27. juli 2015

Navnløs

Kattungen er fortsatt navnløs. Jeg syns kanskje den skal hete Spretten, for det er han såvisst.

WP_20150722_006

Han ligger like så gjerne høyt oppi bokhylla eller oppå kommoden, som i senga.

Nysgjerrigper, han er en liten nysgjerrig skapning som stadig utvider området sitt.

WP_20150727_027

Muckboots'ne mine var visst veldig fine å leke med.

Gråpus, mener Irene han skal hete, mens jeg nekter.

WP_20150722_009

En gråpus skal være ordentlig grå ikke ubestemmeling spraglete farge.

Freser'n. Barfi er snill og god og vil så gjerne hilse.

WP_20150727_002

Katttungen vil slettes ikke hilse.

WP_20150727_006

Jeg har begynt å ha han en del ute. Men der er jo Barfi. I går var kattungen aleine ute mens jeg satt inne og laget meg litt mat. PE slapp ut Barfi uten at jeg var klar over det. Gjett hva som møtte meg da jeg åpnet ytterdøra? Det freste og knurret høylytt i hjørne av trappa, mens Barfi satt rolig litt lenger ned ca 1 m unna. Men så er han jo nysgjerrig på Barfi også da.

WP_20150727_010

Freser først og så kikker etter hvor Barfi er.

Klatremus. I dag har han finni ut at det er fint å klatre,

WP_20150727_014

men så sørgelig mye enklere å klatre oppover enn ned igjen.

WP_20150727_019

1. turen kom han seg ned til der greinene begynner og jeg rekker opp.

WP_20150727_016

2. gangen ga jeg etter til slutt og hentet gardintrappa. Den siste 1/2-meteren var jo rett ned og det var skummelt!!

WP_20150727_017

Aner ikke hvordan han fikk det til 1. gangen.

Kosepusen. Han er en orn'tli kosete.

WP_20150727_029

En fin pus, det er han.

WP_20150727_011

Vesle Småtten.

21. juli 2015

Toteåsen-tur 2 og Raumariki

 

WP_20150720_039

Rausteinstjernet

På lørdagskveld rant det inn med meldinger om nypubliserte geocacher. Det tok litt tid før jeg forsto hvor disse var. Det var nemlig lagt ut hele 53 bokser, basert på historier fra vikingetiden. 8 forskjellige slag rundt i Raumarriket (Romerike) hadde fått hver sin serie cacher med bonuscacher. Så boksene er plassert ganske så spredt. Helgøya i Stange, Vormsund, Minnesund, Feiring, Nittedal, men også noen i vårt nærområdet oppdaget jeg etter hvert. Da var det komme seg i bilen for å sjekke ut de som lå langs Gamle Hadelandsvei. Den første fant vi ikke. De neste tre fant vi greit Disse 4 cachene tilhørte serien som var kalt Hadeland. Men hvor i all verden var de resterende 7cachene i denne serien? Etter en del leiting på kart og i beskrivelser så fant vi ut at de lå laaaangt unna, nemlig på Totenåsen. De fikk ligge i fred for oss. Men det var en til i bygda. Slaget om Laake. Koordinatene viste en merkelig plassering, men vi dro nå av sted. En snodig plassering for her måtte vi følge skillet mellom to åkrer. Vi så sporene etter noen andre så vi labbet av sted vi også. Framme ved koordinatene så var det veldig mye tråkk. Som sagt et ulogisk sted å plassere denne cachen, men samtidig så var det midt i mellom to åkrer, det var en del trær og kratt der. Men uansett hvor mye vi leitet så fant vi den ikke. Vi dro tilbake til den første vi ikke fant for å se en gang til. Der var det et annet par som var ute i samme ærend. Det viste seg at det var de som hadde tråkket rundt før oss på den andre vi ikke fant. Vel, vi måtte gi opp her også. Kvelden etter dukket det opp en korrigering på koordinatene til Slaget på Laake-cachen. Den var faktisk hele 900 m feilplassert første gangen! Vi dro av sted igjen. Nå var vi nemlig mye mer enig i plasseringen. Cachen fant vi greit og mens jeg satt og signerte så kom bilen med paret vi traff kvelden før. Da ble vi enige om å løse bonusoppgaven i felleskap og dra til bonuscachen som hørte med i denne serien. Men den fant vi ikke. Hadde vi løst oppgaven feil, var det blitt for mørkt eller var denne også borte? Begynte å bli litt frustrert over denne serien nå, med så mye feil. I ettertid så viste det seg at vi hadde løst oppgaven feil. Må tilbake for å gjøre et nytt forsøk der.

Sist fredag var jeg på Totenåsen for å logge tre cacher og for å gå tur der. Men jeg har sett meg ut tre andre cacher som jeg også har hatt planer om å finne. De ligger i et litt annet område, så det var ikke aktuelt å ta dem samme dag. Nå viste det seg at de resterende 7 boksene i Hadeland-serien lå etter en av veiene som var aktuelt å kjøre til disse. Så da ble planene om en ny Totenås-tur framskyndet litt. Heldigvis så kjørte PE og jeg denne veien i fjor høst, så jeg hadde en formening om hvor jeg skulle.

Sekken ble pakket med cacheutstyr , mat og litt klesskift. Barfi inn i bilen og så dro vi av sted i retning Hurdal og Steinsjøen. Det var heldigvis ingen skytetrening på skytefeltene der denne dagen. Den første cachen ble greit funnet før vi kjørte videre til den neste.

WP_20150720_001

Dette stedet husket jeg fra i fjor og en gang tidligere jeg har vært på et arrangement der.

WP_20150720_002

Hersjøen er et fint idyllisk sted. Det er fritt fram å campe der. Tilrettelagt med en utedo og søppelkasse for engangsgriller, ellers må du greie deg sjøl. Men det er virkelig et flott sted.

WP_20150720_003

Det var en bobil som hadde funnet fram til stedet da jeg var der + mange sauer. Her sleit jeg med å finne cachen og holdt på å gi opp. Den var allerede funnet av andre så jeg visste den var der, men jeg begynte å mistenke noen unger i området for å ha mugglet den. Et siste forsøk og takk og lov - der var den!

Så var det å kjøre videre. Denne gangen ble det en avstikker. Måtte nemlig kjøre ned en sidevei, men du verden så vakkert det var her. Vi passerte det ene vannet etter det andre før vi kom til

WP_20150720_014

Hommelsjøen som lå i enden av veien. Her var det tilrettelang med fiskeplass for rullestolbrukere. Skulle gjerne ha slått oss ned her også, men vi hadde mange flere steder vi skulle besøke.

WP_20150720_049

Torsætra bl.a. . Her var det bare å finne en parkeringsplass og så gjøre seg klare for å gå tur. Først fant vi cachen i serien. Og så var det store spørsmålet: hvor begynner stien til Torsæterkampen og hjemmefronthytta? Jeg virret litt rundt før jeg endelig kom inn på en blåmerket sti som jeg håpet var riktig. Må si jeg var skeptisk til åssen denne turen skulle bli. For fra parkeringsplassen så så det ut som en bratt uframkommelig vegg vi skulle opp.

WP_20150720_020

Vel stien vi fulgte var tydelig og godt merket med jevn stigning, men helt grei å gå.

WP_20150720_017 WP_20150720_018

Første gangen jeg var på Totenåsen så var vi bl.a på en "forelesing" om Huldrestry. Dette området er vernet nettopp pga Huldrestry som visstnok er modellen for juletreglitter. Så det på Skruvekampen også.

Nesten oppe fant vi et fint utkikkspunkt.

WP_20150720_025

Wow! Her kunne vi se langt. Grankledde åser så langt vi kunne se + en del vann og Torsætra rett ned. hytter. Vel, vi skulle videre.

WP_20150720_036

Første stopp var Hjemmefronthytta. Hytta brant ned for noen år siden. En kan fortsatt se spor etter brannen på trærne rundt. Mens hytta er bygd opp igjen i tro kopi. Jammen var den fin og lå veldig godt plassert i terrenget.

Så fortsatte vi videre til høyeste punktet Torsæterkampen 841 moh og høyeste toppen på Toten. Hadde tenkt vi skulle slå oss ned og ta matpause her, men stedet var en gedigen skuffelse. Ikke antydning til utsikt, kun en telemast som durte i vei. Nei dette stedt forlot vi så fort cachen var signert. Vi gikk litt videre. Hadde tenkt å følge en annen sti sånn at turen ble en rundtur, men fant ikke stien, eller fant ikke noe merking så da turte jeg ikke å følge den stien jeg fant. Så da gikk vi tilbake fant Rausteinshytta og satte oss ved hytteveggen og tok matpausen vår der.

WP_20150720_043

Nå begynte det å regne så vi ble sittende der delvis beskyttet til regnet ga seg før vi gikk ned til Torsætra igjen samme vei som vi gikk opp.

Nå var spørsmålet: skulle vi gå til den tredje cachen jeg hadde pekt meg ut, eller begynte det å bli for seint? Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la den være, men så fant jeg parkeringsplassen og fine skilt som pekte mot målet vårt. Ok selvfølgelig skal vi gå opp til Bygdeborgen. Nå leste jeg på kartet jeg kjøpte fra DNT at terrenget her er spennende, men nesten uframkommelig utenfor stiene Om man følger stiene så er det fine turer her. Joda, på kartet er det tegnet inn flere blåmerkede stier og det går igjen langs veiene i området at det er godt merket hvor stiene går. Er imponert over turistforeningen så langt. MEN de var ikke mye populære etter at jeg hadde gått en stund! Det viste seg å være akkurat det samme her som der jeg gikk på fredag. Den stien som kalles Totenåsstien er en tydelig og godt merket sti, mens de andre skjønner jeg meg ikke på. En stund er de merket, så forsvinner merkene, men man kan se at stien er ryddet og så forsvinner stien også. Sånn var det her også. Vi fulgte en godt merket sti. Merkene forsvant etter en stund. Sjekket med gps’n og fant ut at vi måtte da gå helt feil vei? Hurra, der var det et blått merke og en sti i riktig retning. Det virket som om stien gikk ganske parallellt tilbake igjen bare litt høyere i lia. så forsvant den stien også. Og vi endte opp med å gjøre akkurat det vi ikke skulle gjøre, nemlig å bushe. Her var det ikke spesielt enkelt å komme seg fram. Barfi sleit veldig. Jeg måtte dytte og løfte henne opp noen steder. Og tok av bandet for at hun kunne gå under vindfall, mens jeg gikk over. Det var ingen husdyr som var dumme nok til å gå her. Jeg var irritert. Og vi hadde egentlig ikke noe valg (gå tilbake samme vei er ikke noe alternativ), vi måtte bare fortsette å komme oss oppover og bortover mot målet. En ting er å gå oppover i bratt og ulendt terreng, noe helt annet å gå ned.

WP_20150720_050

Neida, vi gikk ikke opp her Smilefjes som blunker

Du og du så lykkelig jeg var da vi plutselig kom inn på en tydelig sti! Og etter å ha fulgt den en liten stund var det skilt som viste vei både hit og dit. Ingen tvil, nå skulle vi følge stien. Haha lettere sagt enn gjort det. For blåmerkene forsvant nok en gang og det gjorde jammen meg stien også. Men nå nærmet vi oss målet og det var egentlig bare å komme seg oppover mot toppen. Hurra endelig!

WP_20150720_059

Nå var det tydelig at Barfi hadde fått nok. Hun skulle ikke gå mer.

WP_20150720_057

Vel utsikten var det ingen ting å si på og toppen var fin den. Vi tok oss en velfortjent liten pause her også.

WP_20150720_051

Torsæterkampen. Der borte hadde vi vært før på dagen

Nå som vi var på toppen fant vi selvfølgelig stien. Sånn er det jo alltid. Men den var bratt den siste biten. Jeg måtte løfte Barfi ned et par steder. Da vi kom ned til det stidelet der vi gikk feil så kunne jeg jo ikke annet enn å bli irritert. Der var nemlig den stien vi gikk veldig godt merket med blå merker, mens den stien som gikk opp til borgen ikke hadde et eneste merke. Da vi nærmet oss toppen var det skilt som viste vei flere stederunderveis, men i dette veiskillet var det ingenting. Jaja, det hadde gjort seg med et kart med bedre målestokk enn det jeg har. Men så er det dette med at jeg ikke tør å stole på de blåmerkede stiene på kartet da. Som sagt så skjønner jeg svært lite av denne merkingen til turistforeningen her. Følg Totenåsstien eller la vær å gå hvis du ikke er kjent, sier nå jeg. Jeg ser på endomondoen at vi har gått en skikkelig omvei på vei opp. Men men, vi kom opp uten uhell og vi fant cachen, etter en del leiting. Her var det neimen ikke snakk om å gå ned igjen uten å ha signert den loggen! Og det gikk radig nedover til bilen.

Så var det å fortsette leitingen etter de 3 siste boksene i Hadeland-serien. De var heldigvis ganske enkle å finne.

Jeg hadde egentlig tenkt å gå til bonuscachen i Hadelandsserien også. Den ligger nemlig her i Maura, men det ble for seint på kvelden til at det var aktuelt.

Tirsdagsmorgen måtte vi dermed ut igjen. Nå var den første cachen vi ikke fant på plass igjen (veivesenets kantklipper hadde stikki av med den) så først tok vi en kjapp tur bort for å logge den. Og så var det å finne en parkeringsplass før vi kunne sette kursen mot bygdeborgen i Maura.

WP_20150721_001

Jeg har aldri vært der, så det var på høy tid. Tror begge ungene har vært der med skolen. Men nå var det altså min og Barfis tur. Og her var det en tydelig og godt merket sti. Hurra!

WP_20150721_002

WP_20150721_003

Litt historie underveis også. En jevn stigning, men ikke mer enn helt greit å gå. Vi kom oss til topps.

WP_20150721_005

Fin utsikt her også. Den var mye bedre enn dette bildet viser. Antydning til regn gjør det heller ikke bedre. Det var ei liten åpning mellom alle grantrærne der vi kunne se litt ut over bygda. Nå tok jeg fram gps’n . Oi! Cachen lå visst ikke her? Jeg tok en runde og kikket likevel. Fristet ikke så veldig å måtte gå opp en gang til. Neivel, da er det vel bare å gå ned igjen da og håpe at jeg ikke har gjort noe feil med utregning av koordinatene.

Takk og lov. Cachen fant vi akkurat der koordinatene mine sa den burde være. Vårt FTF-nr 30. Selv om jeg har blitt en ftf-jeger så er jeg ikke så ivrig (mener jeg selv), men akkurat denne som lå her i Maura og på et sted jeg har ment burde ha en cache, den hadde jeg veldig lyst på skulle bli en FTF på oss.

Vel, Slagene på Raumariki - Hadeland førte med seg en kjøretur på ca 15 mil. 12 bokser funnet og 4 ftf og ikke minst en fin tur på Totenåsen + Gamle Hadelandsvei. Min første tur til Borhaugkampen (bygdeborgen i Maura) som var en tur på ca 3 km (2x 1,5) Og så ble det i samme slengen en tur til Torsæterkampen på 7,5 km, Bygdeborgen med den kjempelange omveien kom på 3,5 km. En god del svette og forhåpentligvis en god del kalorier forbrent. Kanskje vi blir spreke til slutt vi og? Jeg har i hvert fall fått bruk for kartet over Totenåsen jeg kjøpte i vår Smilefjes som blunker

Nå er det på tide å bruke fridagene til noe fornuftig. Jeg er i hvert fall veldig ferdig med å gå dårlig merkede stier på Totenåsen – tror jeg, men tar gjerne en tur med picnik-kurv til et av vannene langs veien der.

18. juli 2015

Nytt familiemedlem

I vinter måtte vi si farvel til Mufasa

februar 019

Han sluttet å spise og ble tydelig skranten. Han var nesten 19 år og han kan tross alt ikke leve evig.

 

Så nå var vi klare for å få en ny katt.

WP_20150717_080

En fin liten kattepus kom til gårds i gårkveld.

Han brukte ikke mer enn 1 time på å okkupere Irenes seng.

V__1319

Her skal jeg bo!

Det store spørsmålet var hvordan Barfi ville ta i mot en ny katt?

Barfi har hele tiden hatt lyst til å være go'venn med kattene som hører til her i huset

Kattene har ikke vært like interessert.

oktober 033 - Kopi

En snuse-hilsen så får det være bra

Barfi-vår-14 003

og til nød dele sofa.

Alle andre katter kjeppjages (bjeffjages og springjages) vekk av Barfi. Det er et lurveleven uten like så fort hun ser en katt når vi er på tur.

Så vi var veldig spente på hvordan hun vil ta i mot en ny katt.

Vel svaret er at hun gjerne vil bli go'venn eller adoptivmor for katten. Hun piper og piper og vil så gjerne snuse og hilse på

Men hva med katten? Han vil absolutt ikke ha noen nærkontakt! Han freser, krummer rygg og gjemmer seg så godt han kan. Jaja det går seg vel til etter hvert. Tviler på at de blir go'venner, men en våpenhvile vil det vel bli – håper jeg.

Hva han skal hete har vi ikke bestemt enda. Må bli litt kjent først. Det er i hvert fall veldig kos med denne lille karen.

17. juli 2015

Totenåsen

Jeg har sett en stund på noen geocacher som ligger på Totenåsen. Cacher som har veldig få logger, som "zuluroot" har lagt ut. Jeg hadde jo en flott tur i fjor i en litt annen del av området med samme co, som var helt topp. I dag fant jeg ut at været var meldt bra og jeg hadde en fridag. Så etter å ha kjørt Irene på jobb gikk jeg ikke og la meg som jeg pleier, men satte igang med å smøre matpakke og pakke sekken isteden. Klokken 6.30 satte Barfi og jeg kursen mot Hurdal, Lygna, Eina og retning Lena. Jeg finnes ikke kjent dit jeg skulle og stoppet for å sjekke kart, kjørte feil og snudde, men fant til slutt fram.

Jeg fant ut etterpå at jeg "angrep" cachene fra feil sted og ikke minst feil rekkefølge. Stien jeg fulgte fungerte dårlig så jeg bushet rett oppover lia i stedet og kom fram til et fint utkikkspunkt.

WP_20150717_009

Her var det fin utsikt over Store Svartungen.

Vi fortsatte videre mot neste cache. Nå var planen å komme seg inn på en av de blåmerkede stiene og følge den et stykke. Men jeg så hverken sti eller blå merker. Men det var et greit terreng å bushe i så det var ikke noe problem

WP_20150717_016

og brått var lavvoen like foran oss. Inni den skulle det befinne seg en cache.

WP_20150717_014

Selv om lavvoen var fin så fristet det mer å sitte ute i det fine været.

Selv om det har vært fint vær så var det fortsatt dugg i gress og lyng da vi begynte å gå så sokker og sko var klissvåte.

WP_20150717_018

Godt å få de av seg en liten stund.

WP_20150717_033

Her tok vi nemlig en god matpause.

Siden vi først hadde tatt turen hit og det i følge kartet skulle være mange blåmerkede stier i området så bestemte jeg meg for å prøve å finne stien og så følge den rundt

WP_20150717_042

Grønsjøen og videre tilbake til bilen.

WP_20150717_037

Vi fant heldigvis stien etter en stund og den var godt merket også – en stund. Så måtte vi følge veien et lite stykke før vi i følge kartet skulle inn på en blåmerket sti igjen. Vel, den stien fant ikke jeg og i hvert fall ikke noen blåmerker. Etter litt fram og tilbake så kom jeg inn på en tydelig sti, men uten merker. Vi tråkket lettet i vei. Etter en stund forsvant stien. Ok bushing begynner vi å bli gode på. Etter hvert så dukket blå merker opp og en sti. Resten av turen vekslet mellom merket sti, sti og bushing. Samma det så lenge vi fant fram. Gps og kart er kjekt å ha. Vannet vi skulle gå rundt så vi ikke så mye til.

WP_20150717_045

Det var stort sett gjemt bak granskauen, men innimellom dukket det opp. Fint som alle vann er.

WP_20150717_051

Sauer var det mye av.

WP_20150717_053

Denne søya her var veldig klar til å jage vekk Barfi og da måtte Barfi prøve så godt hun kunne med å fortelle sauen at hun ikke ville bli stanget ned.

WP_20150717_057

Det  var enda en cache jeg hadde tenkt å logge i området. Den lå en stykke nærmere sivilisasjonen så vi kjørte et lite stykke tilbake.

 

WP_20150717_076

Så var det på med sekken igjen og traske av sted. fant ut at jeg kunne ha kjørt enda nærmere men vi er jo så spreke så det var bare å tråkke i vei. Her var det en tydelig sti og ganske godt merket så her var det ikke noe problem med å finne fram. Målet nå var Molstadbrenna og et utkikkstårn

WP_20150717_063

som ga oss god utkikk utover naturreservatet der det er mye fugler vår og høst og ikke minst alle åser og fjell rundt her.

WP_20150717_072

Vindflomyra og Norefjell i det fjerne.

WP_20150717_067

I følge info-skiven kunne jeg se både Rondane, Jotunheimen, Vassfaret og Norefjell.

Nydelig vær. De 7 gradene det var da vi begynte å gå var nå blitt til 20. Fin utsikt og en benk på toppen av tårnet. Her ble resten av matpakka spist før vi ruslet tilbake til bilen og satte kursen hjem igjen.

3 cacher ble dagens funn og 11 + 6 km ble tilbakelagt til fots. Hadde håpet å rekke 2 bokser til i Hurdal nær Lygna, men nå måtte vi komme oss hjem for å ta imot husets nye familiemedlem, så de får vente en stund til.