Litt av hvert

Dette blir nok mest lanbrukshalvtime, finanskrise  og manglende it-kunnskap...

Finaskrisa, hvor ille er det? Enn så lenge har jeg fortsatt arbeid, akkurat det er ingen selvfølge er jeg redd. Vi har altfor få kunder.. :-( Men man skal jo tenke positivt. Vi merker foresten finanskrisa godt på jobben, i og med at vi veksler penger. Over 10 kr for euroen på det verste, det er jo nesten flaut å sitte der.  Men siden vi ikke skal selge hus og lånerenta går nedover ser jeg på som veldig gledelig, innskuddsrenta har jeg svært lite forhold til - dessverre.. Bensinpriser som er under 9 kr!! Vel jeg har vel bare sett 8-tallet en gang, men det er i hvert fall stor forskjell på 9-10 kr og 14 kr/liter. Ergo så er det  mange fordeler med den såkalte finaskrisa for vår del :-) Men det er på et punkt vi begynner å få store bekymringer som en følge av finanskrisa. Og det noe som heter kutterflis/strø. Vi bruker mye strø til grisene, de skal jo ligge mykt og godt :-) Vi bruker faktisk mye penger på dette. Før var strø å regne som et avfallsprodukt for sagbrukene og de var glade til at noen kom og tok det unna.  Kutterflis kostet noe for dette er er et produkt som er tørket. Men i disse miljøtider så blir flisa bare dyrere og dyrere, veldig dyr. Men hva skjer? Jo sagbrukene får ikke selge materialene sine siden ingen plutselig tør å bygge nye hus. Sagbrukene slutter å skjære og høvle. Og  sagflisbingene er tomme på saga. Det er den snart hos oss også. Så dette viser at det er mange uante koblinger i samfunnet vårt. Vi lever i håpet om at de begynner å skjære igjen snart, ellers må vi til med nødløsninger. Takk og lov for at vi ikke har like mye gris som før.

I grisehuset vokser grisungene til. De begynner å bli så store og kravstore at purkene begynner å bli passe lei av maset deres. Neste uke skal de avvennes. Det skjer brått og brutalt. Purkene flytter ganske enkelt ut av fødebingen og ungene må greie seg på egen hånd uten mange melketårer hver dag. Purkene savner ungene sine i takt med melkesprengen, men den gir seg fort og de er bare glad til. Og ungene får litt ekstra stell og dulling og lærer seg fort å spise og drikke nok av den vanlige maten.

Jeg har så lyst til å filme noen episoder i grisehuset som jeg syns viser at den norske slaktegrisen har et godt liv - så lenge det varer. Men det var det å få det til da... En ting er å stå på kontoret, der vi har vindu mot slaktegrisavdelingen. Der kan jeg stå lenge å se på at grisene leker og koser seg. Men jeg kan jo ikke stå der å filme. Og så fort jeg går inn til dem så slutter de jo å leke og kommer for å snakke med meg i steden. Det samme er det med Vina. Hun har et særtrekk som jeg har lyst til å feste på film, men det skjer også bare når jeg ikke er i nærheten med filmkamera. Vi får se hva det blir til etterhvert.

Et par av grisebingene begynner å bli slitte. dette vet grisungene å utnytte. Det er nemlig et hull der som de kryper igjennom til et liv ute i det fri. At rumpa etter hvert begynner å bli for stor, nekter de å godta. Hører jeg en gris hyle nå for tiden så er det som regel en grisunge som har store problemer med å komme seg igjennom hullet. Av en merkelig grunn så er det som regel vanskeligere å komme seg inn i bingen enn ut..

Så var det det med manglende it-kunnskaper da. Dere er så flinke og legger ut så mange fine filmer. Jeg har også lyst til det... Kan dere komme med en trinn for trinn forklaring? Jeg tror jeg har lastet den opp i soapbox. Men når jeg skal sette den inn her står det at forhåndsvisning ikke er mulig og ingen film er funnet nå jeg har satt den inn.

Jeg har forresten funnet fram litt av agilitybanen igjen. En enkel bane og med perfekt godbit, så går (løper) selvfølgelig Vina som en drøm. Men som ER sier, hun gjør det ikke for meg, men for godbiten. Det å få en hund som "gjør hva som helst" for meg, trenger jeg ikke å drømme om en gang..

Ellers er det tid for regnskapsavlutning. Her kommer alle julekakene inn. Store mengder med te, julekaker og regnskapstall er en knallgod kombinasjon.

Som du ser, det skjer ikke noe hos oss som det er noe å skrive om...