27. september 2019

Vardefjell


Også søndag kom med fantastisk vær og Nøve var klar for en ny tur.

Målet denne dagen var Vardefjell. Vi parkerte ved Buvassstølan og fulgte deler av Vassfarstien. 

Været var helt fantastisk. 22. september og vi burde gått i kortbukse og t-skjorte.

Terrenget var lett å gå, i hvert fall så fort vi var ferdig med den første bakken langs veien. 
Småvanna lå og speilet seg i sola.

Naturens eget kunstverk.

Jeg har vært her en gang før, da med snøkledde vidder og ski på beina. 


Denne gangen ble turboka signert. 
Utsikt til både Hallingskarvet, Gol, Storefjell, Hemsedalsfjell og Hurrungane i det fjerne.
Hemsedalsfjella ble veldig nærme. 
I dag var det nesten ikke vind på toppen engang. 

Turen var ikke så lang så vi tok oss mange og gode pauser.

Nalle tok ansvaret for å passe på Orrebu, så Tassen hadde Nøve helt for seg selv.

Utsikt i alle retninger. Nøve ser på Strøen og området vi var på tur lørdag. 



Her var det en del trytebær så fjellet var litt mer fargerikt i dette området.





Vi gikk forbi et område med veldig mye brisk og de var fulle av bær.



Barfi fant seg en plass i skyggen.

Utsikt til Vardefjell og ryggen vi fulgte ned fra toppen. 

Dagen var så fin så vi nektet å avslutte turen. 

Men alt har en ende. Jeg skulle på jobb igjen mandagsmorgen og måtte bare komme meg hjem igjen. Men for en fantastisk helg dette ble! 3 fine turer, 
overnatting på Orrebu (selvfølgelig med gardiner med bjørn på), 

verdens beste turfølge og et helt fantastisk vær! Sol, blå himmel, lite vind og sikkert 20 grader. 

En kan ikke ha det bedre :)




Tusen takk, Nøve, Nalle, Tassen og Bjørn! :)

Mange flotte bilder og beskrivelse av denne helgen har Nøve lagt ut her:

Surtind og Brennkollenn i Hedalsfjella.

Ny dag, nye muligheter og ute skinte sola fra skyfri himmel :)
Nalle passet på at frokosten ble ekstra god.

Vi skulle på fjelltur i Hedalsfjella, med Sørbekkseter som utgangspunkt. Bjerka hadde tatt høstdrakten på.

Området var lett å gå i og fint var det og. Høstfargene var på plass, men fargepaletten var ikke på sitt beste. Fjellbjerka var mer oransjbrun enn de fargesprakende gule og røde fargene som de kan ha på sitt fineste.

Vi la inn noen cachestopp. Trevasskyrkja i Svartvikfjell ble funnet mellom noen store steinblokker. Jeg gikk ikke inn her, men det skulle være ei hule mellom steinblokkene.
På Surtind var det både cache og turbok. 1094 moh.

Vi satte oss og tok en god pause.

Utsikten var fin og vi kunne se langt i alle retninger.


Etter en del vurdering fram og tilbake så valgte vi å gå mot Larsputten og lage en runde av turen.

Bilder ble det som vanlig mange av.

Fjellvatnet. Dølavegen fra Vassfarplassen kommer opp ved utløpet av Fjellvannet. Og den veien / stien er bratt og lang! Husker jeg sleit veldig den gangen jeg gikk der for noen år siden. Men belønningen var stor, Det var fint ved Fjellvatnet og på Slafjellet som vi fortsatte til da.

 Etter Larsputten begynte vi å følge Dølavegen. Stien som går over fjellet mellom Vassfaret og Hedalen. 

Vi tok en avstikker opp på Brennkollen 1108 moh. 

Flott utsikt til alle kanter her og. Jotunheimen i det fjerne med snø.

Vassfaret med Aurdalsfjorden og Dyttholknatten N og S.

Vi hadde et fantastisk vær denne dagen, men her på toppen av Brennkollen tok vinden litt tak.

Vi fant oss en plass i le. Barfi syns Nøve kjeftet litt for mye på Nalle så måtte ordne litt opp sånn at vi fikk matro :) 

Mens Tassen holdt vakt

og en liten hvil.


Tiden går så altfor fort så vi måtte fortsette å gå. Dølavegen var godt merket og lett å gå nå som vi var oppe på fjellet. 

Ved Storausttjern forlot vi Dølavegen og satte kursen i retning Sørbekkseter igjen.

Forbi Småvatna

Kveldsola la et helt spesielt fint lys over turområdet. Vi måtte bare nyte de siste solstrålene her ved vannkanten.

I kjent stil rakk vi tilbake til bilen omtrent akkurat da det begynte å mørkne. Turen ble på 17 km og 3 cacher logget.