GRY, se her.

Her kommer det en oppdatering om marsipangrisene :-) Jeg vet ikke helt om det bare var bilder du tenkte på eller en mer grundig gjennomgang. Siden jeg pleier å skrive mye når jeg førts setter igang så blir det en aldri så liten folkeopplysning. Så dette blir landbrukshalvtimen for spesielt interesserte ;-) Grisene vi har og som de fleste andre har, er en kryssing og dermed får vi ikke brukt påsett fra egen produksjon, det blir feil blanding. Men vi pleier å ta vare på en råne som vi bruker som konsulent. Konsulenten er nettopp det, en konsulent, men veldig kjekk å ha til å få fram tydlig brunst mens jeg inseminerer og så får han prøve seg på dem som går opp igjen. De skal slaktes etter opplegget vårt. Selv om jeg enkelte ganger lar det skli ut..Jeg bruker ikke så mye tid på dyra våre som deg så jeg ser ikke så mye personligheter nei. Men enkelte griser skiller seg ut med å være ekstra nysgjerrig og til og med kjælne. Noen bare må bryte seg ut av bingen osv. Vi har 9 purker som skal grise nå i løpet av ei uke. Den 10. har fått en ekstra sjanse og griser ikke før i midten av januar. For å ha en viss peiling på når purka skal grise så er det spesielt to tegn vi ser etter. Vi gir de en halmdott hver. Spiser hun den opp så er hun ikke klar. Bruker hun den derimot til å bygge reir så kommer det til å skje noe snart. Og dermed får hun enda mere halm som hun kan jobbe med. Og hun jobber og jobber. Det er artig å se på dem der de bærer og dytter på halmen. Men hvorfor alt til slutt skal havne opp i ett hjørne, det begriper jeg ikke. Da er hun jo akkurat like langt, men purka er veldig fornøyd. Nå viser undersøkelser at de gode mødrene bergynner å bygge reir 1-2 dager før grising, mens de mindre gode begynner samme dagen. Et sikrere tegn er om det er melk i juret. Greier jeg å melke ut en stråle så kommer hun til å grise i løpet av et døgn.

Når jeg tror det er ei purke som kommer til å grise så er jeg stadig der nede å ser etter om hun har begynt, også om natta. Siden jeg vet med meg selv at når klokka ringer midt på natta og selv om planene er aldri så gode, så ender det som regel med at jeg skrur av klokka og sover videre. Så under grising flytter jeg ned i stua og sover på sofaen. Da er det litt lettere å komme seg opp og ut i fjøset. Det er veldig deilig når jeg finner ut at ingen har begynt å grise enda. Da er det 2-3 nye timer på sofaen, før jeg må ut å sjekke igjen. Purkene greier som regel grisinga helt fint aleine. Men det er en stor fordel å være der for å tørke grisungene for at de ikke skal tape så mye energi på å holde seg varme og så er det viktig å passe på at de ikke går seg bort i en krok og blir liggende der og fryser ihjel. Derfor er det viktig med halm, men den er også vanskelig å bevege seg i. Og så skader det ikke om en passer på at de får i seg råmelk. Og så hender det jo at noe er galt. Unger som sitter fast og ikke kommer ut eller riene er for svake. Da må jeg leke jordmor. Fordelen med griser er at der tar jeg tak i det som jeg får tak i og drar. Husker første gangen så dreiv jeg og snudde ungen slik at hodet skulle komme først. Det var jo viktig i lamminga ;-)

Strengt tatt så bør jeg være der 24 timer i døgnet. Både for å passe på under grisinga, men også de neste dagene. Purka er stor, ungene er små. Purka har kontroll på frambeina sine, men ikke noe særlig over det som skjer ved bakbeina. Grisungene holder seg gjerne rundt beina for der har de kontakt med mor. Så det er fort gjort å tråkke på en unge. Ungpurkene er ofte så overivrige at når de hører et skrik bak seg så hopper de rundt for å se og så tråkker de skikkelig på de som var rundt frambeina i steden. Det er også stor forskjell på purker når de legger seg. Noen lirker og lirker før de legger seg rolig ned sånn at unger i veien kan flytte på seg. Mens andre bare deiser i gulvet og legger seg ekstra godt til rette om de hører noen skrike. Noen purker tror jeg også gjør det med vilje, de syns de rett og slett har for mange unger. Det er ikke lett å overleve når en har 250 kg over seg... Selv om det ikke er så mye å gjøre så hadde jeg nok reddet en del om jeg var der hver gang ei purke la seg. Men jeg er og blir lat og det er litt annet som skal gjøres også. Bake julekaker f.eks... Jeg har en mistanke om at når jeg får et tekjøkken og en tv der nede så kommer det til å merkes på resultatene.

Grisene får som regel 10-15 unger, men vi har opplevd å få alt fra 3 til 20 unger. I og med at purkene sjelden har mer enn 14 spener og som regel er noen av disse dårlige også (gir lite melk) så er det ikke ønskelig med flere enn 14 unger i kullet. 11-12 unger er i grunnen akkurat passe. Nå griser jo purkene omtrent på samme tid, så jeg pleier å flytte unger fra ei purke til ei annen for å få passe store kull. Er alle kullene store så hender det at jeg slår ihjel grisunger. Det er bedre å ta de tidlig enn at alle ungene skal slite med å få mat og purka bli utsatt for at ungene sloss om maten. Nå er det forresten sånn at grisunger sloss alltid om å få den beste spena. Er det mer enn en unge så blir det kamp. Men de finner fort sin faste spene. Grisunger har sylskarpe tenner, de er ikke skapt med tanke på purka. er det stor kull så må jeg til å slipe tenner.

Grisunger er søte og ser ut som noen marsipangriser. Og de lukter godt også, så lenge de bare er noen dager gamle. Det er ekstra stas med de som har litt farge på seg. Særlig de som er brune er søte. Har ikke fått noen av de med mye brunt på enda. De fleste er hvite/rosa.

Og gjett hvem som oppdaget at jeg hadde glemt å henge opp treskoene??