Fortsatt gode muligheter til skitur

Jeg fant ut at jeg for syns skyld måtte få meg en skitur på denne siden av nyttår. At jeg faktisk har vært på skitur i vinter har jeg liksom glemt, den turen var jo før nyttår. På tirsdag hadde jeg fri, det var meldt ganske fint vær og varmegrader. Jeg hadde med andre ord ingen unnskyldning for ikke komme meg ut. 

Jeg stresset ikke med å komme meg av sted. Felleskia mine fungerer best på påskeføre så det var greit å vente til at det var blitt plussgrader og sola hadde fått tak. Og det viste seg å være fornuftig. Skia mine hadde godt feste i oppoverbakken og det var bare fryd og gammen.

Jeg tenkte at nå som Birken var over var det sikkert ikke mange som var ute på ski lenger, men joda jeg traff både "proffe" ungdommer som trente og spreke skiløpere. Og så kommer jeg daffende da for å vise at man kan GÅ på ski også.

Jeg passet på å logge et par cacher. Faktisk årets to første funn for min del. 

Det var nesten litt forstyrrende å se slike skispor som stakk ut fra løypa, for der var det ganske sikkert en cache. Men her er det mange cacher jeg enten måtte ha stang for å få tak i eller at jeg ikke har rett til å logge dem. Dette er challenge-cacher og mange av dem har jeg ikke oppfylt og kommer aldri til å oppfylle heller. 

Det blir nok en sykkeltur eller tre til sommeren for å finne en del av cachene her. 

Målet mitt var Store Snellingen. Første gangen jeg kom fra denne kanten. Jeg har gått om Bukkelia tidligere også, men da har jeg alltid gått fra Store Snellingen. 

Jeg er skeptisk til å gå på isen når jeg ikke vet at den er sjekket nylig så jeg satte meg i vannkanten og så heller bort på odden der jeg pleier å ta pausen min. Nå så jeg at det var en kar midt utpå og pilket og like etter kom det en skiløper og to bikkjer over isen, så det  var visst fortsatt trygg is, 

men jeg hadde det fint her og jeg.

Jeg orket ikke tanken på å ploge ned den bratte bakken ned fra Snellingen så jeg valgte å gå samme vei tilbake som jeg gikk opp. 

Det kom stort sett til å bli en lang sammenhengende bakke, men ikke så bratt. Nå hadde sola fått såpass tak at det innimellom var skikkelig sug i snøen, det var nesten så det var bråstopp selv i nedoverbakken enkelte steder.

Selv om det minker kraftig på snøen rundt også så var det flotte forhold til skitur. Det var deilig å være ute på tur. Det var skikkelig påskevær, tror det var rundt 10 varmegrader. Men noen skiløper blir jeg aldri. Du og du så støl jeg var på framsida av låra dagen etter.

Det er ikke første gang jeg er i dette området ;) Det ble ca 6 km en vei. 

Hjemme "trenger" våren seg fram

Vinteren er her :)

 

Jammen meg ble jeg ikke "nødt" til å hente fram skiene tidlig denne vinteren. 

Det skal ikke mange snøfnuggene før løypeleggerne både på Nordåsen og utgangspunkt Brovoll er på farta. Mulig det er en intern konkurranse dem i mellom? Facebook og webkamera viste i hvert fall at skiløypene var klare nå i helgen som var. 

På mandag lovet Yr nydelig vær så jeg bestemte meg for å hente fram skiene. Årsaken var egentlig at jeg øynet muligheten for et par FTF vi snakker da om geocaching. 

Det har vært noen særdeles aktive geocachere på Hadeland som har publisert mengder med cacher dette året. Og nå lå det altså noen som fortsatt ikke var logget, som var mulig for meg å "få tak i" og i "mitt nærområdet" Ulempen var altså at det nå var laget skispor og det var ikke aktuelt å tråkke uti dem uten ski på beina. Det var nok også årsaken til at de fortsatt ikke var logget dagen etter publisering. Og ja, jeg ble den første til å logge dem :) Dermed ble det FTF dette året også. En av de to var denne OK, Nøve og jeg var først på en annen i sommer, men jeg registrerer ikke co-FTF, dessuten var det Nøve som fant den først. 

Yr holdt hva de lovet, sola skinte. Skiløypene var også imponerende bra til å være så lite snø. 

Nå gikk jeg mesteparten av tiden i skyggen og det var en del kuldegrader så det ble bare en kort pause her før jeg tuslet tilbake til bilen. Turen var av det enkle slaget, svakt oppover hele veien og tilsvarende nedover tilbake. Uansett så kjenner jeg det godt på framsiden av lårene flere dager etterpå. Det ble brukt noen muskler som ikke brukes så mye uten ski på beina tydeligvis.

Sola kommer seint, men du og du for et fargespill den kan varte opp med

Og et litt annet fargespill like etter

Noen kuldegrader og bittelitt snø = vakkert 

Fine dager på Orrebu

Tidlig fredag morgen satte jeg kursen over åsen og i retning Hallingdal. Bilen var fylt opp med ski, klær og annet som det kanskje kunne bli bruk for. Jeg tar alltid med meg 3 ganger så mye som det jeg bruker... Jeg gledet meg stort til å treffe igjen hallingene. Jeg har ikke sett dem siden vi pakket ut av Bjørke i Vassfaret i september. Nå kostet jeg forbi avkjøringen til Bergheim og fortsatt videre oppover fjellsiden. 

Jeg skulle nemlig på hyttetur. 3 timer etter at jeg dro hjemmefra var jeg framme på Orrebu og ble varmt mottatt av Nøve, Tølle og Findus. Det var meldt knallvær så vi satt ikke inne så lenge før vi satte kursen mot et skispor. Bilen ble parkert på samme sted som PE og jeg parkerte i høst, men nå skulle vi ikke i retning Høgdefjell, men derimot i retning Slafjell. 

Sola hadde forresten glemt å lese varselet på Yr, for den gjemte seg bak skyer. Men hva gjør vel det? Skisporet lå der fint og innbydende, ikke et vindpust og behagelig temperatur. Alt klart for en flott skitur. 

Og det ble det, Nøve hadde funnet fram til en fin tur med ei stort sett snill løype og skiene satt ganske bra. Og for første gang hadde jeg bedre glid enn Nøve. Etter hvert kom jammen meg sola fram også. Luksus, kan man ha det bedre? Ok, det var et lite men... Jeg skriver stadig at formen min er dårlig, men at den er såååå dårlig var jeg ikke klar over. Vinterens trening er jo ikke verdt noen ting!

Disse tre fikk virkelig testet tålmodigheten sin, der de til stadighet måtte stoppe og vente enda de hadde satt på gå-sakte-tempoet allerede. Hjelpe meg, jeg tror aldri jeg har vært så sliten noen gang og det var ikke først på slutten av turen, men allerede i første lille bakke. 

Jeg fikk tilbudet flere ganger om jeg ville snu. Hallooo, jeg kunne jo ikke det nå som jeg endelig var på fjellet, været var fint osv. Dessuten så hadde jeg uansett den siste kilometeren å grue meg til, der nedoverbakkene ville bli byttet ut med mange bratte oppoverbakker på turen tilbake. 

Så vi fortsatte og fortsatte. Det er jo spennende å se hva som møter en rundt neste sving eller bakketopp. Men avstikkeren til Slafjell fikk hallingene ta aleine, selv om toppen var aldri så nær. Jeg tuslet litt videre før jeg tok meg en ekstra pause. Nå var himmelen blå og sola varmet godt. Det var deilig å være ute.

Tølle og Findus var fornøyde da de fant meg igjen.

Etter hvert kom skyene tilbake igjen, dagen begynte å nærme seg kveld og den avslutningen på turen som jeg gruet meg til, nærmet seg. Ok, jeg kom meg gjennom den også med hjelp av tett i tett med pauser. ca 2 mil ble turen for min del og det meste av dagen ble brukt. 

Og jeg var helt klar på at det ikke ble noen skitur på meg dagen etter, selv med verdens mest tålmodige turfølge.

Men det er jo for gæli å ikke komme seg ut når jeg først var der. Nøve lovet en liten og lett tur. Nå var det sånn at vi kunne gå overalt og ikke var avhengig av å følge oppkjørte spor. Vi tok snarveien og satte kursen mot Endresetra som jeg har hørt så mye om. 

Ja, den var virkelig lang! Nå var det ikke så fint vær så den fine utsikten fikk vi ikke se så mye av. Ok, nå var vi i gang, vi kunne jo ikke gi oss så fort. Vi prøvde oss litt fram og plutselig dukket det opp et spor. Det viste seg at vi var kommet inn på en fin løype. 

Ganske flat, men ikke sånn kjedelig flat. Helt perfekt for meg. Nøve fant etter hvert ut hvor vi var og hvordan løypene gikk og fant ut at her fikk vi en fin rundtur hvis vi gikk sånn og slik. Ja, så da gjorde vi det. Jeg karret meg oppover et par bratte bakker, verre var det at det etter hvert ble noen lange bratte nedoverbakker. Og siden det bare var et smalt skutespor så var det ikke bare bare å ploge alle steder. Jammen godt vi ikke traff skiløpere der. 

Og plutselig var vi nede ved Endresetra igjen. 7 km var nok for min del denne dagen. 

Vi skulle jo kose oss også. Av med de svette klærne, fyre i ovnen, spise litt og ta livet med ro. 

Skravle, strikke, hekle, lese, lys fra stearinlys osv. 

Foto: Inger Synøve Natten

Noen som mener man skal dele...

Disse to har full kontroll

Etter to dager med skitur og masse kos var det tid for hjemreise for min del. Vi tok det med ro søndagsmorgenen før jeg pakket det jeg hadde brukt og alt jeg ikke hadde brukt i bilen. Så vare det bare å si tusen takk for at jeg fikk være med å feriere noen dager på Orrebu og teste ut skiløypene i området. Jeg drømmer allerede om en ny tur.

Skisesongen varer lenge her i Maura

 

Det begynner omsider å våres skikkelig her i området.

Jeg har logget min første stolpe. De ble ikke satt ut før 14. mai i Nannestad. 

Men nå jeg måtte  bare.... så i dag gikk jeg på loftet og henta fram skistøvlene mine. 

Nordåsen er et snøsikkert sted og løypekjørerlaget er av det ivrige og flinke sorten. De beste sporene skal du finne i Maura.  Bl.a. så har jeg inntrykk av at det har blitt en greie med at hvis det finnes snø så skal det være mulig å gå på ski til Marifjell på 17.mai. I år har det vært flotte forhold inntil for noen få dager siden, tror jeg. Noen av løypene har blitt stadig preparert så seint som sist helg. 

Nå er sporene lagt og 17. mai toget kan komme. Det er overraskende gode skiforhold. De første 300m fra grustaket er snøfritt.

Marsipan og kransekake er satt inn i hytta på Marifjell . Det er bare å forsyne seg.

Og selvfølgelig ble løypa opp til Marifjell preparert til 17.mai også. Jeg så på webkameraet at det var flere skipar på utsiden av hytta på Marifjell 17. mai. Jeg så det var nypreppa Mylla-Bislingen (Nordmarka nord) også, de vil vel ikke være noe dårligere de.

Jeg var ikke en av dem som var på Marifjell 17.mai. Men jeg tenkte at 18. mai, ja da er jo løypa preppa for kun et døgn siden, alle de som har greia med å gå til 17.mai er ferdig, siden det er Kr.f.dag så har tømmerhuggerne fri, ja da måtte jeg bare ta meg en tur. Om ikke annet så skulle jeg i det minste gå 100 meter på ski. Bare sånn for å få huket av det å ha gått på ski her på Romerike i midten av mai. 

Nå så jeg altså for meg å være den eneste som var "gal nok" til å gå på ski i dag. Vel, så feil kan man ta. Det var vel ca 5 biler på parkeringen da jeg kom opp. Men det var over 20 biler der da jeg dro hjem igjen!

Det var jo nærmest kø i løypa både av de som tok meg igjen og de jeg møtte.

Ok, det var ikke akkurat skinnenede hvite spor og silkeføre og man måtte gå et stykke før det var snø nok til skispor og det ble noen av og på med skia den første biten. Men det var skispor og det gikk veldig fint å gå på ski. 

Joda, jeg skulle selvfølgelig veldig gjerne ha gått opp på Marifjell, men fornuften sa at jeg skulle snu her ved Dalssætra før den bratte delen av løypa begynner. Jeg har slitt meg opp der et par ganger tidligere, da har jeg tatt av meg skia og gått de bratteste felta, både oppover og nedover. Jeg er jo som kjent en dårlig skiløper. Nå var ikke det noen mulighet. Da hadde jeg jo ødelagt løypa. Og formen min er jo ikke mye å skryte av for tiden. Nei, her var det greit å snu og gå tilbake igjen. Det ble da tross alt en tur på ca ei mil, det holder det for meg nå for tiden. 

Isen begynner å gå på tjerna i området.

Ikke verst å gå på ski mens bjerka begynner å bli grønn på siden av skiløypa. Det var nydelig vær, solskinn, så og si vindstille og ca 15 grader. Det er ikke rart at sporet hadde tapt seg en god del siden i gårmorges.

Men nå har jeg altså vært på skitur ( Grustaket- Dalssætra på kartet litt oppi her) her nede i lavlandet den 18. mai. Det er neimen ikke verst, spør du meg. Dermed erklærer jeg årest skisesong for avsluttet. Ikke at min skisesong har vært mye å skryte av, tror dette var den 3. eller 4. skituren.  At årets første tur på Nordåsen ble i dag og ikke mens det var flotte løyper overalt, er jo galskap det og. Men jeg har jo mange gode unnskyldninger for både det ene og det andre 😉

Nå er det vel på tide å finne fram til turer på barmark