31. desember 2010
Utstilling 30, desember -10
Som sagt så gjort, jeg meldte på Barfi og så tenkte jeg ikke så mye mer på det, det var jo lenge til... Blei veldig skeptisk da jeg så navnet på dommeren, det virket tysk. Hmmm har de noe greie på hvordan en FL skal se ut? Men huff, det var visst ikke så lenge til likevel. PM kom og jeg beynte å tenke på at Barfi burde trenes litt. Det ble med tanken... Dommeren var forresten fra Romania og jeg ble enda mere skeptisk til om kunne noe om rasen vår. har de FL borti der?? I følge Marianne var det en bombe at jeg er skeptisk Tiden gikk enda raskere og utstillingen var like om hjørnet. Hjeeeelp hvordan skal dette gå??? Barfi som er helt ”byting” når hun ser andre hunder på tur og det å få henne til å stå og bevege seg pent i ringen. Jeg begynte å få veldig dårlig samvittighet. En ting er om det var jeg som skulle ”slite” med Barfi i ringen, men nå var det jo Marianne som skulle gå med henne. Det fristet ikke mye å ødelegge dagen hennes. Jeg fortrengte alt som het tanker på utstilling.
Selv om fristelsen var stor til å bli i senga, jeg var i vennelag i gårkveld, så sto jeg nå opp og pakket ned godbiter, nummer, vaksinasjonskort osv og stablet oss inn i bilen og dro av sted i retning Letohallen. Like borti veien her så jeg det sto en elg i veikanten. Jeg har intet ønske om et nytt besøk av elg på bilen vår så jeg stoppet opp og ventet på at den skulle komme seg over veien. Det hadde den visst ingen planer om så jeg fant ut at om jeg trillet forsiktig nedover bakken så gikk det vel bra? Etter noen meter så kom jeg på at det er ikke ofte jeg har en elg sååå nærme så jeg måtte jo ta bilde! Fram med min dårlige mobil. Men mens jeg fomlet med den så snudde selvfølgelig elgen og gikk tilbake ned på jordet. Kalven som jeg ikke hadde sett, men ikke var overrasket over var der på andre siden av veien, krysset veien og fulgte etter kua. Og i mot meg kom bussen som nok var årsaken til at de bestemte seg for at det var på tide å bevege seg. Så noe bilde ble det ikke At jeg hadde fotoapparatet liggende i setet ved siden av meg kom jeg ikke på før jeg var vel plassert i Letohallen. Noen som har hørt noe om få og treige hjerneceller?
Så var det utstillingen da. Jeg fant Marianne uten store problemer og fikk nå en viss kontroll på rotet mitt. Jeg har ikke bur så Barfi må jeg sitte å holde i band hele tiden og det gjør jo ting litt tungvindt. Spesielt når Barfi har sååååå lyst til å hilse på alle som er der. Såååå mange potensielle lekekamerater og så får hun ikke lov å hilse på dem engang! Det gikk som kjent veldig bra med Barfi på forrige utstilling, men jeg var veldig usikker på hvordan det kom til å gå i dag. Jeg var forberedt på alt fra gult til rødt, ja i verste fall 0. Som sagt så kan Barfi være byting når vi treffer andre. Hun er ikke det, men hun bjeffer så voldsomt at folk tror det, men egentlig vil hun bare leke. Husj! Vekk med slike tanker! Det var altså ikke jeg som skulle gå med Brafi i ringen og når jeg nå fortrengte alle skumle tanker så var det helt utrolig behagelig og bare sitte der og prate og se på de andre uten noen som helst nerver og bekymringer. Anbefales! Programmet måtte studeres. Det var 3 islendinger påmeldt. Marianne skulle handle 2, sin egen Wilja og Ingers hannhund Aki.
Hvem var den 3.? Ei tispe som skulle gå i samme klasse som Wilja. Men ikke noen vi kjenner, kjenner bare navnet. I FL var det 6 påmeldt og 3 valper. Var det noen kjente der?? Christian med Bjønn Endelig skulle jeg også få se Christian på nært hold. Og like etter var han på plass.
Og ja, han var akkurat så trivelig som dere allerede har fortalt Og det var ingen stor overraskelse at han kunne slektstreet til Barfi på rams heller. De andre kjente ikke jeg, tror jeg.. Fjelldronning Ilo (valp) var påmeldt, men jeg er litt usikker på om den var der? Ja og så var Laila der med sin Judith da, men det er jo en SL og Synnøve var der med sin Lapsk.
Ja så satt vi der da, vi kunne nesten hatt styremøte, for med Marianne, Akis eier Inger og meg så var vi halve NIHK-styret. Og Marianne skulle handle alle 3 hundene. Hjeeeelp hva gjør vi om flere skal i ringen samtidig? Det var jo veldig stor sannsynlighet at Wilja og Aki skulle gå mot hverandre…Vel det problemet slapp vi. Dommeren var tydeligvis opptatt av vekt (nevnte jeg ikke noe om det etter vår forrige utstilling også mon tro???) Aki fikk dommen at han var 750 gram for tung og hadde spist for mye julemat og gikk ut med blått, men dommeren ville såååå gjerne se igjen en litt slankere utgave av ham. Omtrent det samme fikk Synnøves Isis høre, i følge Christian. Barfi slapp unna denne gang. Wilja blei BIR og fikk cert. Hurraaaa!!!!!
Bortsett fra at Barfi hadde veldig lyst til å leke så oppførte hun seg svært så bra. Satt nå der og peip litt innimellom, overlykkelig når hun fikk prate med noen, enten det var 2- eller 4-beinte. Så lykkelig når hun fikk hilse litt grundigere på hunder og så skuffet når jeg avbrøyt hele moroa. Og i ringen? Joda det gikk så bra det også så. TAKK Marianne M. dette kan du! Du er herved ansatt som fast handler Jeg må bare finne ut en måte å få lurt henne med på en spesial også… Jeg glemte vel egentlig å se så nøye på dem, jeg måtte jo prøve å få tatt noen bilder…. Og da glemmer jeg jo å se på hvordan de går. Men Marianne greide i hvert fall mesterstykket med å få henne til å stå bra og ikke var hun så veldig opptatt av de andre bikkjene heller Og dommeren hadde sagt at Barfi var såååå ”cute” så hun måtte få en godbit av Marianne sånn at hun kunne gi den til Barfi. Barfi var i følge dommer Dagmar Klein rasetypisk. Og når både Christian og Laila også sier at Barfi er et vakkert eksemplar av rasen så blir jeg jo litt kry av jenta mi Uansett så er hun jo verdens vakreste FL, det er vel noe alle ser??????
Kritikken var som følger: exell. type, corr. head, stop, ears, corr. bodyprop., corr. coattext, cond., typ. Movem., nice temp., well present. (all ære til Marianne!)
Alt i alt så var det en trivelig dag. Takk til Marianne, Inger, Christian og Laila og noen til som gjorde den til det Men å påstå at utstilling er morsomt? Nei dit er det langt igjen. Det frister nok mer å ha det sosialt og trivelig et annet sted enn ved siden av utstillingsringen. Men joda, jeg dukker nok opp igjen - opptil flere ganger. Marianne har allerede startet prossessen med å overtale meg til å bli med på utstillingen i Bø. Hmmm, jeg tror kanskje jeg skal stå i mot der…Og jeg er i ferd med å bestemme meg for å droppe Kongsberg Spesialen også. Kanskje vente til Barfi er ordentlig voksen?
Siden Marianne skulle i gruppefinalen så måtte jeg jo ha med meg den også. Men vi ventet på den så ble tiden brukt til å sjekke ”butikkene” Kremt, kremt, lommeboka ble en del lettere etter den turen, veldig mye lettere :-/ Stoffbur + fleecejakke med FL motiv ( var jo nesten bilde av Barfi, til og med den lange tunga) ble med hjem.
Som ”vanlig” forsvant både lapper og islending rett ut i gruppefinalen. Gruppevinner ble en keeshond.
Etterhvert så ble også Barfi sliten.
Legger inn alle bildene jeg tok. Ikke særlig vellykket noen av dem. Og det å ta bilder med sportinnstillinga ble i hvert fall helt mislykket, men jeg lar de stå likevel.
23. desember 2010
GOD JUL
Nå har vi vaske golvet - joda det har vi gjort, men det bør nok gjentas
og vi har børi ved, - nei, vi har ikke noe sted å bruke denne veden så det har vi ikke gjort
og vi har sett opp fuggelband - ja det er på plass :-)
og vi har pynte tre’. - Det står der så grønt og fint nå er det jul :-)
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund, - Ja nå setter vi oss i sofa'n og ser på "grevinnen og hovmesteren" og litt annet med :-)
imens je rugge vogga, så bror din får en blund. - nå ja tror jeg tester noe av julegodtet i steden jeg ;-)
Jeg har hatt fri i laaaaang tid og når jeg i tillegg ikke har vært jordmor (det er liksom noe som mangler...) i disse fridagene så har det jo vært reine luksusen :-) For første gang har jeg nesten følt jeg har hatt kontroll over juleforberedelsene. Ikke at jeg har gjort så mye forberedelser da, men... Kakeboksene mine er fulle så da er jeg fornøyd og skapene er fylt opp med snadder til de andre så da blir de fornøyd også. men så var det med å bli ferdig med pyntinga til jul da... Bør vel pynte litt mer enn juletreet.
Noen syns det er ganske kjedelig å vente på at det skal skje noe morsomt. De merker at det er slutt på jobbinga i fjøset disse to også.
Og JA jeg skal koke rikelig med grøt. Nissen SKAL få grøten sin med stort smørøye, ingen tvil om det ;-)
16. desember 2010
Nissestreker?
liker meg?? Eller det gjør han selvfølgelig ikke. Ingen nisser liker mennesker. Men ikke alle steller i stand nissestrekene sine.
For dem som har fulgt bloggen min så husker dere kanskje at jeg hadde besøk av ham her og nå tror jeg jammen han har vært på ferde igjen? Jeg har brukt ganske mye tid på NIHK i det siste. Tror det er noen som er veeeeldig lei alle mine innspill og fram og tilbake i en sak der Og så var det årets siste utgave av medlemsblad som skulle ut. Og her er det nissefar kommer inn. På framsiden så står det ISLANDSHUNDEN i store bokstaver.
Ja det gjør det på min kladd, helt sant! Men hva ser jeg når det kommer fra trykkeriet? A og E er plutselig blitt til a og e. Hallooooo hva har skjedd????? De forandrer seg jo ikke sånn helt av seg selv! Er det rart jeg begynner å lure? Jeg har vært innom tanken på å la være å sette ut grøt på låven i år siden det ikke er noen griser igjen. Kan nissen lese tankene mine også? Jeg blir mer og mer overbevist om at dette er nissestreker som straff for den tanken.
Ellers er det ikke mye som skjer. Det virker som det snør veldig mye mer alle andre steder enn her vi bor. jeg har tatt ferie fra ag-treninga, men heldigvis tar Irene en runde på låven med begge to rett som det er. Og så synes både Vina og Barfi det er toppen av frekkhet at disse to og 1-4 rådyr stadig er på besøk og gir høylytt beskjed om det.
Jeg blir alltid så fasinert av å se hvor elegant de beveger seg, disse store dyra. Tenk å kunne bevege seg så lekende lett i dyp snæ f.eks? I hvert fall ser det lett ut når disse "flyter" bortover jordet.
Vår nærmeste nabo skal selge og flytter til Måløy. Trist. Man vet hva man har, men ikke hva man får... Det høyeste budet foreløpig er visst et par som driver å trener opp lavinehunder. Det kan jo bli spennende.
4. desember 2010
MIMRING...
Et forsøk på å lage en film: Fant ikke igjen alle bildene så det mangler ganske mye i "midten". Men den blei visst lang nok likevel ;-)
Men mye julemat blir det i hvert fall, håper den smaker :-)
Barfi leker med grisene
mange grisebilder
Det har visst blitt mye griseprat med en del innslag av bilder og filmer etterhvert på denne hundebloggen ( akkurat det har visst sklidd helt ut..) :-/
Limer inn de fleste her, så jeg har dem samlet:
Landbrukshalvtimen 15.desember 2008
Litt mere gris 16.desember 2008
og så var det grisene 22.januar 2009 - med filmer
Barfi,Toni Nina med krøll på halen 1. juli 2009
Nye venner - med filmer 17. august 09
Barfi-barnevakt-1 13. desember 2009
Barfi-barnevakt-2 15.desember 2009
Barfi-barnevakt-3 19. juni 2010
nøff, grynt og iiiik med filmer 20. juni 2010
Og denne må jo selvfølgelig med :-)
SVINEPRODUSENTEN
melodi: Tyroleri / Grini-sangen
“Lyst kjøtt”, hvem kan skaffe folk masser av det?
Jo, det kan vi, jo, det kan vi !
Og hvem kan fremtrylle det passelig fett?
Jo, det kan også vi.
Og hvem skaffer ”hodet med rødt eple i”
som ligger på bordet sånn ved juletid?
Jo, det gjør vi, jo, det gjør vi, - jo, det gjør også vi.
Si, hvem har hver eneste grisunge kjær?
Jo, det er vi, jo, det er vi !
Og hvem holder liv i en veterinær?
Jo, det er også vi.
Og hvem går på kurs for å lære litt mer
om hvordan en gris selv på livet ser?
Jo, det gjør vi, jo, det gjør vi, - jo, det gjør også vi !
Hvem har ikke tenkt:...... ifra grisen ha FRED ?
Jo, det har vi, jo, det har vi !
Når ungene alle har fått diaré?
Jo, vi har tenkt på det.
Og hvem sitter oppe til morgenen gryr
og venter en purke med unger som kryr?
Jo, det er vi, jo, det er vi, - jo, det er også vi !
Men hvem kan vel leve helt uten en gris?
Nei, ikke vi, nei, ikke vi !
Kan livet til bonden bli RIKT på det vis?
Nei, det tror ikke vi.
Om prisene svinger fra bunn og til topp
la svinge, vi har ikke tenkt å gi opp!
Nei, ikke vi, nei, ikke vi, - nei, det har ikke vi !
ja det var nå det da......
2. desember 2010
Verdt å lese, tar ca. 1 minutt.
Å kjenne igjen et hjerneslag.
Bare på Sentralsykehuset i Vestfold kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag.
Hjerneslag er forøvrig tredje største dødsårsak i Norge, og rammer i alle aldersgrupper, selv om eldre er overrepresentert.
Under en fest snublet en jente - Ingrid - og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko.
De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat - og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden.
Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset.
Kl 6:00 var hun død.
Hun hadde fått et slag på festen - dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag.
En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget... totalt!
Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostisert og få pasienten till lege innen 3 timer.
Å kjenne igjen et slag ved å stille 3 enkle spørsmål
Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:
1. Be personen om å LE.
2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE.
3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING sammenhengende (for eksempel: Solen skinner i dag).
Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 113 og beskriv symptomene.
En hjertespesialist sier, at hvis alle som får denne e- posten, sender den til 10 personer, kan du regne med at minst ett liv kommer til å kunne reddes.
VÆR EN VENN OG DEL DETTE MED SÅ MANGE VENNER SOM MULIG, du kan redde liv.
25. november 2010
joda - det står til liv...
Trening - kurskveld 17. november
Forrige onsdag så hadde vi leid inn Ann-Karin Jacobsen til å lære oss litt mer. Det var mest fokus på handling, som jo er det det stort sett er snakk om så fort alle hindrene sitter. I EHK er det 5 stk som har trent siden i vår eller lenger og så meg og 2-3 stk som har trent litt. Denne kvelden var det de 5 "nesten proffe" og meg som var der. Det er bare å konstatere at jeg ligger langt bak i løypa i forhold til de andre. Men du verden så lærerikt og morsomt det er å trene når det er sånne som Ann-Karin der. Hun leser fører og hund som ei åpen bok og forklarer og gir sammenlikninger slik at vi forstår alt sammen og tenker "selvfølgelig er det slik det er!" og du ser lyspærene dukker opp over hodene til alle mann ;-) Vel det er ikke sikkert det er like enkelt når en skal til igjen på egenhånd da, men...
Barfi og jeg sliter med mye, eller for å være ærlig så er det vel JEG som sliter.... Blant annet med ¨å få Barfi til å gjøre noe så enkelt som å hoppe over hopphinderet. Barfi står bare der og ser dumt på meg og går heller rundt eller blir stående. Slik var det også på kurskvelden. Så fant vi fram ei pipeleke og det blei pluteselig fart i jenta. :-) Fram til neste forsøk. Da var ikke leke moro lenger. "Den er sikkert skummel, best å passe seg?" Fram med godsaker igjen og så kom vi oss nå igjennom på brukbart vis. 3. runde, "nei jeg vil ikke" Nå begynte jeg å leke med Barfi og hun våknet og var plutselig sååå med, "Jippi dette er moro!" Det er her jeg sliter så fælt, både med Vina og Barfi. Det med å klare å motivere dem til å syns dette er MORO! Jeg er altfor treig og greier ikke å få fram denne klovnen/lekemannen/motivatoren i meg :-( Dessuten så virker det som om Barfi tenner på en ting bare en gang og så vil hun ikke mer neste gang. Jaja det er bra vi har noe å jobbe med. Tenk så kjedelig alt hadde vært om vi var perfekte, utlært og ikke hadde noe forbedringspotensiale? Selv om jeg nok skulle ønske forbedringspotensialet kunne vært litt mindre....
I tillegg til dette med å finne den rette motivatoren og ikke minst bruke den riktig og ofte nok så var det dette med å ha fokus på hunden. Har litt lett for å tenke at dette kan hun og selvfølgelig følger hun meg der jeg viser (eller tror jeg viser) hun skal gå. Vi hadde oppgangen til bommen og inngangen til tunellen veldig nære hverandre og det var stadig at Barfi gikk den som hun ikke skulle gå og jeg tenkte at hun var akkurat der hun skulle og hadde fokus på neste hinder.
Vi har fortsatt mye igjen på å få Barfi trygg på alle hindre, ikke minst vippa, den er fortsatt veldig skummel. Jeg tror kanskje dette er det viktigste og at det da blir lettere å få henne med da. Farta og spensten hennes er det ingen ting å si på, bare hun vil bruke de :-)
Vina trener jeg ikke på Ormlia i vinter. Men hun er jo bare så flink når vi trener på låven :-) Jeg blir stadig overrasket over tempoet hun viser meg der. Vina er og blir god hun :-)
6. november 2010
Historie
"Conformation showing is important because the dog needs to be correct to the standard, the FCI standard. Correct breeding means the correct choice of parents. The puppies should be able to beat the parents in conformation. If you don’t choose very carefully, the breeding material, you are not breeding, you are only producing dogs. Breeding is a thing we have to think carefully about. “What are we breeding from?,” you should ask. The offspring should preferably be better than both mother and father, then you are breeding seriously. That is the goal to aspire to, sometimes we can’t do it, but it should be our goal."
Alt er hentet fra denne hjemmesiden:Eyjahunda icelandic sheepdogs
4. november 2010
Trening- klubbkonkurranse 03.nov.
EHK arrangerte klubbkonkurranse i agility. I tillegg til oss i EHK var klubbene Nannestad og Hamar også invitert. Fra Hamar hadde både Tina med Yrja og Marianne med Engla meldt seg på. Og med Vina så blei jo det TRE islendinger det :-) Dessverre blei Marianne sjuk så hun og Engla var ikke der. Men Tina og Geir var på plass. Dessverre Tina med en veldig vond fot. Men sporty stilte hun opp likevel. Er redd det ikke var så lurt med tanke på lørdagen. Men det var veldig koselig at de var der.
Dette var snakk om en veldig uhøytidlig konkurranse. Ment for å ha det moro og samtidig konkurransetrening. Jeg meldte Barfi på i ag-nybegynnerklasse. Der er det en veldig enkel bane uten vippe og slalom. Altså ingen ting å grue seg til. Men hva hjelper det? Jeg blir helt lammet av nervøsitet uansett. Og bedre ble det jo ikke når jeg vet hvordan det gikk på siste trening. Nesten så jeg ikke bør kjøre bil oppover.
Først var det vanlig ag for klasse 1 og 2/3. Og tro det eller ei, mens jeg sto og så på dem så forsvant nervøsiteten. Tusen takk Tina og Geir, jeg tror det var dere som fikk meg til å glemme å være nervøs :-) Så var det altså vår tur. Hjeeelp. Det viste seg at heller ikke hjulet var med. Og selvfølgelig ikke bord og mur, de bruker vi aldri i EHK. Banen var helt enkel rett fram i en S-form. Tok en vending, det var alt tror jeg. Men så var det altså det å gjennomføre banen da… Vi fikk tilbud om å gå på lavere høyde, så jeg startet med Barfi på mellomhøyde. Håpet at hun da ville hoppe i vei. Og i tillegg så var det 5 vegringer og ikke 3 som er vanlig. Spesialregler for at det skal være enkelt for oss nybegynnere å delta.
Jeg har jo allerede glemt halvparten før jeg er i mål, så jeg må ta et stort forbehold om at dette blir riktig. Men sånn tror jeg det var at det gikk med oss: Av med halsbandet og så være klar til start. Gjett hvem som ikke hadde noen planer om å hoppe over 1. hopp?? Hjelp, hvordan skal dette gå? Heldigvis så dømmes det ikke vegring før vi har krysset startstreken. Etter en del overtalelser så kom vi oss over. Tror pølsa og neste hopp gikk ganske bra. Mønet også. Men så var det nøling over neste hopp. Bommen gikk veeeeeldig treigt. Ville ikke inn i den dumme blå tunellen med bøy nei. Men så våknet frøkna. De siste hoppene og røret gikk riktig så bra og med mye bedre tempo. Det var et lengdehopp et sted også, men husker ikke hvor det var. Det var kun 13-14 hinder.
Så var det åpen hopp. Altså uten felthindre og nybegynnere i samme klasse og bane som de proffe. Slalomen var fjernet her også, med tanke på oss nybegynnere. Og hjulet var heller ikke med. Men det var vanvittig mange hopp! En forholdsvis enkel bane dette også. En del svinger og litt lureri på slutten. Her hadde jeg meldt på både Barfi og Vina. Barfi fordi jeg hadde lyst til å se hvordan hun ”ligger an” og det samme med Vina. Var veldig spent på om det stemmer det jeg mener jeg har sett i det siste at farten til Vina har bedret seg. Vina er jeg trygg på, hun disker ikke, men hun har jo begynt å rive så mye i det siste, så jeg var litt usikker på hvordan det kom til å gå likevel. Jeg valgte å briefe enklest mulig og likt på begge to. På Vina har jeg jo måttet gå mest mulig yttersvinger fordi det virker som at det er viktig at jeg er i bevegelse hele tiden. Men jeg syns det har blitt mindre viktig i det siste. På Barfi er det også litt sånn at hun stopper hvis jeg kommer foran og må vente. Så jeg valgte å briefe rett fram hele tiden og ga blaffen i om det ble innersvinger eller yttersvinger. Føler meg litt dum der jeg går mine egne veier, mens alle de andre briefer i flokk og følge fordi de gjør det som er ”riktig”. Men det er jo viktig å gjøre det rette for min hund, og med deres fart så er det jo ikke noe problem med yttersvinger. Bortsett fra at den dårlige kondisen min ikke liker så lange baner da :-/ Siden det gikk så dårlig med Barfi på det første løpet så flyttet jeg henne ned i Mellom. Juks, men det tok jeg ikke så tungt.
Vina var først ut av mine to. Som ventet så gikk det strålende. Tror vi kun fikk et riv. Det er et riv for mye, men mye bedre enn fryktet. Sånn passe fart og det går greit at jeg kommer litt foran henne også. Jeg syns hun var flink jeg :-))
Så var det Barfi. Hjelp, fikk jeg henne over første hindret nå da tru?? Ikke vet jeg hva som hadde skjedd, men nå føyk hun av gårde over 1. hopp, og det andre, kosta igjennom tunellen som lå i bøy før jeg fikk sukk for meg og over neste hopp lengde?. Men så ble det litt kluss. Burde kanskje tatt innersving der som alle andre gjorde. Jeg måtte i hvert fall hente henne inn for å få henne over rette hopphinderet. Husker ikke helt om jeg likevel greide å følge den planlagte briefingen. Vi kom oss i hvert fall godt i gang igjen. Men etter neste tunell, husker ikke om det var fordi det blei en vegring der eller at det gikk veldig fort, så kom jeg på feil side og fikk en veldig lang yttersving og på feil side. Det var ikke så ille, men problemet var at dermed så mista jeg retningen på de siste hopphindrene. Jeg var nemlig klar til å sende Barfi i mål, da jeg kom på at, oi vi skal vel over det hoppet der borte først??!! Stakkars Barfi stoppet jo opp og så rart på meg og måtte overtales til å fortsette. Så da ble det 3 vegringer og resultat disk.
Selv om det var ganske enkle baner for alle så blei det mye disking. Barfi kom på 2. plass i nybegynner mellom. Vina tror jeg kom på 5. plass i åpen hopp mellom. Som vanlig den siste av de som ikke disket, tror jeg, Barfi også. Barfi disket som sagt i åpen hopp, men det var et løp jeg var kjempefornøyd med. Og da mener jeg at jeg var kjempefornøyd med at Barfi hadde god flyt og fart. Det var ikke hennes feil at jeg rotet det til så innmari og fikk på henne i hvert fall to av vegringene.
Litt tidligere i dag så satte jeg opp slalom i hagen. Vina gikk DEN flotte slalom’n! Nesten så jeg var skuffet over at hun ikke fikk vist det i kveld. Men det var nok like greit for der hadde det neppe gått like bra. Jeg tror kanskje at jeg skal avblåse pensjonist tilværelsen hennes. Det var i hvert fall veldig artig å være med igjen :-)
Geir tok og filmet i kveld. Håper at de blir lagt ut på FB sånn at jeg får se hvordan vi egentlig gikk. Får nok et annet syn da ja. Jeg var kjempe imponert over Tina og Yrja. Gleder meg til å se dere igjen neste år Tina.
2. november 2010
Ingenting. Eller...litt griseprat blir det visst.
Har hatt langfri. Deilig :-) Var og så på Sven Nordins "Pappa" på lørdag. Det ble en del latter ja, mye latter :) Men jeg syns vel at det ble litt vel mye fokus på graviditet og fødselen. Det hadde sikkert vært mye morsomt å formidle fra oppveksten også, men det ble det altså ikke tid til. Dessuten så er kanskje dette med fødsel noe som virkelig gjør inntrykk hos fedre? Ulempen med å samle så mange av fridagene er at da er det desto flere arbeidsdager som også er samlet. Og så venter jeg på at kuldegradene skal feste taket igjen slik at turveien vår som nå kan beskrives slik: SØLE hele veien, blir omdannet til fast dekke igjen.
Var en tur på Ormlia i går kveld med Barfi. Kjekt å komme i gang med ag-trening i klubben igjen :-) Kan ikke akkurat skryte av at det gikk så bra, men... Barfi fikk et av "anfalla" sine med at jeg gidder ikke/ vil ikke/ tør ikke hoppe over hindre når de står på høyt. Så med tanke på morgendagen så ser det ikke lovende ut :-(
Jeg satt og så på noen av filmene mine på Youtube. Først en av agility-filmene. Da kom Vina og så på meg. Hun hørte jo at jeg ropte fram hopp og HEEER! ;-) Så så jeg på en av grisefilmene. Da kom Barfi, satte seg ned og skakket på hodet. Hun hørte lyden av grisungene :-)
De fleste grisene våre går på talle. Talle er veldig fint så lenge den "fungerer" Men etterhvert som grisene blir større og har gått der lenge så trengs det ofte litt nødhjelp. Som å flytte halm over til de blaute partia. Ikke noe problem det. Veldig greit å bruke litt krefter også, det trenger jeg. Men det er et stort problem, grisene er jo så nysgjerrige! Så isteden for å flytte på halmen, så står jeg der og prøver å flytte på en "dert" halm med en ganske tung gris oppå. Det blir litt i overkant mye bruk av krefter! Men jeg har da to gårdshunder :-) Og de hjelper mer enn gjerne til. "Vina og Barfi kom her." Og de kommer :-) Vina og Barfi står og bjeffer og prøver etter beste evne og holde grisene unna meg. Og det er ingen tvil om at det hjelper :-) I hvert fall en stund. Grisene er jo nysgjerrige på bikkjene også, så de vil gjerne snuse littt på dem og så er de jo så mange. Men som sagt de er til stooor hjelp. Jeg har sluttet å prøve å gjøre den jobben uten å ha Vina og Barfi med meg.
Vina og Barfi er også med når vi flytter grisene. Barfi forstår mer og mer av den jobben også. Så hun bjeffer til den store gullmedalje. Det er litt artig å se på Barfi, for i steden å bjeffe mot grisene så ser hun opp på PE mens hun bjeffer. Nesten som om hun må spørre han om han er fornøyd. Tenkte jeg skulle tatt bilde av dem, men glemte selvfølgelig å ta med kameraet.
Slaktegrisene våre er nysgjerrige, men ikke kjælne. Men noen unntak er det. Jeg har to stykker som alltid kommer når jeg holder på og renser drikkekarene deres. Koselig det, men nok en gang, det er ikke så lett å få gjort noe når de skal stå oppå meg eller i hvert fall sørge for å velte sølevannbøtta, stikke tryne ned i mjølbøtta og i hvert fall ikke ta det opp igjen.
Jøss! Så mye om ingenting :-/
30. oktober 2010
Trening- 28. okt med film og bilder
Torsdag tok vi turen til Klaseie igjen. Denne gangen var Irene med for å filme. Jeg gikk banen 2 ganger hver med Vina og Barfi + pluss litt småtrening med Barfi. Tok den blå tunellen for å få henne litt mer trygg på den. Vet ikke hvorfor hun tuller så fælt med å gå inn i tunellene + lirker seg igjennom? Tror det er fordi den ligger i sving. Det hjalp i hvert fall å ta den mange ganger. Men det var glemt da vi gikk banen. Vi trente kun på mellom-høyde. Bortsett fra hjulet. Armen min var på plass igjen, i hvert fall delvis. Har ikke helt bestemt meg for hva jeg gjør med den. Synd det er greit uten rett framover, men ikke i vendinger og vekslinger. Ellers er det ikke så mye å si bortsett fra at det er noe som blir bedre og noe som blir dårligere. Alt kommer visst ikke av seg selv….
Jeg liker at både Barfi og Vina springer/jogger over bom og møne :-) Stor forbedring fra tidligere.
Jeg liker at Barfi ikke ble synlig bilsjuk :-)
Jeg liker at Vina stort sett gjør som jeg sier :-)
Jeg liker ikke at Vina har begynt å rive så mye :-( Tror jeg vet årsaken og den skal jeg ikke si høyt, men neste år…Vina og jeg har mye til felles vi ;-)
Jeg liker ikke at Barfi er så skeptisk til tuneller :-(
Jeg liker ikke at jeg roter så mye :-( Ikke rart Barfi blir usikker.
Jeg liker ikke farta i slalom og vippe på Barfi, men det tar jeg ikke så tungt enda. Vi har ikke trent så mye enda.
Jammen godt at jeg tok til vettet og ikke meldte oss på Stoveners uoffisielle neste helg! Jeg er skeptisk til det andre også…
Filmene. Sånn som jeg roter er det ikke så rart at det blir som det blir…
Enda godt at det ikke har noe å si så lenge det er Vina jeg driver og kaver og roter sammen med. Hun går riktig uansett hun :-)
med litt “hurra-meg.rundt”-musikke så virker det mye raskere ;-)
Og så var det Barfi da… Her går det saaakte, og så tar det seg litt opp. Med Barfi kan jeg ikke drive sånn og kave og rote :-/
Vi driver å småtrener litt på låven. Vian er alltid ivrig. Barfi er veldig skeptisk til vippa. Det er såååå skummelt det at den vipper og hun begynner å smyge seg framover når det nærmer seg. Skal prøve å se om det hjelper med noen turer over den hver dag. Bruker ekstra mye halm til grisene nå, for å få bedre plass :-)
På mandag skal vi endelig begynne å trene på Ormlia/ Eidsvoll Hundeklubb Jeg skal bare trene med Barfi der. Får se om jeg tar med Vina etter hvert.
Bilder, først noen rompebilder ;-) Tar jo alltid fra andre siden…
så den vakre siden :-)