Høstfargene er på plass her hos oss.
Som nevnt i forrige innlegg så har jeg hatt problemer med det ene beinet og har knapt vært utenfor tunet i altfor lang tid. Det å ta det med ro har hjulpet og nå er det på tide å komme seg i gang igjen. Hjelpe meg som en allerede dårlig form har tapt seg disse to månedene. Nå er det på tide å komme i gang igjen. På fredag peilet jeg meg ut en liten runde i nordenden av Nordmarka.
Velkommen og velkommen. Det kostet 60 kr å parkere her. Ganske dyrt syns jeg, men om jeg betaler det for parkering eller en bomvei blir jo egentlig hipp som happ. Det er i hvert fall greit å være trygg på at jeg kan parkerer på en ok plass.
Det var selvfølgelig noen cacher som viste meg hvor jeg skulle gå så jeg begynte å gå i retning Aurtjernseter.
Men først en stopp ved Aurtjern. Det har regnet en del i det siste og nå var det tilbake til "normalen" med å gå i gjørme og våte stier.
I mine områder så er det stort sett trærne som bidrar med de vakre høstfargene.
Etter et kort stopp på Aurtjernseter så gikk jeg mot Store Klattertjern.
Før jeg gikk opp på Klattertjernberget. Der hadde det vært et triggerpunkt og utsikt til sivilisasjonen på Grua.
Hjelpe meg så tunge beina mine er så fort det er en antydning til oppoverbakke. Det gjorde godt med litt påfyll av vitaminer og antioksidanter.
Men det var nede ved vannet det var fint. Og nå var sola kommet fram også. Så jeg gikk ned til vannkanten og tok meg ei god pause der.
En må jo bare nyte dette.
Vet ikke om det synes på bildet, men om jeg skulle være i tvils så viser fuglene at nå er det høst. Det er fascinerende å se på dem der de flyr i denne plogformen og høre på "kaklingen" deres.
.PNG)
Jeg hadde egentlig tenkt å gå til Vesle Klattertjern også, men fant ut at det var best å gi seg mens leken var god. Så jeg gikk i retning bilen etter matpausen. Dette ble en tur på ca. 7 km og 5 cachefunn + et funn langs veien. Konklusjonen var at joda det er mulig å gå tur igjen så lenge tempoet er ekstra rolig og oppoverbakkene ikke er for lange og bratte og pausene er tette.
og to labcacher i nærheten av bergverksmuseet på Grua.
Da leggen min ikke fungerte, lærte jeg meg fort at turene ikke trenger å være lange, og de trenger ikke gå bli gått fort. Hovedsaken var å komme seg ut, og med ekstremt tålmodig turfølge, fungerte det også. Klart det var frustrerende å måtte stoppe hele tiden, men alternativet var å ikke komme meg ut, og det var jo ikke noe godt alternativ. Joda, jeg forstår at det ikke er alltid du er i stand til å komme deg ut, og det er også dessverre sånn det må være innimellom, men når du først har energi, kan en kilometer være mer enn bra nok for sjela enn ingen kilometer. Fint var det der du har vært, ihvertfall :)
SvarSlettHvile var nok riktig medisin for å bli bra og nå er det vel trening som må til for å få tilbake styrke i beinet. Får satse på en del fine dager framover. Sol, høstfarger og et vann er alltid en god kombinasjon :)
SlettDet er noe eget med å komme seg ut på høsten, både nyte fargene og høstlufta. Sette seg ned ved et vann og nyte sola som varmer. Spørs om jeg må ta meg en runde i dine trakter til sommeren.
SvarSlettSol, høstfarger og vann er alltid en god kombinasjon. Nå er det vel mange flotte steder i ditt nærområde, men ønsker nye turer på ukjente stier så er det mange fine plasser i "mitt" område også :)
SlettSpørs om det er nok dager med flott turvær til neste år, for å få til alle turer en har lyst til. Men det er lov å håpe!
SlettJa, det er det store problemet
Slett