Litt mere gris :-)

Dette begynner visst å ligne på en griseblogg ;-) Men jeg kom på et par historier som jeg har hørt. Grisen er i følge forskere, et meget klokt dyr, mye klokere en hundene våre f.eks. Noe som i hvert fall den ene historien bør vise. Griser er ganske lette å gjerde inne. Et strømgjerde stopper de fleste, bare de har fått merke at det er der. Men bare for å ha sagt det, da vi var små så var det tøft å stå å holde på strømtråden. Det var ubehagelig, men ikke vondt. Denne grisen det her er snakk om syntes grasset var mye grønnere på den andre siden av gjerdet. Men for å komme seg dit måtte den bryte seg ut og dermed berøre strømtråden. Den visste det kom til å gjøre vondt og griser hyler for den minste ting. Så denne grisen sto inne på jordet, så begynte den å hyle, begynte å springe mot gjerdet og under gjerdet fór den. Den begynte altså å hyle fordi den snart kom til å "måtte" hyle ;-) En stund var det en del av oss som hadde purkene gående på noe som vi kalte transponderfôring. Da har de på seg et halsband som det henger ei databrikke i. Så går de inn i en bås for å spise. En datamaskin leser databrikka til grisen og mater ut den fôrmengden denne grisen skal ha. Har den allerede vært der og spist kommer det ikke noe mer. Nå så bonden at den ene purka hans hadde mista databrikka si. Men i følge PC'n så hadde purka spist opp fôrrasjonen sin? Det gikk en dag eller to og han skjønte ingenting. Så han ble værende i fjøset og følge med. Da ser han at ei purke graver fram ei databrikke i fra talla, bærer den med seg i munnen og går inn i fôrstasjonen og får fôrrasjonen til den purka som har mista databrikka si. Når hun har spist opp så bærer hun med seg databrikka ut i talla igjen og graver den ned. Griser er ikke dumme :o)