om turen er hovedmålet så er det som regel en cache eller to som blir logget i løpet av turen. I og med at jeg bor i Maura så er det jo naturlig å gå turer på Nordåsen og Romeriksåsen.  Selv om jeg har bodd her i snart 30 år så finnes jeg ikke kjent oppe på åsen så jeg liker best å kunne følge merkede stier.

Jeg har bladd litt bakover i bloggen og ser at det liksom tok av høsten 2014. Hvorfor? Jeg har en mistanke om at det har en sammenheng med at jeg fikk bedre tid. Etter at vi sluttet med griser så var det ikke noe arbeid som skulle gjøres hele tida, selv om jeg hadde fri. Mye av den tiden ble brukt på hundeting. Hundetreff, hundetrening, styreverv i islandshundklubben og ikke minst agility-stevner.


Bildet er tatt av Eskil Bjørnø
Hadde jeg frihelg så var jeg jo stort sett på agilitystevner. Men så fant vi jo ut at kroppen til Barfi og agility var en dårlig kombinasjon og vi gikk pensjonerte oss.  Da ble det plutselig veldig mye fritid? Det mest fornuftige var å bruke mye av den tiden på å stelle hus og hage, eller dra noe mindre fornuftig som å dra rundt for å finne geocacher, mange cacher. Men jeg fant ut at vi måtte begynne med bevege oss litt igjen Barfi og jeg. Kanskje tiden var inne for å endelig sjekke ut Romeriksåsen?

Det er jo alltid spennende å gå tur på nye steder eller stier. Men noen turer er så fine at jeg kan gå de mange ganger. Noen er slik at jeg må gå de en gang hvert år. Og noen er jo sånn at de er greie å gå fordi man skal gå en tur kort uten å ha  noen andre planer enn å få litt trim og frisk luft. Da er for eksempel Nipkollen et greit mål.

Brovoll syns jeg er et greit utgangspunkt for Romeriksåsen. Men Romeriksåsen er lang og mange veier fører dit så hvis skauveiene er åpne og man bidrar litt i bomkassa så er det mange varianter av turer på Romeriksåsen.

Etter hvert så har jeg blitt litt  mer vågal å utvidet området til Totenåsen, Hadelandsåsen og Hurdal også. Alt dette regner jeg som "nærområdet mitt. Jeg vet forresten ikke helt hvor eller hva som er skillet mellom Romeriks-, Hadelands-, Nord- og Totenåsen. De glir over i hverandre.


I fjor oppdaget jeg at fjellet faktisk kun ligger kun 2 timer unna og det ble etter hvert en del flotte turer i Hallingdal.


Ja og så har man jo selvfølgelig Romsdalseggen. Det er helt klart en tur jeg anbefaler på det sterkeste til alle som liker å gå tur og som ikke har høydeskrekk. Den turen er så flott og den har så mye. En fin tur, en grei tur, fjell, stigning, utsikt. Utsikten er helt magisk, og du ser jo alt på en gang, spisse fjell, grønne daler, bygder og fjorder. Og i tillegg dette så har du det spennende og spesielle som det ikke er på alle turer, det at du går helt på kanten av stupet og at du må klatre både nedover og oppover underveis. Og så er det det store spørsmålet om knærne overlever de 700 høydemetrene som fører deg ned til Åndalsnes igjen til slutt. Akkurat den delen kunne jeg godt ha tenkt meg å slippe, men nå er jo de fleste andre mye sprekere enn meg og slipper å bekymre seg for det. Anbefales!

Jeg bruker bloggen som en slags minnebok og fotoalbum der jeg kan gå tilbake for mimre, hvor, hva, når osv. Nå begynner det etter hvert å bli ganske mange turer så jeg må systematisere litt. Så da begynner jeg med å lage en samleside med de fleste turinnleggene mine.

Jeg fant fort ut at det måtte bli flere sider
Turer i nærområdet fram til og med 2016
Turer i nærområdet 2017- (denne siden kommer etter hvert)
Turer andre steder

Det er da snakk om fotturer (og noen få sykkel- og skiturer).

Gode cacheopplevelser 2016

Det er snart tid for "vareopptelling", men siden jeg håper å finne noen flere cacher dette året så får jeg vente litt med den oppsummeringen. De gode cacheopplevelsene er jeg derimot klar for å dele. Med det mener jeg ikke nødvendigvis at en cache har vært så fantastisk fin, men at jeg rett og slett sitter igjen med en spesielt god opplevelse i forbindelse med cachingen. Rett og slett det jeg husker best fra årets caching.

Takket være hjemmeside og siden blogging om lapphunder har jeg blitt kjent med Nøve og Kjersti. Etter hvert så dukket også geocaching som en felles interesse (takket være Kjerstis reklamering) og i tillegg så var både Kjersti og jeg fasinert av alle fjellturene til Nøve. Den første helgen i juli skulle vi endelig kombinere disse interessene, lapphund (og lundehund), geocaching og fjelltur.

Den helgen ble som et Kinder-egg. Trivelig selskap, flott natur og morsomt å cache sammen for første gang. Og så ble jo dette begynnelsen på en sommer med mange fjellturer for min del.

Det var rett og slett denne helgen som gjorde at jeg oppdaget at fjellet slettes ikke er så langt unna :)  Håper vi kan få til flere slike lapphund-cache-treff. For selv om jeg liker å cache aleine så er det jammen meg trivelig å være på tur med disse to :) Dette var helt klart et av årets høydepunkter, som ikke hadde blitt noe av uten geocachingen. Hjelp, jeg som er glad i vinter venter allerede nå på sommeren, sånn at vi kan gjenta dette.

En annen god opplevelse er i forbindelse med en cache vi har lagt ut selv. Vi har etter hvert lagt ut ganske mange cacher. De fleste er enkle å finne, men noen har en liten vri for å bli logget. Noen av dem har dette i cachebeskrivelsen: Dette kan fort være en enten/eller-cache. Enten kjedelig enkel eller en klø-seg-i-hode-cache. Kanskje får den fram et lite smil i tillegg?  Og akkurat denne cachen jeg skriver om her er ment å virke vanskeligere enn den faktisk er, i  og med at det er noen oppgaver knyttet til den. Nå ligger de fleste cachene våre ganske avsides til, enten må du gå et stykke ellers så må du kjøre et stykke, så geocacherne strømmer ikke akkurat på. Men FTF-jakt gjør jo i hvert fall sånn at noen tar turen i løpet av minutter, timer eller dager for å bli førstemann. Her viste det seg å være kun en person som gadd å prøve seg. Og det viste seg at h*n reagerte akkurat slik vi håpet da h*n fant cachen. Og etter hvert oppdaget jeg at geocacheren hadde tatt kontakt for å få litt hjelp. Det ble noen meldinger fram og tilbake. Geocacheren var for øvrig hjemme igjen da jeg oppdaget at h*n hadde tatt kontakt.  I og med at cachen fortsatt ikke var logget ville jeg ikke hjelpe for mye, så hjelpen var nok ganske vag. Sånn som: tenk enkelt, prøv det enkleste du vet, osv. Jeg innrømmer at jeg gikk den kvelden og smålo for meg selv og da den siste meldingen kom  om at nå hadde h*n ikke hår igjen på hodet, men cachen var signert, ja da var lykken fullkommen.
"Denne datt inn på mailen kl 1920 når vi var på vei ned fra Honsjøen, etter en FTF og STF ved Vikka. "Vi må snu" og 2 sekunder etter var vi på vei oppover igjen. Fant en fin plass til å parkere og derfra var det kort vei ned til gz. Vel fremme kjente jeg spenningen stige, skulle det bli to FTF'er i dag? Kjente spenningen stige, det var jo bare å få ut denne loggen.....ehhh akkurat ja, denne loggen skulle ut ja. Etter vel 30min begynte jeg å få lite hår igjen på hodet, og måtte bite i det sure eplet, nemlig reise fra en høyst potensiell FTF. Frustrert? JA! Vel hjemme fant jeg ikke roen, men måtte be CO om pent vær. Problemet var at det allerede var pent vær, så det var ikke bare å fiske ut løsningen der nei. Men etter en stund kom det en ny ledetråd, uten at jeg skjønte så veldig mye mer av det. Begynte å forberede meg på en helvetes natt, vel vitende om en ulogget cach, og mulig FTF! Finnes vel ikke noe værre en det. Men under tannpussen så fikk jeg en voldsom fornemmelse av noe som var uprøvd. Fruen rister på hodet, men jeg hoppet inn i bilen, og opp i skogen det bar igjen. Godt vi har årskort på denne veien Vel fremme for andre gang idag, og med en ny og sikker ide, nærmet jeg med denne jævelen nok en gang. Og dra meg baklengs inn i fulekassa, det funka jo! Endelig sto jeg med loggen i handa, men var den blank, etter så mange timer? JIPPI, det var den, og signaturen ble ført inn i loggen, håper jeg, for på vei hjemover igjen var jeg i så ekstase at jeg rett og slett fikk ett lite svart øyeblikk under signering, men jeg tror nok det ble fullført etter boka. Nok en blå sløyfe blir tatt ut av sløyfeskuffen i dag og henges på denne, for her ble jeg tatt grundig på senga. Nok en gang tusen takk for et flott utlegg fra CO, og til dere som ikke liker lange logger, god natt!! Det er ikke alltid det holder med TFTC!"
Sammen med slike logger så gjør dette at man får lyst til å sette i gang med å publisere flere cacher og det er nesten mer moro enn å finne en cache selv. Og jeg kan fortsatt begynne å småle for meg selv av denne episoden. Jada jeg vet jeg er en enkel sjel ;) Helt klart en virkelig god cacheopplevelse :)


Det har som sagt blitt noen turer på fjellet i sommer og jeg har også vært på en god del andre fine turer dette året. Ja og så har vi jo funnet en del cacher både her og der. Og det er mange fine, kreative og ikke minst frustrerende cacher rundt omkring. Og det er jo alltid morsomt å finne en geocache. Men det er et minne som jeg tror slår alt dette året. Ikke fordi cachen var så spesiell og ikke var det høyt til fjells heller. Nei, det er rett og slett solskinn og lyden av vann som dukker opp i hodet mitt. Rett og slett en helt fantastisk flott, idyllisk og avslappende avslutning på en tur og en helg. Hva jeg tenker på?

Fønhuskoia Vi hadde en flott tur i Nøves paradis i Vassfaret og Strøen og skulle bare stikke nedom DNT hytta som heter Fønhuskoia. Cachen ble enkelt funnet og det var ikke noe spesielt med den, men for et idyllisk sted og ikke minst for et fantastisk vær og en flott kveld. Nå maser jeg om at det er tur-cacher, altså cacher en må gå et stykke for å finne, helst langt til fjells og oppe på en topp med utsikt som er mine favoritter. Og vi hadde jo vært på to slike cacher denne dagen. Og ja, de var fine og turen var fin. Veldig fin:)

Men det jeg altså fortsatt kan bli salig i blikket av er den timen nede ved vannkanten, solskinn og vannet som klukket så fint mot svaet. Det er den aller aller beste cacheopplevelsen dette året.