Japanturen - KYOTO dag 3 og 4

Dag 3
Etter nok en japansk frokost på hotellet i Nara var det på tide å sjekke ut og reise videre.Utsjekking er allerede kl 10, men vi følte oss ferdig med det vi skulle i Nara så det var bare å ta med seg koffertene til stasjonen. Nå skulle vi til Kyoto, ca 1 time unna Nara.Vi kom fram til Kyoto lenge før innsjekkingstid. Men vi gikk til Izutsu Hotel Kyoto og satte fra oss koffertene våre sånn at vi slapp å dra på de. Så gikk vi ut i gatene for å se oss litt rundt.

KYOTO

Her var det flere og lange overdekte handlegater like ved hotellet. Vi bedrev litt vindusshopping. Det som er spesielt i Japan er at der står det folk utenfor butikken og roper. Regner med at det er tilbud de roper ut, for å lokke kunder til deres butikk. Og så er det ofte helt åpent inn i butikken, altså uten vinduer/vegg ut mot gaten. Spiste en god lusnj og gikk enda litt til. Så et skilt til et tempel like i nærheten, så da måtte vi jo gå dit ;)

Gikk ikke inn her. Dette tempelet lå midt inni et kvartal med høyhus på alle kanter.

Prøvde å finne Nishikiri Market uten hell. Ble isteden en lang tur gatelangs.Senere på dagen hadde vi sjekket kartet litt nøyere og fant markedet like før de stengte.

Her var det stort sett fersk mat som ble solgt.

Rar mat ;)

 Irene fant en bokhandel. Her sto ungdommene på rekke og rad og leste bøker. Har en mistanke om at de leste uten å kjøpe.

Ja og så måtte vi jo feire Irenes bursdag.

Dag 4
Dette hotellet hadde særdeles dårlig utsikt fra vinduene. Noen av vinduene så vi bare rett inn i en annen vegg.

Men i det ene vinduet på rommet vårt kunne vi faktisk se rett ned på en gravplass.
I dag skulle vi se på Kyoto Imperial Palace, trodde jeg. Der lå det forøvrig en cache også.

Som heldigvis ble enkelt funnet i roten av dette treet. Mitt cachefunn nr 2 i Japan. Kombinasjon av mye folk, tidlig mørkt og at vi ikke var i Japan for å cache gjorde at det ble med disse to funnene. Skulle gjerne hatt et funn i de to andre byene vi besøkte også, men slik gikk det altså ikke.

Veien/gangen her må vel kunne sies å være en keiser verdig. Den var veldig bred!Det var en gedigen park som inneholdt både et palass og et annet bygg. Jeg var klar over at vi ikke kom inn i palasset, men jeg hadde trodd vi kom litt lenger enn dette. Trodde altså at vi skulle få se bygningen i det minste.

Men neida begge stedene var godt gjemt bak slike murer.Her måtte det forhåndsbestilles billetter for å se på parken innefor muren. Og gå nå endelig ikke for nær heller. Junior gikk på den steinsatte kanten av grøften utenfor muren og da gikk det jammen meg en alarm. Og en stemme som sa at det var ikke lov.

Jaja, vi gikk nå rundt i den store parken så lå utenfor murene og fikk i det minste med oss litt blomsterprakt. Japanerne er veldig glad i kirsebær-blomstringen og både feirer, drar på picnik under blomsterprakten og ikke minst fotograferer.

Ganske skuffet gikk vi videre mot neste attraksjon, Nijo-Castle. Jeg trodde det måttes bestilles billetter her også, så vi begynte å gå rundt borgen.

Fikk jo i det minste se vakttårnet her i hvert fall. Gleden var stor da det viste seg at her var det bare å kjøpe billett i billett-luka.

Her var det bare nok en gang en ting å si: wow! Denne porten var praktfull.

Inne i shogun-slottet så var det japansk stil for å si det sånn. Ingen møbler. Regner med at et hadde vært litt av det tidligere, mens veggene vær dekorert med malerier, slike som for meg virker typisk japansk. Traner, trær og blomster på veggene.

I tillegg var det masse flotte "bilder" i trekunst i gangene, i denne stilen. Og så disse hvite dørene/vinduene langs hele ytterkanten. Og anlegget var digert. Vi gikk ganske langt før vi var gjennom hele bygningen.

 

Utenfor var det en flott hage. Jeg er fasinert av japansk hagekunst. Trærne som de former som kunstverk. Kombinasjonen avvann, stein og lykter, så "enkelt og rent" samtidig som det er så vakkert.

Det var her vi skulle gått under et tak av kirsebærblomster.

Nå var det på tide å finne seg litt mat igjen og ikke minst å få satt seg. Det ble mye gåing og beina begynte å verke. Men først måtte vi altså komme oss tilbake til sentrum.

Hovedveiene her er litt bredere enn de er i Maura.

 Tror kanskje det betyr lykke eller å få oppfylt et ønske om man tar på denne kroppen her.

Har jeg nevnt at det er mange slike steder der man kan be sine bønner i Japan?

Om kvelden endte vi opp Pontocho-gaten og ble veldig mette.