Farvel 2020 - et år med opp- og nedturer

Jeg må si at jeg gleder meg til at dette året skal gå over i historien. Ja for 2020 er et år som kommer til å bli husket lenge. På årets nest siste dag våknet jeg til nyheten om leirskred i nabokommunen. At det går leirskred der er egentlig ingen bombe, vi bor jo på Romerike. Det er bare noen uker siden det gikk et skred her i kommunen, der folk fortsatt er evakuert. Men dette skredet på Ask er vanvittig og forferdelig tragisk. Så mange hus som er tatt og her er det snakk om en stor del av sentrum som ikke kommer til å være beboelig i lang tid. 10 beboere vet man fortsatt ikke hvor er. Avslutningen på dette året er så trist som det er mulig å få det.

2020 er året der mye ble snudd på hodet den 12. mars. Korona / Covid 19 som jeg trodde var noe som bare laget problemer i Kina, fant også veien til Norge og lagde masse krøll. Plutselig skulle man holde avstand, ha hjemmekontor,  hjemmeundervisning, ikke treffe venner og familie, ikke kjøre kollektivt, møter og sosiale treff foregikk på teams, grensene stengte og feriere måtte man gjøre i Norge. Kohort, karantene, hytteskam, søring-karantene, nødvendige fritidsreiser var mye brukte ord. For min del så fikk jeg plutselig veldig mye fritid. Av oss 4 var det bare PE som ikke ble permittert.

I februar så jeg mye på sakte-tv. NRK viste fantastiske bilder og innslag fra Svalbard. Gjett om det var mange som fikk lyst på en ferietur dit. Jeg var en av dem. Noen tur til Svalbard ble det ikke dette året, men jeg var på mange turer her på Østlandet. Jeg dro til Hallingdal for å gå på ski to ganger. 

En tur i vinterferie-modus og en tur i april der det var skikkelig påskevær og snøføre som var i ferd med å forsvinne. Ingen ting er vel som å gå på skitur i slikt vær. Mitt første møte med Tølle og min siste stund sammen med Nalle.

Jeg hadde skrekkelig mye fritid og en del av den ble brukt til å dra på cacheturer både her på Romerike og i ukjente områder. 

Finnskogen ble et nytt bekjentskap og årets første telt-overnatting var ved Abbortjenn, da Barfi og jeg gikk deler av Finnskogleden og var en tur på Dronningens utsikt. Dette var i månedsskifte mai / juni og været var fantastisk med sol og varme. Året ble avsluttet med funn nr. 3 000, mer om selve cachingen kommer i et eget innlegg.

Jeg har lenge fablet om både å gå Romeriksåsen på langs og etter hvert utvide dette med å gå helt over til Mjøsa og Totenvika. I sommer ble endelig Romeriksåsen på langs gjennomført. En fin tur med teltovernatting ved Kirkebygjermenningen, men en tabbe med innstilling av sekken gjorde den unødvendig slitsom.  Noen dager hjemme med avslapping måtte til før turen fortsatte fra Brovoll til Lygna. Dette ble årets lengste dagstur, godt fornøyd med å ha gjennomført denne etappen også. Mens turen videre Lygna - Totenvika ble avlyst, eventuelt utsatt til et senere år.

En annen tur som det har vært snakket om en stund et Tjuenborgen. I juni tok vi turen dit. Jammen var det litt av en tur opp til hula. Før vi gikk videre til Partisanersteinen. Et fint minnesmerke.

Etter hvert som det var mer ok å reise litt mer igjen så ble det mange turer til Hallingdal, de fleste sammen med Nøve. Da vet jeg at det blir fin tur i godt selskap. Jeg var også på en tur aleine der jeg overnattet i telt ved Buvatnet. 

Turene gikk til Gyranfisen og Bukollen og jeg avsluttet med en herlig dusj i Trollfossen.

Jeg hadde noen fantastiske turer i Vassfaret i høst. Først overnattet vi på Skrukkefyllhaugen og så fikk også Petter bli med oss da vi overnattet på Bjørke. 

Vi hadde så innmari flaks med høstfargene. Det var så fint!

Endelig så ble det en ligamester-tittel på de røde. Det raknet litt på slutten av sesongen, men Liverpool var imponerende denne sesongen. Det er 30 år siden sist så vi var mange som var sulteforet på akkurat den tittelen. Bare så utrolig trist at fansen ikke fikk være med å feire. Det ble et rart idretts-år også, mye som ble avlyst og resten uten tilskuere. I håndball-EM var det pappfigurer som satt på tribunen og "så" at Norge vant gull. 

Jeg har vært permittert siden slutten av mars. 

Den travle flyplassen vår ble plutselig som en spøkelsesby. Dermed ble det som sagt veldig mye fritid og jeg har jo kost meg med akkurat det. Det er skremmende hvor behagelig det er. Dagene sklir av sted uten at det gjøres noe særlig fornuftig. Jeg blir fullstendig ødelagt som arbeidsmenneske. Til å begynne med ble det brukt mye tid på å finne ut av ting, følge med på nyheter og pressekonferanser. De første ukene ble det brukt mye tid på å legge puslespill for å få fram koordinater til cacher i Vestmarka og Skjåk. Jeg har fortsatt ikke logget cachene, men kanskje neste år? 

Jeg har lest mye bøker. Dette + en del e-bøker ble lest fram til sommeren.

Strikking har det også blitt, 2 gensere og snart ferdig med ei kofte er årets resultat.

Litt fornuftige ting har det heldigvis blitt gjort. 

Mange vegger  har fått 1-2 strøk med rødmaling og jeg har vasket en del tak og vegger. Jeg har også jobbet en del. Jeg merker at det er godt å holde det litt ved like, men jeg savner kollegene mine. Det er veldig stusselig å jobbe helt alene og med sørgelig få kunder. 

Selv med så mye fri ble det ingen ferietur på PE og meg i år. Det ble heller ingen Gam-tur denne høsten. Det som skulle vært vår 10. tur er utsatt på ubestemt tid. Sommerværet mener jeg å huske var bra det meste av tiden. Mens de siste 2-3 mnd. dette året var stusselig med skrekkelig mye regn og unormalt mildt.

Barfi begynner å bli ei gammel dame og det begynner å merkes. Vi besøker Turid noen ganger i året for å få løst opp i knuter og spenninger. Og så har jeg ikke hatt Barfi med på de lange eller klundrete turene mine. Hun passer godt på PE og tvinner han "rundt lillefingeren". Men så lenge hun er i form så er hun glad for å være med meg på tur.

Et nytt år står for døren. Jeg krysser fingrene for at det ikke tar altfor lang tid før pandemien slipper taket og vi kan få tilbake et litt mer normal hverdag igjen med lov til å samles og åpne grenser igjen.

Og så ønsker jeg at alle får et

GODT NYTT ÅR!