Nyte sola ved Langvatnet

I går fant jeg ut at jeg måtte ut og nyte finværet. Nå syns jeg det er noe herk å måtte sette seg i bilen først for å gå en tur. Så vanligvis går jeg jo "luftetur-runden" min. Det er en fin runde å gå det for å få frisk luft og litt trim, men det er jo ingen sånn "balsam-for-sjelen-tur".  Det ville jeg ha nå. Så da måtte jeg finne fram bilen og kjøre av sted. Jeg valgte den enkleste løsningen, en tur opp til Brovoll.

Planen var å gå til Store Snellingen, men jeg ombestemte meg og gikk i motsatt retning. Det er uansett en kjedelig begynnelse på begge turene. Men etter en km på vei så var jeg framme ved Brakaltjernet ( i følge norgeskart) der kommer jeg inn på stien.

Det er ikke fritt for at det er litt vått i begynnelsen av turen innover fra dette tjernet.

Jeg sliter alltid med å finne stien på begynnelsen av turen. Det blir jo ikke noe bedre av at det ligger toppbrekk og vindfall på kryss og tvers. Det er verneområde her, så de blir nok liggende også.

Etter en stund så blir stien tydeligere og lettere å følge, på tross av alle hindringene som fortsatt dukker opp her og der.

Jeg kom meg fram til fossen denne gangen også.

Her har det en gang ligget ei sag, Håkenstadsaga. Saga ble senere flyttet ned til Brovoll, så da er det ikke så rart at det kun er stein-stabbene som står igjen.

Fossen og saga er ved utløpet fra Flåtatjernet. Altså tjern/vann nr. to så langt på turen.

Målet mitt for turen var Langvatnet, tjern/vann nr tre. Her var jeg for første gang i januar i fjor. Da gikk jeg på ski. 

Jeg har vært her et par ganger uten ski på beina også, senest i juni i år, dagen før jeg begynte på all denne medisineringen min. Da satt jeg og duppet beina mine i vannet her og fylte opp lagrene med energi 😀 Denne dagen var det ikke aktuelt å prøve seg på å krabbe opp lia på den andre sida av vannet. Jeg har gjort det et par ganger, f.eks. i fjor høst 😉 Joda, det er noen uloggede cacher her, men de får ligge en stund i fred for meg, eller jeg får gjøre som andre kjøre bil fram så langt det er mulig...

Nå var jeg bare klar for en "kose-tur" uten mål om å bli sliten eller sprek. Været var nydelig, sol og blå himmel, 10-15 grader, men det blåste en del. Jeg satte meg på trammen til dette naustet og tok livet heeeelt med ro. Selv om jeg bare hadde gått knapt 2,5 km. 

Så gikk jeg samme veien tilbake. 

Om våren nyter jeg den helt spesielle vårgrønne fargen, om sommeren er det masse blomster og om høsten de fargesprakende høstfargene. Nå som dette er borte så er det lettere å glede seg over mosen. Den er jo så fargerik. Ofte knall grønn og det er slettes ikke så grått og trist som jeg innbiller meg.

Eller rød. Og så har du mange andre fargevarianter i mellom. Mose er faktisk både fin og variert.

Tilbake til Flåtatjernet. Her krysses vannet med ski på beina vinterstid.

Og så var jeg tilbake ved Brakaltjernet igjen. Det er alltid enklere å finne stien på tilbaketuren. 

Sola skinte så fint her denne ettermiddagen, så jeg måtte bare bortom en tur for å ta noen bilder og nyte denne fine dagen.