Sammen er vi sterke

Etter en liten innsats for å minke litt på snøen der den har fonnet seg og ikke raser av pga en vinkel på taket, så satte jeg kursen mot et hotell på Gardermoen.

Der sleit de også med været. Det "regnet" både her og der, men det gjorde ikke oss noe, det var tørt og helt greit der vi skulle oppholde oss.

Jeg skulle for første gang delta på årsmøtet til fagorganisasjone jeg er medlem av, Junit.

Først var det et seminar med fokus på veien videre for Junit. Jeg har vært på kurs med Per Morten i Puzzle Learning tidligere og selv om jeg ikke er noe glad i fremførelser og rollespill (noe vi slapp denne dagen) så er han flink til å engasjere og gjøre at det blir morsomt. Og selv om flere enn meg tenkte at "hallo sånn kan vi ikke gjøre det på vår arbeidsplass" så er det helt klart noe å ta med seg likevel uten at vi skal kaste verken laks eller kongekrabber veggimellom slik de gjør det på Pike Place fishmarket i USA. det er bare å google så ser du hva jeg mener. Gruppearbeid gjør at man blir kjent med nye folk og får kjennskap til hvordan de har det på andre arbeidsplasser.

Nå var ikke jeg den som ønsket å organisere meg i sin tid, men i ettertid så har jeg sett at det var et fornuftig valg. Sammen er vi sterke som det heter og ikke minst har vi mer å "slå i bordet med" overfor arbeidsgiver med en fagorganisasjon i ryggen. Det har vi fått merke. Kanskje spesielt fordi vi er et internasjonalt selskap. Og så er det veldig godt å ha noen å spørre når det gjelder å vite hva, hvem, hvordan i lover og regler.

Selve årsmøtet fikk i det minste fram ansikter bak navnene som står som styremedlemmer. Og en nyttig oppklaring i hva som har skjedd i Junit det siste året. Junit har hatt et par turbulente år. Nå ser det ut til at det har lagt seg, ting er på stell og de kan konsentrere seg om det klubben faktisk skal drive med.

Det var i hvert fall interessant å være med og se hva som foregår på en sånn seanse. Å vente på middagen, gadd jeg derimot ikke.

Lokale og morsomme butikker

Tror ingen vil påstå at jeg er shoppinggal. Jeg vil nok heller påstå det motsatte. Jeg er på matbutikken rett som det er, men å dra på andre butikker, det skjer ikke så ofte. Jeg må stort sett dra til Jessheim eller Råholt, sånn ca 20. min unna,  hvis jeg skal finne noe annet enn matvarer. Det er et ork å dra på den slags så det utsettes og utsettes så jeg den slags driver jeg ikke med ;) Jeg sier jeg er på Jessheim en gang i 1/2-året, men det er vel kanskje ikke helt sant. Jeg var der f.eks to ganger før jul for jeg greide jo ikke å bli ferdig med julehandelen på en dag. men nok om det.

I høst oppdaget jeg at moren til ei jeg jobber sammen med har en liten butikk i uthuset sitt i Nannestad. Den ble jeg så nysgjerrig på at jeg måtte jo bare dra dit for å se. På mine eldre dager så har jeg jo fått det for meg at det er morsomt å kjøpe litt annerledes klær som ikke så mange andre har. Noe denne kjolen/ toppen jeg kjøpte på Island er et veldig godt eksempel på.

Hallo, hvem går rundt i en giraff-kjole??? Joda jeg kan gjøre det. Nå har den av en eller annen grunn krympet så det er noen år siden den sist var i bruk.

Interiørtunet som butikken ute i ødemarka i Nannestad heter viste seg å være et lite skattkammer. En veldig liten butikk proppfull med klær og en del interiør og for ikke å glemme farlig god sjokoladetrøfler. I og med at det var så mange klær på liten plass tror jeg man kan dra på skattejakt her mange ganger og stadig oppdage noe nytt. Interiørtunet er veldig flinke til å reklamere for produktene sine på Facebook-siden sin. 

Jeg kom hjem med dette. og så var jeg der sammen med to kollegaer en dag senere og kjøpte meg en kjole litt i stil med giraffkjolen, men med litt mer normal pynt i form av blomster.

En annen liten butikk som er litt "lettere" å besøke, er Strikketunet.

bildet er hentet på butikkens FB-side

Den ligger nemlig der som matbutikken er. 

bildet er hentet på butikkens FB-side

Også denne butikken har en krok med klær som du ikke finner alle andre steder. 

Tidligere hadde de butikk rett borti veien her, da var jeg aldri innom...Selv om det kun tar 10 min å gå dit. Det skyldes jo selvfølgelig mest at jeg ikke strikker noe særlig og at de ikke hadde det islandsgarnet jeg skulle ha. Nå har jeg derimot begynt å strikke litt mer normale ting og da var det på tide med et besøk. I fjor engang kom jeg over en strikkeoppskrift på nettet på noe de kalte "Farmen-lua" og den syns jeg så litt artig ut. Men da var det viktig å finne et garn som ikke klør.

Jeg kom hjem med dette. Garn fra Hjertegarn. Jeg syns det så litt rart ut, litt annerledes tvinning? Men det er utrolig behagelig å strikke med.

Til og med mønsterstrikket mitt ble jevnt og fint, helt unormalt mine strikkeprestasjoner. NB! dette er bilde av oppskriften og ikke min strikking. Jeg har bl.a. endret litt på mønsteret i overkant her. gadd ikke å kjøpe den ene fargen for å bruke den bare i 2 omganger.

Lua var faktisk ganske morsom å strikke. Men å strikke den i halvmørket med fokus på hva som skjer på tv var ikke så lurt. Det ble en del feil. Noen ble korrigert ved å rekke opp, andre er der fortsatt som et personlig preg. Mest fordi jeg innså at lua ble litt liten og jeg anså den etter hvert som et prøveprosjekt.

På tross av at jeg syns den mørkeblå fargen kanskje ble litt for mørk og var skeptisk til grønnfargen, så syns jeg lua ble ganske fin.

Nå har jeg begynt på en større utgave. For at de ikke skal bli helt like så har jeg snudd om litt på fargene, så får jeg se hvordan det blir. Eller jeg gjør om mønsterborden og strikker potene fra villmarksgenseren? Det er mange muligheter, men jeg må altså være litt nøyere med hvordan hoveddelen strikkes og få den riktige omgangen på rett plass.

Det er litt viktig å bruke disse lokale butikkene, det er for sent å dra dit når de har lagt ned pga for lite besøk.

Januar

og der var det jammen meg februar. Hvor i all verden ble januar av? Minimalt med blogging bortsett fra oppsummering av fjoråret, sier sitt om at det har skjedd lite. Dagene bare flyr av sted med jobb, soving, sitte foran tv'n og jammen blir det litt soving der og... og så spiser dette internettet skremmende mye tid.

Det sto mye i avisene om måneformørkelse, den siste på 10 år. Og ja månen var stor og fin, på ettermiddagen før

og kvelden etter

men da måneformørkelsen var, ja da var det ikke mye å se til månen.

Disse to elgene hadde derimot bestemt seg for å sove rett utenfor gjerdet..

Januar er vintermåned og heldigvis har vi fått vinter. Skiene har så vidt blitt hentet fram, men så kom det mer snø og skisporene forsvant. 

Trugene ble hentet fram. Vi er i hvert fall 3 stk. som  bruker hele eller deler av den samme turstien. Da greier vi sannsynligvis å holde tråkket ved like gjennom vinteren selv om snøen til tider laver ned. Med truger så blir det jo også litt bredde på dette tråkket.

Barfi ser ut til å være i fin form igjen. Det er slutt på kløing, halting og andre vondt'er og hun er veldig klar for å gå tur. For øvrig blir hun bare mer og mer "pappa-jente" Hun ligger helst ute hele dagen, uansett vær, men når PE er hjemme, da er hun der han er uansett om han er inne eller ute. Ok, hvis han er for mye inne så begynner hun å mase om at de skal gå ut, men hun går ikke ut hvis ikke han lar seg overtale til å gå ut.

Bortsett fra den ene prøve-skituren og lufteturer med Barfi har jeg ikke vært på en eneste tur, jeg logget ikke en eneste cache og jeg leste ikke engang bøker i januar. Derimot så begynte jeg på et nytt strikkeprosjekt og så har det jo vært veldig mye sport på tv'n…

Spretten er rask til å hoppe oppi fanget mitt.
Jeg oppdaget for noen dager siden at det ligger en earthcache bokstavelig talt rett under beina mine. Den må jeg jo få logget, men jeg sliter litt med å forstå hva det spørres om. PE er opptatt med sitt nye prosjekt i vinter, dermed blir det ikke bilcaching  - det gjør jeg ikke aleine. Turcaching blir det også dårlig med så lenge vi har vinter med snø og dagslyset er begrenset.

Vi får se, kanskje februar blir litt mer aktiv, det skal jo ikke så mye til. Men så er det en del må-ting, som må prioriteres før div. frister går ut. I morgen skal vi på Det norske teatret for å se Peer Gynt, det håper jeg blir en fin opplevelse.

Escape room

Som jeg har nevnt tidligere så arbeider jeg sammen med verdens beste kollegaer. Noen av dem har grodd fast akkurat som jeg, mens andre kommer og går. Mange av oss holder fortsatt litt kontakt via FB og et treff eller tre i året. På onsdag dro vi av sted til Oslo og prøvde oss på Escape room. For meg så var dette mitt 4. rom. Ja, jeg syns dette med Escape room er moro :) Samtidig så vet jeg jo at jeg er fullstendig avhengig av teamet jeg er med, for jeg er ikke smart nok til å løse disse oppgavene som vi møter på. Så derfor var det veldig smart å få til et Gam-treff med Escape romm som tema ;) Vi møttes på Egon sånn at vi fikk pratet litt om hvordan det står til med hver og en og hva som har skjedd siden sist vi møttes.

Escape room er et spill der vi blir låst inn i et rom og har 60 minutter på å finne nøkkelen til utgangsdøren og kan låse oss ut igjen. For å finne nøkkelen må vi løse div. oppgaver for å komme oss videre.  Det kan være oppgaver som å finne en nøkkel, finne en kode, bruke oppgaver vi finner til å komme fram til koden på hengelåsen, gjøre oppgaver riktig så dukker det opp nye hint osv.

Denne gangen skulle vi til Adventure Room og tuslet etter hvert oppover Karl Johan. Litt for tidlig viste det seg så da ble det en kjapp ladestopp på McDonalds med litt varm drikke. Men så var vi klare til utfordringen.

Vi var 10 stk. og delte oss opp i 2 lag. Dermed så ble det to utfordringer. En mot klokka og en mot det andre laget. Sist jeg var på Escape room så var vi også to lag. Det tapende laget skyldte selvfølgelig på at de andre hadde fått et enklere rom ;) Så nå skulle vi ha like rom. Lise og jeg hadde selvfølgelig unnskyldningene  klare likevel om vi skulle tape, men det behøver vi ikke å snakke høyt om. Dermed så ble det noe de kalte duellspill. De hadde nemlig ikke flere like rom på dette stedet, men en annen løsning som gikk ut på at det ene laget begynte på begynnelsen av oppgaven, mens det andre laget begynte på midten. Da hadde vi 30 min. på oss til å komme oss ut av vår del av spillet. Så ble det en pause mens gamemaster ryddet opp etter oss og så byttet vi plass og hadde nye 30 min. til å løse resten av spillet. Var litt skeptisk til dette duellspillet, men det fungerte greit i hvert fall så lenge begge lagene greide å løse den første delen innenfor tiden.


Nå har jeg som sagt prøvd 4 forskjellige rom. 1 i Malaga, 1 i Tromsø og 2 i Oslo. I Malaga var det første gang for oss alle og vi sleit fælt og kom oss ikke ut innen tiden, men de var snille og lot oss holde på helt til vi greide det og ga oss en del hjelp. Det ga helt klart mersmak selv om vi sleit med å forstå hva som skulle gjøres. I Tromsø greide vi det veldig fint uten et eneste hint. Vi var veldig stolte av oss selv da :) Det første rommet i Oslo greide ikke mitt lag, mens det andre laget klarte det. De hadde helt sikkert et enklere rom ? ;) Dette var nok det rommet som hadde litt annerledes type oppgaver og jeg brukte i hvert fall veldig lang tid på å forstå opplegget, selv om jeg nå i ettertid tror at det var et rom jeg burde kunne bidra mye i.


Hos Adventure rooms hadde vi valgt å prøve oss på Black Queen-rommet. Vi spredde oss utover og bidro så godt vi kunne alle 5. Ingen tvil om at vi er veldig glad for å ha ungjenten på vårt lag for de er veldig smarte og løser mange oppgaver som jeg ikke forstår mye av. Og ikke hadde jeg tid til å følge med på hvordan alle oppgavene ble løst heller. På tross av en hårføner som enten ikke ville samarbeide eller vi ikke forsto hvordan skulle brukes og vi dermed sikkert brukte 10 min på å løse den oppgaven den skulle hjelpe oss med så kom vi oss ut i absolutt siste sekund, tror jeg. Og jammen var det ikke sånn at det andre laget også greide å komme seg ut i siste sekund også. Så nå er fred og fordragelighet på arbeidsplassen. Det ble uavgjort! Og jeg med flere har lyst til å styrte av sted for å prøve oss på et nytt rom. For dette er moro lagarbeid :)

Cacheåret 2018

En oppsummering av cacheåret 2018 hører også med. Det første som slår meg er at det var et meget labert cacheår og det er ikke så mange cachefunn som dukker opp når jeg tenker tilbake.

Først litt fakta for 2018
Jeg logget 307 cacher
Jeg fikk 1 FTF (og er dermed oppe i 63 FTF totalt inkl. 2 co-FTF)
Jeg la ut 8 egne utlegg, vi har dermed 52 utlegg der 49 fortsatt er aktive.
I løpet av mine 7 år som geocacher har jeg logget totalt 2324 cacher.
Jeg logget min første cache i Tyskland og i UK.

8 nye cacher ble lagt ut for å vise fram Nannestads eneste slipp-plass.

Selv om jeg ikke pleier å logge så mange cacher i året så er dette fortsatt en kraftig nedgang fra hva jeg har gjort de siste årene og når jeg sjekker statistikken litt nærmere så ser jeg at jeg fant 87 cacher i mai, 154 i juli og 29 i september. Det betyr at jeg kun fant 37 cacher til sammen i de 9 resterende månedene i 2018. Da er det ikke så rart at jeg føler at jeg knapt nok dreiv med caching i fjor.

Hvorfor ble det sånn? Været var nok en viktig årsak. De 4 første mnd. var det mye snø g dermed begrenset med muligheter for å finne cacher. Så kom varmen som sammen med færre fridager og Barfi som hanglet litt avlyste mange av mine turplaner. I tillegg så var det litt begrenset med fristende cacher i "mitt cache-område" Jeg begynner å bli kresen på hvilke cacher jeg drar ut for å ta.

Jeg må jo nevne at jeg endelig fikk på plass geoarten ? i Trysil-området. 16 puslespill-cacher som jeg har lagt ned vanvittig  mange timer for å få fram de riktige koordinatene til. Den jobben gjorde jeg for noen år siden, men cachene ble logget denne sommeren. Var det verdt det? Tjaaa, men det var jo litt moro og ;)

Jeg må selvfølgelig lage en "topp-liste for dette året også, men går vekk i fra den malen jeg har brukt tidligere år. Jeg velger isteden å sette opp en liste basert på noen av de cachene som har gitt meg de beste cache-opplevelsene i 2018.  Det er så mye som kan gjøre at en logget cache gir meg en god cacheopplevelse. Været har jo også mye å si.


Topplisten 2018

Dette året har jeg logget uhyre få cacher som ikke har vært petrør, vanlig plastikkboks eller fuglekasse. Cacher som det har vært gjort noe ekstra ut av har jeg heller ikke sett mange av. GC4R2MF Vikersund Fjordpark var plassert på et mugglerutsatt sted, noe jeg ikke er noe glad i, men cachen hadde en morsom variant av et gjemmested og fikk fram smilebåndet. Det hjalp selvfølgelig at det ikke var folk der akkurat da vi var på plass.

En annen cache som har en morsom utførelse, men i tillegg ligger lett tilgjengelig ved en rasteplass,

likevel skjermet og på et vakkert sted.  GC51Q9 Nano TB-hotel-E18 Bakkevann -vest får plass
på listen min. Nå hadde jeg logget "broren" tidligere så overraskelsen over hvordan boksen så ut fikk jeg ikke, men jeg husker fortsatt hvor morsom jeg syns "broren" var da jeg fant den for noen år siden.


Cacher som viser oss noe er "meningsfulle" cacher. Cacher som får oss til å stoppe og undersøke hva dette er for noe og forteller oss en historie er cacher vi setter pris på.

Cachen GC1YKDY Norges fjerde vegtunell Dyrskard viste oss ingeniørkunst og veibygging fra en annen tid. De kunne bygge vakkert for over 100 år siden. Det var morsomt å se denne tunellen som var fint bygget og hvordan veien var lagt i fjellsiden over Haukelifjell.

Det er ingen hemmelighet at jeg liker geocaching aller best når jeg kan kombinere en fin tur med å finne en cache. Nå ble det ikke så mange slike cacheturer i 2018, men noen ble det og noen av cachene har festet seg som ekstra  gode cacheopplevelser. Jeg har sagt det før og sier det igjen, det er flotte turområder på Romeriksåsen. Og heldigvis kan du også finne cacher ved noen av de idylliske plassene oppe på åsen.

I høst logget jeg bl.a. GC79H97 Tre kommuners grense-elv. En cache fra denne turen fortjener plass på listen.  Været var perfekt denne dagen og vi var innom mange fine steder og kunne egentlig "pauset" stadig vekk Barfi og jeg. Og så må jeg bare ta med en cache til fra en annen tur på R.åsen
GC780A3 Allmenninga rundt#1 Vardåstjernet Et vakkert sted jeg ikke hadde gått til hvis det ikke var for at det lå en cache der.

I høst var jeg nok en gang på tur i Hallingdal. Og endelig fikk jeg oppleve en tur der høstfargene var på sitt best i fjellet. Vi logget noen av de nye cachene i området ved Imlan.

 En lettgått tur i fjellet og ved cachen GC7VFPZ Utsikt over Gire var det utsikt over både fjellheimen og bygda.

Den cachen som først dukker opp når jeg tenker tilbake på cacheåret 2018 er GC7A5T2 Fint ved Frosen. Selve cachen er en helt ordinær boks, som er plassert like ved en bilvei. Men veien går over fjellet. Den gode cacheopplevelsen kom takket være at det var sånn en fin kveld og fin plass der nede ved vannkanten. Sola skinte, temperaturen begynte å bli behagelig, trivelig selskap, vannet klukket så fint mot steinene.

Etter at cachen var signert så måtte vi bare sette oss ned her en stund.
Jeg har selvfølgelig logget flere fine cacher, besøkt fine steder og hatt gode cacheopplevelser, men topplisten blir ikke så mye lenger dette året.

Jeg håper og tror jeg kommer til å logge flere cacher i 2019, men jeg har ingen andre mål for cacheåret som ligger foran meg enn å kose meg med cachingen. Tusen takk til dere som legger ut cacher som jeg kan leite etter :)