Høgnipa og Kafferen

Det var så morsomt og fint å dra på fjellturer sammen med Nøve i fjor sommer. Jeg er veldig klar for å begynne å gå turer igjen, men det er fortsatt altfor tidlig med fjelltur. Det er også for tidlig å dra på tur oppe på åsene rundt her.  Og jeg blir mer og mer utålmodig. Et annet problem er jo å finne dager som både Nøve og jeg har fri samtidig. Men nå viste det seg at vi i hvert fall hadde en felles fridag. Nøve hadde sjekket litt og funnet ut at det skulle være greit å komme seg fram i området Sokna / Krødsherad. Høgnipa så ut til å være et fint mål. Og selv om var slutt på "sommervarmen" fra forrige uke, så lovet yr.no knallvær :) Ja i hvert fall om man overser at det skulle blåse en god del.

Nøve hadde noe hun måtte ordne først så jeg kunne ta det litt med ro før jeg fylte opp bilen med det jeg trengte og kanskje trengte og satte kursen mot Noresund og Den gamle Mester

Ei imponerende flott gammal eik. Vi har Ulleberg-eika i Brunlanes, men den er et sørgelig syn og med omtrent kun et lite skall og ei grein igjen. Denne eika ser jo like hel og frisk ut enda og er sikkert flott når lauvet er på. Mens jeg sto og logget så kom Nøve. Og da skal jeg si det var ei svartpelset jente som bjeffet av glede! Det var tydelig at hun satte like stor pris på gjensynet som jeg :)

Så var det på tide å komme seg av sted for å gå tur. Barfi og alt pikkpakket mitt ble lempet over i bilen til Nøve og så satte vi kursen mot Rishovd i Redalen.

Vel framme var det å få bikkjene ut av bilen og på med turutstyret. Så var det bare å begynne å gå oppover gjennom hyttefeltet et godt stykke før vi kom fram til en fin sti.

Det var et fint terreng å gå i. Kun ei lita myr som det var litt vanskelig å komme tørrskodd over, ellers var det stort sett tørt og fint.

Skimtet stadig snøkledde fjell.

Endelig noen snøflekker.

Barfi var i det lekne hjørnet i dag.

Høgnipa i sikte.

På toppen :) Høgnipa 660 m.o.h.

 

Wow! For en utsikt!

Norefjell

Bukollen

Loggen ble signert.

På tide med matpause.



Mens jeg hadde nok med å spise og nyte utsikten

så greide Nøve fint å gjøre flere ting på en gang og fikk tatt mange fine bilder mens hun spiste.

Det var en utrolig flott dag og tur. Joda det blåste en del på toppen, men vi fant oss en lun plass å sitte og hadde det svært så behagelig. Spiste mat og så på den flotte utsikten og tok livet helt med ro. Behøvde ikke stresse med å rekke verken mange andre cacher eller noe annet som skulle skje denne dagen. Deilig.



Barfi var virkelig i det lekne hjørnet i dag. Nalle var ikke helt med å leken.

Nei, jeg vil ikke leke, skjønner du?!

Ok da.

Men vi kunne jo ikke bli hele dagen.

Det lå fortsatt is på Tretjenna.

Turen var på ca 8 km (2x4). Det var for lite fant vi ut. Så vi bestemte oss for å prøve oss på en av cachene i serien Aker skolekrets. Det viste seg at den turen besto i å gå en lang motbakke på en grusvei helt fram til cachen. Til gjengjeld så ble det en lang nedoverbakke til bilen igjen ;) Ikke så langt unna veien lå en annen cache i denne serien. På geocachingvis tok vi korteste vei fra der vi kom ifra. Det vil si bushing rett fram.  Ehhhh, den myra ser vel kanskje litt skummel ut? Det kan jo ikke være meningen at vi skal gå her? Litt slukøret gikk vi tilbake til bilen og veien og fulgte veien isteden. Da kom vi fram til en fin og brei sti som gikk helt fram til cachen ;)

Nå var vi sultne igjen og etter at cachen var logget så fant vi oss et sted i sola vi kunne sette oss ned. 

 Sukk. Her var det godt å være. Så stille og rolig, godt og varmt i sola og bare vakker idyll.

 Hallooo! Vi er også sultne!

Etter litt vurdering fram og tilbake bestemte vi oss for at nå var det på tide å gi seg. Vi skulle bare ta et par cacher på veien tilbake til bilen min.

Ja og så var det den der som lå ute på den lille øya. Skal vi ikke prøve oss på den? spurte Nøve. Joda selvfølgelig skal vi det, det er sikkert nesten ikke vann der nå? Så vi kjørte frekt ned på parkeringen på campingplassen og prøvde å gå ubemerket gjennom campingplassen ned til stranda. Det lykkes vi dårlig med for eieren kom raskt fram og lurte på om vi så etter noen. Da vi fortalte hva vi hadde planer om fortalte han at vi burde vært her dagen før, da kunne vi gått tørrskodd over til øya Kafferen
Nå var det derimot fare for at vannet rakk til over kneet, ja i hvert fall til midt på leggen. Jaja, vi fant nå ut at vi ville bort å se likevel når vi først var her.

Det så jo ikke så ille ut. Skal vi??? Og jeg som i utgangspunktet var skeptisk til dette, sa joda, det skal vi. Selvfølgelig skal vi det! Av med sko og brette opp buksa. Og for guds skyld husk å ta med cache-utstyret. Bikkjene var igjen i bilen. Ingen av dem er glad i å bade og nå som det var kveld og skygge  var det ikke noe problem for de å være der. Nøve og jeg tok hverandre i handa og vasset i vei. Hjelp! det var kaldt! Det gikk helt fint til å begynne med, men så sank jeg ned i et gjørmehull og da var det ikke mye hjelp i å ha brettet opp buksa. For nå rakk vannet helt opp til skrittet. Buske og undertøy var dermed vått. Selv om Nøve unngikk gjørmehullet så rakk vannet langt opp på lårene på henne også. Men vi kom oss over :) Dryppende våte og med kalde føtter.

Så var det å finne cachen da. En ting var i hvert fall sikkert, vi kom ikke til å forlate denne øya før cachen var signert. Heldigvis dukket den raskt opp.

Så var det tid for å se seg litt om. Det var jammen meg flott her og.

Tenk å kunne sitte her i sola midt på dagen og tørke opp :) Vel nå var det ikke så varmt at det gjorde noe, sånn ca 6-8 grader i lufta kanskje. Det var for øvrig bare 1 grad da jeg kjørte over åsen på hjemveien.  Det fikk holde med å ta en del bilder og så var det bare å stålsette seg for tilbaketuren.

Ja for vi måtte jo vasse tilbake også. Klar ferdig gå! Uti med oss nok en gang og tror du ikke jeg fant det samme gjørmehullet på tilbakeveien også? Jaja, hva gjør man vel ikke for å få et nytt smilefjes på cachekartet? Våte, kalde og veldig lattermilde så var vi tilbake på trygg grunn igjen. Tviler på at de andre som har logget denne cachen har blitt så våte som oss, de fleste har ikke blitt våte i det hele tatt, men de har garantert ikke hatt det så moro heller ;) De på campingen fikk jo litt gratis underholdning de også. Men jeg syns at vi i det minste hadde fortjent en terreng-rating på 5 for innsatsen vår og ikke bare de usle 2 som denne er satt til.

Heldigvis hadde jeg med meg reserveklær så under litt kummerlige skifteforhold så fikk jeg skiftet det meste som var vått og kunne begynne på den 1 og 1/2 timelange hjemturen noenlunde tørr. Det var vel litt verre for Nøve, men hun var ikke fullt så våt og hadde tross alt nesten bare halvparten så lang vei hjem. Ja for nå var det ikke aktuelt å verken logge cachen som lå like borti veien her eller å besøke Villa Fridheim. Nå ville vi hjem :)

Tusen takk for en flott, koselig, morsom og herlig tur, Nøve. Håper vi får til flere turer i løpet av året :)