5. september 2021

Spålen rundt - Nordmarka

 Meteorologene meldte om at torsdag skulle bli den siste dagen med sommervarme og siden jeg hadde fri denne dagen så fant jeg ut at jeg måtte ut på tur. Jeg fortsatte prosjektet mitt med å utforske Nordmarka og kjørte nok en gang til Tverrsjøstallen og videre til Kingevelta.

Så gikk jeg nesten samme vei som avsluttet forrige tur om Sinnerdammen og ned til Spålen nord. Været var knallfint, ja det var nesten for varmt og denne dagen var det ingen vind heller.

Planen min var å gå rundt vannet Spålen samtidig som jeg skulle innom cachene som lå sånn noenlunde i nærheten. Den første cachen lå på Nautsundkollen. Her var det ganske fin utsikt over Spålen. I hvert fall sørover.

Men som det stort sett alltid er, så er det noen trær i veien. Uansett, dette var den beste utsikten på dagens tur. 

Det begynner å bli høstfarger. Jeg er litt usikker på om det er høsten eller det tørre været som har satt det i gang.

Jeg fortsatte videre til Lortholkollen. Ja, det er en del merkelige eller mindre pene navn rundt her.
Her skulle det også være en fin utsikt. Ok, mulig det var det for 17 år siden, men nå var det mest grantrær med litt vann i bakgrunnen.

Jeg syns disse åsryggene/kollene her i området er litt spesielle. De er fine å gå på langs, ganske enkle å gå for det er ikke spesielt bratt å komme seg opp, men det er bare så lenge du går dem på langs. Sidene er derimot skrekkelig bratte, for ikke å si stupbratte. Akkurat her hadde jeg valgt en feil vei og møtte en glatt fjellvegg mellom meg og cachen på Nautsundkollen. Men jeg gadd selvfølgelig ikke å gå tilbake. Det var tross alt ei grønn stripe her det var mulig å krabbe opp. Og det var bare snakk om 10 meter. 
Så var det det å komme seg ned fra Lortholkollen. Ut ifra kartet så hadde jeg innsett at jeg måtte følge ryggen til enden, men så leste jeg at noen hadde gått ned på siden og jeg studerte kartet litt nøyere. Hvis jeg gikk litt til så var det litt mindre bratt. Ok, jeg måtte bare prøve. Konklusjon, ja det var mulig, akkurat der, men det var verken enkelt eller fornuftig. 

Etter å ha gått et stykke i litt mer "normalt" terreng var jeg nede ved vannet igjen. 

Alle disse vannene, eller i hvert fall veldig mange av dem er demt opp. Her ved Spålsdammen.

Finnerud seter. 
Her har de et prosjekt på gang med å få tilbake den gamle slåttemarka, derfor er det gjerdet inn.

Det er fortsatt mye vindfall og toppbrekk som lager litt utfordring med å komme seg fram. Etter enda tur opp på en kolle med dårlig utsikt så var det å komme seg ned på stien

som etter hvert fulgte vannkanten av Spålen.

Her var det flere fine pauseplasser. Jeg måtte bare nyte det å kunne sitte her en god stund.

For å få med meg en cache til så ble det litt gåing på vei via Nordmarksporten. En naturlig kløft med akkurat passe plass til en vei. Så var det et stykke med nedoverbakke før jeg var framme ved Kingevelta og bilen. 

Det ble en tur på 16-17 km og 7 cacher logget. 
Dette var den 3. turen min med Tverrsjøstallen som utgangspunkt. "Utforskingen" min har avslørt at det er mange vann med fine plasser i dette området. Det er mange åsrygger og mange av de har disse stupbratte sidene som er umulige å komme seg opp/ned, men det er jo de som gjør at det er utsikt enkelte steder. Ellers er det mye granskog, med mer åpen skog i høyden. 
Og, ja, det er mange fine turmuligheter her.

26. august 2021

Tur på ukjente stier i Nordmarka

 

Jeg tok meg en ny tur ut i Nordmarka. Kjørte opp Svenådalen til Tverrsjøstallen og fortsatte så langt jeg kom og parkerte ved Kingevelta. Da var det en kort tur til Store Sinderen. Været var strålende da jeg begynte å gå.
Turen ble lagt opp med tanke på å få logget noen cacher også, så da var første post på programmet å komme seg opp på Sinnerbrenna.
Mange av stedsnavnene i området heter enten noe med Sinner eller Sinder. Det er navnet på slagget som flyter opp når myrmalmen smelter.

Så var det ned på stien igjen i Bjønnputtdalen. Og ja, selvfølgelig finnes det myr her også.

Turen min gikk litt opp og ned og hit og dit. Opp og ned av topper og åser og ned og bort til små og store vann. Ja for små og store vann er det mange av i denne delen av Nordmarka. Her er jeg ved Mosjøen der dagens første pause ble innvilget. Vanlig kart kan være greit å se på innimellom. Får litt mer helheten i det da.

Disse hyttene lå fint til ved Mosjøen.
Så var det gjennom en dal og bort til enda et vann, Djupvatnet før det gikk opp til enda en ås, Djupvasshøgda, ned igjen til Ugla og så opp på Uglahaugåsen. Her skulle det liksom være litt utsikt og ja det var mulig å se vannet Ugla mellom trærne. 

Ned igjen fra den åsen så kom jeg fram til Øyangen. Nå var det snakk om et stort vann. På andre siden av vannet er Ringkollen og da er det ikke lange biten ned til Hønefoss. 

Rundt Øyangen lå det mange hytter, noen av den gamle sorten og mange nye hytter. 
Jeg lurer på hva Øyangen betyr, for det er mange vann som heter enten Øyangen eller Øyungen, i hvert fall i de områdene jeg holder til. 

Jeg er dårlig til å se sopp, men disse var det ikke mulig å unngå å legge merke til.

En cache førte meg til denne store steinen. Det har vært en kjentmannspost her så den er litt spesiell.

Etter hvert kom jeg meg opp til den siste toppen på dagens tur, Spålsberget 629 moh. Her kunne man se langt i alle retninger i hvert fall hvis man hadde fjernet noen grantrær.

Men det var ganske snaut her oppe så utsikten var helt klart av de bedre som er mulig å få rundt her.
Været hadde gått fra knallfint vær til mer og mer skyer, en del vind og så akkurat da jeg gikk opp på denne toppen kom det ei regnskur. Den ga seg heldigvis så fort jeg kom opp på toppen. Vinden sørget for at det tørket raskt opp igjen.
Den litt puslete varden er formet som en stol.

Etter Spålsberget gikk kursen i retning bilen. Via Spålsætra og så ned til Spålen. Her kan jeg se over til der jeg hadde den siste matpausa mi på forrige tur. Videre mot Sinnerdammen og så samme sti som sist de siste 2 kilometerne til Klingevelta. 

Det er som sagt mange muligheter til å treffe på vann i dette området. Denne turen ble på ca 15 km og 9 cachefunn. 

Så kjørte jeg opp til Ølja og Hotel Bristol. Denne gangen var det ingen som hadde sjekket inn der og jeg fant både cachen og fikk tatt en titt på hvordan "hotellet" så ut.

Hytta er åpen for alle så, hvem vet, kanskje jeg overnatter her en gang?

I dag var det oppholdsvær, men det blåste såpass at det fristet ikke å sette seg ned ved vannkanten i dag heller. Jeg fant den andre cachen jeg droppet sist uke og så kjørte jeg hjem.

Så får vi se om det blir en tur eller to til i løpet av høsten. Det er fortsatt veldig mange stier jeg ikke har gått. Og sikkert mange fine steder å se fortsatt.



21. august 2021

Pershusfjellet- Nordmarka


Tverrsjøstallen
Jeg har lyst til å utforske litt mer av Nordmarka og bestemte meg for at nå skulle jeg kjøre inn Gjerdingsveien fra Olimb. Det ville spare meg for mange km "transportetappe". Nå viste det seg selvfølgelig at den veien var stengt pga vedlikehold akkurat nå som jeg endelig skulle teste ut dette. Jaja, da var det bare å snu, kjøre enda litt lenger og ta veien gjennom Svenådalen fra Jevnaker isteden. Jeg kom fram til  målet som var Tverrsjøstallen uansett.
Abrahamsvika
Jeg har aldri vært her før og var usikker på hvor langt  det var ok å kjøre, så da jeg kom til en parkeringsplass der det sto to biler valgte jeg å stoppe her ved Abrahamsvika. 

Så var det bare å begynne å gå.

Stien over Pershusfjellet var tydelig og blåmerket.

Jeg satset på at denne steinen lå godt.

ved Skarvvatnet
Jeg kombinerte turen med geocaching og etter at den første boksen var logget kom jeg hit. Wow! Selv om turen nettopp var begynt og jeg bare hadde gått 2 km så måtte jeg bare sette meg ned her og ta meg ei pause. Sola skinte og utsikten var jo bare sååå fin! Her så jeg rett ned på Skarvvatnet.

Pershusfjellet er en lang ås / rygg der stien går langs en stupbratt kant. 

Stien er lettgått og variert. alt fra gammel skau, åpen skau med myr til nesten litt fjell-aktig som her.
Høyeste punktet er på 650 moh mens vannet ligger på ca. 500 moh.
Her ved Pershusvatnet og så skimtes Aklangen og Katnosa.

Vanna ligger på rekke og rad. Jeg begynte ved Tverrsjøen som ligger i nord, der Abrahamsvika er, så går ryggen langs Skarvvatnet, Pershusvatnet og Finntjern. Bare med smale skiller i mellom.

Røsslyngen begynner å bli fin.
Etter å ha kommet meg ned av Pershusfjellet og ned til Finnstad valgte jeg å bushe meg bort til en cache som lå på østsiden av Spålen. 
Nordenden av Spålen
Før jeg bushet meg ned til Spålen, nok et fint vann. Sola var forsvunnet bak skyene, men jeg tok meg ei matpause her og.

Nå valgte jeg å sette kursen mot bilen igjen. Jeg fulgte den blåmerkede stien til den ubetjente DNT-hytta Sinnerdammen. 

Og etter hvert var det å følge veien resten av turen. 

Det ble en tur på 12-13 km.

Siden det fortsatt var mange timer igjen med dagslys bestemte jeg meg for å bestige Nordmarkas høyeste topp også.

Flagget var heist da jeg kom til topps.

Men selv med dette utkikkstårnet 

ble jeg ikke så veldig imponert over utsikten. Grantrærne var nesten høyere enn tårnet.
Men da har jeg i hvert fall vært der. Det var to cacher å logge på turen opp. I tillegg hadde jeg tenkt å prøve meg på to lab-runder. Det ble en stooor skuffelse. Mobilen min hadde altfor dekning i begynnelsen av turen og denne runden var lagt opp slik at jeg måtte logge den første for å få fram nr. 2. Så selv om jeg hadde dekning fra 2 og oppover så fikk jeg ikke logget. Og nei, jeg gadd ikke å gå ned igjen 400 m for å beygnne på nytt igjen. Ikke vet jeg om det hadde gått heller.  Den andre runden skulle være på nedover-turen. Siden det var to stier opp til toppen så trodde jeg selvfølgelig at de var fordelt på disse, men neida etter at jeg fikk logget den første som jo var på toppen oppdaget jeg at den runden var den samme veien som jeg hadde gått opp. Det var ikke der jeg hadde tenkt å gå. Så da fikk lab-runde bare være lab-runde for meg. 

Ølja, det første vannet i Nordmarksvassdraget
Nesten nede ved veien og Ølja som var neste mål begynte det å regne. Så de to cachene som jeg var på vei til fant jeg ikke. Jeg hadde for en gangs skyld lagt igjen sekken min i bilen så jeg var ikke kledd for regnvær. Jeg ble våt, det var folk ved den ene og jeg var ikke i humør til å begynne å leite. Nå går det an å kjøre bil hit, så de er fullt mulig å ta seinere. Men denne turen til Svarttjernhøgda ble en aldri så liten nedtur. Turen var helt ok, men ikke noe mer. Av potensielt 13 funn fikk jeg bare 3. Men jeg har altså vært på Nordmarkas høyeste punkt, det er da noe. Og siden jeg gikk en rundtur, hadde parkert ved Tverrsjøstallen og gikk en tur bortom Bristol hotell så ble det vel sånn ca 5 km her tipper jeg. 
Jeg endte opp med 10 funn på dagens tur.

Ellers så var dagens tur absolutt en positiv opplevelse. Nordmarka har så absolutt neon flotte områder å by på. Jeg tror nok jeg skal ta en tur eller to til om ikke så lenge. Det re bare å finne ut hvor jeg skal gå, for det ser ut til å være mange muligheter.  Problemet nå er at jeg kanskje allerede har vært på det fineste stedet?