Tjuenborgen og Partisanersteinen

Helt siden  Sognafaret skrev om at hun hadde gått tur til Tjuenborgen / Tjuvenborgen for noen år siden så har jeg hatt lyst til å gå dit jeg også. 

På tirsdag passet det med tur for både Nøve og meg og vi kjørte til Saksentjernet som anbefalt utgangspunkt.

Vi fikk fort øye på målet og en av grunnene til at turen har måttet vente er dette. Det ser jo umulig ut! Men neida, jeg vet jo at det er mulig, men jeg har også fått med meg at det er bratt opp dit!

Første hindring kom ganske raskt. Nøve feiget ut og fant en annen vei ;)

En forsmak på hva som ventet oss.

Ja, det var bratt oppover! Barfi overrasket meg med å være veldig sprek der hun hoppet seg oppover alle hindringene underveis.

Det første målet vårt var røverhula. Et sagn sier at tolv røvere holdt til i ei hule nesten på toppen. Du kan skimte den ene åpningen inne ringen jeg har tegnet inn. 

Åpningen fra denne siden var ikke så stor. 

Vet ikke akkurat om jeg vil kalle det ei hule. Det er høyt under taket og nærmest en lang smal passasje 

Luftig, men smal. 

Og i den andre enden møter du en fantastisk utsikt, men også et terreng som tilsier at du ikke beveger deg ut dit!

Blankskurt fjellvegg og stupbratt rett nedenfor hula og vi holdt oss på sikker grunn.

Men utsikten var flott i begge ender av hula. Fortsatt mye snø på fjellet. Etter å ha beundret både hula og utsikten fortsatte vi, vi skulle jo til topps.

Det var noen utfordringer underveis. Bratt og smalt. Heldigvis var det lagt ut tau til å hjelpe seg med. 

Endelig oppe, 688 moh. Det var noen som hadde feiret 17.mai her og flagget var blitt igjen. 

Med denne flotte utsikten og med romslig plass å sitte på så tok vi dagens første pause her.

Det var god utsikt til nesten alle kanter.

Vi fortsatte videre og stakk bortom Tjuenborgkoia.

Vårt neste mål på turen var Partisanersteinen.

Et minnesmerke for Milorg D14.2. Ikke så lett å se, men det er både relieffer og tekst hugd inn i denne steinen, samt to royale signaturer. Figuren på toppen så ut til å være en mann som omfavner en bamse. 

Kartet mange steder Milorg holdt til under krigen.

Minnesmerket var så fint plassert mellom to vann. Totjerna er navnet på vanna. Fjellet bak er en del av Vikerfjell.

Her tok vi oss en god pause. Det var jo både benk og bålpanne her. Men sola hadde gått og gjemt seg så det ble litt surt etter hvert.

Mellom Tjuenborgen og Partisanersteinen var det også et lite tjern. Det så ut til at her var det fin bunn også og jeg ser at det heter Sandtjern så da stemmer det sikkert. Her gikk vi forbi to ganger siden vi måtte gå noe av turen fram og tilbake. 

Vesle Leintjern. En siste pause måtte vi bare ta oss, jeg har jo med vann til tre kopper ;)

Nå nærmet vi oss slutten på turen vår og da passet det jo godt med utsikt til Tjuenborgen fra en litt annen kant. Jeg er usikker på om det er Tjuenborgen eller Tjuvenborgen som er korrekt navn, ser det skrives begge deler. 

Meste parten av denne turen gikk i skauen. Granskau

og furuskau.

Og med veldig mye gåing i myr så var det godt å gå litt på sva.

For myr var det mye av på denne turen etter at vi var kommet oss forbi Tjuenborgkoia. Og myra var våt! Regnværet i helgen hadde tydeligvis satt sine spor.

Alt i alt ble det en tur på ca 10 km i perfekt turvær. Passe varmt og en del sol. Og selv om det var bratt til å begynne med så var det en veldig fin tur. 

Vi logget en cache da vi kom ned til veien også så da ble det tre nye smilefjes denne dagen.