20. desember 2015

GAM-tur 2015



Den første helgen i desember var det tid for årets GAM-tur, den 5. i rekken. Denne gangen var det oss 5, Ann-Charlotte, Ann-Iren, Heidi, Lise og meg, som har vært med hver gang og så var Irene med for 2. gang. Ann-Iren og jeg hadde ansvaret for å finne ut hvor vi skulle. At det ble en julemarked-tur var vel ingen overraskelse, selv om dette var en blåtur. Men hvor vi skulle, det var det ingen som hadde funnet ut denne gangen. Ja, selv om nysgjerrigheten til Lise helt klart var våknet den siste tiden før avreise. Ja, vi visste jo knapt nok hvor vi skulle vi som var arrangører en gang ;) At vi skulle til Stuttgart bestemte vi for lenge siden. Men bare 10 dager før avreise oppdaget vi at det jeg trodde foregikk i Stuttgart slettes ikke var der, men i en by ikke så veldig langt unna. Og vi oppdaget at det var jo absolutt dit vi burde dra. I fjor leste jeg nemlig om en sjokoladefestival. Nå viste det seg at denne festivalen var akkurat den helgen vi skulle på tur, snakk om flaks! Og at byen den var i så ut til å være en veldig idyllisk by, mye finere enn Stuttgart. Det var jo dit vi burde dra!  Upps!! Litt panikk og iherdig jobbing. Hotellet i Stuttgart var det for seint å avbestille. Hoteller i Tübingen var jo selvfølgelig fulle for lenge siden. MEN fredag var det ledig plass på noe som så ut til å være et fint hotell og som i tillegg lå nesten i sentrum. Joda, vi måtte en tur dit før vi dro til Stuttgart! Og med litt flaks så slapp vi å betale for den natten vi ikke bodde i Stuttgart også.

Fredag morgen møtte alle på Gardermoen. 4 stk måtte tråkke litt rundt for å ta noen selfies før alle møttes og endelig fikk vite hvor vi skulle på tur.
Mulig vi et lite øyeblikk greide å få dem til å tro at vi skulle reise fra en annen flyplass? Våknet gjorde de i hvert fall.

Vi kom oss greit til flyplassen i Stuttgart, selv om Ann-Charlotte ikke kunne forstå hvorfor vi skulle ta fly fra München, det ville gå mye raskere med leiebil. Studietur kaller vi den slags, Ann-Charlotte! Av en eller annen grunn så viser det seg vanskelig å få med koffertene våre i drosjen vi bruker for å komme fram til hotellet. Halloooo, man må jo forstå at 6 damer også har med seg hver sin stoooore koffert! Etter en del svette for taxi-sjåføren så kom vi oss fram til hotellet i Tübingen.
Nå skulle vi på sjokoladefestival!
En tur over brua og elven så var vi allerede i gamlebyen. Og et lite stykke opp i gatene så møtte vi de første bodene. Her var vi ikke aleine.
Her var det MYE folk og bodene sto tett i tett. Det var sjokolade fra mange land og smaksprøver ble delt ut alle steder. Nå var vi som sagt ikke aleine så det kunne være en tålmodighetsprøve å få tak i disse smaksprøvene. Så jeg smakte vel i grunnen ikke på så mye. Konklusjonen ble vel at norsk sjokolade er minst like god og prisene var vel heller ikke spesielt billige. Jeg kjøpte ikke så mye, men noe måtte jeg jo bare kjøpe. Tror jeg kom hjem med en del fra Italia som var veldig godt og så noe annet som ikke var spesielt mye å skryte av.  I tillegg til sjokolade så var det mat og drikke. Det ble en pause med pønsj og en kopp med hjem som minne.

Denne helgen hadde de fleste restaurantene en spesiell sjokolade-meny. Må innrømme at jeg var litt skeptisk til det. Kan ikke si jeg syns det hørtes så veldig godt ut. Men der tok jeg feil. Dette smakte veldig godt! Husker ikke helt hva det var vi spiste, men noe sånt tror jeg det var: Først en Thai-suppe med litt sjokolade-dryss på, så en hovedrett (tror det var svinekam) med sjokolade-og parmesansaus. Og så en dessert med sjokolademousse.


Bortsett fra desserten så merket jeg ikke sjokoladesmak på rettene. Og alt smakte nydelig!

Tübingen var en veldig idyllisk by med vakre bindingsverkshus.
Det så nesten ut som en pepperkakelandsby rundt rådhusplassen. Jeg tar gjerne en ny tur hit bare for å vandre rundt i byen å se meg litt om.

På lørdagskvelden var vi utslitte i beina etter 1 ½ dags vandring i de brosteinsbelagte gatene og satte kursen mot Stuttgart. Nå skulle vi på julemarked! Men først måtte vi få oss noe mat. Noe som viste seg å ikke være så enkelt. Det å ringe for å bestille bord til 6 stk en lørdagskveld midt i julemarked-tiden var ikke enkelt. Det var fullt overalt. Vi fikk til slutt bord på en spansk restaurant. Det som var artig her var at det var underholdning. Vi fikk bord rett ved siden av scenen. Der var det flamenco. 3 stk som danset og en som spilte. Det er første gangen jeg ser noe sånt. Artig og spesielt.  Helt utrolig hvor høy lyd det ble av klappingen deres. Selv om ikke restauranten var en høydare, så var det en artig opplevelse.

Søndag var vi klare for å gå på julemarked.   Heller ikke her var vi aleine. Det som er spesielt med julemarkedet i Stuttgart er bodene. Eller rettere sagt takene på bodene.
De er veldig fint pyntet. Jeg tror det er en konkurranse om hvem som har den fineste dekorasjonen. Og ja, de er virkelig flotte. Den ene finere enn den andre.

Nå er dette tredje gangen jeg er på julemarked, to i Tyskland og en i Brüssel. Det er det samme som går igjen, ingen tvil om det. De samme te-lys-julelyktene, den samme julepynten, de samme vottene og ikke minst julekrybber og figurer til de.  Og så en og annen perle innimellom. Synd jeg ikke er religiøs for jammen er det en del veldig fine julekrybber å få tak i. Og så er det tett i tett med matboder og ikke minst glühwein-boder.  Det lukter glühwein overalt. Nå ble det ikke noe smak på den tyske gløggen denne helgen. Jeg drakk pønsj i Tübingen og så ble det varm sjokolade i Stuttgart. Godt var det begge deler og koppen ble med fra begge stedene. Har begynt å samle på disse koppene.

 
Det er morsomt, men også slitsomt å gå rundt på disse markedene hele dagen. Så det var veldig godt å sette seg ned på en uterestaurant ved slottsplassen i sola med en latte og apfelstrudel. Vi var heldige med været denne helgen. Skyet/sol og temperatur på 1-10 grader. Etter å ha hvilt beina en stund var det tid for en ny runde på markedet for noen av oss. Måtte jo handle litt også.
 
Denne kvelden dro vi til en veldig koselig restaurant.
Der var det god service og atmosfære og maten smakte helt nydelig.

Vi hadde ikke avreise hjem før mandagskveld. Alle var ferdig med julemarked så nå var det vanlige butikker som skulle besøkes. Et kjøpesenter ble besøk og noen butikker i gatene i nærheten av hotellet var vi også innom. Men først fikk vi prøvd oss på å finne fram med t-banen. Det kan man trygt si gikk veldig dårlig. Joda vi fikk til å kjøpe billetter og finne fram til dit vi skulle. Det var bare at det var slettes ikke dit vi skulle. Så det var bare å ta samme banen tilbake. Vi forsto ikke hvordan vi skulle komme oss til kjøpesenteret og endte med å ta drosje. Noe drosjesjåføren likte svært dårlig. Han sa noen mindre pene gloser på tysk, mens han kjørte oss av sted den korte turen det var bort til kjøpesenteret. Tilbake tok vi t-banen. Det var da ikke så enkelt for oss å vite at stasjonen het det den het. Et helt ulogisk navn, spør du meg.  To av de unge dro til et gedigent Outlet-senter som lå i en liten by et stykke unna.

Så var det på tide å pakke om koffertene slik at vi fikk med oss alt hjem og koffertene hadde lovlig vekt. Og så tok vi toget til flyplassen. Veldig praktisk med et hotell som lå kloss i jernbanestasjonen. Og nå begynte vi jo å bli eksperter.

 
Nok en GAM-tur var over. Og som de 4 vi har hatt før så var også dette en flott tur. Med verdens beste reisefølge. Fine steder og markedene var så absolutt verdt et besøk. Og som vanlig så ble det litt handling denne gang også. Jeg gleder meg allerede til neste tur.

TAKK FOR TUREN!
 
Litt flere bilder fra Tübingen:






 Sjokolade i lange baner.


 Rådhuset.
 Stuttgart:




 Det var satt opp en veldig fin modell-jernbane i utkanten av markedet.



 



 

3. desember 2015

November-bilder

Dagene går og det skjer ikke så mye. Men det ble i det minste litt geocaching i begynnelsen av måneden. Jeg oppdaget at det var lagt ut en del cacher i nærheten av hjemme. Disse måtte jeg selvfølgelig logge.

Denne runden lå langs en sti/vei til Steinsvalltjønna (Steinsvolltjernet) ei tjønn jeg har gått tur til noen ganger i riktig gamle dager. Men da gikk jeg fra en annen kant, så selv om dette bare er 2-4 km hjemmefra så har jeg aldri gått her før.

 Utsikten var god innimellom trærne, men selvfølgelig ikke så god som på Livrekollen og tydeligvis ikke verdt å ta bilde av ;)

Det ble en langtur også. Nok en gang satte jeg kursen mot Hurdal og over på Totenåsen. Først gjaldt det å finne 2 stk som lå litt "ugreit" til, det var ingen sti/vei jeg kunne følge, men det var slettes ikke så vanskelig å bushe seg fram viste det seg. Jeg greide til og med å unngå myrene. Den første lå ved en nedlagt installasjon fra den kalde krigen.

Her har det vært en slags lyttepost for å følge med på atomprøvesprenginger. Det er tydeligvis en god del slike på åsene rundt om kring.

 Så gikk jeg videre til Eidsvolls 3. høyeste topp, Skurven Her var det fin utsikt. Masse skau som vanlig og så lå Mjøsa, E-6 og den nye toglinja borti der. Og ikke minst lyste Carsten Ankers Lysthus opp på en av  toppene. Jeg ble overrasket over at det lå så nært der jeg befant meg.

Så var det å passere skytefeltene, som faktisk var i bruk denne dagen og komme seg over til Torsetra
 og oppkaststeinen som ligger i veikanten.


Før nok en topp skulle bestiges. Hervenknappen. Det ble litt bushing her også for jeg fant ikke ut om stien gikk til toppen eller bare rundt.
Utsikten var fin. Kunne se snødekte fjell i det fjerne, Mjøsa, Hamar/Stange og Lena eller Skreia ganske mye nærmere. Men det blåste surt og jeg hadde det litt travelt. Jeg håpet nemlig å få logget enda 4 cacher før det ble mørkt, så det ble ingen matpause her.

Det ble litt krøll med å finne den blåmerkede stien videre. Den gikk nemlig ikke der jeg ville den skulle gå, men etter en stund kom jeg inn på den og dermed var det ikke noe problem med å komme meg dit jeg skulle. Men så var det å prøve seg fram igjen da. Cachene lå jo ikke langs den merkede stien. Heldigvis var myrene begynt  fryse til så jeg kom meg sånn noenlunde greit fram.



Denne steinbua virker det som ingen vet hva er og hvorfor  den er plassert her. Skikkelige solide vegger, fint vindu og stor pipe. Det hadde vært artig å visst historien bak "Steinborgen". Barfi og jeg gikk sånn ca 12-13 km denne dagen + ganske mange mil i bil. En del cacher ble funnet. Selvfølgelig bare sånne som har lite besøk ;) Og vi rakk å komme oss tilbake til bilen mens det fortsatt var lyst nok til å finne fram, men det var ikke så mye om å gjøre. Og det meste av maten ble spist i bilen på veien hjem. Men været var fint og vi hadde nok en fin tur :)

Vi begynner å bli gode på å flytte på jobben. Men nå er det tross alt 2 1/2 år siden sist så vi burde kanskje ikke klage?

Vi har uansett ikke noe vi skulle ha sagt, OSL gjør akkurat som de vil. Og vi fikk det faktisk ganske så bra i de nye lokalene. Nå får vi håpe vi får bli der noen år.

November har vært preget av saker vi heldigvis ikke gjør så ofte.



Alt har en ende og selv med seigliva gener fra Ringdalsslekta må det en gang si stopp. Det føles rart, vemodig og trist.

 Høsten gikk definitivt mot slutten.
Rådyra kommer stadig innom en tur.
 Litt snø rakk vi å få også. Den ble da tross alt liggende noen dager i hvert fall. Så får vi krysse fingrene for at det kommer ny og mer snø i øpet av desember.