Barfi

Nytt besøk til Turid. Sist vi var der så ønsket Turid at vi skulle komme igjen, slik at hun skulle få fjernet den siste resten av, ja hva er det egentlig det som plager Barfi? men altså den siste rest av vondt'r. Dette var i begynnelsen av april. Jeg har store problemer med å se om Barfi sliter elle ei, men innimellom så dukker det opp noe små tegn som sier meg at kanskje er det noe på gang nå? Noen dager som hun er mer motvillig til å gå tur eller går seinere enn normalt. På lørdagskvelden ga PE rett og slett opp å gå kveldstur med henne. Men det må det sies at det var regnvær denne kvelden. Det er jo bare tull å gå tur da, spesielt siden vi til og med hadde gått tur tidligere på dagen ;)

Men jeg var altså ganske sikker på at i dag ville Turid finne både det ene og det andre i denne kroppen til Barfi. Og jeg ymtet fram på om at nå ga jeg snart opp hele Barfi. Men da fikk jeg raskt til svar om at nå måtte jeg huske på at Barfi tross alt er 7 år gammel, om ikke jeg også hadde litt vondt her og der? ;)

Og Barfi var slettes ikke så dårlig som jeg trodde. Ok, joda hun hadde litt småvondt her og litt der, Litt i ryggen og litt ved den ene skuldra. Det er det samme som går igjen, ingen låsninger, det sitter i musklene. Tror det er første gang hun har fått så lite behandling som i dag. Ikke laser, ikke akupunktur og ikke noe strømteppe.

Men det som virkelig gjorde dagen i dag, det var å se Barfis reaksjon på masseringen av framlabbene. Det pleier å være vanskelig å få Barfi til å legge seg helt ned på siden og hun er rask med å reise seg når hun får sjansen til det. Da Turid begynte å massere den ene framlabben og nederst på beinet så bare så vi hvordan hun slappet av og la seg ut så lang hun var. "ååååååh dette var godt, det er bare sååååå godt. Nå er det like før jeg sovner". Turid sa at dette var hennes høydepunkt i alle sine behandlinger av Barfi.

Vi dro derfra igjen med erklæring om at nå var Barfi klar for sommeren. Og med støtte for at så lenge Barfi får lov til å være en sofa-hund som ikke skal verken skal hoppe høyt, springe fort eller jobbe hardt så har hun det slettes ikke så verst :) Og at hun fortsatt skulle være med meg på tur. Litt trim bør man tross alt ha :) For ok, jeg greier fint å gå på tur aleine, men det er nå mye koseligere når Barfi er med meg, det er nå helt sikkert. Det gjelder bare å unngå de turene der vi må krype over og under vindfall, tror jeg. Dette går greit for meg, men Barfi har tross alt ganske mye kortere bein enn meg.

Men det kan være en god ide om vi prøver å trene opp musklene rundt ryggraden. Tips her er å trene balanse. For eksempel på balansepute, sitte bamse eller gå på tømmerstokker, vindfall. De to siste er helt kurant for oss å få til, den balanseputa vet jeg ikke om jeg får Barfi til å gå opp på.

Alt i alt så var det et ganske oppløftene Turid-besøk i dag syns jeg :) Barfi var i hvert fall veldig fornøyd :)

Det regner i dag. Fant ut at det var på tide å finne fram regnmåleren. Vet ikke hvor mye som kom i natt og på morgenen, men det har nok blitt en del ja, og enda er det ikke ferdig med å regne.

Barfi er ikke helt fornøyd med at katten driver å ligger i sofa'n hennes. "Halloooo her er det jeg og matfar som bor, du kan vel holde deg hos Irene???"