Litt mer caching i mai.

Over Hadelandsåsen er det mange idylliske steder, i hvert fall langs gamleveien. Ved et av disse stedene ligger det en forholdsvis ny cache. Nå ville vi se om vi fant denne cachen. Jeg hadde forstått på loggene at dette var en spesiell boks. Og ja det var det :) En artig variant, helt klart. Og ikke minst et flott sted den var plassert på.

Med strålende sol og over 20 varmegrader så kunne vi godt ha blitt her noen timer i vakker norsk natur i nærområdet. (8. mai)

Vi måtte også beundre mesterverket til bever'n. Dette treet var ganske stort, 15- 20 cm i diameter. Altså først en stor jobb med å felle dette treet. Så er det store spørsmålet hvordan i all verden hadde beveren tenkt den skulle greie å dra denne med seg ned i elva? Supermann?? Ok, sannsynligvis bommet den ganske kraftig på hvilken retning treet skulle falle. Men i tillegg til dette så er denne elva ganske stor.

Nå kjenner jeg ikke så veldig godt til beveren, men jammen må den være optimist når den planlegger å demme opp elva her.

Vel hovedmålet for dagens caching var en mystery-cache på Harestua, så vi fortsatte videre over åsen. Oppgaven på denne er også av den enkle sorten som jeg løste for snart 2 år siden, tror jeg, Vanskelighetsgraden på denne er derimot 4, så jeg burde jo forstått at denne ikke var noe for oss. Vel, jeg tror vi har vært her tre ganger uten å finne boksen. Den siste gangen hadde jeg til og med fått et ekstra hint fra CO, uten at det hjalp oss det minste. I desember fant jeg en annen vanskelig cache og jeg kom på den geniale ideen at disse to var gjemt på samme metode. Så jeg har ventet litt utålmodig på at vinteren skulle gå over og at det passet å ta turen over åsen for å logge denne. Ja for nå skulle vi jo bare reise og "hente denne" det var klart. Eeeeeh ikke det nei. Gjemmemetoden som jeg var så sikker på, stemte visst ikke. Hjelp, hva skal vi se etter nå da??? Det er så irriterende at vi ikke finner denne. Plutselig sier PE "se her!" og jammen meg, der lå den :) Nå hadde vi ganske flaks for det var tydelig at den ikke var der den opprinnelig var plassert og den var egentlig ganske enkel å finne, bare vi frigjorde oss litt i fra attributtene. Endelig var denne omgjort til et smilefjes :)

Godt vi har en tålmodig Barfi.

Og når vi først var på Harestua så ville vi endelig få besøkt Solobservatoriet som ligger der. Vi kjørte så langt det var mulig og gikk den siste biten. Med over 20 varmegrader så var det mer enn varmt nok.

 

Jeg er litt usikker på hvor mye aktivitet det er her nå. Det var uansett spennende å gå litt rundt å se.

Et lite stykke unna sto denne antenna med enda en cache.

Barfi syns det var veldig fint at det fortsatt fantes snøflekker.

Her i området renner det inn med nye cacher nå for tiden. Veldig mange av dem er av typen inn og ut av bilen for hver 500 m. Veldig langt fra mine favoritt-cacher. Jeg ser ikke bort ifra at vi kommer til å prøve å logge de etter hvert, men vi har foreløpig bare tatt noen få av dem, siden vi likevel har kjørt forbi på vei til noen andre cacher. Nei, da var det atskillig mer fristende å prøve seg på cachen som ingen fortsatt hadde logget to dager etter publisering. Årsaken var helt sikkert at her måtte man gå et stykke.

Cachen lå på en gammel finne-plass. Det er en del av dem i Hurdal.

Plassen var stort sett grodd igjen, men vi så noen rester etter at plassen var ryddet for stein.

Og så spor etter litt nyere aktivitet.

Fin utsikt fra jakttårnet.

Det har også kommet et par cacher som ikke var "helt vanlige" Slikt pirrer nysgjerrigheten, så vi dro av sted seint pinsedagen for å sjekke ut hva dette var for noe spennende. Veldig dumt at en ikke bør fortelle hva som er her. Da får jeg jo ikke sagt hva som var så fint og spesielt med dem.  Men jeg kan slå fast at de var veldig spesielle. Og at i den ene hadde CO lagt ned mye kreativitet. I den andre så var det en ferdigkjøpt boks av det frustrerende slaget. Her hadde heldigvis PE sett en youtube-film av denne typen cacheboks tidligere, så han hadde en ide om hvordan vi skulle komme fram til loggen. Men du og du som vi sleit likevel. Verre var det likevel at vi sleit enda mer med å få lukket boksen igjen! Vi  brukte dobbelt så lang tid på å lukke den som å åpne den. Og det var snakk om laaaang tid. Artig å ha logget en slik, men jeg har ikke noe ønske om å finne flere slike ;)

Nei da var det mye bedre med  kveldens siste cache. Gå nesten 1 km i  oppoverbakke for å finne en helt vanlig enkel boks på en fin utkikksplass over Hurdalsjøen.  En elg gikk forbi cachen like før vi kom også.

Mistberget syns fra de fleste steder på Øvre Romerike.

Like før sola går ned.

Morsomt med forskjellige cacher, men det er nå fortsatt disse tur-cachene og fine stedene som er mine favoritter.