17. august 2014

Snellinghøgda og Skotjernfjellet

Selv om jeg har bodd på Øvre Romerike i 25 år nå så må jeg med skam å melde at jeg aldri har verken gått, syklet eller gått på ski på Romeriksåsen, i hvert fall ikke den delen som ligger sør for E16. Jeg har hørt og lest at det skal være et fint turområde. Fredag skulle jeg benytte fridagen min til å gjøre noe med det. Det var selvfølgelig en cache som endelig fikk gitt meg et passende kraftig spark i baken til å endelig sette kursen mot Romeriksåsen. Barfi og jeg tok bilen opp på Hadelandsåsen / Romeriskåsen og parkerte på Brovoll. Nesten framme kom jeg på at mobilen, den hadde jeg vel ikke tatt med meg? Nei vel, jeg gadd ikke å dra hjem igjen for å hente den, så da fikk vi bare satse på at jeg ikke fikk behov for å kontakte noen….

Romeriksåsen 014

Aner ikke hva det er/har vært på dette stedet. Et slags leirsted?

Målet var Snellingshøgda. Der var det kommet en ny cache denne uka. Den lå ikke så langt unna. Så var jeg usikker på om jeg skulle prøve å finne noen flere. De lå lenger unna og jeg var veldig usikker på om det var veldig langt unna eller passe langt. Vi fikk se, jeg hadde i hvert fall lastet inn aktuelle cacher.

Planen var å følge stien, noe som betydde at jeg måtte gå et stykke forbi og så gå tilbake. Den planen skar seg så fort jeg så et rødt merke og en tydelig sti. Den tok vi selv om jeg var ganske sikker på at det var feil. Men det var uansett i riktig retning. Merkingen forsvant og det gjorde stien også. Så vi bushet i vei den retningen pila viste.

Romeriksåsen 023

Ikke noe problem egentlig for skauen var glissen og ikke var det så innmari bratt heller. Selv om beina blei støle og panna svett.

Romeriksåsen 027

Mye påfyll av antioksydanter i form av blåbær sørget for mange passende stopp.

Og opp på toppen kom vi og cachen ble enkelt funnet. Jeg ble vel ikke så veldig imponert over utsikten som skulle være så fin her. Joda jeg så en del herfra, skau bl.a.

Romeriksåsen 046

Etter litt sjekking på kart og GPS bestemte jeg meg for å gå videre og prøve meg på de to cachene på Bukkehøgda og Skotjernfjellet. Ned fra Snellingshøgda så fulgte jeg den godt merka stien.

Romeriksåsen 051

Men med så mye vindfall som det var her var det ikke akkurat så mye enklere å følge stien.

Romeriksåsen 060

På Snellingen som opprinnelig er en finne-plass er det nå ei Oslo Turustforenings hytte + et par andre hytter. Nå var spørsmålet: følge den stien som gikk ned på veien eller følge den stien som gikk mot Råbjørn og så bushe enda mer?

Romeriksåsen 061

Vi valgte å følge stien mot Råbjørn vest.

Romeriksåsen 065

Vi fant nok et ganske så bra sted å begynne bushingen på. Helt grei skau å gå igjennom og ikke bratt var det heller. Det så det ut til å være om vi hadde valgt å ta av fra stien tidligere. Vi fant fram og cachen ble logget.

Romeriksåsen 076

Nå var det på tide med matpause. Nyte utsikten gjorde vi også.

Romeriksåsen 075

Men det var disse grantrea som er i veien hele tida da….

Så var det å finne veien videre til cachen på Skotjerntoppen .Her fant vi en sti som vi fulgte nesten fram til Skotjernfjellet.

Romeriksåsen 079

Her var det nesten litt ”på fjellet” følelse. Klokka begynte å bli mye så vi logget cachen, tok et par bilder og satte kursen mot bilen.

Romeriksåsen 084

Eller det var akkurat det vi ikke gjorde, vi gikk nemlig i stikk motsatt retning. Nå ville jeg nemlig følge stien og den gikk først feil vei for så å komme inn på en som gikk ned på skauveien som føre oss tilbake til Brovoll.

Turen så langt hadde stort sett gått i skau og myrlendt område. Her oppe var det noen store myrer og et idyllisk tjern. Fram til nå syns jeg ikke Romeriksåsen hadde vært så mye å skryte av,

Romeriksåsen 086 Romeriksåsen 087

men her begynte oppe var det ganske så fint. Og en utsikt som slettes ikke var så verst om man gikk inn for å finne den…

Som sagt så hadde vi gått i mye myrlendte områder.

Romeriksåsen 097

Og mer skulle det bli, veldig mye mer!

Romeriksåsen 100

Dette er faktisk stien. Jeg hadde ikke mye høye tanker om Oslo og omegn turistforening der jeg gikk. For makan til dårlig stivalg!!! Det var jo bare myr og gjørme nesten hele turen! At jeg ble våt var ikke noe problem, det ble jeg jo allerede da jeg bushet gjennom den våte lyngen, men jeg var ganske bekymret for å bli sittende fast uti ei eller annen myr. Gå rundt var selvfølgelig ikke noe tema. Ikke alltid det var så enkelt heller. I sommer har det jo vært veldig tørt sånn at myrene sikkert har fungert greit å passere, men det må ha regnet mye i dette området i det siste og myrene var slettes ikke mye tørre nå! Men stien var godt merket, det skal de ha. Veldig godt merket.

Jeg skremte forresten opp 5-6 orrfugl. Det vet jeg ikke om jeg har vært borti før.

Romeriksåsen 092

Etter hvert kom vi til Skotjernet. Her var det veldig fint.

Romeriksåsen 104

Og til slutt kom vi fram til veien. Nå var det bare å labbe i vei. Ikke noe fare for noen ting lenger.

Romeriksåsen 067

Ja bortsett fra ei og annen søye som skulle stange vekk Barfi.

Romeriksåsen 112

Fint navn på denne hytta.

Romeriksåsen 105

Det har nok regnet bra mye her ja.

Romeriksåsen 116

Sølvtjern, et siste idyllisk vann. Her er det tilrettelagt fiskeplass for handicappede. Og en fristende benk. Så her tok vi en ny matpause.

Romeriksåsen 121

Barfi syns hun fortjente en del av matpakka mi, selv om jeg ikke fikk smake på hennes.

Dette ble en laaaang tur sannsynligvis 15-20 km. Det er veldig lenge siden jeg har gått så langt. Og enda så ble bare 3 cacher logget. Det er ikke akkurat flust med cacher oppi der. Men de fikk meg ut på tur! Og enda så har jeg ikke vært i det fineste området av åsen. Vi gikk nemlig stort sett på Opplandsida av grensa. Det ligger cacher i Nannestad-delen av åsen også.

Romeriksåsen 070Romeriksåsen 071

4. august 2014

Resultatet av testen

WP_20140721_008

Som kanskje noen har fått med seg så stilte Barfi og jeg opp på ag-stevnet til Nes på Finstadbru i går. Fullstendig uten trening, så at resultatet i ringen ble minst like dårlig som det stort sett har vært det siste året, var ikke uventet. Ikke så rart at hun lusket igjennom slalommen og over vippa for eksempel. Litt mer irriterende at jeg ikke fikk med meg et hinder eller to og dermed disket i det første løpet, men med farta vår så spilte det jo ingen rolle. Bare veldig irriterende at jeg glemte det og ikke engang var klar over at jeg gikk feil. Men resultatene denne gang var helt uvesentlig. Derimot så var det veldig trivelig å være på stevne og treffe igjen de andre og se litt ag igjen.

Hele hensikten med å delta var å se om kroppen til Barfi tok ”skade” av det. Så jeg var ganske spent da vi dro til Turid i kveld for å ta en gjennomgang av Barfi. Pulsinga sa at Barfi var det ingenting galt med. Det beste Turid hadde målt henne til.

WP_20140804_003

Så var det til å kjenne på kroppen fra topp til tå. Veldig bra! Det at Barfi så og si aldri river er også et veldig godt tegn. Riv kan være tegn på vondt og forkalkninger eller stive ledd. Men Turid fant litt.

WP_20140804_005

Noe hadde skjedd med det ene frambeinet i løpet av den siste uka. Men hva som gjorde at den var litt vond var ikke godt å si. Mye mulig det var den ”bushinga” vi dreiv med på lørdag, der Barfi måtte hoppe over kratt og buskas. Fort gjort å tråkke litt feil eller ned i et hull da. Bortsett fra dette så var frøkna helt fin. Ingen låsninger eller muskelspenninger. Og konklusjonen er at agility er ikke skadelig for Barfi. Det er det bare å fortsette med om motivasjonen er der. Og nå skal vi ikke til Turid noe mer. Eller det skader sikkert ikke med et besøk og en gjennomgang eller en runde med massasje,

WP_20140804_004

det er jo bare såååå godt! Men så lenge det ikke skjer noe så blir det ikke noen ny tur dit på 4-6 mnd.

WP_20140721_010

Og hva er min konklusjon om Barfi og agility-karrieren? Jeg vet ærlig talt ikke. Men jeg tenker som så at vi gidder ikke å dra på stevner for å loffe rundt på banen lenger. Jeg kommer nok til å ta fram hindrene igjen og begynne å trene litt for å se om vi kan få til det nivået vi var på på begynnelsen av 2013. Får vi til den farta vi hadde på banen og i slalommen som vi hadde på det beste så skal du ikke se bort ifra at vi dukker opp igjen. Men viss vi ikke engang får til det på trening her hjemme med supre godbiter og enkle baner så blir nok ag-hindrene pakket vekk for godt. Eventuelt kun brukt litt for å aktivisere frøkna litt innimellom. Det var jo det jeg ønsket svar på med denne testen: kan vi trene litt i hagen når vi får lyst på det eller er all ag forbudt? Heldigvis så er svaret ja på den første delen der og det er jeg veldig glad for.