Cachetur på Romeriksåsen

Etter knapt å ha vært utenfor døra i flere uker måtte jeg bare ut på tur, men hvor?

Full vinter i deler av bygda

Det ble en kort tur opp på åsen for å sjekke om noen av cachene mine var i god stand. Barfi og jeg tråkket i vei i retning Gardlimåsan. Første delen var måket så jeg satte igjen trugene underveis. Like etterpå var det selvfølgelig slutt på brøytet vei, men snøen bar fint så det var lett å gå. Som jeg skriver i cachebeskrivelsen, det er en kjedelig tur og ja det var skrekkelig kjedelig. En sånn ca 3 km seig oppoverbakke uten noe annet å se på enn grantrær. Men jeg hadde altså lyst til å sjekke om det sto bra til med cachene. Den siste kilometeren bar ikke snøen like godt så jeg savnet trugene som sto igjen nede i bakken. Men jeg kunne ikke snu nå, jeg måtte sjekke cachen ved Aurtjern. Den er litt spesiell og inneholder noe som kan være "fint å ta med seg". Ingen fare alt var på plass her også.  Alt vel og tørre logger på de tre jeg sjekket.

Barfi og jeg fikk oss 6 km luftetur med frisk luft og litt vinterfølelse.

Det var meldt knallvær og nå ville jeg ut på tur! Det er fortsatt en del snø, skiføre og ikke minst fare for mye folk på åsene rundt her. Jeg ville et sted der det var bart og helst noen uloggede cacher. Valget denne dagen falt på Gjerdrum. Jeg parkerte ved Lysdammen. Der var det fullt av biler, men jeg regnet med at mesteparten av menneskene ikke gikk der jeg hadde tenkt å gå. Jeg begynte med 2-3 km etter en kjedelig og sølete vei. Etter hvert begynte det å bli en del is. Å nei, jeg skulle tatt med meg brodder likevel?

Så kom jeg til den første cachen jeg hadde sett meg ut, nå skulle jeg følge sti og da minket det på snø/isen også.

Etter å ha logget 5 cacher var jeg framme ved Busterudvangen. Det var godt og varmt i sola så jeg satte meg ned og tok ei lita matpause.

En cache til, så var jeg ferdig med første delmål av turen. Cachen Rundetjern ligger litt ensomt til, litt utenfor rekken av cacher som ligger som ei perlesnor i dette området. I følge kartet så skulle det gå greit å følge en sti videre sørover åsen i 2 km så kom jeg til Rundetjern. Joda, dette måtte være perfekt anledning til å logge den cachen. Så jeg fortsatte videre.

Jeg ble litt skeptisk da jeg så snøen, men det viste seg heldigvis bare å være et kort stykke og ikke var den råtten så jeg gikk i gjennom heller. 

Snart var det fint å gå.

Det er selvfølgelig litt myr i området.

Det gikk greit å komme seg til Rundetjern. Isen lå fortsatt på tjernet.

Her var det både benker og gapahuk. Jeg valgte å sette meg like ved cachen isteden for der skinte sola.

Ny matpause og litt studering av kart. Jeg hadde gått i 7 km og måtte nødvendigvis gå sånn ca like langt tilbake for å komme til bilen. Jeg burde vel snu? Men det var jo bare en km til neste cache ( i luftlinje....) og sola skinte....

Joda, jeg fortsatt selvfølgelig mot neste cache ;)  At dette er en trail der det er meningen å tas fra Nittedal-sida, nei sånt bryr jo ikke jeg meg om ;)

Her var det helt bart, fine stier å gå på og det var i grunnen deilig å gå på tur. Litt bløtt innimellom, men det skulle jo bare mangle. Litt bekymringsfullt at det gikk nedover og nedover. Jeg må jo nødvendigvis gå disse høydemetrene oppover igjen seinere.

Det var heldigvis enkelt å komme seg over denne elva

Cachene var enkle å finne. Jeg så knapt et menneske og kunne lete og logge i fred. Etter å ha gått det meste av runden var jeg oppe ved Søndre Ryggevann.

Her var det fint. Fortsatt is på vannet her også, men deilig å sette seg ned i sola. Tror det var 12-16 varmegrader denne dagen og sola varmet deilig. Nå begynte jeg å bli litt bekymret for tilbaketuren. Det var en god del km for å komme tilbake til bilen.

Like ved Lysdammen

Joda det gikk bra det. Det er jo lange lyse dager allerede. Jeg merket at formen ikke er på topp, men nå er jeg i hvert fall i gang. Barfi har behov for litt massasje før hun legger ut på lange turer så denne gangen gikk jeg aleine.

Lysdammen

Det ble i alt en tur på vel 21 km og 22 cacher logget. Så nå har jeg logget hele 27 cacher i 2020. Jeg regner med at det blir en del caching framover. Problemet er jo bare at det er så skrekkelig mange folk ute å går i disse dager. Jaja, etter påske så minker det vel på antallet som er hjemme med  hjemmeskole og karantene.

GOD PÅSKE!

Strikkeprosjekt

Dagene fyker av sted fortsatt uten at det egentlig skjer noe som helst. 1. april var jeg en tur på jobben for å få unna noe som må gjøres ved månedsslutt. Der var det utrolig stille, men koselig med litt påskepynt.

Det har blitt en del strikking så nå er jeg ferdig med strikkeprosjektet mitt. Et prosjekt som jeg ikke ante hvordan skulle bli, bortsett fra at det skulle bli en genser. Jeg hadde ingen oppskrift, men prøvde meg fram med antall masker og plukket litt detaljer rundt om kring. Jeg hadde ikke engang alle fargene klare da jeg begynte.
Jeg har fått veldig sans for potedelen i Villmarksgenseren.

Ikke at det nødvendigvis skal være poter, men det lyse feltet som skiller seg ut fra resten av genseren. Så det ville jeg ha her også, men jeg var innom flere varianter som alternativ til poter, så som stjerner, roser osv.

Og så fant jeg plutselig ut at jeg ikke skulle ha vrangbord.

Etter mye prøving, måling og litt opprekking så kom jeg i mål med en genser som passer bra og jeg ble egentlig godt fornøyd med genseren min :)

Og en konklusjon at neste gang vil jeg ha en oppskrift å følge. Jeg har strikket altfor lite til å drive på sånn.

Genseren min er en kombinasjon av mønsterbord fra Farmen-lua og potemønster fra Villmarksgenseren.

Plutselig var det ikke noe mer å strikke på og jeg merket det var et savn. Kanskje jeg skal gjøre alvor av å begynne å brodere igjen.

Jeg har i hvert fall funnet det fram og tredd i nåla, men så stoppet det der. Skjerpings må til!

Men jeg tror jeg skal dra av sted å kjøpe noe garn også.

Så er det store spørsmålet, hva skal jeg strikke?

Og hvilke farger?

Hvor skal vi dra?

Vi har lenge snakket om å gjenta den fine turen vi hadde i 2016. Ønsket er en fjelltur. Men så var det dette med å finne tidspunkt der vi begge har fri og anledning til å dra da, så det har blitt med tanken. Men i år, i år skal vi gjøre alvor av å dra på tur, vi skal begynne tidlig med å planlegge sånn at kalenderen ikke er fullbooket. Ja men det var altså før disse korona-tider dukket opp. Nå vet man jo ikke om det er noen vits i å planlegge noe som helst lenger? Vel noe morsomt må man jo drive på med så jeg sitter nå her og pønsker på hvor vi skal dra likevel jeg :)

Hvor skal vi dra?

Kanskje vi skal ta en tur til Hallingdal og gå noen av de fine turene jeg har gått der sammen med Nøve? Det finnes så mange fine turmuligheter der og så er det jo så nært sånn at det ikke krever så mye planlegging. Hva med dette forslaget:

Dag 1: Trollfoss og så en dagstur på Nautskardsfjell.
Dag 2: Vassfartur. Gå langs Strøselva ned til Nevlingen, Vassfarplassen, Dølavegen til Fjellvatnet og så tilbake via Slafjell. Det blir ikke så veldig mye fjell, men det er en veldig fin tur da! Og kanskje i overkant slitsom..

Dag 3: Tur til Hallingnatten. Noe som er en kort tur, men den kan lett forlenges det er jo bare å fortsette å gå i fjellet rundt.

Overnatting i airbnb her f.eks.

Valdresflya:
Jeg har lenge hatt lyst til å gå Besseggen, det er jo en sånn "må gå-tur", men jeg gidder ikke å gå i kø. Dessuten så tror jeg kanskje Besseggen fort kan bli en nedtur i og med at jeg har gått Romsdalseggen. Men det ser ut til at det er mange andre turmuligheter i området. For eksempel disse turene:
Dag 1: Knutshøe Ser den kalles mini-Besseggen
Dag 2: Bukkelægret  Gå fra Gjendebu til Memurubu.
Dag 3: Besshøe Et alternativ til å gå over Besseggen. Kanskje finner vi ut at det frister med Besseggen likevel.
Dag 4: Synshorn via ferrata Det hadde jo vært skrekkelig moro å prøve seg på en via ferrata.

Overnatting i turisthytter eller telt.

Aurland
Eller kanskje vi skal ta en tur til Aurland? Mimre litt om gamle dager med å gå til Hovdunga - Blåskavla - Joasete. Kanskje en tur i Underdalsfjella. Og prøve zipline i Flåmsdalen.

Mulighetene er mange, det gjelder bare å bestemme seg.

Drømme må det i hvert fall være lov å gjøre. Og ikke minst håpe på et mirakel eller to. Koronafri sommer og at en daff kropp plutselig forvandler seg til en spreking :)

Korona-permittert

Ja, sånn går no' dagan….

Ok, jeg har masse jeg burde ha gjort, ikke minst vaske vinduer, tak og vegger, men med utsikter til veldig mange fridager framover så er det veldig lett å utsette dette. Nå har jeg egentlig brukt ganske mye tid på jobben selv om jeg har vært sykemeldt og permittert. Det er en del som bare må ordnes og de "stakka'rne" som fortsatt holder fortet trenger litt hjelp.  Men nå er det stort sett slutt på det framover tror jeg. Så de siste dagene har jeg tatt det skammelig med ro. Som du ser leser bøker, strikker, følger med på TV om korona-viruset.

Jeg må si jeg krysser alt jeg har av fingre og bein om virkemidlene virker og ikke minst at det lettes på alle disse tiltakene etter påske. Jeg har ikke noe tro på at jeg er tilbake på jobb med det første, men det hadde jo vært fint om det blir mulig å øke reiseavstanden noe.

I mellomtiden håper jeg at Nav og jeg blir gode venner...

Jeg fant ut at jeg skulle støtte en av bedriftene i nærområdet som plutselig måtte se seg om nye muligheter når avbestillingene strømmet inn. Kombinert med "trøst til meg selv" så endte det da med middag og kake levert på døra. Det smakte godt :)

Tror det er veldig mange år siden jeg har hatt kake på min egen bursdag, så da kan jeg vel si at jeg fortjente denne ekstravagansen.

Jeg har jo hatt hjemmekarantene så det eneste jeg har gjort utenfor husveggen er lufteturene med Barfi.

Hyppig handvask, det må vel bli ofte snutevask det?

Jeg har så vidt kommet i gang med "våronna".

Ute lyser krokusen fortsatt opp.

Mens jeg sitter mye med bok eller strikketøy, så må PE ha litt annet å holde på. Ikke visste jeg at han hadde bilmekaniker-evner også, men de siste vintrene har han skrudd mye bil og fått satt sammen to vrak til kjørbar bil. Nå har det kommet inn en liten plastikkboks.

Han ble visst ikke så veldig imponert over kjørekomforten. Kanskje en grunn til at Think aldri ble en suksess? Men det er litt artig med en liten dose industrihistorie, så det kan vel hende den kommer på veien denne også. Og jeg må få tilbake plassen min der jeg skal holde på med våronna mi.

Neste uke har jeg planer om å se om jeg finner noen brukbare turmuligheter i en av nabokommunene. Nå har jeg lyst til å komme meg ut på tur!

I mens er kanskje genseren ferdigstrikket også. Hmm, jeg er fortsatt ikke så glad i gulfargen.

GOD HELG! :)

Korona

For meg så er Korona noe jeg forbinder med noe positivt, noe som er vakkert, søtt, rødt, altfor stort til å tre på et strå, sommer

Foto: hentet på google

og et veldig godt jordbær.

Nå har det plutselig blitt noe, ok kanskje fortsatt vakkert på sitt vis, men noe ekkelt og skummelt.

Foto: hentet på google

Og det er nå dette mikroskopiske viruset har tatt over hele tatt over korona-navnet. Bare for et par uker siden hadde jeg ikke i min villeste fantasi sett for meg hvilke konsekvenser dette viruset skulle få for meg og mange rundt meg.

Pga. et snev av sår hals har jeg ikke turt å dra på jobb eller ut blant folk den siste uken. Jeg har sittet hjemme med hjemmekontor. Det har fungert. Fordelen er jo at jeg slipper å bruke tid på å kjøre til og fra jobb. Men jeg merker fort at det er en del ting på arbeidsplassen jeg veldig gjerne skulle hatt tilgang til. Jeg trenger helt klart litt trening i dette med hjemmekontor. Vel, det blir det ikke noe mer av i denne omgang. Midt oppi dette skulle jeg gjerne ha deltatt i en begravelse, men det kunne jeg selvfølgelig ikke.

For oss som har en arbeidsplass som er avhengig av utenlandske turister så var det ikke stengte grenser noe gladbudskap. Det er rett og slett katastrofe. Permitteringsvarsel dukket raskt opp.  Kanskje litt mer drastisk og raskere enn vi så for oss. Nav ble plutselig et ord som ble viktig. Info om hva som må registreres, antall dager og % ble skrekkelig viktig. Jeg er heldigvis så gammel og etablert at jeg skal klare meg brukbart økonomisk en stund uten arbeid, men vi har mange ungdommer som absolutt ikke fortjener denne smellen på min arbeidsplass. Det verste er usikkerheten. Vi aner ikke hvor lang tid det vil ta. Alle planer med hvor mange ansatte og hvor mye arbeid hver og en skulle ha i sommerhalvåret er plutselig kastet i søpla. Får vi komme tilbake på jobb? Når? Hvem?

Egentlig skal det bli deilig med disse uventede fridagene. Jeg har jo sagt lenge at jeg savner flere fridager. Endelig skal jeg få tid til å dra på turer i skog og på fjell, dra på ferie, begynne å cache igjen. Men så blir en jo møtt av "reiseforbud". Ok akkurat nå er jeg i hjemmekarantene, men etter at den er ferdig så får jeg fortsatt knapt nok lov til å dra ut av kommunen. Det er altså ikke ille nok at jeg er permittert, men jeg får søren meg ikke lov til å dra på trøsteturer engang!

Ok sola skinner, jeg er ikke alvorlig sjuk, ikke fryser jeg og ikke sulter jeg, men jeg syns altså hverdagen er ganske kjip akkurat nå.

Plutselig er ikke utsikten til å sitte å lese, strikke, se på TV (sporten er jo forresten borte også) at jeg endelig kan gjøre alvor av å se alle de usette filmene jeg har i bokhylla, så veldig fristende likevel.

Jaja, det er godt jeg har en del bøker på lager, genseren blir nok ferdig om ikke så lenge, kanskje jeg for engangs skyld kommer i gang med å så blomsterfrø nesten til riktig tid. Jeg får finne fram broderiene jeg har liggende, gå igjennom alle bildene og kanskje gjøre alvor av å lage fotoalbum. Det kan fort bli mye tid til både det ene og det andre, ikke minst alt det kjedelige fornuftige som burde vært gjort for lengst.

Nei vet du hva, dette koronaviruset er jeg neimen ikke mye glad i!

På tide å sjekke ut denne filmen:
Permittering og dagpenger