Topptur i Nordmarka nord

Jeg har kommet meg i gang igjen med å gå tur sånn nesten hver dag.

På tirsdag var det så fint vær at da måtte jeg komme meg av sted for å gå noe annet enn lufteturen min. 

Denne gangen kjørte jeg for første gang inn i Nordmarka nord fra Olimb og fulgte Gjerdingsveien til Ølja.

Jeg hadde peilet meg ut noen cacher og andre stopp var ved Kastesteinene. 

Det er litt ulike historier om denne tragediene, men at det ble funnet en død kvinne og en gutt som hadde frosset ihjel er de ganske enige om, virker det som. Bare ikke hvem, hvor og når.

Hovedmålet for turen min var å komme seg opp på en topp heter Kollern. Og opp kom jeg, men du og du så smått det gikk! Den siste biten var ganske bratt og der fikk jeg virkelig kjenne på den dårlige formen min. Ja for jeg gikk jo selvfølgelig opp fra den bratteste siden også.

Nå hadde jeg i mitt hode forvekslet denne toppen med en annen topp, nemlig Oppkuven og forventet at det skulle være et utsiktstårn på toppen. Nå ser jeg jo at Oppkuven er langt unna... Vel, på Kollern hadde det vært et branntårn, men nå var det kun noen bolter å se.

Men det var en overraskende stor varde der oppe. 

Og selv uten utsiktstårn så var det brukbar utsikt. Det er alltid noen grantrær i veien, men slettes ikke så ille. Ryggen på denandre siden av vannet er Pershusfjellet, der gikk jeg på tur i fjor.

Og det store vannet her er Ølja. 

På toppen her traff jeg på et par som kom vandrende. De fortalte at de hadde tatt toget til Grua og nå skulle de gå Marka på langs tilbake til Oslo. De var ganske mye sprekere enn meg med andre ord, selv om de skulle bruke noen dager på turen. Det jeg ble mest imponert over var hvor lite de hadde med seg. Tror nesten jeg hadde like stor og tung sekk som dem 😉

Været var flott, men det blåste ganske bra på toppen. Jeg fant meg en plass litt i le for å ta en pause. 

Gudbrandstjernet

Neste cache lå på toppen på andre siden av dette vannet. Jeg fulgte stien samme vei ned igjen fra Kollern og så kunne jeg følge stien forbi dette vannet før jeg måtte finne min egen vei videre. Det ble nok en liten klatretur og testing av den dårlige formen. Men det er ingen tvil om at jeg trenger denne treningen. I høyrebeinet mangler jeg fortsatt mye av styrken som skal være der. Og den kommer neppe tilbake av seg selv...

Her er jeg framme på den andre toppen og kan se tilbake mot Kollern. 

Det er mange vann i Nordmarka. På vei ned til Kalvedalen kunne jeg skimte Gjerdingen, tror jeg. Nå har det vært reparasjoner av demninger i flere år så vanna har vært nedtappa. Derfor har det ikke fristet så mye med turer i dette området i år. Men neste år, da er det på tide å utforske mer av Nordmarka igjen. 

 Det ble en tur på 9 km og 7 cacher ble logget.