14. mars 2024

Isriket - Escape room


Heldige meg som jobber sammen med en sånn herlig gjeng. Det er faktisk ganske utrolig, men alle som har jobbet på arbeidsplassen min har vært både trivelige og flinke. Det begynner å bli snakk om mange personer i de 23 årene jeg har jobbet der. Og det er jo derfor en del av oss blir der så lenge. Innimellom prøver vi å møtes privat for å kunne prate litt i fred. Gjerne ha det litt moro også. 

Som nevnt så sluttet Lise etter 25 år i firmaet og vi ville ha en litt morsom avslutning også, ikke bare tale og kakespising på kontoret. Nå er det jo dessverre sånn at det alltid er noen som må jobbe og ikke får være med, men 6 av oss møttes i Oslo på tirsdag kveld. Vi skulle prøve oss på et Escape Room igjen. Det er 5 år siden jeg har vært med på det. En spent gjeng som gledet seg og lurte på hva som ventet oss. En fin blanding mellom 25 og 60 år. 

Nå hadde en av oss tatt en del rom og jeg var også usikker på hvilke rom vi hadde tatt tidligere på dette stedet så jeg booket Isriket, for det var jeg sikker på at ingen av oss hadde tatt. Ok, en oppgave ble løst raskt, men så stoppet det opp, vi virret rundt litt motløse. Hva i all verden skulle gjøre for å komme videre. Ok, det ene oppgaven forsto vi hva vi skulle gjøre, men vi manglet det hjelpemiddelet vi trengte. Vi brukte litt tid, fikk et hint , da løste den ene oppgaven seg og så vet jeg egentlig ikke helt hva som skjedde. Plutselig forsto noen løsningen på en annen oppgav og så fikk vi ut noen hjelpemidler. Og slik fortsatte det. Noe ble vel løst fordi en av oss forsto hva som skulle gjøres, noen ble løst litt mer av prøve-feile-metoden og flaks på at vi traff. Plutselig åpnet døren seg og nye oppgaver dukket opp. Og slik fortsatte det. Alle greide litt, alle kom med innspill på hva som kanskje skulle gjøres, men  jeg innrømmer glatt, 60-åringene hadde ikke hatt kjangs til å ta dette aleine. Og det visste jeg jo fra før, vi er helt avhengig av å ha med ungdommene på laget. De er jo bare så smarte og raske. Men selv de syns det var vanskelig. Og så er det jo så moro hver gang det er noe løser seg. 

Jeg husker fra det første rommet vi prøvde oss på i Malaga at der var det en del oppgaver som rett og slett gikk på å finne nøkler, koder osv. Her og i de fleste andre rommene jeg har vært med på så er det mer slike logiske oppgaver. Tror det er en stor fordel å være god på slike IQ-oppgaver der du ser hvordan den neste brikken i en rekke skal se ut. Det er jeg elendig på.... 

Vi fikk et hint til, hintet var egentlig at vi var inne på rett spor. Og da vi fikk på plass den oppgaven så løsnet det vel egentlig ganske bra. Det gikk opp det ene lyset etter det andre på de siste oppgavene. Bortsett fra at vi fikk en melding som gjorde at vi trodde vi var ferdig, men forsto etter hvert at, nei det var vi ikke. Så da var det bare å prøve å finne fram til flere ting som måtte løses. Vi var vel inni 4 rom til sammen. Og det er litt av det som er morsomt syns jeg at vi må komme oss videre og ikke at alt er i et rom som jeg vet det er på et av disse stedene. 

Jubelen var stor da vi til slutt hadde løst hele rommet og reddet menneskeheten fra evig istid. Og det viste seg at vi hadde hele 10 minutter igjen. Og selv om det er morsomt med konkurranse så var det veldig fint å være sammen alle sammen. Vi var ikke flere enn at det var mulig og vi var også enige om at det var faktisk nødvendig å være så mange i dette rommet.

Etterpå gikk vi på Egon og spiste og kunne snakke om både oppgavene og andre ting. Det ble en skikkelig morsom og koselig kveld. Og alle satt igjen med at dette vil vi gjøre igjen om ikke så altfor lenge. 

En liten oversikt til meg selv, jeg ser det er greit å vite hvilke rom jeg har prøvd:

1. Malaga på Gam-tur. Første gang for alle og vi var langt i fra å fullføre, men det ga absolutt mersmak. Tema var noe ala Gudfaren.  Ann-Iren, Ann-Charlotte, Heidi, Lise og meg deltok.

2. Tromsø, Arctic Escape på Gam-tur. Her fullførte rommet på god tid og uten hint. Dette var skikkelig moro der alle følte at de bidro. Husker ikke hvilket rom, men det var noe "gangstere på bakrommet". Ann-Iren, Ann-Charlotte, Heidi, Lise, Randi og meg deltok

3. 2018 - Oslo, The Escape Games i Skippergata ( De har tydeligvis  flyttet siden den gang). Det ser ut til at vi prøvde disse rommene: Team Battle Pirates og Gangstere. En del av avslutning for Kari på jobben. 2 grupper og 2 ulike rom. Den ene gruppen fullførte, min gruppe greide det ikke. Tim, Rikke, Heidi, Irene, Lise, Bjørnar, Kari, Lise og meg deltok

4. 2019 - Oslo,  Adventure Room (er lagt ned?) Black Queen. Her var vi to grupper i to forskjellige rom, men vi byttet halvveis, slik at alle fikk prøvd seg på det samme. Begge gruppene fullførte. Ann-Iren, Ann-Charlotte, Heidi, Rikke, Kari, Lise, Farokh, Bjørnar, Irene og meg.

5. 2019 - Oslo, Escape Hunt (er lagt ned?) Innbruddet i Norges bank. Her hadde de to like rom så vi var to grupper med det samme rommet. Den ene gruppen fullførte, min gruppe greide det ikke. Jeren, Rikke, Aurora, Helene, Heidi, Irene, Lise og meg deltok. 

6. 2024 - Oslo, The Escape Room, Isriket. Vi fullførte rommet. Ramiz, Tim, Irene, Heidi, Lise og meg deltok.

Alle har vært i privat regi, bortsett nr 3 som var en del av avslutningen for Kari, her betalte firmaet hele gildet. 

12. mars 2024

Fine dager på Orrebu


Tidlig fredag morgen satte jeg kursen over åsen og i retning Hallingdal. Bilen var fylt opp med ski, klær og annet som det kanskje kunne bli bruk for. Jeg tar alltid med meg 3 ganger så mye som det jeg bruker... Jeg gledet meg stort til å treffe igjen hallingene. Jeg har ikke sett dem siden vi pakket ut av Bjørke i Vassfaret i september. Nå kostet jeg forbi avkjøringen til Bergheim og fortsatt videre oppover fjellsiden. 

Jeg skulle nemlig på hyttetur. 3 timer etter at jeg dro hjemmefra var jeg framme på Orrebu og ble varmt mottatt av Nøve, Tølle og Findus. Det var meldt knallvær så vi satt ikke inne så lenge før vi satte kursen mot et skispor. Bilen ble parkert på samme sted som PE og jeg parkerte i høst, men nå skulle vi ikke i retning Høgdefjell, men derimot i retning Slafjell. 


Sola hadde forresten glemt å lese varselet på Yr, for den gjemte seg bak skyer. Men hva gjør vel det? Skisporet lå der fint og innbydende, ikke et vindpust og behagelig temperatur. Alt klart for en flott skitur. 

Og det ble det, Nøve hadde funnet fram til en fin tur med ei stort sett snill løype og skiene satt ganske bra. Og for første gang hadde jeg bedre glid enn Nøve. Etter hvert kom jammen meg sola fram også. Luksus, kan man ha det bedre? Ok, det var et lite men... Jeg skriver stadig at formen min er dårlig, men at den er såååå dårlig var jeg ikke klar over. Vinterens trening er jo ikke verdt noen ting!

Disse tre fikk virkelig testet tålmodigheten sin, der de til stadighet måtte stoppe og vente enda de hadde satt på gå-sakte-tempoet allerede. Hjelpe meg, jeg tror aldri jeg har vært så sliten noen gang og det var ikke først på slutten av turen, men allerede i første lille bakke. 

Jeg fikk tilbudet flere ganger om jeg ville snu. Hallooo, jeg kunne jo ikke det nå som jeg endelig var på fjellet, været var fint osv. Dessuten så hadde jeg uansett den siste kilometeren å grue meg til, der nedoverbakkene ville bli byttet ut med mange bratte oppoverbakker på turen tilbake. 

Så vi fortsatte og fortsatte. Det er jo spennende å se hva som møter en rundt neste sving eller bakketopp. Men avstikkeren til Slafjell fikk hallingene ta aleine, selv om toppen var aldri så nær. Jeg tuslet litt videre før jeg tok meg en ekstra pause. Nå var himmelen blå og sola varmet godt. Det var deilig å være ute.

Tølle og Findus var fornøyde da de fant meg igjen.

Etter hvert kom skyene tilbake igjen, dagen begynte å nærme seg kveld og den avslutningen på turen som jeg gruet meg til, nærmet seg. Ok, jeg kom meg gjennom den også med hjelp av tett i tett med pauser. ca 2 mil ble turen for min del og det meste av dagen ble brukt. 

Og jeg var helt klar på at det ikke ble noen skitur på meg dagen etter, selv med verdens mest tålmodige turfølge.

Men det er jo for gæli å ikke komme seg ut når jeg først var der. Nøve lovet en liten og lett tur. Nå var det sånn at vi kunne gå overalt og ikke var avhengig av å følge oppkjørte spor. Vi tok snarveien og satte kursen mot Endresetra som jeg har hørt så mye om. 

Ja, den var virkelig lang! Nå var det ikke så fint vær så den fine utsikten fikk vi ikke se så mye av. Ok, nå var vi i gang, vi kunne jo ikke gi oss så fort. Vi prøvde oss litt fram og plutselig dukket det opp et spor. Det viste seg at vi var kommet inn på en fin løype. 

Ganske flat, men ikke sånn kjedelig flat. Helt perfekt for meg. Nøve fant etter hvert ut hvor vi var og hvordan løypene gikk og fant ut at her fikk vi en fin rundtur hvis vi gikk sånn og slik. Ja, så da gjorde vi det. Jeg karret meg oppover et par bratte bakker, verre var det at det etter hvert ble noen lange bratte nedoverbakker. Og siden det bare var et smalt skutespor så var det ikke bare bare å ploge alle steder. Jammen godt vi ikke traff skiløpere der. 

Og plutselig var vi nede ved Endresetra igjen. 7 km var nok for min del denne dagen. 

Vi skulle jo kose oss også. Av med de svette klærne, fyre i ovnen, spise litt og ta livet med ro. 

Skravle, strikke, hekle, lese, lys fra stearinlys osv. 

Foto: Inger Synøve Natten
Noen som mener man skal dele...

Disse to har full kontroll


Etter to dager med skitur og masse kos var det tid for hjemreise for min del. Vi tok det med ro søndagsmorgenen før jeg pakket det jeg hadde brukt og alt jeg ikke hadde brukt i bilen. Så vare det bare å si tusen takk for at jeg fikk være med å feriere noen dager på Orrebu og teste ut skiløypene i området. Jeg drømmer allerede om en ny tur.



31. januar 2024

En rolig start på året - januar 2024

 Ganske utrolig, men nå er allerede en måned av 2024 historie. Her er det ikke mye som har skjedd denne måneden så jeg får ta med det bittelille jeg har.

Det føles som at det har vært mye vær i januar. Snø, kaldt, mildvær, snøstorm, regn, sol. Ja det er vel egentlig bare torden og sommervarme som mangler. Vi har fortsatt bra med snø.

28 kuldegrader er vel det kaldeste vi har hatt. Og ja det er kaldt, men også litt greit å kunne "skryte av" at vi har hatt en del dager med skikkelig vinter, syns jeg. Ja, så lenge det ikke blir for mange slike dager og at vi har snø som isolerer. Vannrør som fryser er ikke noe jeg ønsker.

Jeg måtte jo ut og kjenne på kulda. Godt kledd så syns jeg det ikke var noe spesielt kaldt. Men litt kalde kinn ble det jo.

Katten syns det ikke er noen grunn til å gå ut i kulda.

Det har blitt dårlig med turer, det har vært en del "lufteturer" rundt bygda, bare for å bruke kroppen litt, men det er det ikke noe å blogge om. Jeg tok meg en trugetur for å gå opp den andre "lufteturen" min, den som går nede i skauen. Heldigvis var det meste av turen allerede tråkket opp, så jeg slapp lett unna, men den blir litt bredere med truger. Selv om det altså egentlig var en enkel tur så ble jeg helt utslitt. Ikke mye imponerende.

Jeg gikk den fram og tilbake og rett før det var meldt mildvær og så kulde. Så jeg tenkte at dette skulle bli bra. Men så gikk det jo ikke mage dagene før "snøstormen" kom, så jeg har ikke gått der etterpå. 

Jeg googlet meg fram til en juksemåte for å løse reverse-wherigo-cacher. Så da var det å gå i gang med å legge puslespill. Både PE og jeg har brukt veldig mange timer på det nå i januar. 

Nå er Geo-arten Skiløpern omgjort til korrekte koordinater. Da er det bare å vente på at det skal bli sommerføre i Nordmarka. Så vil det vise seg hvor mange av de 81 cachene vi kommer til å logge. Jeg hadde jo ønsket at flere av dem lå langs stier nedover i Nordmarka nord. Alt for mange av dem ligger langs veier, syns jeg. Men det er sikkert fint der rundt Mylla.

Og så er det litt irriterende at ganske mange av dem som faktisk ligger langs stien krever stang for å bli fisket ned. Jeg blir jo aldri fornøyd ;)


Ellers så går ukene mine slik: jobbe, hvile sove, trene, hvile, sove, jobbe, hvile, sove. Altså ikke mye å blogge om. Jeg får si som min gode kollega som dessverre har måttet kaste inn håndkle og så seg nødt til å sluttet, hun sier at hennes jobb nå er trening. Jeg får si at min deltidsjobb er trening. 

Det var en trist dag da Lise var innom for å lever inn ID-kortet sitt. Men alt blir bedre med litt kake

Jeg har litt hjelpemidler i kjelleren som  jeg prøver å bruke 2-3 av dagene jeg ikke jobber. Nå kan man gjøre mange styrkeøvelser hjemme uten så alle treningsapparater som finnes på treningssentrene. 

En ryggsekk med med en del kilo oppi kan brukes til mye f.eks. Men jeg skal ikke skryte på meg at jeg er kjempeivrig på de styrkeøvelsene som visstnok er veldig viktig.


Nytt av året er en romaskin. Jeg venter fortsatt på at jeg skal kjenne at treningen bringer litt resultater. At jeg kjenner at kondisen blir bedre og at jeg blir sterkere. Nå testet jeg skiene mine forrige kvelden. Konklusjonen var nedslående, den treningen min har visst ikke vært mye verdt... 

Det kjøres opp flotte skiløyper rundt her, men det er jo ikke akkurat de mest idylliske løypene, så jeg får se om jeg kjører opp på åsen snart. Kanskje det blir noe å blogge om og.



2. januar 2024

Cacheåret 2023

Cachefunnet som avsluttet dette året

En liten oppsummering av cache-året hører med.  Også 2023 var et særdeles labert cache-år for min del.

Litt statistikk

Da året var omme så sto jeg med 3 687 funn totalt i min cache-karriere. Av disse så er det 187 Lab-cacher

I 2023 så logget jeg 128 funn, der et var 81 cacher, 1 event og 46 lab-cacher.

Jeg fikk 1 FTF

Jeg har ikke lagt ut noen nye cacher og heller ikke slettet noen og har dermed fortsatt 47 aktive cacher.

Statistikk 31.12.23 uten Lab-cacher

Nok en gang fikk jeg det plutselig travelt med å finne noen cacher innen året tok slutt. Jeg hadde egentlig ingen slike planer siden dette var et år med så få funn og ingen runde tall i sikte. Men så oppdaget jeg plutselig at om jeg så bort i fra Lab-cachene så manglet jeg 3 cacher for å komme meg opp i 3 500 funn av "skikkelig" cacher, altså uten lab-cacher. Så da ble det ut å base i snøen for å finne 3 cacher før mer snøvær var i vente. Den virtual cachen ved Keplerstjerna er enkel og fikk æren av å hjelpe oss med funn nr 3 500


Det at jeg endelig kom meg av sted og deltok på et event må vel være et høydepunkt dette året. Det var artig å se menneskene bak noen av nick'ene jeg ser så ofte i loggene. I og med at jeg ikke jakter FTF så er det uhyre sjelden jeg treffer på andre cachere. Selv om det var koselig på event så tror jeg nok ikke at jeg kommer til å være den som deltar på så veldig mange eventer.

Det er jo dette som er viktig med cachingen

Nå er det flere grunner til at det ble så lite caching  dette året. 

  1. Den viktigste årsaken er vel at jeg er dårlig på å reise ut til ukjente steder. 
  2. Jeg liker best "tur-cacher" Og i nærområdet mitt er det ikke så mange igjen av dem. 
  3. Vær/føreforhold har en del å si. 
  4. Og så har jo ikke formen vært på topp dette året heller. 
  5. Og ikke minst så er ikke jeg og det som er populært hos andre helt samkjørte. For noen år siden så var det treklatre-cacher der det kreves klatreutstyr som var populært. Så kom alle de der du trenger en lang stang for å fiske ned og opp igjen cachene som legges ut. Jeg har ingen planer om å begynne med noen av delene. 
    GCAB731 Skiløperen på Mylla

  6. Og så har du alle mysteri-cacher som jeg ikke er i nærheten av å løse og ikke minst det nye nå som er Reverse cacher. Irriterende for det er lagt ut mange cacher  i Nordmarka nord, noe som hadde passet meg perfekt, men da må jeg først finne ut av dette med reverse cacher. Jeg blir bare nødt til å finne ut av det... For jeg satser på at det skal bli litt mer caching i 2024.

Favoritter:

Jeg må jo ha med ei favoritt liste i år og, men den må nødvendigvis bli kort.

GCA2BD7 - Snikker'n - julecache

Vi tok noen få adventscacher på slutten av året og de er det som regel en glede å finne for de er både forseggjorte og fine. Men denne som faktisk er i fra 2022 ble likevel en soleklar favoritt for meg. En nydelig cache som oser julestemning og i tillegg så godt vedlikeholdt at en skulle tro den nettopp var publisert.

GCAA55G - Wergeland-steinen


En favoritt i form av en fin tur til et idyllisk sted som i tillegg har en historie. Her fikk jeg også årets eneste FTF.

GC9ZXXJ - In memory of Maya


Og så må jo en av mine få fjellturer inn på favoritt-listen. Denne kommer med fordi det var en en enkel og fin tur og så hjelper det på at det var den første fjellturen dette året og med trivelig følge. Og så var det en koselig historie bak. Det er for øvrig fortsatt kun Nøve og jeg som har logget den over et år etter at den ble publisert.

Lab-runder

Lab-runden til Madonna-statuen var en av favorittene

I 2023 fullførte jeg disse 8 lab-rundene:

OSL Gardermoen

Grua gravplass

Madonnaen med barnet (Sigdal)

Haglebuvatnet rundt 

Langvannet del 1 (Lørenskog)

Langvannet del 2 (Lørenskog)

Mørkgonga og Gyrihaugen (Krokskogen)

Stenberg (Toten)

30. desember 2023

2023 - året da håret kom tilbake

Nok et år er snart kommet til veis ende og da hører det med en oppsummering av året som har gått. Jeg føler at det ikke har skjedd noe som helst. Men noe må det jo være? Ok, 2023  bærer nok preg av hva som skjedde i 2022.

Turer:

Mulig det er derfor det ble så få turer i år, eller var det pga været? Jeg er jo en "go'værs-turgåer". Vinteren varer som regel lenge her i bygda og dermed så forsvinner jo en stor del av året om en ikke går på ski. 

Langbakken opp mot Snellingen

Det ble noen få korte skiturer, den korteste og den som utmerket seg var en tur på Nordåsen den 18. mai. Ikke fordi det var en spesielt fin tur, men pga datoen. Nå er ikke det så spesielt at man går på ski på Nordåsen i mai, men for meg var dette en tur bare for å ha gjort det. Nå satte varmen inn for fullt og det var plutselig sommer og snøbart overalt. Men så var det jo for varmt til å gå tur. Da drar man i følge Nøve til fjells. Det ble ikke så mange Halling-turer i år, men i juni ble det en fin tur der vi gikk til Kristnatten og besøkte Madonnaen i Sigdal. 

På Venabygdsfjell

August ble den store tur-måneden min. Jeg hadde flaks med å få det til å klaffe med fridager og finvær. Jeg tok meg en husmorferie med tre turer på Venabyggdsfjell Endelig følelsen av å være på noen skikkelige turer igjen. 

Iungsdalen

Like etter var jeg på en ny husmorferie, nå sammen med venner oppe i Ål-området. Det ble også en trivelig ferie med fine turer.

Og så har det jo blitt en tradisjon med en høsttur i Vassfaret.

Og så ble det selvfølgelig noen dagsturer nabolaget. Stolpejakt sammen med Lillian i Ravinene, noen turer i Nordmarka nord, bl.a. på Bislingflaka 

Opp Mørkgonga. Foto: Inger Synøve Natten

og ikke minst så ble det endelig en tur opp Mørkgonga sammen med Nøve. 

Været:

Vi klager jo alltid på været og glemmer hvordan det var, gjør jeg også. Men jeg tror det var mye snø i år og at det var derfor snøen varte såpass lenge på tross av at det var flere dager med 20 grader allerede i april. Sommeren kom tidlig og det var knallvær og varmt halve mai og i juni med 20-30 varmegrader. Men så var det vel slutt. Det føltes som det kom litt til mye regn hver dag resten av sommeren og høsten. Det ble store problemer med å få tresket bl.a.

Hæra gravde vekk deler av veien

Og ikke minst kom ekstremværet Hans i begynnelsen av august. Den gjorde skader 2-3 steder her i Nannestad, men ellers slapp vi greit unna. Og så kom det snø allerede i slutten av oktober og jula var hvit her i Maura.

Høydepunkt:

Hva som var høydepunktet dette året er det ingen tvil om, det var en helt ordinær frokost. Jeg tror det er flere enn meg som er altfor dårlig til å sette pris på hverdagslykke. Toppen av lykke er nemlig ikke å vinne mange millioner i Lotto, nei toppen av lykke er noe så hverdagslig som å kunne nyte en helt vanlig frokost. Det at ei brødskive med brunost eller salami smaker akkurat som den skal - det er toppen av lykke! Det at smaken endelig var normal igjen, det er virkelig årets høydepunkt. Så får det ikke hjelpe at de 10 kg'ene som forsvant på slutten av fjoråret nå siger tilbake og legger seg rundt livet igjen. 

Et annet høydepunkt var å bli møtt av dette i begynnelsen av mars. Jeg begynte så smått å jobbe litt igjen. Jeg begynte med kun 20 %, har økt gradvis til at jeg nå jobber 40%. For øyeblikket er det mer enn nok, samtidig som det er altfor lite i forhold til hva jeg burde rekke å gjøre mens jeg er på jobb.

På tur til Store Snellingen

Som overskriften sier, håret kom endelig tilbake. Jeg syns det vokser veldig seint og håret er ikke helt det samme som jeg hadde før. Men det er verken krøller eller grått som jeg hører mange andre har fått. Det er i hvert fall ingen tvil om at ting ser mye bedre ut med litt hår på.

Og når jeg først er i gang med sykdom, det er jo det som har vært i fokus det siste 2 årene... Januar gikk med til stråling på Ullevål, og behandlingen var ferdig. Ok ikke helt ferdig for det var først i august jeg fikk min siste dose med antistoffer. Og det fortsatt med noen besøk til på Ahus utover høsten, men da jeg var der i desember så er nå 1/2 år til neste gang jeg skal inn. Nå føler jeg at jeg endelig er ferdig.

Men først tilbrakte jeg en måned på Unicare Steffensrud med rehabilitering. Jeg merker i ettertid at det å ha en måned med full fokus på meg og en del trening har vært nyttig. Jeg er litt bedre nå. Om det er treningen, tiden som går eller at jeg nå jobber tre korte dager istedenfor to fulle dager vet jeg ikke. Jeg har greid å fortsette ganske jevnlig med treningen. Så kan vi jo diskutere hvor effektivt og hard denne treningen min er.... Jeg venter fortsatt på det store gjennombruddet der jeg kjenner at nå er kondisen og styrken bedre.


Strikking:

Noen storstrikker har jeg aldri vært. I år ble det vel med et skjørt og Barfi-genser + noen sokkepar.

Barfi

På Hvervenknappen i 2017

Barfi er nå bare gode minner. Etter 14 1/2 år var tiden kommet.

Foto: Inger Synøve Natten




Verdens fineste 💖