Farvel 2018

Det er bare sånn at når et nytt år er på vei så melder behovet for å ta et tilbakeblikk på året som har gått. Og punkter som dukker opp først ved dette årsskifte er at Irene flyttet, jeg fikk ny jobb og været.
Været ja, 2018 bød på skikkelig gammeldags vinter med masse snø.

Etter hvert kom tanken, hva hvis det begynner å regne? Det ene taket etter det andre ble frigjort for snø for sikkerhetsskyld. På låvetaket målte vi 80 cm snø. Stiv og støl i armer og rygg kunne jeg  stikke til fjells med god samvittighet. Jeg skulle teste de nye felleskia mine for alvor. Den som trodde at gode ski lager en god skiløper fikk sørgelig snart merke at verken skiferdigheter eller kondis hadde fulgt med på kjøpet. Hallingene er  heldigvis tålmodigheten selv og lokket meg med på den ene fine skituren finere enn den andre.

Blå himmel, hvitkledde vidder og skiløyper oppover lia, det kan jo ikke bli bedre enn det. 
Det måtte bare gjentas enda en helg. 

Denne gang fikk også Barfi være med. Været var knall og temperaturen god. Jeg fikk plutselig full forståelse for hvorfor folk rømmer til fjells i påsken. Det var helt fantastisk!

Det skulle vise seg at denne varme skihelgen bare var en liten forsmak på hva som skulle komme. Vinteren og snøen varte til langt ut i april, men så kom plutselig varmen og det gikk fra vinter til sommer på litt over en uke. 20-30 varmegrader dag etter dag. I mai var denne varmen til å leve med. Jeg begynte å lure på meg selv, jeg som sier at alt over 22 grader er altfor varmt. Men det viste seg at det er forskjell på varme i mai og varme i juli. Ja for "finværet" fortsatte jo, den ene uken etter den andre. Tanker om at vi hadde hatt årets sommer i mai og at det så skulle det bli regn resten av sommeren, ble gjort til skamme. Det var sol og varmt med varmerekorder på rekke og rad og knapt en regndråpe å se på flere måneder. 

Det var uholdbart varmt! Det var skummelt tørt! Vannrestriksjoner og fare for vannmangel og skogbrann. Plenklipping slapp vi lett unna for ingenting vokste denne varme og tørre sommeren. Det var for varmt til å gå tur, det var ikke lov å kjøre bil på skogsbilveier. Alle planer om å gå tur hit og dit ble avblåst. Ikke orket vi å gjøre noe fornuftig i denne varmen heller. Først utpå høsten ble det mer normale tilstander og de nesten tomme vannmagasinene ble plutselig fylt opp igjen.

Irene flyttet inn i sin nykjøpte og nybygde leilighet på begynnelsen av sommeren.  Det ble brukt en del tid på å flytte, kjøpe, montere for å få leiligheten hennes til å bli et hjem. Og dermed er begge ungene endelig etablert i hver in leilighet og det er kun PE, meg, Barfi og katten igjen her.

1. mai begynte jeg i ny jobb. Samme arbeidsplass og samme arbeidsgiver, men en litt annen type jobb. 100 % stilling av typen 8-16, mandag-fredag. Og dermed forsvant alle mine langfri-helger, fri når andre er på jobb osv. Jeg vet fortsatt ikke om det var så lurt å skifte jobb, det er både fordeler og bakdeler med både gamlejobben og den nye jobben. Mye av "sjefinga" dreiv jeg på med før også, så det er ikke noe nytt. Det nye er at det ikke er så lett å dytte den ubehagelige delen over på andre lenger. Jeg kan sove en del lenger om morgenen, men jeg savner fridagene mine. 

Den nye arbeidstiden sammen med varmen gjorde at det ble lite turgåing dette året. Nøve lokket med at det var kjøligere til fjells så ei helg i juli dro vi til Hallingdal. Vi fikk oss to flotte dager på tur og joda, Nøve hadde rett i det at det var luftigere og mindre varmt oppe på fjellet. Men sola tok godt i en bleik hud og jeg ble solbrent så det holdt. Det holder jo ikke å smøre seg med solkrem en gang i slik steikende sol. Jeg fikk merke det i både en og to uker etterpå. Så får jeg krysse fingrene for at det ikke straffer seg noe mer enn det. 

Foto: Inger Synøve Natten
Det var jo så flott å gå der oppi fjellet og bade i fjellvannet for så å ligge på en stor stein til tørk etterpå. Årets første bad for min del.

Og så fint var det at vi måtte ta oss et bad til litt lenger ned i lia før vi  kunne finne veien tilbake til Bergheim den kvelden. 

I ferien valgte vi å sette kursen mot fjellet og over til Vestlandet. Det var utrolig deilig å møte normale sommertemperaturer og vær i form av skyer og regnbyger igjen. Haukelifjell, Sauda, Haugesund og Skudeneshavn ble besøkt uten noe form for stress og mål annet enn å ta livet med ro. 

Endelig fikk jeg sett fjellet i flotte høstfarger. Nok en helg ble tilbrakt i Hallingdal,

med Nøve som guide og vert. Som årets første tur var heller ikke Barfi med denne gangen. Litt rart og Nalle måtte sjekke nøye om hun ikke hadde gjemt seg et sted før han godtok at jeg kom aleine. 

Med og uten Barfi ble det også dette året noen veldig fine og koselige turer sammen med disse tre.

Det har vært en del "tull" med Barfi det siste halve året. En vond pote pga. klo som plutselig var borte. En periode hun haltet på det ene beinet. Og så begynte hun å klø noe voldsomt i høst og det vil ikke gi seg. Det er ikke så lett å si hva det er for noe, men kanskje er det en skabbete rev som er årsaken. Håper i hvert fall at den slags medisin skal ta knekken. Jeg begynner faktisk å mistenke at det er nissestreker som er på ferde. Jeg satte jo ikke ut grøt til nissen!  Alt dette sammen med den varme sommeren har vært med på at det har vært lite aktivitet for Barfi. 

Så noen av turene mine har jeg måttet ta aleine dette året. 

Men vi fikk oss i hvert fall noen fine tur på Romeriksåsen i høst. Ja, hele 2-3 turer ble det vel til slutt + noen turer på Nordåsen. 

Gam-turen ble også i år en fantastisk tur. Denne gang til Garmisch-Partenkirchen. Et fint sted som jeg gjerne besøker igjen. Noen Japan-tur ble det ikke i år, Irene har jo nettopp kjøpt seg leilighet og brukt opp det meste av feriebudsjettet sitt der, 

men en kortere tur til Edinburgh tok vi oss Irene og jeg i slutten av november også det et sted jeg gjerne besøker en gang til.

Vi var med å feiret PE 105 år gamle tante denne sommeren. sannsynligvis den eneste gangen jeg er i en 105-års-fødselsdag. Men selv ikke tante Birgit kan leve evig så vi var i begravelse litt seinere på året. Dermed så er de over 100 år i familiene borte.

Jeg strikket en ny genser.

Når det gjelder sporten så går det fortsatt altfor mye tid til å følge med på den. Resultatene glemmes dagen derpå så ikke husker jeg mye av hva som skjedde i 2018. LHK er ikke hva de var lenger og hentet ingen pokaler, LFC ser derimot ut til å kanskje endelig sikte seg inn på noe stort. Denne høsten har det i hvert fall vært moro å LFC-fan igjen. Det begynte plutselig å være moro å se på skøyter igjen også, selv om det ikke ser like lovende ut på slutten av året. Handballjentene kom ikke til semifinale og det er uvant kost sånn like før jul. 

Hva kommer 2019 til å by på? Det er bare å vente å se hva som dukker opp av nye opplevelser og muligheter :)