En våt tur langs Fjellelvi /Trollfossen

 Forrige tirsdag tok jeg turen oppover Hallingdal. Det var slutt på hetebølgen og det var ikke sikkert det ble opphold hele dagen heller. Vi avtalte å møtes i Gulsvik for å ikke bruke for mye tid på kjøring.

Været så egentlig ganske så bra ut så satte optimistisk i vei oppover mot Trollfossen. Været var helt perfekt turvær, lettskyet og snaut 20 grader. Men du og du, jeg syns disse bakkene bare blir brattere og brattere. Ingen tvil om at vi skulle stoppe litt på denne utsiktsplassen

Turen er alltid mye lenger enn jeg husker den også. Heldigvis hadde vi ingen planer om å bestige Nautskardfjellet denne dagen. 

Endelig var vi framme ved Trollfossen. 

Tølle var helt klar for en matpause

Trollfossen var ikke så mye å skryte av denne dagen, men den er nå spesiell uansett. Egentlig perfekt til å teste dusjen, men selv om svetten alltid renner når jeg er på tur, så fristet det ikke helt denne dagen. Det var jo ikke noe solskinn  å tørke i.

Vi fortsatt videre oppover fossen og der var det en fin badekulp også

Men nå var det altså ikke bading som var målet denne dagen. Ikke fossen heller. Vi var egentlig på cachejakt og et par av dem lå på den andre siden av elva. Jeg var her i fjor i samme ærend, men da kom jeg meg ikke over elva. Nå var det så lite vann at det var mange muligheter til å gå over. Vi behøvde ikke å gå opp til toppen og det vanlige vadestedet.

Her oppe tok vinden godt tak så vi måtte finne oss et litt lunere sted.

Og ikke så lenge etterpå kom regnværet, noen timer før Yr. hadde varslet. Cachene ble logget, men vi droppet den siste som Nøve manglet, hun kan jo ta turen hit rett som det er. For nå var på tide å si takk for oss og sette kursen nedover mot bilen igjen. Det regnet til tider kraftig, men det var såpass mildt at det var ikke noe problem. Vi er jo tross alt vanntette. Jeg valgte å ikke ta på meg regnklær, det blir jo så varmt og klamt og jeg hadde med meg klesskift i bilen.

Foto: Inger Synøve Natten

Det var to "drukna katter" som kom ned på parkeringsplassen. Selv hun som hadde på regnklær. Bikkjene var ikke helt fornøyd de heller.

Det tok litt tid før Findus var tørr igjen.

Etter ei natt i Olabu, så var vi klare for nye eventyr. 

Nøve har som alltid beskrevet turen så fint i ord og bilder

Oppover langs Fjellelvi

 Fredag 30. august

Dagen begynte med strålende solskinn og jeg ville på tur. Åsene rundt meg fristet ikke, så jeg satte kursen mot parkeringen ved Bukollplassen. Det er ikke lenger unna at jeg kan ta meg en fjelltur som en dagstur om jeg vil. 

Jeg har gått denne turen noen ganger tidligere så jeg visste at den var bratt. Og ja, jeg husket riktig, det var veldig bratt så det ble tett mellom de korte pausene og noen ganger var det jo noen obligatoriske stopp for å se på utsikten ;)

Jeg ser det er 4 år siden jeg har vært her og det har ikke vært noe problem å komme seg over her, men nå den såpass sleip ut at jeg ikke turte å gå over. Trodde det var et slags rekkverk på denne broen? Jeg valgte å vasse over elva noen meter lenger ned isteden. På tilbaketuren gikk jeg broen, fortsatt noe skeptisk, men da hadde den tørket opp litt.

Det er ikke så mye annet å si om turen så langt enn at den er bratt, veldig bratt. Da var det godt at det endelig flatet ut et stykke. Nautskardfjellet ser både spennende og helt uangripelig ut fra denne kanten. Jeg har vært der en gang for 8 år siden.

Første mål for turen var dette. Jeg syns denne fossen er litt magisk med sine store "trappetrinn" I dag var det også mye vann. Såpass at jeg motsto fristelsen til å ta meg en dusj. 

Så fortsatt har det blitt med den ene dusjen jeg tok her for 4 år siden. 

Elva heter Fjellelvi, men kalles for Trollfossen. Mulig Trollfossen kun er der jeg dusjet for 4 år siden.

Det er fint å fortsette å gå oppover i kanten av fossen

I tillegg til at dette er en fin tur så var det også noen cacher langs elva som lokket meg ut på denne turen nå. En av dem lå her ved Fosstjernet.

Nå er det nok mange som stopper der nede ved de store "trappetrinnene" i fossen. Det er liksom der Trollfossen er. Men det er veldig fint å fortsette videre oppover. Helt opp til Nedre Prestgardstjernet. 

Her ble det en god pause. 

Mens jeg vurderte hva jeg skulle gjøre videre. Det lå nemlig to cacher på den andre siden av elva. For å komme seg dit så er dette stedet å krysse elva. Det har ikke vært noe problem å gå tørrskodd over her ved å gå på steinene de gangene jeg har vært her tidligere. Nå var derimot de steinene under vann... Jeg prøvde meg, jeg har jo vanntette støvler, men snudde halvveis. Det fristet ikke å få støvlene fylt av vann og det fristet heller ikke å ta av seg støvlene for å vasse over.

Det så jeg et par turgåere gjorde like etterpå. 

Det begynte å bli litt høstfarger.

Nei, jeg lot cachene forbli ulogget for min del. Det kan jo være greit å ha dem som mål senere. Jeg satte heller kursen oppover lia på denne siden av vannet. 

Det ser ikke så vanskelig /slitsomt ut å gå ut på Nautskardfjellet når man ser det herfra.

Fjellelvi fortsetter videre. Tror jeg kun har gått videre forbi Nedre Prestgardstjern en gang. Det er kanskje på tide å gjøre noe med det også..

Nå hadde jeg Bukollen som mål, men fram dit gikk jeg bare dit nesa pekte. Jeg begynte med å peile meg ut noe som stakk opp på toppen her.

 Det var ingen varde, eller en topp med navn, men en stor stein fungerer som mål det og. 

Det hadde vært mye lyd i fossen, her var det knapt en fugl å høre ellers helt stille.

Været som begynte med strålende solskinn, var etter hvert vekslende med sol, skyer og noen regndråper om hverandre. Men det så ut som det kanskje regnet litt mer andre steder. Det var i grunn perfekt turvær. Det hadde blitt varmt om sola hadde skint hele tiden.

Der borte ligger Bukollen, den ser skrekkelig langt unna ut.

Nå som jeg var kommet meg opp så er det nesten som et flatt stuegulv. Nåja, så flatt er det ikke selv om det ser slik ut på bildet. Det er fortsatt en god del opp og ned, men forholdsvis flatt.

Jeg begynte å bli sliten så jeg skulle ikke opp på Gråkollen, det var jo tross alt enda en topp, men joda, jeg gikk dit. Satte meg ned og koste meg med vaffel og te. 

Der nede ligger Sandvatnet. Jeg må komme meg dit en gang også, jeg har lest at det skal være en sånn flott sydhavs-strand der med hvit sandstrand og så er det tre cacher der også. 

Men i dag var det altså Bukollen som var målet.

Eller var det det? Hvorfor kan det ikke bare være flatt uten alle disse dalene? For å komme meg til Bukollen så måtte jeg først ned til vannet her og så over den neste toppen. Det ser ut som en bratt vegg.  Jeg er ikke veldig glad i Fonneskardet ;) Og bak der igjen så er det også ned og opp igjen. 

Jeg bestemte meg for at nok fikk være nok. Jeg var egentlig helt klar for å legge meg rett ned.

Bare følge ned her og satse på at jeg fant stien som går ned.

Men så var det nå det da at det var tryggere å gå der jeg visste at jeg enkelt fant igjen stien. Så jeg satte nå en fot foran den andre og fortsatte på skrå litt sånn ute på siden sånn at det ikke ble altfor bratt

Og så var jeg kommet meg over og framme ved stien. Men så var det jo for gæli å ikke gå bortom Bukollen når jeg først var her. Det var jo ikke såååå langt

Og heldigvis ikke så innmari bratt den siste biten, så plutselig var jeg på Bukollen også :)

Flott utsikt i alle retninger. Nå ble det færre skyer også. 

Fjellelvi syns godt som en hvis strek på alle oversiktsbilder.

Det ble bare et kort stopp på Bukollen før jeg begynte å gå nedover.

Det var bare å stålsette seg til 4 km bratt tur ned til bilen. Den kom til å sette knær og tær på prøve. Alfa-støvlene mine er ikke snill mot tærne mine, så det er fra nå av slutt på å bruke dem på bratte fjellturer. For dette ble en vond tur.

Joda, det er sant det, men du og du så mye enklere det er nede på flata. 

Og så for ordens skyld, turen opp til Bukollen er skrekkelig bratt, men den er jammen meg bratt nedover også.

Så var jeg tilbake igjen på utkikkspunktet. Nå hadde finværet kommet for alvor. Egentlig burde jeg jo gått opp igjen til Trollfossen både for å bare nyte at det er så fint og kanskje våge seg til å ta en dusj. Eller det med tanken på en dusj ville vært dødfødt, jeg kjente på vannet tidligere på dagen og det var iskaldt og med såpass mye vann i fossen, så hadde jeg vel blitt slått i bakken.

Uansett så orket jeg ikke å gå et eneste skritt ekstra, så det var helt uaktuelt. Jeg hadde nok med å komme med ned til bilen.

Det ble i alt en tur på 15 km, med mange høydemeter. Det ser ut til at det er 440 m fra parkeringen og til Nedre Prestgardstjern og så 200 m til opp til Bukollen. Den ble etter hvert gjennomført på rein trass, det er bare å innse at jeg fortsatt ikke er sprek nok til slike turer. 

Jeg gikk omtrent akkurat den samme turen for 4 år siden, men da i motsatt retning. Det er en veldig fin tur. Så den bør tas litt oftere og den er som sagt ikke lenger unna enn at jeg kan ta den som en dagstur.

3 cacher ble logget.

Bukollen - den umulige siden?

 Tirsdag 15. juni. En ny fin dag, den måtte bare benyttes til en dagstur. Planen var en tur til Trollfossen.

Men innen vi skulle begynne å gå dit spurte Nøve om vi ikke skulle prøve å gå opp denne fjellsiden isteden? Galskap spør du meg, men hun påsto det går en sti opp her også. Joda, jeg har vært på Bukollen før jeg. Det går en sti dit og den er det mange som går. Det er ganske bratt, men det er en helt normal tur. Den ruten går altså ikke opp fra denne siden av fjellet!

Vel det er jo kjedelig å gå turer vi har gått før så jeg ble selvfølgelig med på galskapen. Vi parkerte ved Maribohytta og fulgte stien. Det viste seg å være en tydelig sti, selv om den ikke er en av de som er merket. Vi kom ganske raskt fram til denne fine og solide benken som jo måtte testes ut.

Foreløpig en normal tur og her framme med ved dette idylliske vannet var det jo bare å nyte turen og glemme det som ventet.

Etter å ha ladet opp med en liten pause like ved vannet så var vi klare for å teste ut veien videre.  Fra denne kanten så det jo ikke fullt så ille ut?

Tja, det ser veldig bratt ut, men siden granskauen klorer seg fast så er det vel mulig for oss å gå der... Vi trøstet oss med at vi så ganske ferske spor etter andre som hadde gått på stien.

Kremt, kremt, det var bratt! Veldig bratt!! Umulig å få det fram på bildet, men Nøve står altså i stien og kroppen hennes følger "trinnene" vi skal gå oppover. Men det var tydelig at vi var på riktig vei og at denne blir benyttet. Det var nemlig lagt ut tau flere steder. Og takk for det.

Når det begynte å minke på granskauen så var det ingen ting å si på utsikten. Vannet nede til høyre på bildet er der vi tok pause for en stund siden. Vi har med andre ord kommet oss opp en god del høydemeter.

Det ble selvfølgelig noen pauser underveis. Og her kom det et militærgrått fly forbi. Det fløy nesten under oss.

Men vi var fortsatt ikke oppe. Bratta tar visst ikke slutt.  Det er jo fortsatt like bratt for å komme oss videre.

Nok et tau til å hjelpe seg med. Godt å kunne dra seg opp litt også. Og selv om dette så ut som en galskap-tur så var det ikke noe problem å komme seg fram her. Bare veldig slitsomt for dårlig trente bein.

Etter hvert så ble det fin utsikt over Vidalen. Her ser vi bort på Treknatten og Gyranfisen som vi / jeg besøkte i fjor høst.

Wow! endelig en liten bit med sti på flatmark.

Før det ble en liten kneik oppover igjen. Siden det blåste ganske bra her oppe i høyden over skoggrensa så valgte vi å ta pause før vi kom helt opp på toppen. Vi fant oss en ganske lun plass med flott utsikt 

Men vi måtte jo helt opp på toppen av Bukollen 1122 moh og skrive oss inn i turboka. Selv om det hadde gått greit å gå opp hit, fristet det ikke å gå den samme veien ned igjen. Det er mye lettere å gå en "umulig" bratt sti oppover, noe helt annet å gå den ned igjen - trur eg..

Det blomstret så fint her oppe på Bukollen.

Ikke så lett å se, men hele bakken var rosa.

Vi bestemte oss for å gå ned den "normale" stien. Der møtte vi en skoleklasse på vei opp. Tølle oppdaget dem selvfølgelig  tidlig.

Det var nesten bølger på vannet i dag.

Fjellelvi / Trollfossen syns godt der den bruser nedover lia. 

Det var lite snø, men nede i Brennskaret var det fortsatt ei bra snøfonn som lå. Og det var endelig et sted å fylle opp vannflaska igjen også. 

Selv om turmålet ble endret så måtte vi nesten gå en tur bortom Trollfossen også. Jeg syns den er helt spesiell med disse store trappetrinnene.

Det var ikke bare bare å fylle vannflaska uten å bli våt for plutselig kom det ekstra mye vann.

Det var perfekt turvær denne dagen. Sol / lettskyet, under 20 grader og litt vind. Veldig behagelig å gå tur og det var ikke noe stort behov for å ta oss en dusj her denne dagen.

Vi nøyde oss med å dyppe tærne i fossen. Godt å få av seg de varme støvlene en liten stund. Vi hadde fortsatt litt mat og drikke igjen så da ble det en god pause her og. Turen ble lang nok så det var ikke aktuelt å fortsette videre oppover langs elva denne gang.

Vi fulgte stien nedover mot Bukollplassen. Måtte selvfølgelig ta en liten fotostopp her som utsikten er fin. Det begynner å bli veldig lenge siden jeg har vært på Nautskardfjell.

Fineste Tølle.

Nøve fant en snarvei tilbake til bilen, så slapp vi en del kjedelig gåing på vei. Joda, jeg er overbevist det går fint an å gå opp på Bukollen opp den umulig bratte sida. Det var faktisk en fin, morsom og trygg tur. 

At det er mulig å gå opp det som kalles Bjønneklemma er jeg litt mer usikker på... Jeg regner med at det er opp det skaret i midten av bildet her. Ok jeg vet andre har gått opp der, men det vil i hvert fall være galskap om jeg prøver meg på den ruten.... Men det hadde jo vært moro da ;) Vel, jeg har veldig mange andre turer jeg skal gå, mer passende for meg og min form :)