Treningsdagbok–Andebu/Sem, IF-treff og ag-kurs

Denne helgen har vi vært på islandshundtreff/agilitytreff i Høyjord /Sem. Akkurat som i fjor stilte fam. Bergan med overnattingsplass og hyggekvelder og organiserte ag-kurs på grusbanen til Sem og sørget for at Peter Holmberg var klar som instruktør.

Ja, Peter Holmberg trener landslaget og OSS. Intet mindre ;) 14 to-beinte og 13 fir-beinte var samlet, med smått og stort. Barfi og Krumme som er en dansksvensk gårdshund var de eneste som ikke var islandske fårehunder av de fir-beinte. 3 campingvogner, 2 bobiler og 1 telt fylte opp tunet et sted i indre Vestfold. Vi så nesten ut som et «fantefølge» da vi dro av sted igjen på rekke og rad på søndag.

Nå ble det en del tullball på hjemmebane/jobb, så jeg kom meg ikke av sted før lørdagsmorgenen. Det tar jo ikke mer enn 2 timer å kjøre til Sem så det var ikke noe problem, men jeg gikk altså glipp av veldig mye moro på fredagskvelden, er jeg redd.

Så var vi klare for kurs. Vi begynte med å bære ut hindre og så litt rart på Peter da vi ikke skulle ha pinner til hopp-hindrene. 4 hopp ble satt opp i en boks/firkant. Egentlig behøvde vi ikke mer enn 4 vinger så dette kan vi trene på i hagen. Vi trenger ikke hinder en gang, vi kan like gjerne sette opp 4 stolper. Og siden det nå ikke var snakk om å hoppe så kan vi begynne å trene sånn med en 8 uker-gammel valp til og med. Det var nesten så jeg fikk lyst på en ny hund likevel. Fokuset på årets kurs-helg var GRUNNTRENING.

Vi var delt opp i tre grupper, så selv med 11 hunder så var det ikke mer dødtid enn det både vi og hundene trengte. 3 hunder på banen samtidig gikk stort sett helt fint. Vi som har hunder som ikke er vedens beste kompiser sørget for at de ikke var ute samtidig, i hvert fall ikke løse. det var mye duer som tydeligvis trevdes veldig godt akkurat på denne banen, så det var stadig noen hunder som måtte ta fri fra terningen for i steden  jobbe. banen skulle selvfølgelig holdes fri for fugler, de er da tross alt islandshunder! Ja, Barfi tok altså ikke på seg den jobben. Selv om vi begynte med bare noen vinger og trente mange varianter med dette så kom det pinner, flere hindre fram etter hvert. Etter 6-7 timer på grusbanen i strålende vær, satte vi alle kursen mot Honerød. Alle slitne i både kropp og hue. Men etter litt hvile så var vi klar for å nyte grillmaten og alt det gode tilbehøret som Charlotte og Wenche hadde stelt i stand. Gode og mette så måtte vi få inn litt aktivitet som forhåpentligvis gjorde litt plass til desserten i de altfor mette magene våre. Hans Thollef hadde invistert i nytt Crocket-sett. Og det ble testet av alle.

Det kan du lese en morsom historie om hos Isakstua. Jeg bare har en kommentar jeg og det er at jeg syns det er utrolig dårlig gjort av Charlotte som tross alt var en av vertskapet, og begynne å klinke på kulene til oss andre, med sterk vinnervilje i blikket! Det betydde jo også at jeg måtte vente enda litt lenger før jeg var klar for å smake på den gode kaka som sto og ventet.

Været var det ingen ting å si på denne helgen. Hans Thollef hadde bestilt perfekt vær. Noe som syntes godt da jeg kom hjem på søndagskvelden. Solkremen lå jo som vanlig ubrukt i sekken….. Og det regnet som kom, ja det satte i gang 5 min etter at alle hadde kommet seg inn i sine respektive ”hus” for natten lørdagskvelden. Jeg var litt usikker på om teltduken holdt tett, men det gikk så fint så. Og Barfi og jeg koste oss i teltet vårt. Ikke noe problem å ligge i telt!

Søndag avsluttet vi med å gå en hel bane, der vi burde bruke mye av handlingen vi hadde lært i løpet av helgen, på slutten av banen. For vår del så disket vi allerede på hinder 4 med å gå feil inngang på tunellen. Og etterhvert så viste det seg at alt av det jeg liksom hadde lært i helgen var borte vekk. Vi bare beinflydde banen og JA vi hadde fin fart! så da ga vi vel blaffen i om bowling, smasher og golfing var med eller ikke.

Nok en gang så ble det et alle tiders trivelig og morsom helg med et inspirerende og lærerikt ag-kurs. Det som er så fint med dette kurset er at det er tilpasset oss. Her er det ikke snakk om å prakke på oss handlig som en superrask og –arbeidsvillig border collie krever, men handling som passer for oss med hunder som er litt treigere, ikke trives med å terpe og terpe på den samme tingen og fortsatt ikke bli lei. Selv om det er stor forskjell på hundene våre og, så er ingen av dem en border collie. Lærte jeg noe? Hvis ordet lærte betyr at jeg nå KAN dette så er svaret nei. Derimor så lærte jeg masse om hva jeg skal trene på i sommer. Og tar jeg meg sammen og gjør nettopp det, trener, så håper jeg at ting setter seg, ikke i hodet, for der er det ingen ting som fester seg lengre, men i ryggraden, armer, fingre, bein og føtter, sånn at dette faktisk går av seg selv når vi er i gang ute i banen. Ja, det er det som er målet. Så får vi nå se åssen det går med den saken…. Tenker vi får litt av svaret på Finstadbru 1. helgen i august jeg.

TUSEN TAKK for en flott helg, alle sammen! Vi sess nok på et stevne eller to utover høsten. Isakstua har skrevet og lagt ut amsse fine bilder fra helgen her

Og nå er det stort sett huskeliste for meg som kommer nedover om hva vi trente på:

Framsending og rundt: Vi skulle sende hunden ”over” hoppet og så føre den rundt og ned mot utgangspunktet. Belønne. Beinet og handa nærmest hunden skal fram mot hoppet . Tenk på at du skal sende av sted en bowlingkule. Husk: Foten skal peke rett fram i den retningen hunden skal! Ikke på tvers eller noe annet dumt. Så tar du det andre beinet et skritt tilbake for å snu. Åpne opp/ vri kroppen mot neste hinder (utgangspunktet) for å gi plass til hunden. Og så bruker du den handa som nå er nærmest (den andre) hunden til å føre hunden videre. = Framsending. Husk å gi plass til hunden. Det betyr at jeg må hele tiden gå 1 meter til siden på hinderet.

Foranbytte: Også her begynner vi med bowling for å få hunden over hindret, men istedenfor å ta et skritt til siden med det andre beinet, så skal du nå ta et skritt tilbake. Den handa som pekte fram mot hinderet tar du nå og smasher mot den tenkte innpåslitne fyrens saker der nede. Og med det så åpner du opp og gir plass til hunden. Fram med den andre handa og før hunden i riktig retning. Nok en gang, husk på retningen på foten, gi plass og ha kontroll på hvor armer og hender befinner seg. Foranbytte er når hunden veksler foran meg.

Glidende framsending: Brukes hvis det står en felle rett etter hoppet som vi selvfølgelig ikke skal i, men derimot rundt hoppet og tilbake til et annet hinder. Da skal vi gå over fra bowling til golf. Der bowlinghanda slår bort i den andre handa som møter samtidig som beinet lengst fra hunden tar et skritt fram. Har du en godbit i handa så bytter godbiten hand her. Og så tar bowlinghanda tak i magaskinnet, mens den andre handa fører hunden rundt hinderet mens du vrir deg og rygger for å gi hunden plass. Og så setter fart mot neste hinder.

Husk å ikke ta disse skrittene med det andre beinet og vriingen før i det øyeblikket hunden passerer pinnen på hoppet. Gjør du det for tidlig så snur hunden FØR hoppet.

Hente hinder: For å beholde farta så må hunden få plass til å ta en god sving. Krapp sving dreper farta, den må sakke ned for å få til svingen. Bruk framsending med bowling. Husk riktig retning på foten! Sikt på et tenkt hinder til siden for hoppet for å få til passe sving.

Blindbytte: Blindbytter gjør vi KUN når hunden har en rett linje å gå. Blindbytte er når hunden veksler bak ryggen min.

Bom og slalom: Pass på å gi hunden en rett inngang. Barfi skal føres sånn at hun har minst 1 meter, gjerne mer rett inngang på bommen/slalommen før oppgang/inngang. Jeg skal springe parallelt med henne hele veien helt til Barfi er ferdig med bommen/slalommen. Det er ikke jeg som skal være ferdig. Det betyr at hvis jeg springer 5 meter foran Barfi, så må jeg fortsette rett fram de 5 meterene etter bommen/slalommen også. Spring som bare fy, for å få opp farta til Barfi.

Husk plassering av armene/hendene. Dra hunden til deg med armen inn mot kroppen, eller dytt den i fra deg med armen ut. Det er fort å sende hunden i feilretning. Slenge armen bakover istedenfor å dra den til deg. Altså mot hinderet på andre siden istedenfor å dra hunden med deg mot riktig hinder.

Mange hunder som river gjør dette fordi fører ikke har greid å stokke beina sine riktig og beinet lengst fra hunden peker hot hoppet istedenfor det som er nærmest. Eller at fører bøyer seg. Vær rett i kroppen.

Litt om baner vi brukte til å trene på. Behøver ikke pinner på hoppene for å trene teknikk, det holder med å bruke den ene vingen. Bru 2-3-4 vinger og du kan trene på det meste.

En annen bane er 4 hindre i en boks der det er tre hoppet og en tunell der vanligvis det 4. hoppet står. Du begynner med å sende hunden inn i tunellen, så over et hopp, tunell, nytt hopp, tunell, hopp, tunell. Du begynner og slutter med tunell. Ta aldri mer enn 1 hopp før en ny tur i tunellen. Her kan du trene på alle mulige måter av vekslinger/passeringer av hoppet. Og bestemme deg for hvilken tunell inngang du vil ta.

Bilder:

TUSEN TAKK til Hans Thollef som kom på ideen om dette kurset/helgen!

Treningsdagbok–Sandefjord 8. og 9. juni-13

Utstyret betyr visst ikke alt, men morsomt er det i hvert fall!

Etter noen labre treninger dro jeg ned til stevnet i Bugårdsparken, Sandefjord med null forventninger. Men at det umulig kunne gå dårligere enn i Moss og Brårud. Joda, det kunne det!

Agility 2M. Vi statet med friskt mot, men da jeg kom til enden av bommen, stoppet opp for å se etter Barfi så så jeg henne ikke! Halloooo, hvor var hun?? Joda hun var fortsatt på oppgangen der hun forsiktig,  sakte, sakte krøyp oppover. Vi kom oss ganske greit igjennom det som jeg så på som utfordringen, nemlig gjerdet med en innlagt imellom, men vi fikk aldri opp farta etter bommen. Slalommen gikk også i sirup fart. Vi endte opp med hele 30, 46 tidsfeil!!!!! og en gjennomsnittsfart på 2,02 m/sek. Siden de fleste disket så fikk vi 4. plass (13 startet), 30,46 feil gj.snitt: 2, 02 m/sek. Dommer Per. B Kirkevold

Av alle løpene våre der vi har kommet igjennom så er det kun 1 løp som har gått saktere enn dette. Og det  var på Hamar i fjor der Barfi var midt i løpetida og ble forstyrret av en hannhund på startstreken. Da hadde hun ikke tid til å tenke på ag og fikk 1,97 m/sek. Og så fikk vi nesten like dårlig gjennomsnittsfart forrige gang vi sartet her i Bugårdsparken. Det var det løpet der Barfi plutselig fant ut at hun måtte gå bort i hjørnet av ringen for å sjekke hvorfor Vina sto og “ropte på henne”. Men hun gikk mye raskere så lenge hun var i bevegelse og ikke så etter Vina.

I lagløpet så gikk bommen mye bedre, men hjelp! jeg kom til å sparke borti et eller annet, muligens en kirsebærstein eller en godbit som noen hadde mistet så den havnet akkurat ved nedgangen av bommen. Og dette måtte Barfi selvfølgelig undersøke nøye. Kunne jo henne det var noe godt å spise? Så der ble det en stopp og vegring. Tok en del tid før vi kom igang igjen. Og så gikk det fortsatt treigt igjennom slalommen. I det hele tatt et treigt løp dette også. litt over 25 tidsfeil + 1 vegring = 30 feil og en gj.sn.fart på 2,15 m/sek Dommer Per B Kirkevold. takket være at 6 av 8 lag disket så fikk MellomSmurfene med seg en 2. plass.

Så var det hopp. Det er vel bare en ting å si, vi MÅ gjøre noe med slalommen. Den gikk supertreigt her også. Og vi kom oss aldri opp i fart. 8. plass (25 startet) 14,17 tidsfeil gj.sn.fart 2,56 m/sek Dommer Per B Kirkevold.

Etter en rolig morgentur i Staverns gater så var det en ny dag og nye muligheter?

Agility 2M. Det er egentlig ikke så mye å si annet enn at det var nok et helsvart løp. her kan vi nok finne noe av forklaringen i banen. For å komme inn i slalommen så måtte vi springe en del meter rett ut av banen og så rundt for å få riktig inngang og så gå slalommen på vei inn i banen igjen. her stoppet det helt opp. Mulig det hadde fungert bedre om jeg også hadde sprunget rundt og gått på “riktig side” av slalommen. 7. plass (12 startet) 19,04 tidsfeil, gj.sn. fart 2,35 Dommer Eivind B Fossum

Med så treige løp var det ikke noe poeng i å delta på lagløpet. Vi har 5 hunder å velge mellom. Forøvrig et løp der ingen av de 7 lagene kom igjennom.

Hopp 1M her var det satt opp en ganske morsom løpebane. Og hadde det ikke vært for den hersens slalommen som nok en gang gikk supertreigt så hadde vi endelig fått til et bra løp. Ja bortsett fra at jeg et øyeblikk glemte det nest siste hinderet og var på god vei til å ta målhinderet. Før jeg så at dette var feil!. En nødhjelpsaksjon ble igangsatt og jeg dyttet Barfi tilbake for å gå inn i tunellen og i den riktige inngangen før vi kunne ta målhinderet. Det var nok fordi jeg gikk på en annen side av hinderet før enn det jeg hadde brifet at jeg bommet der. 6. plass (22 startet) 10,35 tidsfeil, gj.sn.fart 2,64 Dommer Eivind B Fossum.

Dette var altså en HELSVART stevnehelg. Tar en med at tanna mi knakk på søndag, forkjølet ble jeg også så var det ikke mye å rope hurra for nei. Heldigvis var det en liten opptur på hoppløpet søndag. Og jeg forstår egentlig ikke hvorfor det går så himla dårlig for tiden. Jeg syns vi var så godt i gang i de første innedørsstevnene. Der var det stort sett hodet mit som ødela, mens Barfi hadde fått opp farta betraktelig i mine øyne. En forklaring er løpetid, ettervirkninger av den og innbildt svangerskap. Jeg er egentlig ikke enig i at dette skal ha noe å bety, men for å ikke dette helt ned i kjelleren så fant jeg ut at jeg kjøper den forklaringa. Eller kanskje Barfi rett og slett tenkte på at jeg måtte ta det med ro, jeg hadde jo tross alt gitt bort 1/2-liter blod og kunne jo finne på å svime av pga blodmangel? At det var 5 dager siden og ikke samme dag, nei så smart er tross alt ikke Barfi at hun har kontroll på antall dager og timer

Men heldigvis så var det 4 andre Smurfer som gikk gode løp som jeg kunne glede meg over, flott vær, en flott stevneplass. Jammen er hvalfangerby-beboerne heldige som har dette området, med idrettsanlegg av alle slag, ja til og med frisbee-bane var det der og en idyllisk park for de som bare vil gå, leke, slappe av også kan bruke. Jeg fikk logget noen geocacher i området. Ja så hvis jeg glemmer min egen innsats så var  dette en perfekt helg likevel. Og så fikk vi jo vist fram de fine Smurfe-trøyene våre

Og så traff jeg Linda og Tara som debuterte i ag-stevne denne helgen. Jeg fikk dessverre ikke sett noen av løpene deres, men satser på å se dem på flere stevner. Så nå er det i hvert fall 3 stk FL + 1 Lapsk og den er supergo! som konkurrerer i “mitt” område. Moro! Koselig å hilse på dere Linda!

ManiskDepressive meg er helt klar for å gå av med pensjon etter denne helgen og Brårud-stevnet. Dette er det bare tull å fortsette med. Nå hadde vi en litt mer oppløftende trening i går. Så kanskje….  Optimisten meg satser på et mirakel-kurs til helgen. Akkurat nå har jeg null lyst til å dra, men satser på at alt snur i lag med en trivelig IF-gjeng. Og respten i fjor var jo Holmberg-kurs, sommerferie og så en skikkelig opptur på ag-banen i august. Nesten alle våre løp som har vært under standardtida var jo i august i fjor. Men ender vi opp med 20-30 tidsfeil på Finstadbru også, ja DA begynner pensjonisttilværelsen  dagen etter.

Jeg har ikke tenkt på det før, jeg har jo trodd at det har vært “noe rart” med bommene vi har truffet på i en del løp. Men nå ser jeg jo at dette er noe som går igjen. 1. løpet i ag så går Barfi alltid veldig forsiktig over bommen. Bruker vi den samme bommen seinere i helgen så går det mye bedre. MEN vi kan jo ikke bruke et løp til å bli kjent med bommen!! For det betyr jo at alle ag-løp er spolert det. Vi går jo vanligvis kun 1 ag-løp pr stevne. Ok, går vi lagløp og går vi stevne 2 dager med samme hinder så blir det noen flere turer over der. Men dette MÅ vi finne en løsning på!

Og så er det slalommen da! Jeg har jo drevet å trent på slalom i hagen med slalom laget av gjerdepinner. Men jeg fant ut i fjor høst at problemet kanskje lå i at på ordentlige slalommer så er den jo bygd opp på ei metallskinne + metallstøtter som stikker ut. Derfor kjøpte jeg en slik en for å trene på i vinter. Og ja vi har blitt litt bedre. men i vår så har vi trent en del i hagen igjen og jeg syns vi har fått opp farta til akseptabelt nivå. Og jeg ble sååååå skuffet da vi sartet på Brårud og gikk en supertreig slalom Ok, det var sikkert en dårlig dag, varmt var det og. men det var jo akkurat like dårlig da jeg dro og trente i hallen til Hege? Neste trening hadde jeg med supergod belønning. Akkurat like håpløst. Det virker rett og slett som om Barfi går foriktig gjennom slalommen for at hun skal være sikker på at hun ikke kommer borti dette ekle metallet som ligger der?  Ikke så rat jeg var skeptisk før jeg dro til Sandefjord….

Ja og så er det jo vippa da. Den er bedre enn den var, men vi er fortsatt forsiktig der, ja…

Vi har altså 3 hindre som jeg MÅ forbedre kraftig. Det blir mye supergod belønning framover…

Sliten blir man uansett om man spinger fort eller sakte.

MAI

Tror ikke det har skjedd så mye i mai jeg? Ja bortsett fra at det er en enorm utvikling i naturen. Vi kan bare slå fast at våren kom seint til Maura i år. 1 uke før 17. mai forsvant de siste snøflekkene i skauen, mens enkelte oppbrøytede snøhauger holdt fortsatt stand en god stund til.

Bjerka begynte så vidt å skyte. Bilde fra 11. mai

Og elg og rådyr kunne endre kostholdet sitt igjen.

I pinsehelgen eksploderte det og det var plutselig SOMMER med 27 varmegrader, tordenbyger og gjøken som gol.

Våronna ble påbegynt

Barfi ER en gårdshund

og elsker å “være med”

Agility tusler vi rundt med fordi matmor sier det… Vi testet endelig ut agilityhallen til Hege. JA, den er flott .

Og jada, vi har vært på ag-stevner i mai også. Moss og Nannestad som seg hør og bør i mai. Med elendig innsats for vår del, men med en utrolig morsom seier i lag-løpet i Moss

Utstyret skal vi i hvert fall ikke klage på. Nå har vi drikkeflasker som står i stil til lagdraktene våre. Tusen takk til Irene som har kjøpt disse til oss.

Frya-treffet hører jo også med. Alltid like morsomt og interessant. Denne gang uten hund for min del. Har ikke den nye logo’n til NIHK blitt fin?

På Gam der vi aldri er sjuke så var det plutselig hele 2 stk som var sjukemeldt. Det merkes det når vi bare er 6 stk som jobber der fast i ukedagene.

Våronna i hagen går det så som så med Joda det blomstrer og det grønnes, men drukner i manglende innsats. Løvetann og annet ugrass har det helt fortreffelig.

Plenen ble klipt for 1. gang  i uke 21.

det som fungerte veldig bra som “drivhus” i fjor da det var sommer i april, fungerte derimor dårlig i år. Det var rett og slett for kaldt i grisehuset uten ekstra varme. Frøene spirte dårlig og spirene vokste seint. Og i tillegg så rakk jeg aldri å prikle, så når andre er ferdig med å plante ut og har fått det fint i hagene sine så dreiv jeg å priklet.25. mai det er 1 mnd for seint det!! Jaja, det blei i hvert fall nok planter i år og selv om det så sørgelig dårlig ut. Og det kommer nok til å blomstre på Nordli i år og, sånn en gang rundt skolestart til høsten…..

Vi fikk endelig brukt denne geocachinga vår slik tanken var, nemlig å komme oss på skautur i nytt terreng. Minneåsen er besøkt og Mistberget er herved besteget og cahe nr 100 er logget.

60 mm regn i begynnelsen av uke 21 og nye 20 mm i uke 22 gjør at våronna fortsatt ikke er unnagjort.

Men grønt er det i hvert fall blitt.

Mistberget – nr 100

For en gangs skyld så hadde jeg greid å la være å melde meg på et eller annet med bikkje. Enda jeg har langfri-helg denne helgen og  det er ag-stevnet ikke langt unna. Våronna burde vært unnagjort innen denne datoen, men denne våren så er det mye som ikke er som det burde vært. Og vi er langt fra ferdig, men så var det disse 60 mm med regn som kom denne uka da…. PE vurderte litt fram og tilbake om han skulle så idag. Burde helt klart ut i fra dato og værmeldin for neste uke, men burde ikke utifra hvordan jorda er. Så vi valgte å la jorda få tørke opp og dra på tur isteden.

Endelig! Ja jeg sier det samme som jeg gjorde denne gangen Dette er ganske flaut! Vi (jeg, PE kan + 18 år til) har bodd her i ganske nøyaktig 24 år og 2 mnd og vi har enda ikke vært på Mistberget. Og det er ganske enkelt et must å ha vært der, tror jeg. Det finnes jo stort sett ikke fjelltopper her på Øvre Romerike, så da må man jo i det minste besøke de småtoppene som finnes. Og det er vel Fjellsjøkampen 812 moh, Mistberget 663 moh og Skreikampen 698 moh som gjelder da. Ja og så kan man vel ta med Marifjell 717 moh også, det er jo tross alt fjelltoppen i Maura, men siden jeg har hørt at dit bør man gå på ski,og med mye oppoverbakke og tilsvarende nedoverbakke så er den toppen avskrevet av meg for lengst!

Men i dag, skulle vi altså fjerne denne skampletten. Vi skulle bestige Mistberget! Nå er det 2 veier som går dit. Den mest vanlige, tror jeg, går fra Minnesund et sted. Vi vet ikke hvor den stien går ifra, Tror det er en ganske kort tur, men ganske bratt og så har man en vei som går ifra midt i mellom Hurdal og Minnesund. Det visste vi omtrent var. Og hvis vi valgte denne veien så gikk forbi en ekstra geocache også. Ganske smart det, ikke sant? På Mistberget så står det ei stor antenne og pga den så er det bygd en vei helt fram. Denne veien fulgte vi.

En imponerende fin grusvei (og kjedelig) som var en eneste laaaang oppoverbakke. I dag hadde jeg tenkt at endomondoen jeg har lasta ned på mobilen min endelig skulle komme til nytte. Men snakk om skuffelse! Ikke vet jeg hva det var, men tror det var mangel på dekning, den fungerte i hvert fall ikke. Halloooo Eidsvoll / Hurdal er da ikke såååå langt uti ødemarka!!!

Vi trasket i vei. En vakker sommerdag var det med sol og ca 20 grader, heldigvis litt avkjølende vindpust også.

Cachen halveis lå på dette idylliske stedet. Og så absolutt et sted som fortjente en cache. Rart det bare er 15 stk som har logget denne.

Så trasket vi videre oppover mot hovedmålet. Vi så ikke så mye til utsikten pga skauen, men noen utsiktspunkter var det. Her ser man godt veiarbeidet på E6 som et grått sår langs Mjøsa.

Først kom vi til antenna som var litt av et anlegg.

Og etter et kort stykke med sti så var vi framme med branntårnet på Mistberget. Det var fint laget til her og med benker og gapahuk. Her var det tid for matpause før jeg tok turen opp i tårnet. Trappene/ stigen var ikke egnet for hunder så da hadde jo PE en god grunn til ikke å gå opp. Den var nok ikke noe for de med høydeskrekk, men ellers veldig fin laga til. Og med en fantastisk utsikt fra toppen. Minnesund, Sundet, Gardermoen, Mjøsa og Hurdalsjøen bl.a.

 

Og cachen fant vi også, litt overrasket da den plutselig dukket opp på et perfekt gjemmested og dette var vår 100 loggede geocache. Også denne cachen er det veldig få som har logget, merkelig.

Jeg hadde pekt ut en cache til på en annen kant, men vi fant ut at 3 timers-tur var nok og at det var på tide å komme seg hjem for å se om det var mulig med litt våronn nå.