FTF på Kristnatten

 

På tirsdag satte jeg kursen mot Hallingdal og det meste av dagen ble tilbragt i bjørnes rike. I hvert fall så finner man bjørner både her og der i ulike varianter til og med i kommunevåpnet til Flå.

Med så mye varme som det har vært i det siste så er det bare en ting å gjøre i følge Nøve, og det er å dra til fjells. Denne varmen har heldigvis fått fortgang i snøsmeltingen og dermed er det nå mulig å gå i fjellet uten ski på beina. Det satt nok langt inne hos Nøve, men vi kjørte til parkeringen på Turufjell denne dagen. Her er det allerede tett i tett med hyttepalass og enda flere skal det bli. Dagens mål var Kristnatten

I denne varmen må en passe på å drikke vann der det er mulig.

Gutta-boys passet på å kjøle seg ned i den første snøflekken de fant.

Stien var godt merket og lett å gå. Det var to grunner til at vi valgte Kristnatten som mål denne dagen. Det var en ulogget cache der som ble lagt ut i fjor og som fortsatt ikke var logget. Det måtte vi jo gjøre noe med, men enda viktigere var det at dette er en enkel tur å gå.

Da var det frustrerende å merke hvor dårlig formen min er så fort det er snakk om oppoverbakker. Jeg prøvde meg med å bruke tynn luft som unnskyldning, men vi bikket knapt 1000 moh da vi kom på toppen, så jeg kommer ikke langt med den.

Jaja, da får man bruke utsikten som unnskyldning for de hyppige pausene...

Cachen ble funnet og logget og da fortjente vi selvfølgelig en matpause her på toppen av Kristnatten. Utsikt mot bl.a. Sørbølfjell. Det begynner å bli lenge siden jeg var der.

Findus og Tølle har ikke noe problemer med bakker og høyder.

Dette var en av de varme dagene med nesten 30 varmegrader. Da var det helt greit at det kom noen skyer på himmelen.

Jeg var forresten helt sikker på at jeg så en UFO i utkanten av et hyttefelt. Av typen reise-fartøyet til ET i kamuflasjefarger, mens Nøve kun så et hyttetak. Jaja, jeg er fortsatt ikke overbevist om det hyttetaket ;)

Vi gikk en annen vei ned til bilen og gikk via Olasetran. Der var de fleste bygningene i mer eller mindre dårlig stand. 

Blåbærlyngen er heldigvis fortsatt grønn.

Denne furua hadde fått sin helt særegne design.

En fin tur ble avsluttet med en god middag på Rumi med ørretfilet i bulgarsk kremet dillsaus. Vi fant ut etterpå at vi hadde spist nesten akkurat det samme forrige gang jeg var her. Forskjellen var at da var det urtesaus. Desserten var derimot en annen denne gangen.

Høstferie - Ørneflag og Hydalshjallen

 Sørbølfjellet og Ørneflag.

I uke 37 skulle jeg ha høstferie. I følge Yr så var ikke været så lovende denne uken, men det så ut til at det skulle bli litt sol på mandag og tirsdag så det var bare å hive seg rundt og sørge for å få glede av disse dagene i det minste. Nøve hadde også ferie så vi avtalte å møtes. Planen ble at "Sognafaret" skulle være med oss på tur, så da passet det å møtes i Gulsvik. 

Planen vår var å gå til Sørbølnatten og nå skulle vi helt ut på enden. Nøve og jeg har vært på Sørbølnatten tidligere, for 5 år siden, men da gikk vi ikke ned på "tuppen". Det skulle vi altså nå. 

Stien opp fra Solheimsetra var tydelig og grei å gå.

Og utsikten "bakover" mot Krødern og fjella rundt ble bedre og bedre så fort vi kom over skaugrensa.

Sørbølnatten må angripes fra den riktige kanten. Ikke engang vi prøver oss på noen snarveier her (selv om Nøve ymta frampå om det og). Først et godt stykke innover dalen før det er på tide å finne en god vei oppover lia mot selve toppen. Vi trodde det nå gikk en sti helt opp, men stien bare ble borte og tok heller aldri av i riktig retning.

Dette var visst dagen for planer som endres underveis. Lillian / Sognafaret meldte avbud så da har jeg fortsatt til gode å treffe henne. Vi oppdaget at sommeren var forbi og at det nå var høst. Ikke noen bombe kanskje ;) i og med at kalenderen sa at det var 20. september.... Selv om vi fortsatt så en del blå himmel og sol så var det litt kaldt og vi fant ut at vi burde hatt med litt mer klær om vi skulle opp på toppene. 

Høstfargene var fine og vi bestemte oss for at dette skulle bli en kosetur der vi bare gikk rundt uten noen store mål, ta lange pauser og bare nyte det at vi hadde muligheten til å gjøre akkurat det vi ville. 

Hmmm, skulle vi gå til venstre eller høyre for Pika?

Vi bestemte oss for å gå til venstre og gå til vi kom inn på stien fra Harehopp og så gå rundt Ørneflag. Her ser vi inngangen til Vassfaret og over til Hedalen. Til Manfjellet og den bratte lia vi gikk opp da vi gikk til Rugg-minneplata i fjor.

Ved varden på Ørneflag

Ok, vi skulle ikke opp på noen topper? Men vi var jo så nærme, så vi måtte bare gå oppom, ikke sant Nøve? Det blåste surt der opp så vi gikk ned igjen så fort vi hadde dokumentert i turboka at vi hadde vært der.

Bjørnehiet lå i skyggen og ingen av bamsene våre var med så vi droppet avstikkeren bort til steinura, nøyde oss med å se bort dit.

Ørneflag med den steile siden.

Vi var som nevnt på kosetur og tok en ny pause der vi kunne se bort på Sørbølnatten. Neste år  - da skal vi gå dit og, trur eg....

Elva var lett å krysse nå som det er så lite vann.

Dagens tur ble faktisk på 14 km. 

Nøve har skrevet mer om turen vår her.

Hydalshjallen i Hemsedal

På tirsdag kjørte vi til Hemsedal og videre innover mot Grøndalen. Vi tok av oppover lia lenge før Feten, der jeg jobbet sommeren for 38 år siden.

Vi parkerte nesten i enden av Vavatn. Nå var jeg på totalt ukjent område og ante ikke hva som ventet meg. Nøve hadde en plan og de pleier jo å være gode så jeg diltet bare fornøyd etter.

Ikke helt fritt for at jeg fikk litt assosiasjoner til Donald Duck ;) Bare se den donald-stjerten Nøve går med her :D 

Turen begynte veldig snilt med tydelig sti og nesten flatt terreng. Men det ante meg at det kom til å bli noe stigning, da hun pekte ut hvor vi skulle. Dit Nøves høyre skulder peker.

Rett ved siden av der vi gikk var det alt annet enn "snilt", her var det klatrevegg uansett til hvilken side en så.

Det må jo kunne kalles canyon med slike dal-/fjellsider?

Bratte fjellsider med  idylliske Hydalen i mellom.

Nøve hadde sagt noe om at vi skulle på Hemsedals Trolltunge

Blir jo litt unødvendig forsiktig når Nøve står på siden og skriker at jeg ikke må gå lenger ut på kanten ;)

Ikke helt Trolltunga, men veldig bratt og langt ned. Og ingen kø av turister, selv om vi så minst 6 andre. Vi ser jo vanligvis nesten aldri folk på turene våre.

Det ble selvfølgelig en god pause her. Nøve hadde med seg den nye kikkerten sin.

Og utsikten var fin både tilbake til Vavatnet og Vabuleino,

(Vi så forresten flere reinsdyr som beitet i Vabuleino både da vi kom og dro.)

og ned i Hydalen.

Høstfarger. 

Denne dagen var det knallvær med sol og skyfri himmel. Høsten var nesten byttet ut med en sommerdag igjen :) Det var på tide å komme seg videre og opp dette skaret burde det være mulig å gå.

Den bratteste delen av dagens tur og den var heldigvis kort. Resten av turen var veldig lettgått. Perfekt :)

Vi fulgte en sti på siden av denne steinura. Nøve hadde vært her før så hun visste hvor hun skulle finne den.

Da vi kom opp kom vi til et sted der det var flere gamle fangstgraver. Fortsatt tydelige, både gravene og ledemurene, selv om gravene var delvis fylt opp med stein.

Vi fulgte ryggen tilbake i retning bilen.

Varder må jo dokumenteres. 

Terrenget ser mye mer "normalt" ut fra denne kanten.

Det var så fint, været var flott og vi hadde fortsatt noe igjen av nista vår, vi ville ikke avslutte turen vår enda, selv om det bare var noen 100-metere igjen ned til bilen.

En kort tur på ca. 5 km, men en veldig fin tur og dette var en dag der vi trengte en snill og rolig tur. Og så det været!! :)

Det var en gang...

Denne dagen rakk vi fram til spisestedet før de stengte. Innbakt banan på Kina'n i Ullsåk.

Den er god og må bare nytes selv om magen egentlig var stappfull etter middagen.