Hvor skal vi dra?

Vi har lenge snakket om å gjenta den fine turen vi hadde i 2016. Ønsket er en fjelltur. Men så var det dette med å finne tidspunkt der vi begge har fri og anledning til å dra da, så det har blitt med tanken. Men i år, i år skal vi gjøre alvor av å dra på tur, vi skal begynne tidlig med å planlegge sånn at kalenderen ikke er fullbooket. Ja men det var altså før disse korona-tider dukket opp. Nå vet man jo ikke om det er noen vits i å planlegge noe som helst lenger? Vel noe morsomt må man jo drive på med så jeg sitter nå her og pønsker på hvor vi skal dra likevel jeg :)

Hvor skal vi dra?

Kanskje vi skal ta en tur til Hallingdal og gå noen av de fine turene jeg har gått der sammen med Nøve? Det finnes så mange fine turmuligheter der og så er det jo så nært sånn at det ikke krever så mye planlegging. Hva med dette forslaget:

Dag 1: Trollfoss og så en dagstur på Nautskardsfjell.
Dag 2: Vassfartur. Gå langs Strøselva ned til Nevlingen, Vassfarplassen, Dølavegen til Fjellvatnet og så tilbake via Slafjell. Det blir ikke så veldig mye fjell, men det er en veldig fin tur da! Og kanskje i overkant slitsom..

Dag 3: Tur til Hallingnatten. Noe som er en kort tur, men den kan lett forlenges det er jo bare å fortsette å gå i fjellet rundt.

Overnatting i airbnb her f.eks.

Valdresflya:
Jeg har lenge hatt lyst til å gå Besseggen, det er jo en sånn "må gå-tur", men jeg gidder ikke å gå i kø. Dessuten så tror jeg kanskje Besseggen fort kan bli en nedtur i og med at jeg har gått Romsdalseggen. Men det ser ut til at det er mange andre turmuligheter i området. For eksempel disse turene:
Dag 1: Knutshøe Ser den kalles mini-Besseggen
Dag 2: Bukkelægret  Gå fra Gjendebu til Memurubu.
Dag 3: Besshøe Et alternativ til å gå over Besseggen. Kanskje finner vi ut at det frister med Besseggen likevel.
Dag 4: Synshorn via ferrata Det hadde jo vært skrekkelig moro å prøve seg på en via ferrata.

Overnatting i turisthytter eller telt.

Aurland
Eller kanskje vi skal ta en tur til Aurland? Mimre litt om gamle dager med å gå til Hovdunga - Blåskavla - Joasete. Kanskje en tur i Underdalsfjella. Og prøve zipline i Flåmsdalen.

Mulighetene er mange, det gjelder bare å bestemme seg.

Drømme må det i hvert fall være lov å gjøre. Og ikke minst håpe på et mirakel eller to. Koronafri sommer og at en daff kropp plutselig forvandler seg til en spreking :)

Korona-permittert

Ja, sånn går no' dagan….

Ok, jeg har masse jeg burde ha gjort, ikke minst vaske vinduer, tak og vegger, men med utsikter til veldig mange fridager framover så er det veldig lett å utsette dette. Nå har jeg egentlig brukt ganske mye tid på jobben selv om jeg har vært sykemeldt og permittert. Det er en del som bare må ordnes og de "stakka'rne" som fortsatt holder fortet trenger litt hjelp.  Men nå er det stort sett slutt på det framover tror jeg. Så de siste dagene har jeg tatt det skammelig med ro. Som du ser leser bøker, strikker, følger med på TV om korona-viruset.

Jeg må si jeg krysser alt jeg har av fingre og bein om virkemidlene virker og ikke minst at det lettes på alle disse tiltakene etter påske. Jeg har ikke noe tro på at jeg er tilbake på jobb med det første, men det hadde jo vært fint om det blir mulig å øke reiseavstanden noe.

I mellomtiden håper jeg at Nav og jeg blir gode venner...

Jeg fant ut at jeg skulle støtte en av bedriftene i nærområdet som plutselig måtte se seg om nye muligheter når avbestillingene strømmet inn. Kombinert med "trøst til meg selv" så endte det da med middag og kake levert på døra. Det smakte godt :)

Tror det er veldig mange år siden jeg har hatt kake på min egen bursdag, så da kan jeg vel si at jeg fortjente denne ekstravagansen.

Jeg har jo hatt hjemmekarantene så det eneste jeg har gjort utenfor husveggen er lufteturene med Barfi.

Hyppig handvask, det må vel bli ofte snutevask det?

Jeg har så vidt kommet i gang med "våronna".

Ute lyser krokusen fortsatt opp.

Mens jeg sitter mye med bok eller strikketøy, så må PE ha litt annet å holde på. Ikke visste jeg at han hadde bilmekaniker-evner også, men de siste vintrene har han skrudd mye bil og fått satt sammen to vrak til kjørbar bil. Nå har det kommet inn en liten plastikkboks.

Han ble visst ikke så veldig imponert over kjørekomforten. Kanskje en grunn til at Think aldri ble en suksess? Men det er litt artig med en liten dose industrihistorie, så det kan vel hende den kommer på veien denne også. Og jeg må få tilbake plassen min der jeg skal holde på med våronna mi.

Neste uke har jeg planer om å se om jeg finner noen brukbare turmuligheter i en av nabokommunene. Nå har jeg lyst til å komme meg ut på tur!

I mens er kanskje genseren ferdigstrikket også. Hmm, jeg er fortsatt ikke så glad i gulfargen.

GOD HELG! :)

Korona

For meg så er Korona noe jeg forbinder med noe positivt, noe som er vakkert, søtt, rødt, altfor stort til å tre på et strå, sommer

Foto: hentet på google

og et veldig godt jordbær.

Nå har det plutselig blitt noe, ok kanskje fortsatt vakkert på sitt vis, men noe ekkelt og skummelt.

Foto: hentet på google

Og det er nå dette mikroskopiske viruset har tatt over hele tatt over korona-navnet. Bare for et par uker siden hadde jeg ikke i min villeste fantasi sett for meg hvilke konsekvenser dette viruset skulle få for meg og mange rundt meg.

Pga. et snev av sår hals har jeg ikke turt å dra på jobb eller ut blant folk den siste uken. Jeg har sittet hjemme med hjemmekontor. Det har fungert. Fordelen er jo at jeg slipper å bruke tid på å kjøre til og fra jobb. Men jeg merker fort at det er en del ting på arbeidsplassen jeg veldig gjerne skulle hatt tilgang til. Jeg trenger helt klart litt trening i dette med hjemmekontor. Vel, det blir det ikke noe mer av i denne omgang. Midt oppi dette skulle jeg gjerne ha deltatt i en begravelse, men det kunne jeg selvfølgelig ikke.

For oss som har en arbeidsplass som er avhengig av utenlandske turister så var det ikke stengte grenser noe gladbudskap. Det er rett og slett katastrofe. Permitteringsvarsel dukket raskt opp.  Kanskje litt mer drastisk og raskere enn vi så for oss. Nav ble plutselig et ord som ble viktig. Info om hva som må registreres, antall dager og % ble skrekkelig viktig. Jeg er heldigvis så gammel og etablert at jeg skal klare meg brukbart økonomisk en stund uten arbeid, men vi har mange ungdommer som absolutt ikke fortjener denne smellen på min arbeidsplass. Det verste er usikkerheten. Vi aner ikke hvor lang tid det vil ta. Alle planer med hvor mange ansatte og hvor mye arbeid hver og en skulle ha i sommerhalvåret er plutselig kastet i søpla. Får vi komme tilbake på jobb? Når? Hvem?

Egentlig skal det bli deilig med disse uventede fridagene. Jeg har jo sagt lenge at jeg savner flere fridager. Endelig skal jeg få tid til å dra på turer i skog og på fjell, dra på ferie, begynne å cache igjen. Men så blir en jo møtt av "reiseforbud". Ok akkurat nå er jeg i hjemmekarantene, men etter at den er ferdig så får jeg fortsatt knapt nok lov til å dra ut av kommunen. Det er altså ikke ille nok at jeg er permittert, men jeg får søren meg ikke lov til å dra på trøsteturer engang!

Ok sola skinner, jeg er ikke alvorlig sjuk, ikke fryser jeg og ikke sulter jeg, men jeg syns altså hverdagen er ganske kjip akkurat nå.

Plutselig er ikke utsikten til å sitte å lese, strikke, se på TV (sporten er jo forresten borte også) at jeg endelig kan gjøre alvor av å se alle de usette filmene jeg har i bokhylla, så veldig fristende likevel.

Jaja, det er godt jeg har en del bøker på lager, genseren blir nok ferdig om ikke så lenge, kanskje jeg for engangs skyld kommer i gang med å så blomsterfrø nesten til riktig tid. Jeg får finne fram broderiene jeg har liggende, gå igjennom alle bildene og kanskje gjøre alvor av å lage fotoalbum. Det kan fort bli mye tid til både det ene og det andre, ikke minst alt det kjedelige fornuftige som burde vært gjort for lengst.

Nei vet du hva, dette koronaviruset er jeg neimen ikke mye glad i!

På tide å sjekke ut denne filmen:
Permittering og dagpenger

Mini-vinterferie

Det var så deilig å oppleve skikkelig vinter igjen.

Selv om det var vinter i Maura også så satte jeg kursen mot Hallingdal torsdagsettermiddag. Etter å ha stoppet for å la 2 elger krysse veien så var jeg snart framme på Bergheim. Der ble jeg møtt av 3 glade firbeinte. Siden Nøve skulle jobbe nesten til midnatt så passet vi på sofa'n utover kvelden. Vel, Tassen gikk tidlig for å passe på senga,

mens Nalle og Tølle hadde litt "å prate" om. Tølle var lykkelig over å få en ny lekekamerat og jeg måtte jo bli kjent med denne nye vakre krabaten som hadde flyttet inn her på Bergheim. Heldigvis var pirajatennene blitt byttet ut med litt mindre spisse tenner.

Men i 21-tida så var det kvelden for Tølle også.

Fredag morgen våknet vi til strålende sol. Og etter hvert satte vi kursen mot Orrebu 

og videre mot skiløypa, etter å ha plukket opp både ski og Bjørn. Heldigvis er ikke Tølle så gammel enda, selv om han er like stor som Tassen, så da måtte vi ta det med ro, 

ta pauser og ikke gå så langt. Det passer jo meg perfekt det ;) 

Det var så fint. Perfekt vær, snødekte vidder og nykjørte spor.

Silkevassrunden ligger fint til og er akkurat passe for meg med lite bratte bakker

og med utsikt til fjell og enda mer fjell.

Foto: Inger Synøve Natten

Etter en fin skitur var vi innom Orrebu igjen og spiste grilla pølser. Deilig.

Lørdag morgen var været enda bedre! Ikke en sky å se på himmelen.

Nalle og jeg gikk en liten tur

mens Bergenstoget fraktet folk over fjellet, satte vi kursen mot Flå. Kjørte opp til Turufjell, men fant fort ut at der var det altfor mye folk, så vi dro videre til Veneli som Nøve først hadde tenkt. 

Nok en gang en fin runde uten bratte bakker, bortsett fra en. Det var bare så fint. Snø er vakkert. Snø og sol er vakkert. 

Snø, sol og trær er vakkert, 

Snø, sol og fjell er vakkert. 

Vel, nå skyet det litt til etter hvert.

Har jeg nevnt det? 

Matpauser er viktige.

Veldig viktige.

Noen syns de får litt for lite mat...

Med så stor innsats så fortjener de jo litt belønning.

Utsikt til Vassfaret fikk vi også.

og her kunne egentlig Tølle slå seg ned.

 Mens Tølle

 og Tassen var med på skiturer

 passet Stripa

og Nalle på hjemme. Barfi passet for øvrig på matfar hjemme i Maura.

Etter skituren dro vi og kjøpte pizza. Den var veldig god

Tølle smisker så godt han kan. Foto: Inger Synøve Natten

og den hadde Tølle veldig lyst til å smake på også.

Søndag var finværet byttet ut med regnvær :( og jeg sa takk for meg og dro nedover dalen igjen.

To fine skiturer, som faktisk er dobbelt så mange som i fjor, ble det. En fin og trivelig mini-vinterferie var dette. Så får vi se om det blir mer skigåing dette året.

Februar

Februar 2020 er snart historie. Dagene bare fyker av sted uten at det egentlig har skjedd noe som helst. I hvert fall ikke noe å blogge om.

Vel februar begynte med reise rundt Svalbard. Sakte-tv på NRK 2. Selv om jeg ikke satt pal, så sto tv'n på hele dagen og kvelden mens jeg var hjemme og nrk 2 var kanalen så lenge det ikke var noe annet jeg måtte se på. 

Hele 10 dager, fascinerende, flott og vakkert var det og for en reklame Hurtigruten må ha fått. Lysten til å besøke Svalbard ble ikke akkurat mindre.

I Kina feiret de nyttår i begynnelsen av februar i år og små gaver er tradisjon. Irene fikk et par av noen som var på vei hjem etter en tur i Norge.

Irene delte med meg. Det var en slags mellomting av godsak og kjeks som smakte ganske godt. 

Barfi begynner dra på årene og begynner å få litt problemer. Hun har blitt dårlig til å spise og drakk skrekkelig mye vann. Tyder på nyreproblemer. Så nå fôres hun med Vom med et dryss av kamillete. Helt utrolig, men kamilleteen har faktisk hjulpet. 

Hun elsker å være med  " å jobbe" Ligge å passe på mens PE holder på med noe ute. Enda bedre er jo hvis vi begge er ute og jobber. 

Vinteren begynte ganske normalt, men det varte bare til litt over nyttår. Det har vel knapt kommet et snøfnugg så langt i år. Med varmegrader og regn så har det meste av snøen forsvunnet. Og det i snøhølet Maura!

Jeg fikk merke at snøbroddene fortsatt burde være på beina og ikke i lomma. Vekslende føre i skauen vår.

Dagene blir lengre. Nå er det lyst lenge etter at jeg har kommet hjem fra jobb. 

Det er til og med ganske lyst før jeg drar på jobb. 

Og helt lyst innen jeg har kommet fram. 

Jeg fikk lyst til å komme i gang med et strikkeprosjekt igjen. Jeg har ikke mønster og jeg vet fortsatt ikke hvordan det skal bli. Jeg angrer på den gulfargen, men jeg rekker ikke opp. 

Håret blir kortere og kortere.

Med denne triste vinteren så var det fint å oppdage at det var kommet litt ny pynt på Gardermoen.  Jeg får drømme meg bort og legge noen fine planer for høsten. Da må det vel bli finvær?

Fristen for at regnskapet må være klart nærmer seg, så en del av helgene brukes til plassering av kroner og øre.

Jeg lever fortsatt i håpet om at det skal bli litt vinter på denne siden av St.Hans, men da bør den jo komme snart.