Endelig litt vinter og skitur

 Med litt snøvær rundt nyttår og kuldegrader så ble det endelig vinter i Maura også. Vi har ikke hatt det så veldig kaldt, rundt 5-6 kuldegrader og så har det vært nedi 13-15 kuldegrader de dagene det har vært klarvær og solskinn. Noe som har gjort at snøen som kom har fått bli liggende. Vi har vel sånn ca. 20-30 cm. 

For en gangs skyld så bærer trugene mine godt, mens Barfi går en del igjennom. Dumt.

Fredag skinte sola fra skyfrihimmel og årets første skitur kunne ikke utsettes lenger. Jeg parkerte på Brovoll og gikk i retning Flåtatjernet.

Nypreppa løyper og i den retningen jeg gikk var det som ventet ikke mange andre som gikk.

Så da kunne jeg daffe i vei i mitt tempo uten å ødelegge for noen.

Og enda mindre sjans for å treffe på noen ble det da jeg gikk over på scooterløypa der det kun var klassisk spor. Jeg har aldri gått på ski her så jeg ante ikke hva som møtte meg.

Jeg kom fram til Langvannet. Jeg var ikke forberedt på at løypa gikk over vannet og jeg ble plutselig litt betenkt. Er isen sikker? Men jeg fant ut at når det var nyoppkjørt skispor så måtte den jo være det. Her var det ikke noe som skygget for heller så det var jo bare helt nydelig å være ute.

Da vannet var krysset bestemte jeg meg for å gå samme veien tilbake. 

Det var så vakkert med all snøen på trærne.

Tja hva skal man si...Burde jo ha vett nok til å ikke dele en selfi ;) Det var 13-14 kuldegrader og det vises på klærne.

Trær med masse snø på blir til kunstverk.

Blå himmel og sol i tillegg - det ble tatt mange bilder.

For en gangs skyld hadde jeg ikke med meg sekk, men ei lita rompetaske med en tekopp var med for sikkerhetsskyld, så da ble det en liten pause her ved Flåtatjernet. Jeg har kun vært her en gang før, da for å finne en cache. Ja og så har jeg vært i utløpet av vannet en gang tidligere for å finne en annen cache.

Ved Flåtatjernet.

Snøskulpturer og blå himmel.

Så var jeg tilbake i løypa Brovoll-Lygna.

Så var det å komme seg tilbake til bilen. Det var deilig å være ute på ski. Nydelig vær, selv om det var kaldt. Det var stor forskjell på å gå der sola skinte og inne i skyggen. Jeg ble faktisk kald på føttene på slutten, men ellers var det ikke noe problem. Det blir nok flere turer i løpet av vinteren. Men du og du så fint det hadde vært å være god til å gå på ski. Det burde vært ei "danske-løype" for sånne som meg.

Turen jeg gikk var bare 8 km, jeg var mest på tur for å komme meg ut og prøve skiene, ikke for å gå på noen langtur. Men i dette området er det masse løyper på kryss og tvers i retning Lygna, Grua eller Skedsmo. Noe for enhver smak og kondis :)

Cacheåret 2020

 

Barfi er min trofaste turvenn på mange av mine cacheturer.

Jeg avsluttet cacheåret 2020 på nyttårsaften med mitt funn nr. 3 000. Det var en enkel letterbox-cache ved SAS-museet på Gardermoen. 

Dermed har jeg logget 388 cacher dette året. Jeg prøvde meg på  adventure-lab-runder for første gang. Det ble 3 runder med i alt 15 funn. Jeg fikk 1 FTF dette året. 

Jeg la ut 1 ny cache Refleksene på Brovoll GC93BWM Jeg brukte mye tid på å få lagt ut denne, så mye at snøen kom og gjorde den ekstra krevende å finne. Helt siden vi, etter to forsøk og mye slit, fikk logget Night cache "Goathill"  har jeg hatt lyst til å lage noe lignende, en lang og litt vanskelig refleks-runde. Men noen furuskau har jeg ikke tilgjengelig og reflekser på snøtunge grantrær er ikke alltid like greit og med 1/2 - 1 meter snø blir det nok ikke mange besøk der i vinter. Jeg arkiverte det første utlegget vårt Brattåstoppen Så av de 53 utleggene våre er det 47 som fortsatt er aktive. 

Ser en bort i fra den tradisjonelle cacheturen vår nyttårsnatten med noen funn over midnatt så logget jeg ikke en eneste cache før i april. Vanligvis er juli den måneden jeg logger flest cacher, men i år logget jeg kun 6 i juli! PE og jeg dro ikke på ferie i sommer og dermed ble det ikke den vanlige ferie-cachingen på oss. Mye takket være covid-19 så ble 2020 et år preget av kom-deg-ut-på-tur-caching der jeg fikk ryddet opp i en del trailer i sørenden av Romeriksåsen. Og så våget meg litt lenger av sted på cache-turer, som flere turer på Finnskogen og i Nordmarka. Men selv om jeg  brukte vanvittig mange timer på å legge puslespill for å få fram koordinatene til geoartene i Skjåk og Vestmarka så har jeg fortsatt ikke kommet meg av sted dit. 

Det kan være slitsomt å være på cachetur ;)

Jeg logget ingen skikkelig WOW-cacher i 2020. Jeg logget stort sett cacher som var pet-rør og ordinære plastbokser. Jeg logget ikke en eneste adventscache lagt ut i 2020, det er jo ofte de som er wow og gir stjerner i blikket. Jeg logget noen  få adventcacher fra tidligere år, men de taper seg jo ofte litt etter et år eller to. MEN jeg har logget mange cacher som ligger på fine steder og / eller som har gitt meg noen flotte turer og gode opplevelser og det bærer årets oversikt over de beste cachefunnene preg av. Ja, for jeg må jo lage meg en beste-cache-liste i år og :) Det blir en topp-10-liste i år. Det er vanskelig å rangere dem, så jeg setter dem bare opp kronologisk etter funndato.

Favoritt-liste 2020 

GC7DE7M Gatelangs i Hønefoss

I april gjorde Nøve og jeg noe vi sjelden gjør, vi så etter cacher i tettbygde strøk. Vi dro til Hønefoss på cache-tur. Gatelangs i Hønefoss er en letterbox-cache der vi skulle gå gatelangs og finne bestemte detaljer på husene i denne gaten. Det var fine detaljer, en artig vri og enkelt nok til at vi greide det. Morsomt med en litt annerledes utfordring. Cache-dagen er selvfølgelig beskrevet i blogginnlegget Urban caching i Hønefoss

GC6D06X Fy farin frua i bjørka 

Endelig fikk jeg somlet meg til å ta en mimretur til Bjanes i Fet. En flott vårdag i mai gikk jeg på cache-tur i naturreservatet Nordre Øyeren. Der lå det flere cacher og flere av dem var litt artig gjemt, men et pet-rør et godt stykke opp i ei bjerk er den som fortjener plass på listen min ;) Gode klatretrær på et fint sted er jo noe jeg liker :) Blogginnlegget om turen heter: Det var en gang - Bjanes

GC88D2Q Lomtjern

Nøve har lagt ut 8 cacher langs Evjuvegen i Gulsvik. Selv om dette er en framogtilbaketur så syns jeg det er en fin tur med mange idylliske pauseplasser. Det er ikke noe spesielt med selve cachene, men som sagt det er en fin tur. Her ved Lomtjernet er kanskje den fineste plassen og får æren av å representere denne serien. Turen kan anbefales :)  Blogginnlegget fra denne turen heter: Evjuvegen 2

GC6V91D GPSjul#2 Bird's sewer

Selv om jeg gikk til denne også så er dette en cache som er nesten en park & grab. Denne er med på favorittlisten fordi det er en morsom og kreativ oppgave for å komme fram til loggen. Nå har jeg vært borti en slik variant en gang tidligere og jeg hadde gjettet meg fram til hva som ville møte meg her så overraskelsesmomentet fikk jeg ikke. Har du ikke tatt en sånn cache før så vil den være en soleklar favoritt ;)

GC5TFK7 Nordre Øyersjøen rundt - "Test dine kunnskaper"

På min søken etter kombinasjon av fin tur og geocaching dro jeg på dagstur til Finnskogen en flott dag i mai. Nordre Øyersjøen rundt er en serie med nesten 20 cacher. Det er en enkel og fin tur rundt innsjøen med litt varierte cacher i form av "litt ekstra" på noen av boksene. Nå plusset jeg på en del andre cacher i området, men det er turen rundt vannet som er fin og her ved denne cachen var det veldig fint og denne cachen får æren av å representere turen. Hva "Test dine kunnskaper" sikter til fant jeg aldri ut. Mer om turen min står det om i Cachetur på Finnskogen Også denne turen kan anbefales på det varmeste.

GC6J0D2 Den stygge andungen

Etter at jeg hadde gått turen rundt Nordre Øyersjøen så måtte jeg sjekke ut denne multi-cachen som hadde så mange favorittpoeng. Det viste seg å være en cache med tre trinn. Første trinn var en artig oppgave som er enkel å løse, men kan være litt frustrerende. De to neste trinnene var enkle og greie. Vi måtte gå et stykke før vi var framme, men da kom vi også nesten fram til et fint sted. En morsom cache som først og fremst var fin for barn.

GC2AH6C Tjuvenborgen

Dette er en cache helt etter min smak. Nå har jeg lest Sognafaret sin blogging om turer til Tjuvenborgen så jeg har hatt lyst til å gå dit uansett, men caching er ofte et nødvendig spark bak for å gjøre alvor av ting. I juni ble det endelig alvor av planene om en tur dit. Og for et sted! Ok, slitsomt bratt opp, men sånne stupbratte, glatte fjellsider der det er halvskummelt (eller helskummelt...) å se ned er jo sånt jeg elsker. I tillegg så er det en spennende historie om stedet. Selve cachen lå litt lenger opp der det var mer normale forhold. Nøve og jeg koste oss der med matpause og en fantastisk utsikt. Og har du først tatt turen hit bør du få med deg cachen ved Partisanersteinen også. Mer om selve turen finner du på Tjuenborgen og Partisanersteinen

GC27T0T Svensker i Norge

Nok en tur-cache. Cachen befinner seg på Rødungsberget 1248 moh. i Ål / Vats. Denne cachen er en soleklar favoritt fordi den ligger på en fjelltopp med fantastisk utsikt, selve cachen er morsomt gjemt og ikke minst så huskes denne turen fordi vi fikk en litt spesiell og bratt tur opp dit. Altså en av de turene der Nøve og jeg rister på hodet etterpå og lurer på om vi har et bittelite snev av galskap? NB! Det finnes vanligvis en helt grei vei opp dit. Denne turen er det skrevet om på slutten av blogginnlegget: I denne varmen rømte vi til fjells - Ål

GC5Y0MQ Makalausfjellet - 1099 moh

Jeg ser det kom med uvanlig få fjelltur-cacher på listen min i år. Selv om jeg har gått en del i fjellet så er det ikke så mange uloggede cacher der jeg gikk og jeg kan jo ikke bare ha fjell-cacher på listen ;) Turen til Makalausfjellet var en kort og lettgått tur med flott utsikt nesten hele turen. Det var varmt denne dagen så et av høydepunktene på turen var  at vi "badet" i snøfonner både to- og firbeinte. Selve cachen var helt ordinær, men turen var fin og utsikten flott. Mer om den turen finner du på slutten av  Fortsatt til fjells - Valdres

GC2XK28 Buvatnet - Paradise

Dette er egentlig bare idyll! I tillegg så er det en litt morsom vei fram til cachen. Jeg var på tur uten selskap av  Nøve  denne gang og overnattet i telt like ved. Da jeg logget cachen så jeg jo at det var ved cachen jeg burde ha overnattet. Jeg var sååå heldig med været, stedet er så fint, ja det må jo bare være en cache flere enn meg vil anse som en favoritt. Man behøver ikke å bli sliten engang :) Mer om denne turen kan du lese her:  Gyranfisen, Treknatten og Bukollen

Det er alltid koselig å være på cache-tur med denne gjengen

Farvel 2020 - et år med opp- og nedturer

Jeg må si at jeg gleder meg til at dette året skal gå over i historien. Ja for 2020 er et år som kommer til å bli husket lenge. På årets nest siste dag våknet jeg til nyheten om leirskred i nabokommunen. At det går leirskred der er egentlig ingen bombe, vi bor jo på Romerike. Det er bare noen uker siden det gikk et skred her i kommunen, der folk fortsatt er evakuert. Men dette skredet på Ask er vanvittig og forferdelig tragisk. Så mange hus som er tatt og her er det snakk om en stor del av sentrum som ikke kommer til å være beboelig i lang tid. 10 beboere vet man fortsatt ikke hvor er. Avslutningen på dette året er så trist som det er mulig å få det.

2020 er året der mye ble snudd på hodet den 12. mars. Korona / Covid 19 som jeg trodde var noe som bare laget problemer i Kina, fant også veien til Norge og lagde masse krøll. Plutselig skulle man holde avstand, ha hjemmekontor,  hjemmeundervisning, ikke treffe venner og familie, ikke kjøre kollektivt, møter og sosiale treff foregikk på teams, grensene stengte og feriere måtte man gjøre i Norge. Kohort, karantene, hytteskam, søring-karantene, nødvendige fritidsreiser var mye brukte ord. For min del så fikk jeg plutselig veldig mye fritid. Av oss 4 var det bare PE som ikke ble permittert.

I februar så jeg mye på sakte-tv. NRK viste fantastiske bilder og innslag fra Svalbard. Gjett om det var mange som fikk lyst på en ferietur dit. Jeg var en av dem. Noen tur til Svalbard ble det ikke dette året, men jeg var på mange turer her på Østlandet. Jeg dro til Hallingdal for å gå på ski to ganger. 

En tur i vinterferie-modus og en tur i april der det var skikkelig påskevær og snøføre som var i ferd med å forsvinne. Ingen ting er vel som å gå på skitur i slikt vær. Mitt første møte med Tølle og min siste stund sammen med Nalle.

Jeg hadde skrekkelig mye fritid og en del av den ble brukt til å dra på cacheturer både her på Romerike og i ukjente områder. 

Finnskogen ble et nytt bekjentskap og årets første telt-overnatting var ved Abbortjenn, da Barfi og jeg gikk deler av Finnskogleden og var en tur på Dronningens utsikt. Dette var i månedsskifte mai / juni og været var fantastisk med sol og varme. Året ble avsluttet med funn nr. 3 000, mer om selve cachingen kommer i et eget innlegg.

Jeg har lenge fablet om både å gå Romeriksåsen på langs og etter hvert utvide dette med å gå helt over til Mjøsa og Totenvika. I sommer ble endelig Romeriksåsen på langs gjennomført. En fin tur med teltovernatting ved Kirkebygjermenningen, men en tabbe med innstilling av sekken gjorde den unødvendig slitsom.  Noen dager hjemme med avslapping måtte til før turen fortsatte fra Brovoll til Lygna. Dette ble årets lengste dagstur, godt fornøyd med å ha gjennomført denne etappen også. Mens turen videre Lygna - Totenvika ble avlyst, eventuelt utsatt til et senere år.

En annen tur som det har vært snakket om en stund et Tjuenborgen. I juni tok vi turen dit. Jammen var det litt av en tur opp til hula. Før vi gikk videre til Partisanersteinen. Et fint minnesmerke.

Etter hvert som det var mer ok å reise litt mer igjen så ble det mange turer til Hallingdal, de fleste sammen med Nøve. Da vet jeg at det blir fin tur i godt selskap. Jeg var også på en tur aleine der jeg overnattet i telt ved Buvatnet. 

Turene gikk til Gyranfisen og Bukollen og jeg avsluttet med en herlig dusj i Trollfossen.

Jeg hadde noen fantastiske turer i Vassfaret i høst. Først overnattet vi på Skrukkefyllhaugen og så fikk også Petter bli med oss da vi overnattet på Bjørke. 

Vi hadde så innmari flaks med høstfargene. Det var så fint!

Endelig så ble det en ligamester-tittel på de røde. Det raknet litt på slutten av sesongen, men Liverpool var imponerende denne sesongen. Det er 30 år siden sist så vi var mange som var sulteforet på akkurat den tittelen. Bare så utrolig trist at fansen ikke fikk være med å feire. Det ble et rart idretts-år også, mye som ble avlyst og resten uten tilskuere. I håndball-EM var det pappfigurer som satt på tribunen og "så" at Norge vant gull. 

Jeg har vært permittert siden slutten av mars. 

Den travle flyplassen vår ble plutselig som en spøkelsesby. Dermed ble det som sagt veldig mye fritid og jeg har jo kost meg med akkurat det. Det er skremmende hvor behagelig det er. Dagene sklir av sted uten at det gjøres noe særlig fornuftig. Jeg blir fullstendig ødelagt som arbeidsmenneske. Til å begynne med ble det brukt mye tid på å finne ut av ting, følge med på nyheter og pressekonferanser. De første ukene ble det brukt mye tid på å legge puslespill for å få fram koordinater til cacher i Vestmarka og Skjåk. Jeg har fortsatt ikke logget cachene, men kanskje neste år? 

Jeg har lest mye bøker. Dette + en del e-bøker ble lest fram til sommeren.

Strikking har det også blitt, 2 gensere og snart ferdig med ei kofte er årets resultat.

Litt fornuftige ting har det heldigvis blitt gjort. 

Mange vegger  har fått 1-2 strøk med rødmaling og jeg har vasket en del tak og vegger. Jeg har også jobbet en del. Jeg merker at det er godt å holde det litt ved like, men jeg savner kollegene mine. Det er veldig stusselig å jobbe helt alene og med sørgelig få kunder. 

Selv med så mye fri ble det ingen ferietur på PE og meg i år. Det ble heller ingen Gam-tur denne høsten. Det som skulle vært vår 10. tur er utsatt på ubestemt tid. Sommerværet mener jeg å huske var bra det meste av tiden. Mens de siste 2-3 mnd. dette året var stusselig med skrekkelig mye regn og unormalt mildt.

Barfi begynner å bli ei gammel dame og det begynner å merkes. Vi besøker Turid noen ganger i året for å få løst opp i knuter og spenninger. Og så har jeg ikke hatt Barfi med på de lange eller klundrete turene mine. Hun passer godt på PE og tvinner han "rundt lillefingeren". Men så lenge hun er i form så er hun glad for å være med meg på tur.

Et nytt år står for døren. Jeg krysser fingrene for at det ikke tar altfor lang tid før pandemien slipper taket og vi kan få tilbake et litt mer normal hverdag igjen med lov til å samles og åpne grenser igjen.

Og så ønsker jeg at alle får et

GODT NYTT ÅR!

God jul!

 Jeg vil få ønske deg en riktig

GOD JUL!

Jeg har vel aldri hatt så god tid og likevel gjort så lite til jul som i år. Vet ikke hvorfor, men det er noe som er annerledes i år. Jeg som er så glad i kaker har bare bakt 2-3 slag, det er jo bare jeg som spiser dem og de legger seg rundt midjen... Julegaver har vi rett og slett droppet i år. I disse tider så er det greit å holde seg unna kjøpesenter og postutleveringen. Det begynner å bli lenge siden julegaver var viktig for oss. Julekortene derimot, tviholder jeg på, selv om det blir færre av dem for hvert år. I år var jeg i tillegg i tvil om det gikk an å sende julekort sånn med tanke på smittevern. Jeg bestemte meg for at det fortsatt var ok, og sendte dem som vanlig litt for seint. Ellers er dette med julehilsener nesten blitt et pes, det skal sendes, legges ut og svares både her og der. 

Som alltid så blir det jul i år og. Ribba ligger klar i kjøleskapet, juletreet er på plass, huset er pyntet og det blir sikkert mer enn nok mat i år og, selv om jeg sikkert mangler noe av det jeg skulle hatt. Samtidig blir det litt annerledes. Holde avstand, en gjest kommer for sikkerhets skyld ikke, jeg merker at denne pandemien legger en demper på jula i år. 

Jeg er litt usikker på om jeg skal se på  "Tre nøtter til Askepott", jeg begynner å bli litt lei den, men tv'n skal i hvert fall stå på, for lyden av den filmen = jul :) Det samme er det med Disney-filmene, men det må da være Kalle Ankas jul og den avslutningssangen der, da er det jul! :)

Snø er det sørgelig lite av, les ingenting, men kanskje vi får beholde litt rim på trær og bakke i kveld, det hjelper i hvert fall litt.

Det ble ny plassering av nisselandsbyen i år. 

Så lenge alle er friske og ikke noe uforutsett skjer, som strømbrudd eller noe sånt, blir det jul og vi skal kose oss! Håper du også får en veldig fin juletid :)

Stryken - Sandungskalven, Nordmarka

 

På fredag var det utsikter til litt sol og det må jo utnyttes. Lunnertunnelen skal snart stenges i tre mnd. så jeg må passe på å ta turer over åsen nå før den stenges. 

Denne gangen kjørte jeg til Stryken, fulgte stien over riksvei 4

og bushet oppover lia i retning Fiskeløysåsen

Fortsatte så videre mot Bjønnputten. Sola gjemte seg fortsatt bak skyene.

Det er ikke mye igjen av høstfargene, men mose kan være fargerikt og fint det og.

Nordre Djupdalstjern.

Ganske ulikt meg hadde jeg nå gått det meste uten å følge stier. Og målet for disse stedene var selvfølgelig å finne cachene som lå spredt i området. Men så var det å følge veier videre til det ene vannet etter det andre, 

bare avbrutt av en avstikker for å finne en ny cache ved Vesle Daltjuven.

Mantjern. 

Her var jeg på den første Nordmarka-turen min i fjor. Da fulgte jeg blåmerket sti fra Stryken og hit. Nå hadde sola kommet fram og vannet var blikkstille.

Her er det så fint at det måtte bli en matpause her før jeg fortsatte med cachingen. 

Siden det var en del multier så viste jeg ikke hvor det bar. Først ble det en tur langs "Bygata",  den gamle ferdselsveien mellom Hadeland og Oslo

før jeg var tilbake på veien igjen på vei til Sandungskalven. Jeg hadde ikke regnet med å gå så langt.

Klokka går skrekkelig fort og jeg hadde sannsynligvis fortsatt noen km igjen å gå for å få logget resten av cachene i denne serien. Jeg innså at skulle jeg rekke tilbake til bilen før det ble mørkt måtte jeg snu nå. Veldig surt å gå i fra de tre som var igjen, for jeg vet ikke om jeg kommer inn hit igjen. Jeg burde ha kommet meg av sted tidligere på morgenen. Men det var bare å snu og samtidig få opp farta og noen pause nede ved vannet kunne jeg bare glemme.

Tilbake ved Mantjern var det et skilt som sa det var 7 km til Stryken. Hmmm, jeg bruker noen timer på det, i hvert fall to. Det var bra Barfi ikke var med på denne turen.

Nå fulgte jeg den blåmerkede stien som jeg gikk da for et år siden.

Harestua i det fjerne. Det var greit det var denne retningen jeg gikk for det var en del brattere enn jeg husket.

Joda jeg kom selvfølgelig til bilen akkurat i det det ble mørkt ;) Himmelen var i hvert fall blå, men jeg valgte å gå vei istedenfor sti de siste kilometerne for sikkerhets skyld. Ok, jeg hadde med lykt for en gangs skyld så det var ingen fare. Men det blir altså mørkt altfor tidlig nå for tiden.

Alt i alt gikk jeg 18 km der jeg logget 12 cacher, (3 mystery, 4 trad. og 5 multi). Og med det har jeg nå logget 2 950 cacher. Da er det 50 igjen til 3 000

Det er mange fine steder i Nordmarka, bare så synd at det ganske langt å gå først. I hvert fall dit jeg vil. Det spørs om jeg ikke må dra på en ny telttur neste år.  Jeg møtte en god del syklister, det går jo bomveier på kryss og tvers så dette er et paradis for syklister.