Snart ferdig med cg

Det er ikke fritt for at jeg har begynt å telle ned til jeg er ferdig med cellegift. Jeg får cellegift hver onsdag, da blir jeg helt slått ut og sover stort sett resten av dagen. De andre dagene er mer "normale". Det går fint med meg, jeg er jo så "heldig" at jeg er sykemeldt og har voksne unger som har flyttet ut. Det betyr at jeg kan egentlig bruke hele dagen på meg selv. PE greier seg selv og hybelkaninene trives også veldig godt med at husmora har tatt permisjon. Jeg må si jeg beundrer de som er småbarnsmor og husmor samtidig som de gjennomgår behandling. 

De sier at Taxol-behandlingen er "lettere" enn Ec-90-behandlingen. Nåja, jeg vet ikke jeg... Med Ec-90 så var det i hvert fall en pause, før det var på'n igjen og da tenker jeg spesielt på dette med endret smak som er en av de bivirkningene jeg sliter med. Nå syns jeg at jeg har gått konstant sulten i 2 mnd. fordi ingenting smaker normalt og det aller meste smaker vondt / ekkelt. 

Det har blitt et veldig snevert kosthold. Hadde det nå enda vist seg på vekta, så hadde i hvert fall vært noe positivt, men neida den står så og si stille. Nå i det siste har jeg begynt å spise havregrøt (med masse sukker og smør på). Hvis jeg ikke husker feil, så sa husdyr-læreren vår, Ellingsen,  at havregrøt + melk var et fullverdig kosthold. Så med andre ord så er det ikke lenger noen fare for at jeg kommer til å sulte ihjel 😂

Hvem skulle trodd at Ellingsen (= Olav) dukker opp med dette talentet nå 40 år senere 😀 Takk for tipset, Erna. ( En reklame fra Widerøe)

Beklager at det blir "hakk i plata" men jeg sliter fortsatt med at jeg er så trøtt og blir sliten av ingen ting. Dette har blitt verre underveis. Jeg går stort sett tur 5-6 dager i uken fordi det skal forebygge mot akkurat det. 

Hentet fra boken: Hver dag teller - Brystkreftboka (Kreftkompasset)

Det går helt greit å gå tur, i hvert fall i mitt tempo, men så fort jeg kommer hjem så er jeg sliten i hodet og orker ikke noe mer den dagen. Eller om jeg f.eks. vasker noen gulv eller prøver meg på litt kontorarbeid, så sier det "pang" like etter at jeg har begynt og jeg har bare lyst til å legge meg. Ikke rart at  hybelkaninene trives veldig godt nå for tiden. 

Noen blomster holder fortsatt ut.

Ellers er det selvfølgelig en del andre småplager. Som at øyer renner, nesa som renner konstant. Det går mye tørkepapir nå for tiden og det er panikk om jeg ikke har det tilgjengelig. Jeg begynner å lure på om jeg har en innebygd vannkanne som er lekk oppi der. Litt neseblod har blitt dagligdags. Jeg som aldri har hatt det tidligere. 

En ting som plutselig dukket opp var utslett. Jeg ser jo ikke ut med røde prikker og flekker både her og der. Noen klør, andre ikke. Jeg spiser medisiner for dette så det hjelper en del. Halsbrann holdes effektivt i sjakk med medisin. Toalettbesøk er en historie for seg selv, men nøyer meg med å si at svisker bør byttes ut med blåbær. Neuropatien som jeg fryktet har jeg merket mer til etter hvert, men ikke mye, så det er heldigvis ikke noe problem. "Ømme" negler i fingertupper og tær, det kjennes ut som om noen har tråkket på mine tær og fingertupper. Det kan være ubehagelig å gå med sko. Føttene er litt ekle / ubehagelige å gå på innimellom fordi de er numne/dovner bort, men det ser ut til at jeg slipper unna det meste av dette. Jeg ser at andre kan slite veldig med dette.

Nå er jeg først og fremst lei. Nå har jeg kun to doser igjen med cellegift. Jeg gleder meg til at jeg skal begynne å spise normalt igjen og nekter å tenke tanken på at det ikke nødvendigvis skjer 7 dager etter siste cellegift-dose. Jeg har nemlig startet nedtellingen! Tenk om jeg ikke får spise julemat og -kaker???

Det som er sikkert er at det er tidkrevende å være syk. Neste uke er det sjekk av hjerte og bryst for å klargjøre for operasjon. Jeg har prøvd å få litt info om operasjonen, men det er neimen ikke lett å få kreftlegen til å si noe om det. Men nå har jeg fått innkalling til møte med kirurgen, så da får jeg vel endelig info og svar på alle spørsmål om det.

Jeg møter opp til div. timer og undersøkelser og stoler på at alt går bra. Nå har nok ikke alt gått helt etter "læreboka" for det er ønskelig at jeg skal ha en lege som følger meg opp, mens jeg har hatt en lege som jeg hadde nesten fast til å begynne med og så har jeg hatt en ny lege hver gang etterpå. Jeg tror jeg har hatt 6 forskjellige kreftleger i alt. Og flere av dem har beklaget at det har blitt sånn. Nå har ikke det vært noe stort problem i og med at jeg ikke har noen andre helseproblemer som det må tas hensyn til. Nå vet jeg ikke om det er meningen at jeg skal ha den samme kreftsykepleieren, det har i hvert fall ikke vært tilfelle for meg, jeg har stort sett hatt en ny hver gang. Men de jobber jo i et team så jeg ser jo stort sett den samme gjengen hver gang. Det blir jo litt sånn at jeg har fått testet ut hvem av dem som er best på å stikke / sette inn kanylen 😉 En av grunnene til at jeg har hatt så mange leger og sykepleiere er jo at jeg har fått behandling under ferie-perioden.

Jeg trodde jo at jeg kom til å være ferdig behandlet før jul, men nå har jeg fått innkalling til Ullevål i begynnelsen av januar. Det betyr at det meste av januar går med til stråling. Så får jeg satse på at i februar er tiden inne for å begynne å finne tilbake til en nesten normal hverdag igjen. 

Tidligere innlegg om saken (ja, jeg vet, det begynner å bli altfor mye):

5. Tøff og sterk?

4. Det rusler og går - fortsatt

3. Jobben fortsetter

2. Hvordan går det?

1. Ny sommerjobb