Viser innlegg med etiketten Sommerferie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sommerferie. Vis alle innlegg

3. august 2025

Over fjellet, sommerferie 2025 - del 3


Det var på tide å sette kursen østover. Et siste blikk tilbake i retning Stryn

Fortsatt veldig varmt, men det er litt friskere så fort man kommer opp i høyden og ved elvestryk.

Vi kjørte Gamle Strynefjellsvei. En smal, svingete vei fortsatt med de gamle stabbesteinene.

Utsikt mot Geiranger fra Dalsnibba 1 500 moh
Vi er ikke kjent for å kjøre korteste vei, så vi kjørte nye Strynefjellsveien nesten tilbake igjen, for vi hadde bestemt oss for et gjensyn med Dalsnibba.

Veien som slynger seg ned fra fjellet. Det må ha vært litt av en jobb for de som pønsket ut og stakk hvor veien skulle gå.

Det kostet en formue å kjøre opp til Dalsnibba, men turistene lot seg tydeligvis ikke skremme av det, for her var det folksomt.

Jeg måtte sjekke ut hva dette var. De sto ganske tett langs veien. 
Myldehus: Vart gjennom vinteren nytta for lagring av mørk mold/jord som om våren blei spreidd/mylda over snøen i vegbana. Dette for å framskunde snøsmeltinga og opning av vegen. Myldehusa var i bruk frå 1920-talet til ca. 1960
Dette er oppattbygd i 2013

Djupvasshytta 1 030 moh
Vi fortsatte videre østover for å finne overnatting

og stoppet i Skjåk

Her er det tydeligvis noen veldig ivrige geocachere, for det ligget drøssevis av cacher her. Jeg brukte vanvittig mange timer på å legge 50 puslespill under pandemien, men vi har fortsatt ikke logget dem. Det frister mer å prøve seg på fisken og båten ved Aursjøen. I tillegg til "vanlige cacher" så har de lagt ut vanvittig mange lab-runder også.

Bl.a. langs den imponerende flomvollen. Selv om det ikke var planen, så endte vi opp med å ta alle etter flomvollen. De lå jo som perler på ei snor og med enkle oppgaver. Det begynte å regne så vi ga oss før vi var ferdige, men fortsatt morgenen etter. Dermed ble det 17-18 fullførte lab-runder.
Vi nøyde oss med å se på fjellsidene.

Vi var ikke klare for å avslutte ferien, så vi la inn en ny omvei, denne gang via Slådalsvegen over fjellet mellom Vågåmo og Lesja. Der har vi aldri kjørt før. Det virket som er snilt og lettgått område. Ikke så mange utenlandske biler å møte her.

Fjella i det fjerne må vel bli Dovrefjell/Sunndalsfjella

Neste omvei var gjennom Grimsdalen

Vi så mange syklister på tur, ikke så rart for det virket som en ganske snill tur her og. 

Rondane i det fjerne. Vi må komme oss dit en gang også.

Siste overnatting tok vi på Spidsbergseter, Venabygdsfjellet

Nå var vi på vei hjem. Men et siste stopp på ferien på Hedemarken med 
Prøysen-stua

Den var faktisk litt større enn jeg hadde forestilt meg.

Inne i Prøysen-huset var det julestemning
Det var forskjellige forestillinger og noe som skjedde nesten hele dagen, men vi var der først og fremst for å ta noen cacher/lab-runde som lå innenfor gjerde. Og siden vi da måtte betale for å komme inn så så vi oss litt rundt også. Har uansett tenkt at vi skulle vært her en tur. Prøysen og "Barnetimen for de minste" kl. 8.35(tror jeg) var en viktig del av min barndom.


Men nå var vi klare for å dra hjem.
Det ble en 8 dagers-ferie, med mye bilkjøring for å hilse på familie, leke turister og se deler av Norge. Hovedmålet var å se mer av området ute ved kysten, men det er grense for hvor mange fjorder vi ville kjøre rundt og ferger vi ville ta. Så det ble kanskje litt mindre av det enn planen. Det er neimen ikke enkelt / kort vei om en skal kjøre langs Norges kyst! Vi har jo vært i Ytre Sogn og -Fjordane tidligere også. Det er greit å ta det i litt porsjoner. 
Haukedalen, Førde kommune

Som sagt, mye bilkjøring, men med 25-31 varmegrader og sola som stort sett stekte fra skyfri himmel, så var det å kjøre bil det beste. Varmen slo i mot oss så fort vi åpnet bildøra. Og man får sett mye når man kjører rundt slik også. Det var skrekkelig varmt på rommene vi overnattet, det var vel den eneste negative med ferien vår. Det ble lite caching, men med alle lab-rundene i Skjåk endte jeg opp med 28 loggede cacher og 100 lab-funn totalt.


Gaularfjell

Det som er helt sikkert er at Norge har utrolig mange flotte og idylliske plasser. Der jeg tenker at her vil jeg bo , her vil jeg være på ferie eller her vil jeg gå tur.
I tillegg er det skrekkelig mange tuneller. Ikke så turistvennlig, men veldig praktisk.

I Florø

Norge, ditt nærmeste ferieland 😀 Hvorfor dra til utlandet når det er så mye fint her? OK, det er mye fint i andre land også. Ja takk begge deler 😍


Vi overnattet i Leikanger, Florø, Måløy, Skåk og Venabygdsfjell

1. august 2025

Fjord og fjell. Sommerferie 2025 - del 2

Gatekunst i Måløy

Etter nok ei varm natt fortsatte vi videre på vår reise. Langs fjorder og over fjell
 

Mener dette er Haukåvatnet på vei mellom Florø og Svelgen. Noe av denne veien minnet om fjellet på Sørlandet rundt Flekkefjord og Jøssingfjorden, der vi var i fjor

Nede ved Nordgulen

og Svelgen. Smelteverket dominerer og sentrum virket ikke som noen stor plass. Men jeg fant info om turen til Hornelen

Den er mektig denne som skal være Europas høyeste sjøklippe 860 moh


Enda mer spesiell fra denne kanten. Det frister å prøve seg på turen opp og over her. Men det var ikke aktuelt denne gangen. Tror vi må tilbake til dette området et annet år. Ser ut som det kan være mer som er verdt å se på Bremangerlandet

Ferger er en del av hverdagen fortsatt på Vestlandet, selv om flere og flere blir erstattet av tuneller.

Måløy i sikte

Husene ligger tett oppover lia.

Vi kjørte en tur rundt og over øya bl.a. forbi Refviksanden. Det var litt av ei strand og ikke rart det var tjukt av tjukt av badegjester der.

En fin låvevegg

Vi hadde fin utsikt fra rommet vårt. Vi tuslet rundt gatelangs for å ta noen labrunder og cacher. 
Før vi forlot Måløy var vi på museumet for å lære mer om Måløyraidet.

Så satte vi kursen innover fjorden i retning Nordfjordeid. Hornelen var fortsatt lett å se.

Nå var det tid for å forlate Vestlandet og Hornindalsvatnet  og Strynevatnet ble passert.


Det var ikke mange cachene vi logget så langt, men ved denne ble det et stopp. Den var både fin og artig. Litt usikker på hva historien bak er, men mulig at det er en skotsk laksefisker som har bidratt til denne.

Det var fortsatt veldig varmt og egentlig best å holde seg inne i bilen. Vi kjørte flere veier og steder vi aldri har vært tidligere. 


















28. juli 2025

Sommerferie i varmen 2025 - del 1

 Som så ofte før dro vi på bilferie i Norges land
Denne gangen kjørte vi Hol-Aurland for å komme over til sogn og da er det obligatorisk med et foto-stop her med utsikt over Vassbygdvatnet. Mens jeg begynte å lure på hvor i all verden gikk de da de bufarte fra Låvi til Grimsete. Vi tok en snartur nedom Vangen også, men vi var begge enige om at der var alt bedre før. Vi likte bedre 1982-utgaven enn 2025-utgaven. 

Det ble noen dager i Leikanger for andre gang dette året. Litt familie og litt leke turister.

Vi ville se på Feigum-fossen. Den syntes godt fra den andre siden av fjorden også

Og den ligger ikke lange biten fra veien

Med andre ord, det var en enkel tur opp til fossen, kun en km i greit terreng å gå. Og med skygge av trærne så var ikke varmen så ille heller.


Det er så mange måter å måle fosser på. Det skrives at Feigumfossen har et fall på 218 meter og er det nest høyeste uregulerte fossefallet i Norge etter Vettisfossen med 275 m. Syns ikke den så så høy ut, men det bruste i hvert fall godt. De lokale sa at vi var heldige for det hadde regnet den natta så fossen var stor. Det ser man på at den har to løp og noe som ligner på en stemmegaffel.

Navnet ble skrevet Feigå tidligere og feig betyr at døden er nær. De sa at "noen er feig" hvis uglene skreik i tuntreet om kvelden. Det betydde at uglene varslet død. 



Det bruste godt i elva nedover. Og det var deilig å nærme seg kanten for det kjølte godt ned.

Det er noen ville fjell og smale veier, men akkurat her var det litt flatmark

Vi hadde også bestemt oss for å kjøre inn til Veitastrond. Der har vi kun vært en gang tidligere. Da kjørte vi inn til turisthytta, den som siden brant ned. Nå snudde vi ved bommen. En brei fin og flat dal var det her inne og overraskende mange nye boliger og fjøs. 

Dagen etter gikk jeg opp på Kjerringafjellet

Så sa vi takk for oss og satte kursen mot Vetlefjorden

og Gaularfjell. noen vanvittig ville og bratte fjell. 

Jeg syns det er så fint over Gaularfjell. Det er tett mellom fosser og stryk i elva over der.

Her ved Likholefossen er det fint og godt å kjenne den kjølige lufta som sto opp fra elva.

Så en tur inn i noe som heter Haukedalen. Her fant vi Ludvig som passet på

Før vi kjørte utover mot kysten og Florø der fjellene gradvis blir litt mindre og mer "snille"
Det har forandret seg her og siden jeg stadig brukte hele dagen for 10 minutter inne på sykehuset. Men det var en mirakelkur, så det var det verdt, den gangen for sånn ca 40 år siden. 

Solnedgang over noen av alle øyene, bl.a. Kinn

At Norge har utrolig mange flotte steder er det ingen tvil om. Og denne gangen hadde vi jo veldig fint vær, men altfor varmt for min del.