Cachetur med Kjersti, Björnerödpiggen og Berby.

I fjor satte jeg kursen mot Halden for å dra på cachetursammen med Kjersti. På lørdag gjorde jeg det samme. Ganske tilfeldig, men det ble faktisk nøyaktig på dagen 1 år siden forrige tur. Kjersti er min cache-mentor så derfor er det litt ekstra stas å dra for å cache i hennes område. Hun legger jo også ut det ene innlegget etter det andre på bloggen sin om fine turer hun har vært på, så i år hadde jeg lyst til at vi skulle på en slik tur. Turen var viktigere enn cachene med andre ord. Kjersti grublet litt og kom etter en stund med et forslag på 30 cacher. Er ikke snakk om tur med 2-3 cacher der i gården nei ;) De fleste lå i Sverige – selvfølgelig. Jeg laget «en tur» i www.cachetur.no og fikk dermed en liten oversikt over planen vår.

 

Etter ca 2 1/2 t kjøring var jeg framme ved det gule huset til Kjersti, litt stolt av meg selv som kjente meg igjen. Så kjørte vi av sted over grensen og fram til startpunktet på stien eller den delen av Bohusleden som gikk over Björnerödpiggen. Hele 22 cacher skulle det være mulig å finne på denne turen. Ja, hvis man fant og fikk logget alle da...

 

For en som stort sett trasker rundt i områdene rundt på Øvre Romerike så var dette noe helt annet. Her var myrene byttet ut med sva.

Forholdsvis åpent terreng med lett blanding av furu, lauvtre og litt gran og einer. Stien var tydelig og i tillegg godt merket. Det var vel litt stigning, men den var godt fordelt utover og med cacher for hver 200-300 m så blir det jo så tett mellom pausene at en rekker jo ikke å bli andpusten :) 

På toppen var det utsiktstårn og tid for en liten pause.

Tror dette bildet ljuger litt, tårnet var ikke sååå høyt.

Hadde selvfølgelig glemt kikkerten, men det skal altså være mulig å se over til Vestfold borti der. Kun 63 km til Sandefjord sto det på et info-skilt.

Og Halden ligger borti der.

Det var en diger gravrøys på toppen her også. Kan lure på hvorfor den er plassert her, men jeg har lest et sted at slike graver ble plassert på steder der folk gikk forbi og Bohusleden går jo her.

En fin gapahuk var det også, men den ble okkupert av en gjeng svensker som også var på tur.

Det var som sagt et spesielt landskap. Og vindmølleparken syntes godt ikke så langt unna.

Det er mye skau som preger utsikten i Sverige også ;)

Vann er alltid vakkert. Her dukket det opp et fint lite tjern.

 

I dette området har det vært mange steinbrudd og vi gikk stadig vekk forbi spor etter den slags, men nå avsluttet aktivitet.

Og selvfølgelig var en og annen cache gjemt på et slikt sted også. De fleste cachene på turen var  petrør eller plastbokser som var enkle og finne, men så var det en egen serie cacher som het noe så passende som "Helvetes skrotsteiner" De cachene var atskillig vanskeligere å finne...

 Men den som er gjemt i dette bildet og som var den eneste Kjersti ikke hadde logget tidligere, fant Kjersti ganske enkelt.

Her var det atskillig mer stein og mer ustabile gps-signaler. Da var det veldig greit at Kjersti visste omtrent hvor hun skulle leite og hva hun skulle se etter, så hun fant igjen denne lenge før jeg var i nærheten :) En annen cache som hadde D5/T5, også den gjemt i en steinhaug,  ja den fant vi ikke. Selv om vi leitet begge to i sikkert en time og Kjersti tross alt fant den ganske enkelt i fjor og visste hvor vi burde leite og hva vi skulle se etter. Vi får skylde på at høsten/vinteren sikkert hadde dekket den til.

 

Da var vi ferdige med turen over Björnerödpiggen og satte oss i bilen igjen og kjørte mot Norge igjen. Ja med 2-3 stopp på veien for å logge noen litt spesielle cacher da. En av typen luring, som vi tok lett og en artig kreativ og megastor boks, ja nesten svær som et helt hus...

 

Så var vi framme med avslutningen. En ny tur, nå i området Berby. Et område som jeg har sett mange fine bilder fra i bloggen til Kjersti.

Først nede ved elva og fiskeplassen. Har jeg sagt det før? At vann er vakkert? Her var det et idyllisk sted der en godt kunne ha tatt seg en matpause.

Så måtte vi en tur oppover i lia for å se på utsikten. Joda, utsikten består av skaukledde åser her og. Men også et fint vann.

Men vi var fortsatt ikke kommet til toppen. Nå skulle vi finne noen bronsealderrøyser. Lurer på hvorfor disse ligger her?

Og så helt til topps. Et nytt utsiktspunkt. Samme utsikten som i sted, men nå enda litt høyere opp.

 

Alt i alt fikk jeg logget 27 cacher. Det er morsomt å se forskjellen i utplasseringer og vanskelighetsgrad/terreng. For jeg syns det virker som det er en forskjell. Men nå har det kanskje blitt litt spesielt i området her jeg bor i og med at det er så mange nye cacher og mange prøver å finne på noe nytt.

Nairo var selvfølgelig med på hele turen. Han er bare vakker! :) I følge endomondoen til Kjersti så gikk vi ca 9,5 km totalt. Og selv om Kjersti påstår at jeg må være sprek, så kan jeg herved bekrefte at Kjersti er minst like sprek, for ikke å si sprekere enn meg (ja nå skal det egentlig ikke så mye til da ;) ) Hun er i hvert fall sprekere enn meg i oppoverbakker. Men vi er ikke helt enige om hva som kan betegnes som bratt.

 

Nå var vi sultne og avsluttet dagen med nok en tur til Sverige for å spise på et fint og spesielt sted. Her hadde de laget et spisested i 50-talls og amerika-stil. Stilig!! Her kunne en sitte å se seg rundt lenge og stadig finne nye fine og artige detaljer. God mat var det og veldig god og mett ble jeg. Tusen takk Kjersti og Eileif!

 

En veldig fin og trivelig dag nærmet seg slutten og det var på tide å komme seg hjemover igjen. Nå trodde jeg at jeg hadde fått forståelse for disse i mine øyne merkelige grensene mellom Norge og Sverige. Og joda jeg forstår jo at det er sånn og slik når jeg ser på kartet. Men jeg må bare innrømme at jeg syns det fortsatt er helt ulogisk at når jeg kjører på riksvei 22 som går langs Iddefjorden.

Og når Iddefjorden ligger på vestsida av veien og at Sverige da ligger i vest. Nei, vet du hva! Her er det faktisk noe som ikke stemmer oppi hodet mitt ;) Sverige skal ligge i øst. I hvert fall når en i tillegg har fjorden der.

 

TUSEN TAKK for turen og dagen Kjersti! :)