Gyranfisen, Treknatten og Bukollen

 

Mandag morgen våknet jeg opp til denne utsikten :) I og med at Yr hadde varslet skrekkelig varmt vær så hadde jeg flyktet til fjells.

Søndag morgen kjørte jeg oppover Strømsoddbygda og videre til Vidalen. Jeg vil ikke påstå at fjellene her akkurat skriker ut "velkommen"  Men bare man angriper fjellet fra riktig kant går det greit å komme seg opp. Nåja, greit og greit.... Hjelpemeg  meg så tunge beina mine var oppover lia!

Planen min var å gå til Treknatten, men etter litt rot med bilkjøringen gjorde jeg om på planen og peilet meg ut Gyranfisen isteden. Jeg parkerte nede i dalen og fant en bomvei jeg kunne gå nesten opp til tregrensa før jeg gikk videre på "frihånd" Det var fint å gå. Som alltid så er det alltid en topp til og enda en til før jeg endelig er på toppen.

Jeg spiste mye molter underveis. Det er godt med litt bærsaft i tillegg til alt vannet som ble drukket underveis.

Gyranfisen / Gjøranfisen / Jøranfisen 1127 moh. Den høyeste toppen i Ringerike og på Vikerfjellet.

Utsikten var fin og god til alle kanter. Men det var ganske disig så det var mye blåne på blåne på blåne å se. Her oppe fikk jeg også "selskap" av den eneste personen jeg så hele dagen. Jeg fant ut at jeg fikk informere han om at jeg var en geocacher før jeg begynte å leite etter cachen her oppe.

Utsikt mot Sperillen

Og der borte ligger Treknatten jeg egentlig skulle gå til. Jeg telte på knappene om jeg hadde tid til å gå dit nå.

Jeg gikk ned fra Gyranfisen og ned til Store stein Den skiller seg virkelig ut der den ligger.

Jeg var usikker på hvor jeg skulle gå videre, men det virket helt uaktuelt å gå opp igjen til Gyranfisen. Det ville nemlig bli en lang bratt bakke å gå opp igjen.

Så da fortsatte jeg den merkede stien mot Treknatten. Og ja stien var godt merket og det var jammen meg bra. For stien den var neimen ikke lett å se.

Jeg angret underveis, men så var jeg såpass nærme at jeg kunne jo ikke snu. Så endelig var jeg på denne toppen også. Men de to andre cachene som ikke lå så langt unna, på de to andre knattene, fikk ligge i fred selv om det bare var  litt over 500 meter til den nærmeste.. Det fikk holde med cachen som lå her.

Dette var en varm dag, men her oppe på toppene var det ganske behagelig med litt vind og mer normal sommertemperatur. Deilig med en pause her.

Det var flott utsikt her også, her mot Sperillen.

Tilbake mot Bukollen og veien jeg skal gå  for å komme til bilen igjen.

Mot Hedalen og Vassfaret.

Noe bading ble det ikke, men det gjorde godt å skylle av svette i ansiktet rett som det var.

Jeg skrådde meg ut på kanten av snaufjellet og fulgte den til jeg nærmet meg der jeg kom opp. Så var det å bushe meg gjennom en del kratt før jeg fant igjen veien. 

Siden jeg brukte så lang tid på å komme meg bort på Treknatten så var jeg litt bekymret for om jeg rakk ned før det ble mørkt, men det greide jeg med god klaring :) Turen ble på ca 19 km og ganske mye lenger enn det jeg egentlig hadde tenkt meg.

Jeg hadde med meg telt og fant meg en grei leirplass nede ved Buvatnet. Det var jeg glad for da jeg våknet mandagsmorgen. Blikkstille og sol fra skyfri himmel. Vakkert! Her kunne jeg egentlig blitt resten av dagen.

Nautskardfjell speilet seg fint i vannet.

Etter å ha pakket sammen gikk jeg bort til cachen så lå på ei lita øy i Buvatnet. Her var det enda finere, kanskje jeg kunne ta en tur hit på slutten av dagen for å ta et bad? For jeg måtte jo ut å gå en tur denne dagen også.

Nautskardfjell ser like lite gjestfritt som tidligere.

Jeg hadde fortsatt ikke bestemt meg for hvor jeg skulle gå da jeg forlot bilen, men jeg endte med å gå opp over tregrensa her.

"En kommer itte te topps på flat vei...." Det er helt sant det, men jammen meg hadde det nå vært greit med en litt mindre bratt sti....

Så fort en kommer seg over tregrensa flater det heldigvis litt ut.

men flatt er det jo fortsatt ikke om en skal komme seg til topps.

Et lite vann før stien går til topps til Bukollen.

Det var litt mer rufsete varder jeg besøkte disse to dagene.

Her kan man se langt, men så var det denne disen da..

Der nede ligger Buvatnet og øya jeg var og logget cachen på.

Fjella her i området er ikke av de høyeste. Det fine med det er at det er grønt og fint og ikke den triste steinrøysa du finner på de høyeste fjella våre.

Det er fint og lett å gå.

Der borte på den andre siden gikk jeg dagen før. Gyranfisen ligger omtrent der skyggen fra skya er og Treknatten i den andre enden av fjellet.

Etter at jeg var ferdig med ei god pause på Bukollen bestemte jeg meg for å fortsette å gå her oppe i fjellet innover  for så å skrå meg ned til Prestegardstjerna. Jeg har gått i disse fjellene før, bare den andre veien, så jeg visste det skulle gå greit.

Men jeg hadde glemt at det var så bratt ned i denne dalen. Ikke noe problem å gå ned dit, men da måtte jeg jo nødvendigvis gå de fleste høydemetrene opp igjen. Lyng og mose er mykt og godt å gå i. Jeg burde nok kanskje investert i å holde meg til toppene bortover i stedenfor litt lenger ned på siden, for da ble det en del fjellbjerk å gå i og, men ikke noe problem.

Så var det bare å finne et bra sted å gå ned til vannet.

Det gikk fint og jeg kom fram til denne plassen. Det måtte jo bare bli ei pause her og.

Det var deilig å kjøle ned beina litt.

Nedre Prestegardstjern og området jeg gikk i i bakgrunn.

Fjellelvi og Fosstjernet.

og her kaster vannet seg utover og ned i Trollfossen.

Det var ikke mye vann denne dagen, men jeg syns fortsatt dette er en fasinerende elv.

Siden det var mandag så regnet jeg med at det var lite folk her i dag, men selvfølgelig måtte jeg treffe de to enste menneskene jeg så denne dagen her.

Jeg hadde gått og drømt om en dusj det meste av dagen. 

Og for første gang har jeg dusjet i Trollfossen. Det var deilig!. Det var som sagt ikke mye vann, men det var bra trøkk i det som var. Temperaturen var perfekt for en svett og varm kropp.

Resten av teen min ble drukket mens jeg tørket opp.

Jeg var litt bekymret for at knærne skulle begynne å krangle, men de var heldigvis ganske samarbeidsvillige og plutselig var jeg nede ved Bukollplassen. Bak ser man Bukollen.

Nå endte jeg opp med en tur på 15 km. 

Ser en bort i fra slitne bein og mye svette så ble dette to fine turer. Og ja det var helt klart veldig smart å dra til fjells, for temperaturen der var mye mer behagelig selv om det var varmt der og.

Jeg hadde ikke med Barfi denne gangen siden jeg var usikker på hvordan turen kom til å bli. 

Vassfaret 3 - Storekrak-Bukollen

 Ny dag nye turmuligheter. Planen var å gå fra Vassfaret over fjellet til Bukollen og ned til Bukollplassen, der min bil hadde stått parkert siden onsdag

 Vi satte bilen til Nøve ved bommen ved Bogen bru og tuslet i vei oppover til Storekrakkoia

I strålende vær, 5 km oppoverbakke ble gått, en del svette lagt igjen underveis før vi var framme ved

Dnt's hytte, Storekrakkoia. Jeg har stort sett alltid med meg Dnt-hyttenøkkel i sekken, så nå benyttet vi anledningen til å ta en titt.

 Her var det koselig, bare så synd det er lite hundevennlig på slike hytter. Det er ikke aktuelt å ikke kunne ta med Barfi inn eller at hun må ligge i et lite bur hele kvelden og natta etter å ha gått langt. Hun fortjener bedre enn det etter å ha fulgt meg trofast på alle mine påfunn. 

Vel vi skulle uansett videre. Utsikt mot Ørneflag, der vi var i fjor.

Hovedmålet for turen i dag var å finne Steinhytta vi hadde hørt om. Den ligger ikke langs den blåmerkede stien, men det gikk en umerket sti fra Storekrakkoia som vi fulgte. Og godt var det for den er ikke så lett å finne.

Det er ikke lett å se denne på avstand

Helt utrolig at noen har bygd opp noe slikt. Det eneste som manglet her var ved til å varme opp hytta med. Og jammen fikk vi erfare hvor godt det var med ei slik lita nødbu oppe på fjellet. For selv om sola skinte da vi begynte på turen så ble vi overrasket av ei skikkelig regn- og haglskur like etter at vi var kommet fram til Steinhytta. Snakk om flaks! Så da satt vi inne i hytta og leste i hytteboka og tok oss en litt lenger pause enn det vi egentlig hadde tenkt. 

 Fortsatt tørre takket være denne vesle hytta. For en gangs  skyld hadde vi ikke med oss regnklær i sekken - det skulle jo være fint vær denne dagen?

 Vi var stadig ute og så på himmelen. Mye mørke syer og noe knallblå himmel Hva skulle vi gjøre? Snu og gå tilbake til bilen? Eller forsvant de mørke skyene en annen vei?

 Se nå skinner jo sola så vannet glitrer som diamanter :)

Vi bestemte oss for i hvert fall gå rundt vannet og bestemme oss for retningen da.

Det begynner å bli høstfarger.

Vi valgte å fortsette, samtidig som vi hele tiden hadde muligheten til å skjære over på den blåmerkede stien for å gjøre turen kortere og enklere.

Ja for planen vår var nemlig ikke å følge den blåmerkede stien denne gang, bare følge toppene  bortover mot Bukollen. Her er vi oppe på den høyeste toppen, Storrustefjell. Her var vi i fjor høst også og logget cachen som ligger her.

Det smaker godt med molter underveis.

Hmmm, det var faktisk ganske langt bort til Bukollen... Men terrenget var lett å gå i.

Stadig litt nærmere og regnværet holder seg stort sett unna oss. Heldigvis for det var ikke lett å finne ly. Det kom bare noen lette skurer som ikke gjorde oss våte.

Utsikt mot Nautskardkollen og Nautskardfjell. Der var vi i fjor. Og Fjellelvi med Trollfossen.

Det er bratt i fra Bukollplassen og opp til Bukollen, det viste seg at vi ikke slapp unna den bratte bakken om vi gikk bakveien heller. Men nå var vi jo så godt i gang at det gikk overraskende bra det også. Selv om vi hadde klatra i bjørneterrenget opp til Festningen dagen før. Men joda jeg kjente hvor låra og leggene mine var på kroppen ;)

Et fint lite tjern nesten på kanten av stupet. Like før vi er oppe på Bukollen

 Der! Der er varden på Bukollen :)

 Endelig oppe etter å ha gått 17,3 km

Cachen ble logget og det var tid for å nyte utsikten. Vel den forsvant litt i de mørke skyene.

Sol og regn om hverandre

Vi var sååå heldige for da vi kom opp på Bukollen skinte sola :)Vakkert og deilig. Nå hadde vi fortjent den siste te-/ kaffikoppen på termosene.

Sola forsvant og det ble litt surt oppe på toppen og det ble bare mørkere og mørkere rundt oss. Det var på tide å komme seg ned. 

Noe som viste seg å stemme. For nå begynte det å regne for alvor. 4 km ganske rett ned. Jeg var skeptisk til hvordan knærne ville takle det, men det gikk helt fint :) Det var noen "drukna katter" som kom ned til bilen akkurat i tide før mørket kom. Vi begynner å bli eksperter på å finne bilen vår like før mørket ;)

Det er for øvrig en del cacher i fjellet mellom Storekrakkoia og Bukollplassen, men du skal være mye sprekere enn meg om du tenker å ta alle de på en dag....

Så gjensto det en lang kjøretur over til Hedalen og Vassfaret for å hente bilen til Nøve, tilbake til Hedalen for å levere Skrukkefyllhaugen-nøkkelen og så over til Vassfaret igjen. Denne gangen til Støen og Dølehytta til Nøve. Det skulle bli godt å få på seg tørre klær, spise middag i hytta der vedovnen raskt gjorde hytta god og varm.Og ikke lenge etter lå jeg og sov i soveposen. Det var ikke snakk om å nyte en tekopp til denne kvelden nei ;)

Etter ei god natts søvn våknet vi nok en gang til strålende vær. Frokosten måtte vi bare ta ute på trammen i finværet.

Dølehytta ved  Strøen

Det er vakkert.

Og så heldige som vi var med været.

I dag måtte det bli en snill tur. 

Først en enkel tur opp på Klypa. 

Der vi ikke fant cachen som skulle ligge der.

Selv om vi ikke var så høyt så var det flott utsikt

Litt høstfarger og vann gjør det ikke mindre vakkert.

Det jeg trodde skulle bli en kort og enkel tur viste seg å bli en del km og ikke minst en skrekkelig bratt bakke opp til Huldreknatten. Gjett om jeg kjente hvor låra mine var? Da fortjener vi en liten pause.

Nede ved Huldretjernet var det noen artige troll og dyr.

Huldreknatten er ikke så stor, men du og du så bratt det var opp dei likevel.

Myr og tjern er vakkert det og. Og bortsett fra opp til Huldreknatten var det en snill og fin tur.

Vi kunne ikke bare reise hjem herfra, så vi satte oss ned nok en gang og tømte resten i termosen før vi var klare for å si farvel til Vassfaret for denne gang.

Jeg må nok innrømme at jeg blir mer og mer glad i Vassfaret jeg og :) Det har så mye å by på av historisk sus, fjell, vann, fortsatt mye urørt natur  idyller på rekke og rad og ikke minst ro.

 Nå var planen å reise hjem, men neida det måtte bare bli en kveld og natt på Bergheim også før jeg var klar for kjøreturen hjem. Før jeg hadde rukket å bære soveposen fra bilen til Olabua så hadde Nøve satt i strøm til hytta og tent opp i ovnen. Her skulle det bli godt å være. Tror ikke det finnes mer gjestfrie folk enn Nøve og Bjørn :)

Dette ble virkelig en flott og innholdsrik ferie :)

Tusen takk for en fantastisk ferie, Nøve :)

Andre innlegg fra denne ferien i Vassfaret:
Nøves del 1
det kommer helt sikkert en del 2 også

mine:
Del 1
Del 2