Evjuvegen

 

Foto: Inger Synøve Natten

Nøve og jeg hadde lyst på en tur nå som det begynner å bli bart. Det er fortsatt en del snø i fjellet så vi avtalte en skautur denne dagen. Vi møttes som så ofte før på CirkelK i Gulsvik.

Etter en kort kjøretur opp i lia så var vi klare for en tur.

 Nøve viste vei.

Vi skulle nemlig finne Evjuvegen. Den hadde tydeligvis vært godt merket tidligere, men nå var den ikke så enkel å følge.

Nøve hadde bestemt seg for å gjøre noe med det.

Vi kom til den ene idyllene etter den andre

 Nå var det på tide med en matpause.

Hmmm, hvor går veien her mon tro?

Flere merker måtte til.

Lomtjern. Fortsatt snø på fjellet.

Det var blikkstille og trærne speilet seg så fint i vannet.

 

Foto: Inger Synøve Natten

Vi måtte bare nyte roen og idyllen.

 Det var så fint med fjellet med snø i bakgrunnen.

To hvitkinngjess hadde slått seg til i Svartlitjern. Tassen syns det var spennende.

 Så var vi kommet til veien.

Da var det vel bare å gå tilbake da.

Lomtjern igjen. Fortsatt like fint.

Foto: Inger Synøve Natten

Været var så fint og vi hadde ikke dårlig tid. Så vi satte oss til på den samme plassen på tilbaketuren også.

 Men alt har en ende. Vi måtte bare bryte opp og gå tilbake til bilen. I tillegg til å prøve å finne og merke Evjuvegen så la Nøve ut en serie geocacher. Da må jeg vel ta samme turen en gang til da, sånn at jeg for logget dem.

Tilbake ved bilen. Et siste blikk utover fossen og ned til bygda.

Mimring og Turplaner 2019?

Det er lov å mimre litt ikke sant? Det har jo etter hvert blitt noen turer så jeg jobber med å samle linkene på egne tursider. Men det tar sin tid. Nå er siden med turer utenfor nærområdet mitt endelig oppdatert for turene i årene 2016 - 2018. De finner du her

Drømme litt er jo også morsomt. Tursesongen er snart i gang. Forhåpentligvis får jeg muligheten til å ta mang en fin tur før snøen legger seg igjen. Men det kommer jo blant annet an på vær og fridager. Jeg er ikke typen som går tur i all slags vær. I fjor sommer var været altfor fint og fridagene for få så det ble ikke så mange turene. Jeg satser på mer passende turvær og at jeg får tatt ut en del fridager i år. Men hvor skal jeg gå?

I år har jeg faktisk ikke lagt noen planer. Men noen tanker sveiper jo innom av og til. Som for eksempel at jeg burde prøve meg på en overnattingstur.  Jeg går kun dagsturer, der det holder å ha med seg niste og litt ekstra klær. Så fort det er snakk om tyngre sekk med mat og klær for flere dager så blir jeg skeptisk. Men en enkel tur med ei overnatting uten tak over hodet burde jeg jo prøvd meg på en eller annen gang?

Men så var det dette med frilufts-kunnskapene da, de er særdeles mangelfulle. Jaja, vi får se, neste år kanskje?


Jeg har i et par år hatt lyst til å gå en tur i nordenden av Nordmarka, ved Harestua / Grua. Men har aldri funnet ut hvor jeg skal begynne og hvor jeg skal gå. Ser ut til å være mye granskau og vann der og. Tenker meg et sted i mellom Stryken, Mylla og Katnosa. Nå tror jeg at jeg har peilet meg ut et område med Stryken som utgangspunkt. Geocacher er en god veiviser. Så får vi se om det blir noe av det i år?

I fjor høst så dukket det opp en ide og den har bitt seg fast. Før hadde jeg som mål å gå Romeriksåsen på langs og har delvis fullført den turen. Nå har jeg fått en ide om å dra turen litt lenger.

Begynne med Romeriksåsen, gå tvers over Hadelandsåsen og så avslutte med Totenåsstien. Det vil si gå fra Skedsmo til Mjøsa. Jeg vet ikke om noen som har gjort dette og har som sagt ikke planlagt noe, men jeg ser for meg noe slikt noe: Romeriksåsen og blåmerket sti  begynner ved Tærudhallen i Skedsmo. Jeg vil tro at det kan passe å overnatte på i Bekkestua. Den andre dagen går jeg til Bruvoll og så tar jeg en tur hjemom for å lade batterier og fylle opp matlager før jeg drar tilbake til Bruvoll.

Derfra fortsetter jeg videre over Hadelandsåsen og overnatter på Sagvollen før jeg fortsetter til Lygna . Etter ei natt der  (eller en tur hjemom) er det Totenåsstien som står for tur. En overnatting på Torsetra før siste etappe tar meg ned til Evjua ved Mjøsa. Bortsett fra en tur for ca 100 år siden, da jeg gikk fra Finse til Vassbygda (Aurlandsdalen) har jeg aldri gått fra hytte til hytte tur.  Nå er denne turen i nærområdet, alle overnattingsstedene er max 1 time biltur hjemmefra. Så sånn sett så er det jo en fin test på turlivet. Jeg har gått en del av turen før.

På Romeriksåsen har jeg jo gått ganske mye og det er bare den første delen jeg ikke har gått tidligere. Veien over Hadelandsåsen har jeg bare gått litt av, mens jeg har gått flere biter av Totenåsstien. Nå hadde det altså vært morsomt å ta hele turen  som en tur. Vel, vi får se om det blir noe av. I år, neste år eller et annet år.

Vi har snakket litt om at vi skal ta noe av sommerferien på Sørlandet i år. I så fall har jeg veldig lyst til å prøve meg på Via Ferrata'n i Helle. Det ser jo ganske så spennende ut - tror jeg... Det er jo ingen hemmelighet at jeg syns slike bratte fjellsider er fascinerende, men om jeg har fysikk til det er en helt annen sak. Jeg har en mistanke om at jeg burde trene først - mye...

Men aller mest håper jeg på å få lurt meg med på noen av turene til Inger Synøve i hennes turområde. Det er jo sååå mange fine turmuligheter i fjellet fra Gulsvik, oppover Hallingdalen til Ål og Hemsedal og i Vassfaret.

Det blir helt sikkert noen turer i år og. Så får jeg ta opptelling til høsten.  Syns det er helt greit å ta det på sparket, da vet man litt mer om hvordan været blir og hvor det passer å gå.

Skjerveknatten

Det var mye jeg skulle ha brukt fridagen min til,  men nå som det minker på snøen så er det også på tide å begynne å friske opp tur-formen for Barfi og meg. Så alle planer om å gjøre noe fornuftig ble skrinlagt og vi satte oss i bilen og kjørte 1/2 time

før vi parkerte ved Skjerva. Et koselig sted der det er tett med en "landsby" av små hus og staller fra den tiden bruksberettiget lå her oppe for å skjære tømmeret sitt. Nå er de fleste godt vedlikeholdt og brukes som hytter.

Målet denne gangen var Skjerveknatten.
Der har jeg kun vært en gang tidligere for ca. 4 år siden. Den gang var det tre cacher som var målet, nå var det "bare" selve turen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg sliter alltid med å finne stien. Forrige gang var det begynnelsen av stien jeg ikke fant, nå var den godt merket,

men så fort jeg kom til dette hogstfeltet så var plutselig merkingen borte. Jaja oppover skulle jeg i hvert fall.

Men det er så bratt et stykke at jeg måtte finne igjen stien før jeg kom dit. Og det gjorde jeg heldigvis.
Det var faktisk enda brattere enn jeg husket et stykke

før det flatet seg ut og ble lett å gå igjen.

Det var masse av dette, men fuglene så jeg ikke noe til. Bortsett fra ei røy i veikanten på vei hjem.

Og så var vi på toppen.

En god beskrivelse av turen.

Selv om turen ikke var lang kunne vi fastslå at turformen er særdeles rusten og vi ikke skal bestige noen høye fjell på lenge. Det var disse grantrærne da... 

Utsikten var atskillig bedre fra Bjønnræva ( ifølge avisutklippet) så vi måtte ha en pause her og. Jeg forstår godt at det er mange som har hytte i området.

 Det lå fortsatt rester av isen på vannet.

Flott utsikt over vannet som har forskjellige navn på hvert område, Våja, Skjellbreia og Grøa.

Vi fant selvfølgelig stien på hjemveien, men det manglet mange merker nederst i hogstfeltet.

Det rant mye vann over demningen.

Flishuset er ganske spesielt med reisverket på utsiden av kledningen. 

Det ble en fin tur på 6 km. 

Påsken er over

Denne påsken har jeg hatt fri som alle andre "vanlige" folk, i hvert fall de 5 røde dagene. Og det var deilig. Jeg hadde planer om å gjøre en del fornuftige ting, men fasiten viser at det ble det visst ikke noe av. 

Det ble heller å nyte det å ikke ha på vekkeklokke, lese bøker, se på påskekrim, nyte det fine været osv.

Ja for været har jo vært helt fantastisk. Tror det er første gang påskeliljene faktisk har blomstret i påsken.

Vi kunne jo omtrent se at snøen smeltet og blomstene blomstret og visnet raskere enn svint.

Jeg er glad i vinteren, snø og mørke kvelder, men det er noe med det, etter en stund så begynner jeg å sette pris på de lyse kveldene og bare flekker.

Jeg hadde sett bilder som tydet på at det kanskje var bart opp til Borhaugkampen og jeg fant ut at jeg måtte komme meg ut på i hvert fall en tur i løpet av påsken. Nåja, bart hele veien kan jeg vel ikke si at det var. Men stien var hardtråkket så det var ikke noe problem å komme fram - med riktig fottøy. Noe jeg ikke hadde. Det var glatt så piggsko eller brodder hadde vært kjekt å ha.

Men mye av stien var bar. Det er deilig å kunne gå på barmark igjen. Ingen tvil om det.

Vi kom oss på toppen og ble møtt med flagg.

Som du ser så var det ikke lange turen. Men det er altså den første turen vår i år så vi får begynne pent.

Denne gangen fikk jeg se bygda også. Det pleier jo å være skyer når jeg er her.

Varmt var det også, selv om klokka ikke var mer enn 8.30.

Ikke så rart at Barfi fant seg en plass i snøen.

Hjemme har vi et prosjekt med å bygge terrasse på gang. Det hadde nok vært fint å kunne sitte der i påsken. Neste år....

Barfi passer på uansett hva som skjer utendørs. 

Nå merker jeg at jeg gleder meg til at snøen skal forsvinne og det går greit å kunne gå overalt. Selv om snøen forsvinner fort i år, så er det fortsatt mye snø igjen. Her jeg bor så er det ikke uvanlig at snøen ligger her og der helt fram til 17.mai.