13. februar 2018

Helgesyssler

20180211_144618

Det ble dessverre ikke noe av turen til Hallingdal denne helgen. Men det betydde ikke at helgen ikke ble preget av snø.  Selv om det ikke kom så mye snø hos oss denne helgen så har vi snø så vi greier oss.


20180124_101108

Det begynner å bli å bli mye snø på takene våre og det er fortsatt mye igjen av vinteren. Så vi bestemte oss for å måke litt flere tak.

20180210_105733

Ikke så overraskende så viste det seg at morken presenning ikke hadde taklet snømengden. Heldigvis så er det ikke noe særlig som er lagret her.

20180210_104123

Vi har visst  en del tak når vi begynner å telle opp. Garasjetaket til svigermor var egentlig enkelt å måke. Passe stort og passe bratt.

20180210_112153

Hmm, skal jeg hoppe eller bruke stigen ned? Selvfølgelig hoppet jeg Winking smile Ikke så lurt kanskje for snøhaugen var både mjuk og djup. Landet mjukt med snø opp til livet. Akkurat ja, jeg skulle jo komme meg vekk derfra også.


20180211_144659

Etter at hustaket var ferdig så måtte det lages vei for Barfi. Hun må jo komme seg rundt husveggen sånn at hun kan stå og se gjennom vinduet for å gi PE beskjed om at hun skal inn til han.

20180211_154730

Låvetaket er stort og bratt. Jeg tror vi satser på at det holder stand mot snøen. Men det er noen andre tak som nok bør måkes til helgen. Sånn for sikkerhetsskyld.


20180211_151930

Barfi sliter med at hun får  snøklumper i potene. Så på dagens tur tok jeg på potesokker. Ikke så populært, men effektivt er det. Og tre av dem  greide å holde seg  på hele turen.

20180210_202234

Vi har sådd “kattegress” noe som viste seg å være havre. Spretten syns tydeligvis det var en god ide og har smakt på det flere ganger.


Det har vært særdeles lite caching på oss dette året. Men tidlig en morgen spente jeg på skia mine og dro av sted over jordet for å logge den cachen som ble lagt ut ved skiløypa i området for noen uker siden.

20180211_054824

Det var kommet nysnø i løpet av natten og skia mine er helt klart ikke preparert for slikt føre. Jaja da slipper jeg i hvert fall å bekymre meg for stor fart i nedoverbakken eller bakglatte ski Winking smile Mitt cachefunn nr. 3 dette året ble i hvert fall signert.

20180113_124353

I januar en gang så hadde vi et ærend i Tvedestrand. På veien dit så ble det stopp på en rasteplass og der viste det seg å være en earth-cache med Larvikitt som tema. Med Larvik som by’n i min oppvekst så passet det jo fint at det var denne cachen som ble årets første cachefunn. Året 2018 begynte selvfølgelig med mitt cachefunn nr 2018 Smile


Da vi stoppet for å spise på hjemveien så sjekket vi selvfølgelig  om det var en cache i nærheten. Oi! en cache bare 50 m unna og enda bedre, det viste seg å være en cache som jeg har sett fått masse skryt for utformingen.

Resized_20180113_162320

Den måtte selvfølgelig finnes selv om det var noe snø som måtte forseres. Jeg pleier vanligvis¨å være forsiktig med å legge ut bilder av cacheutforminger, men nå ser jeg at det ligger bilder av denne cachen i galleriet i cachebeskrivelsen så derfor legger jeg ut bilde av den likevel.

20180113_162458

Dette var en cache av det kreative slaget som har fått masse FP. Et artig påfunn.

Jeg hadde sett bilder eller hørt om denne tidligere så noen stor overraskelse av hva som møtte meg ble det ikke. Et godt eksempel på dette med fordeler og ulemper med å dele bilder av cacher. Jeg syns det er morsomt å vise andre bilder av fine cacher jeg har funnet. Og synder stort der. Men sender de stort sett til folk som neppe kommer til å logge akkurat de cachene. Syns det er halve gleden å kunne fortelle og prate om en spesiell cache jeg har funnet. Jeg syns også det er morsomt å se andres bilder for å få noen tips til egne cacher eller om hvilke cacher jeg bør besøke. Men det ødelegger også mye. For overraskelsen med å finne en artig, spesiell og ekstra fin cache har jo forsvunnet siden jeg vet hva jeg kan forvente å finne. Og da angrer jeg på at jeg har sett disse bildene.

23. januar 2018

Vinter


Knallblåhimmel, sola skinner, snø på trærne og bakken er gjemt under en halvmeter med snø,
da er det vakkert da!

Hus bygd på 70-tallet er ikke nødvendigvis bygd med god nok isolasjon, men istapper kan jo være vakkert det og.
Nordåsen ligger der så hvit og fin over bygda vår.

Med all denne snøen så er det plutselig litt morsomt å bevege seg litt. Vi måtte ut å teste løypene som er kjørt opp på jordet. De nye felleskiene fungerer fint i oppoverbakkene. Nedover fungerer de forsåvidt bra der og, jeg slipper å bekymre meg for at det skal gå for fort. Passer jo perfekt det for meg som er så dårlig og pysete i nedoverbakker. Men jeg tror kanskje jeg får gå til innkjøp av glider og studere youtube for å finne ut hvordan den skal legges på. Smøre ski går jo greit så lenge det er snakk om voks. Glider derimot har ikke mine ski sett siden jeg flytta hjemmefra da jeg var 18. Må si jeg føler meg litt snytt med disse felleskia, poenget var jo at jeg ikke skulle behøve å smøre de! Smørefrie ski var det visst jeg burde kjøpt.

Selv om "hage-elgene" fra forrige innlegg er skutt så finnes det flere i området. Elgen kommer seg greit fram i snøen, tror jeg, men den tar en tur innom l"ett vei" den og. Rådyra er veldig glad for sporene som er kjørt opp. Det gjør det straks litt mindre energikrevende å bevege seg.

Vi måtte ta oss en tur ned i skauen også. Gikk fint å gå i truge-løypa mi også. Vi er forøvrig flere som tråkker opp denne ruta.
 

Det er så godt å se at Barfi oppfører seg litt mer sånn som bikkjer skal. Nå for tiden er hun alltid klar for å gå på tur og springer i vei foran meg. I hvert fall en stund ;) 
Nå er det innført bandtvang igjen så da blir det slutt på det å springe foran. Jaja, hun har da fått gå løs i 3 mnd. så vi kan vel ikke klage.

En lite vintersikker cache er nå godt gjemt.

Det finnes flere måter å trimme på, ikke alle er like morsomme. Vi har i hvert fall et tak som bør måkes når det blir mye snø.

Et lag med 30 cm løs og lett snø det ikke krevde så mye å flytte på. Men under den lå det 20 cm som har fått merke både regn og kulde, den var ikke like lett å fjerne. For meg som ikke eier muskler i armene så kjenner jeg veldig godt i dag hvor de muskelene burde vært.
 
Sånne tak med vinkler er heller ikke helt gode, så vi fjernet det som var mulig å få tak i fra traktor-skuffa. HMS tar man ikke så tungt hjemme ;)
Sånn da satte jeg meg godt tilrette foran tv'n med god samvittighet. Og håper i det lengste at det regnværet de melder kommer som noe hvitt isteden.



10. januar 2018

Januar med snø og elg


 Det er vinter med snø, kuldegrader og sol, det er vakkert.

 Kuldegradene lager rim på trærne, det er vakkert.
 
Det er så mange vakre solnedganger

og soloppganger 

Himmelen farges i så mange vakre farger, men jeg sliter med å fange det på bildet. Det er alltid mye finere i virkeligheten.

 Barfi røyter til den store gullmedaljen nå for tiden.
 Da er det kanskje ikke så rart at hun som vanligvis elsker å ligge ute dagen lang, nå helst vil være inne.
 Men en tur er hun alltid klar for.

Vinter, snø og kuldegrader er som nevnt vakkert, men det er også slitsomt for de som er avhengig av å finne maten sin og holde varmen ute.

Det er litt mye styr rundt elgen her i Nannestad nå de siste dagene. Elgen har oppdaget at det mye god mat å finne i boligfeltene. Bare se på alle de grønne frodige tuja-hekkene som vokser opp i annenhver hage. Men så var det dette med elg da, noen syns de er fascinerende og nyter muligheten til å få se dem, andre er redde for at de kan være farlige og andre irriterer seg over at de spiser opp 
busker og trær i hagen deres. Viltnemda i kommunen blir stadig kontaktet for å prøve å jage elgene vekk. Tror jeg skal avstå fra å si hva jeg mener... Elgene bryr seg ikke og nå har kommunen søkt og fått dispensasjon til å legge ut foringsplasser litt unna boligfeltene. 

På grunn av fare for spredning av sjukdom så er det ikke lenger lov å fore dyrene. Noe rådyrene helt sikkert er veldig lei seg for. De har jo hatt fast rute hos noen av naboene våre der de har fått gammel frukt og brød fra butikkene.

 Disse tre har oppdaget at det er mye godt å spise i hagen til naboen. Som du ser av sporene i snøen så er de godt fornøyd med matserveringen og har likesågodt funnet ut at de kan bo der. 
De fant til slutt ut at naboen ikke var enig og gikk sin vei. Barfi sto bare å så på og peip. Skulle nok gjerne vært borte og snust litt på de.

4. januar 2018

Geocacheåret 2017 oppsummering


Det er tid for en oppsummering av cacheåret 2017.
Det ble en veldig hektisk avslutning av cacheåret, noe som det står mer om her

Fakta:
Jeg logget 516 cacher og hadde 2017 funn totalt da vi gikk inn i det nye året 2018.
Det ble 16 FTF og dermed har jeg 62 totalt så langt i cache-karrieren min (inkl. 2 co-ftf)
Vi la ut 1 eget utlegg i 2017 og har nå 44 egne utlegg der 42 fortsatt er aktive.

Etter en uvanlig aktiv slutt på cacheåret 2017 så ble "bare" 60 færre funn dette året enn det beste året så langt. Desember 2017 ble den mnd. med 3.flest funn pr. mnd. Og så jeg som ikke pleier å cache noe særlig i vinterhalvåret.  Ca. halvparten av årets funn stammer fra trailer. Ikke min favoritt-syssel, men trailer er noe som drar opp antall funn og det tar seg slettes ikke fint ut med alle disse uloggede boksene på cachekartet.

Det er ingen tvil om at vi er bortskjemte i dette området. Det er mange cacher og ikke minst så er det veldig mange kreative CO'r. Det har også blitt mange klatretre-cacher der det kreves klatreutstyr, noe jeg ikke har og heller ikke har planer om å anskaffe meg, dermed så vil det være umulig å unngå at det er grønne bokser på cache-kartet mitt. Og det er kanskje like greit, da slipper jeg å stresse med å skulle få logget alle boksene rundt her.

Jeg er bare blitt mer og mer glad i det jeg kaller tur-cacher. Cacher som kombinerer tur og geocaching, cacher som viser vei til en fin tur. Og i 2017 så var det fine turer som var i fokus og en og annen cache i løpet av turen var bonus. Mange av disse turene hadde jeg nok tatt uansett, men det var var i hvert fall 2-3 steder jeg besøkte fordi jeg hadde sett cachene først. Jeg hadde for eksempel ikke brukt en del av ferien min i området rundt Friisveien hvis det ikke var for at jeg tilfeldigvis tok en titt på cachebeskrivelsen av Storfjellet og at jeg har en forkjærlighet for cacher som har få besøk trekker også. En annen tur som jeg også tok fordi jeg satt og leitet etter cacher i Leikanger. Cachebeskrivelsen lovet en flott tur med fantastisk utsikt, selvfølgelig måtte jeg gå en tur  til Vassvarden også.

Nok en gang setter jeg opp en slags kåring av de beste cachefunnene mine for det siste cacheåret. Selv om det er få funn på en del av disse punktene så kopierer jeg nok en gang oppsettet jeg har brukt de siste årene. Så her kommer det en oversikt over mine favoritt-cache-funn i 2017:


Beste installasjon 
Jeg har vel ikke logget så veldig mange "fiffige" cacher dette året. Det har vært mye pet-rør- og vanlige plastbokser-besøk. Adventscacher er ofte en vinner i denne kategorien. Nå har vi ikke logget så mange av dem i år så det er ikke så mange å velge i, men mitt funn nr. 2 000 Raumerjul 2017/#23 Jule (TB)Hotellet anbefales på det varmeste. Her er det både julestemning og cacheglede. Men siden det nesten har blitt sånn at man forventer noe slikt på en adventscache så velger jeg meg en annen cache. Rørgata #5 - Hydranten som favoritten her. Her blir du møtt av noe uventet som er fint tillaget og i tillegg så er det en morsom vri for å få signert loggen på denne.

Beste cachen i Nannestad
Rørgata #5 ligger innefor kommunegrensa til Nannestad, men siden jeg valgte den som beste installasjon så må jeg velge en annen her. I tråd med hvilken type caching jeg liker best så må det bli den nye cachen ved Storøyungen. Almenninga rundt #2 Øyungsdammen

En helt ordinær cache men på en veldig fin plass og funnet på en flott tur. Anbefaler alle turglade en tur på Romeriksåsen.

Beste offentlig cache (cacher på steder der det kan være mye mugglere)
Dette er en type cache vi liker svært dårlig og har heller ikke tatt mange av denne typen i år. Her må det jo bli Hjemmelaget #7 Grommbutikken Den befinner seg midt i glaninga ved Biltema.  Fy fela så irritert jeg har vært på CO pga. denne cachen. Vi var her mange ganger, men ga som regel opp uten å ha leitet skikkelig, det var jo folk her hele tiden. Når loggene i tillegg tydet på at minst halvparten av dem som hadde fått et ekstra hint for å finne den. Noe ekstra hint ba vi ikke om, men en logg fikk oss endelig til å leite på riktig sted. Og da ble cachen endelig avslørt på neste forsøk. Du og du så godt det var å endelig få logget denne. Og joda det var en artig vri på en cache-boks ;)

Beste park & grab
Her blir det uten tvil  View to Jotunheimen

Dette er en cache på en rasteplass med en flott utsikt og en morsomt variant av cachegjemmested.


Beste veiviser
Det fine med geocachingen er at en del cacher er gjemt på steder og forteller historier vi aldri hadde funnet uten cachingen. Sognafaret har laget en fin serie om Brøtning/tømmerfløtning i hennes område. Og for meg som husker tømmerfløtning i Lågen (Nummedals-) var dette en ny verden. Boksene var gjemt på flere vakre og/eller spennende steder og #7 var den jeg ga FP. Nå i romjula logget vi Rakeie gravplass som viser til en helt annen hverdag der det å komme seg til kirken og ikke minst få fraktet legemet til den som skulle begraves dit. Et idyllisk sted, et spesielt historisk sted og god cachebeskrivelse. Men den cachen jeg velger ut som favoritt her er cachen på Storvola 

Fjelltoppen hadde jeg nok kanskje besøkt, men jeg hadde neppe funnet denne nødbua som var så fint bygget og vanskelig å oppdage på avstand.

Årets høydepunkt / Beste og flotteste cache ( for meg så betyr det som regel en cache som har gitt meg en fin tur og ligger på et flott sted. Plusser du på en god en morsom eller fin geocache, god cachebeskrivelse med forklaring på hvordan jeg skal komme meg dit og parkeringsplass, ja da er det en perfekt cache)
Nå har jeg innsett at kombinasjonen tur og en spesiell cache sjelden finnes, så da får en nøye seg med en fin tur og utsikt. Jeg har som nevnt vært på flere fantastiske turer dette året. Turen til Likkistefjell  var en flott tur med mange fine plasser underveis med en fantastisk utsikt over store deler av Vassfaret på toppen. Men i og med at jeg har et spesielt forhold til Leikanger der  Vassvarden ligger så velger jeg denne cachen som årets høydepunkt. Det er ikke mye som slår den utsikten du har når du er ved denne cachen. Nå hadde jeg litt uflaks med været den dagen jeg var der og at cachen ikke var mulig å åpne, men jeg vet at den er vedlikeholdt i ettertid og er klar for nye besøk.


Beste kirkecache
Fordelen med kirker er at det nesten alltid finnes en cache der ;) Det finnes mange vakre kirkebygg, men denne kirken skilte seg ut syns jeg. Ikke nødvendigvis så vakker, men litt spesiell av utseende og ikke minst at det var en overraskelse å finne en kirke her midt uti "ødemarka" Nå var det faktisk ei overraskende stor bygd her.

Cachen jeg tenker på er The Temple in the Woods

Beste mystery / multi
De blå ? har jeg blitt en mester i å overse. Selv om det hender jeg sjekker ut noen og du verden som tida da går fort ofte uten at jeg kommer fram til koordinatene jeg søker. Det er en grunn til at jeg pleier å overse disse spørsmålstegnene. Men noen har jeg tross alt løst, selv om jeg har dratt ut for å logge svært få av dem. Jeg har altså ikke så mange å velge mellom og velger meg en multi denne gang. Downtown Nannestad har enkle oppgaver som fører deg gjennom sentrum i Nannestad / midtbygda og finalesteget viser fram noe som er typisk for området.



Jeg har som sagt hatt mange flotte turer dette året. Jeg har brukt flaut mye tid på å avsløre en del luringer. Funnet en del utrolig morsomme og kreative bokser. Og rett og slett fått sett mange idylliske steder. Og så er det fortsatt en lykkefølelese hver gang en cache blir funnet og signert enten det er et petrør i en veikant eller det er en helt ny oppdagelse av et sted jeg aldri har hørt om før. En del galskap har det også blitt for å få logget enkelte cacher og den cacheloggingen som har fått fram mest latter er uten tvil loggingen av Kafferen Noen ganger gjør man ting jeg aldri ville gjort om det ikke var for å få et nytt smilefjes på kartet. Som å vasse i iskaldt vann nesten opp til rompa. Jaja, uskyldig galskap som også er morsomt er jo aldri feil.



Tusen takk til alle CO'r som legger ut cacher jeg kan leite etter og takk til Ingersy som er med på en del av disse turene mine og litt av galskapen min :)


Og takk til tålmodige Barfi som følger meg trofast rundt og sukker litt oppgitt der jeg går fram og tilbake og leiter etter et pet-rør i ei gran, men hvilken gran?