Ny tur over Pershusfjellet + litt sisu

 

Jeg tenker at man bør gå over Pershusfjellet en gang hvert år, så da ble turen lagt dit forrige onsdag.

Stien er tydelig, så jeg tror det er mange som går over her

og gjørmehullene dukker opp flere steder her også. Ikke rart at stiene blir bredere og bredere

Ikke alle som har hatt en "smertefri oppvekst" men følgene er jo at det blir noen fine "skulpturer"

Godt å kunne spise litt blåbær underveis

Her slipper man å krysse så mye myr, men de ligger der bare på siden av stien

Det er jo her ute på på den stupbratte siden av fjellet som gjør denne turen fin. Stien går litt inn på fjellet, men det er stadig tydelig sti etter folk som har søkt ut til kanten for å se på utsikten. Og utsikten er fin. Vann ligger som perler på ei snor. Det er populært å padle Marka på langs, fra Tverrsjøstallen til Oslo. Med noen strekk man må bære kano/kajakk over land. 

Jeg vurderte om jeg skulle snu og gå fjellet tilbake samme vei for å slippe å gå på veien. For det er det dumme med denne turen at det ikke er noen god rundtur med bare sti. Første gangen gikk jeg veien på vestsiden av fjellet. Det gjør jeg ikke flere ganger. 5 km på vei og ikke noe fint å se på, nei takk. Det andre alternativet er å gå på østsiden av fjellet, da går man stien fram til Holoa og så blir det vei de siste 2 kilometerne. Der gikk jeg i fjor

Det ligger et par svære steiner her og den ene er litt skummel. Men den blir nok liggende stødig mange år til

Litt fjell å gå på også

Været var lettskyet og med en behagelig temperatur. Perfekt turvær, men det er jo ikke tvil om at det er finere med sol sånn å se på. Da jeg gikk turen i fjor tror jeg at jeg gikk på den varmeste sommerdagen.

Det er tett mellom utsiktspunkter og pauseplasser. 

Det er rart med det, så fort man snur over til august på kalenderen så er det lett å tenke at sommeren er over. Det er jo helt feil. Bortsett fra at nettene blir litt mørkere og lengre så kan det var mange fine sommerdager i august også. Jeg var ikke helt forberedt på å finne høstfarger

Jeg hadde altså bestemt meg for å gå om Holoa. Da går man forbi Finnstad, en av flere plasser i Marka som er ryddet av finner. Nå er det brukt som fritidsbolig og tydeligvis av noen som er gode på vedlikehold. Stedet ligger fint til nede ved Finntjern

I tillegg til vedlikehold så er de tydeligvis kunstneriske og kreative også.

Det er mange slike figurer rundt her. Det nyeste var et ekorn litt oppi lia. 

Men best å komme seg ut av den private eiendommen og fortsette videre. Det er solide muerer i enden av flere vann for å holde kontroll på vannet. Tror dette er ifra den tiden det var tømmerfløting/brøtning.

Her nede ser enn hvor bratt Pershusfjellet er på denne siden.

Det ble en avstikker fra stien for å se etter en Sisu-cache, først og fremst beregnet for de som er på padletur eller skitur, men det gikk overraskende enkelt å gå hit også. Her ser man rett over på Finnstad.
Jeg hadde egentlig gitt opp å få se sola, men Yr hadde rett, skylaget forsvant midt på dagen og sola viste seg fram. Siden det blåste en del så var det fortsatt behagelig å være på tur. Og jeg fant meg en fin pauseplass.

Det er en fin tur videre på sti til Holoa, selv om jeg ikke tok noen bilder. Så fulgte jeg veien videre derfra til Tverrsjøen. Siden været var så fint slo jeg meg ned på demningen her og koste meg med den siste tekoppen min.

Disse passet på bilen mens jeg var på tur.

Det ble et cachefunn og en fjelltopp-innsjekking på denne turen.

Pershusfjellet - fjellet i Nordmarka

 Torsdag 27. juni.

Endelig på en skikkelig tur igjen. Bortsett fra skiturene sammen med Nøve i mars har jeg faktisk ikke vært på dagstur med matpakke siden jeg var i Vassfaret i september i fjor. Nå var det vel strengt tatt galskap å dra på tur den dagen meteorologene meldte kom til å bli den varmeste dagen, men nå hadde jeg altså fri, ingen avtaler jeg måtte møte opp på, det var meldt fint vær og jeg ville på tur! Jeg vurderte å ta en tur der jeg kunne finne mange cacher samtidig, men nå var det Pershusfjellet som fristet. Fjellet i Nordmarka. Jeg har vært der en gang tidligere, men fant ut at det er et sted som kan besøkes flere ganger. Jeg kjørte samme vei som første gangen og parkerte i Abrahamsvika.

Sauene koste seg i skyggen der stien begynner. Så var det bare å stålsette seg på stigningen som nødvendigvis måtte forseres for å komme seg opp på "fjellet"

Det var sol fra skyfri himmel og det var varmt.

Men egentlig behagelig inne i skauen der det var skygge.

De litt slitsomme høydemetrene betaler seg så fort en kommer opp og får denne utsikten.

Vanna ligger på rekke og rad. Det er ikke rart at mange padler Nordmarka på langs. Tror de må bære kano/kajakk i mellom en del av vanna, men det er ikke lange biten ser det ut til. Det var jo tilrettelagt for fløting en gang i tiden, så tømmeret kom seg i hvert fall helt fram til by'n.

God utsikt over til Holoaseter som ligger på den andre siden av Skarvvatnet.

Pershusfjellet er en åsrygg på 4-5 km. Det høyeste punktet er 650 moh. 

Min erfaring med åsene i Nordmarka nord er at de har minst en og som regel to veldig bratte sider. Så det er en fordel å gå dem på langs. Selv om jeg har kavet meg nedover "på tvers" noen ganger også, fordi jeg ikke gidder å gå til enden av åsen 😉 Men det gjør man ikke her! Fordelen er jo utsikten. 

Og det er tett i tett med fine utsiktspunkter og pauseplasser. Og det blir jo sånn at man må ta bilder ( de samme) på alle stedene, det kan jo hende bildet blir bedre?

Her ser man ned på den neste matppauseplassen min :)

Det var ikke mye skygge her opp, men det blåste en del så det var behagelig likevel. Kunne egentlig blitt her leeeenge, men etter en god matpause så måtte jeg jo komme meg videre

Steinen lå fortsatt stødig.

En siste stopp før det var på tide å gå ned. Her ser man Aklangen og Katnosa også tror jeg. I tillegg til Pershusvatnet

Det var greit å komme i skyggen igjen

Det var ei solid maurtue, med stor aktivitet.

På forrige tur gikk jeg mot Spålen, nå ville jeg gå den andre veien, mot Holoa.

Men først innom Finnstad

Jeg tok sjansen på å gå "veien" dit. Angret på det da jeg så det sto en bil der, så jeg "snek" meg forbi i ytterkanten på oppsiden.

Stedet lå fint til og så godt vedlikeholdt ut.

Tydeligvis noen kunstnere som har holdt til her

Det var mange trefigurer rundt på plassen

Jeg kunne fint ha satt meg til her ned ved Finntjernet også, men..

Som sagt så har det vært fløting av tømmer her tidligere så for å få til det ble vannene demmet opp.

En solid og lang mur. Traff på tre personer og ei bikkje som satte ut kajakkene sine rett borti her. Traff dem igjen senere også. 

Etter noen kilometer gåing i skauen kom jeg fram til Holoaseter. Fant en cache der før jeg fortsatte videre. Jeg hadde peilet meg ut en sti videre herfra, men den fant jeg ikke, så da ble det å gå på veien isteden. Fant ut at det var enklere enn gå kravle meg gjennom det som så ut som ei ganske bratt li.

Endelig kom jeg meg ned til vannet igjen. Nok en demning. Det lå en cache på den andre siden så jeg gikk først for å finne den.

Her får du også et lite inntrykk av hvordan den bratte siden av Pershusfjellet ser ut.

Før jeg endelig kunne ta meg det badet jeg hadde drømt om det meste av turen. 

Vel, nå fant jeg ut at det ikke var så fint å bade her og jeg orket ikke å gå lenger for å leite etter et bedre sted så det endte som det ofte gjør, bare med å dyppe beina i vannet. Og så ble det ei god matpause. 

Resten av turen var langs vei tilbake til bilen.  Ingen tvil om at det er turen over fjellet som er fin, men man må jo tilbake også. 

I Tverrsjøen hadde det nok vært fint med et bad, men nå ville jeg hjem. Det var godt å være på skikkelig tur igjen. Det ble 14 km I tillegg til matpausene som jo er det viktigste på tur så må jeg nå også ha et par middagshviler underveis. Det kan bli spennende å se hvor mye turer det blir denne sommeren. Jeg har jo så lyst på både den ene og andre turen, men glemmer at de kanskje må begrenses. Jaja, vi får se.

Det ble 3 cacher på turen

Pershusfjellet- Nordmarka

Tverrsjøstallen

Jeg har lyst til å utforske litt mer av Nordmarka og bestemte meg for at nå skulle jeg kjøre inn Gjerdingsveien fra Olimb. Det ville spare meg for mange km "transportetappe". Nå viste det seg selvfølgelig at den veien var stengt pga vedlikehold akkurat nå som jeg endelig skulle teste ut dette. Jaja, da var det bare å snu, kjøre enda litt lenger og ta veien gjennom Svenådalen fra Jevnaker isteden. Jeg kom fram til  målet som var Tverrsjøstallen uansett.

Abrahamsvika

Jeg har aldri vært her før og var usikker på hvor langt  det var ok å kjøre, så da jeg kom til en parkeringsplass der det sto to biler valgte jeg å stoppe her ved Abrahamsvika. 

Så var det bare å begynne å gå.

Stien over Pershusfjellet var tydelig og blåmerket.

Jeg satset på at denne steinen lå godt.

ved Skarvvatnet

Jeg kombinerte turen med geocaching og etter at den første boksen var logget kom jeg hit. Wow! Selv om turen nettopp var begynt og jeg bare hadde gått 2 km så måtte jeg bare sette meg ned her og ta meg ei pause. Sola skinte og utsikten var jo bare sååå fin! Her så jeg rett ned på Skarvvatnet.

Pershusfjellet er en lang ås / rygg der stien går langs en stupbratt kant. 

Stien er lettgått og variert. alt fra gammel skau, åpen skau med myr til nesten litt fjell-aktig som her.

Høyeste punktet er på 650 moh mens vannet ligger på ca. 500 moh.

Her ved Pershusvatnet og så skimtes Aklangen og Katnosa.

Vanna ligger på rekke og rad. Jeg begynte ved Tverrsjøen som ligger i nord, der Abrahamsvika er, så går ryggen langs Skarvvatnet, Pershusvatnet og Finntjern. Bare med smale skiller i mellom.

Røsslyngen begynner å bli fin.

Etter å ha kommet meg ned av Pershusfjellet og ned til Finnstad valgte jeg å bushe meg bort til en cache som lå på østsiden av Spålen. 

Nordenden av Spålen

Før jeg bushet meg ned til Spålen, nok et fint vann. Sola var forsvunnet bak skyene, men jeg tok meg ei matpause her og.

Nå valgte jeg å sette kursen mot bilen igjen. Jeg fulgte den blåmerkede stien til den ubetjente DNT-hytta Sinnerdammen. 

Og etter hvert var det å følge veien resten av turen. 

Det ble en tur på 12-13 km.

Siden det fortsatt var mange timer igjen med dagslys bestemte jeg meg for å bestige Nordmarkas høyeste topp også.

Flagget var heist da jeg kom til topps.

Men selv med dette utkikkstårnet 

ble jeg ikke så veldig imponert over utsikten. Grantrærne var nesten høyere enn tårnet.

Men da har jeg i hvert fall vært der. Det var to cacher å logge på turen opp. I tillegg hadde jeg tenkt å prøve meg på to lab-runder. Det ble en stooor skuffelse. Mobilen min hadde altfor dekning i begynnelsen av turen og denne runden var lagt opp slik at jeg måtte logge den første for å få fram nr. 2. Så selv om jeg hadde dekning fra 2 og oppover så fikk jeg ikke logget. Og nei, jeg gadd ikke å gå ned igjen 400 m for å beygnne på nytt igjen. Ikke vet jeg om det hadde gått heller.  Den andre runden skulle være på nedover-turen. Siden det var to stier opp til toppen så trodde jeg selvfølgelig at de var fordelt på disse, men neida etter at jeg fikk logget den første som jo var på toppen oppdaget jeg at den runden var den samme veien som jeg hadde gått opp. Det var ikke der jeg hadde tenkt å gå. Så da fikk lab-runde bare være lab-runde for meg. 

Ølja, det første vannet i Nordmarksvassdraget

Nesten nede ved veien og Ølja som var neste mål begynte det å regne. Så de to cachene som jeg var på vei til fant jeg ikke. Jeg hadde for en gangs skyld lagt igjen sekken min i bilen så jeg var ikke kledd for regnvær. Jeg ble våt, det var folk ved den ene og jeg var ikke i humør til å begynne å leite. Nå går det an å kjøre bil hit, så de er fullt mulig å ta seinere. Men denne turen til Svarttjernhøgda ble en aldri så liten nedtur. Turen var helt ok, men ikke noe mer. Av potensielt 13 funn fikk jeg bare 3. Men jeg har altså vært på Nordmarkas høyeste punkt, det er da noe. Og siden jeg gikk en rundtur, hadde parkert ved Tverrsjøstallen og gikk en tur bortom Bristol hotell så ble det vel sånn ca 5 km her tipper jeg. 

Jeg endte opp med 10 funn på dagens tur.

Ellers så var dagens tur absolutt en positiv opplevelse. Nordmarka har så absolutt neon flotte områder å by på. Jeg tror nok jeg skal ta en tur eller to til om ikke så lenge. Det re bare å finne ut hvor jeg skal gå, for det ser ut til å være mange muligheter.  Problemet nå er at jeg kanskje allerede har vært på det fineste stedet?