Borhaugkampen

Takket være geocachingen så har jeg vært en del turer på Borhaugkampen de siste to årene. Det skal ha ligget en bygdeborg her og det er en enkel tur opp på ca to km, så den fortjener så absolutt noen besøk. I april ble det lagt ut nok en cache på toppen der. Og noen dager seinere gikk Barfi og jeg opp for å se om vi kunne finne den. Men neida, den fant vi ikke. Enda jeg syns jeg sjekket det meste i løpet av den timen jeg var der og leitet. Da jeg kom hjem så leste jeg cachebeskrivelsen på nytt og fant ut at jeg kanskje hadde misforstått noe. Måtte jeg opp og leite en gang til? Jaja jeg har jo godt av lee på meg så jeg tok jammen meg turen opp dagen etter også. I motsetning til de kveldsturene vi vanligvis tar, så er det her oppoverbakke og ganske bratt en del av turen. God trim med andre ord. Jeg lette nok en gang en time uten hell. Noe så frustrerende. Nå hadde den en vanskelighetsgrad på 4,5 og slike cacher sliter jo jeg vanligvis veldig med å finne, så det var jo ikke så rart at jeg ikke fant den. Men nå ligger den jo i "mitt område" og den ligger sånn til at det er liten fare for at det kommer noen andre forbi, så jeg kunne altså leite i timevis uten å bekymre meg for mugglere. Men det var bare å gi opp. Så jeg bestemte meg for å vente til det var noen andre som fant den eller det kom noen nye hint.

I går ble den funnet av en gjeng på 6 stykker. Nå ga ikke loggene noen tips, men jeg fikk høre fra en annen et par nyttige ting. Vel han hadde ikke funnet den han heller selv med disse tipsene, men... Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte bare gjøre et nytt forsøk.

I dag var det jo det knallværet. Det var så deilig å gå på tur. Både skauen og fuglene våkner til liv og sola varmer sånn akkurat passe.

Men det er fortsatt mulig å få tatt litt vårrengjøring.

Vi passerer noen kulturminner på veien opp. Gravhauger og kullmiler.
Denne gangen hadde jeg tatt med meg sekk med noe godt oppi. For i dag skulle området finkjemmes! I tillegg så visste jeg at det kom to andre cachere ikke så lenge etter meg, så om jeg ikke fant den så skulle jeg bare sitte og vente på dem og la de finne cachen for meg, tenkte jeg.

Oppe på toppen bandt jeg Barfi og gikk ned til der omtrent gz skulle være. Ja jeg gadd ikke finne fram verken mobil eller gps, jeg hadde jo vært her før ;) Oi! Det tok "to sekunder" så lyste cachen mot meg. Jeg ble nesten skuffet. Her hadde jeg forventet å leite med lys og lykte og så lå den bare der rett foran meg godt synlig. Vel, det hadde den ikke gjort sist jeg var her. Og som tipset hadde sagt, hintet på denne cachen var mer villedende enn veiledende.  Hintet sa nemlig "se attributtene" og det jeg leste meg fram til der var at den ikke skulle være i et klatretre, det var fare for løse steiner og den var vintersikker. I mitt hode var det kun det med klatretre som stemte.

Da jeg hadde logget og fotografert, så plasserte jeg den slik jeg trodde den var ment at den skulle være gjemt. Og så satte vi oss godt til rette. Barfi i en snøflekk og jeg fant fram tekoppen min. Du og du så godt det var nå som loggen var signert. Barfi er for øvrig tålmodigheten sjøl når jeg holder på sånn og leiter, bare hun får ligge i ro og ikke behøver å følge meg fram og tilbake.

Utsikten er også her sånn som den pleier å være på våre kanter, grankledde åser.
Været var som sagt fantastisk så det var deilig å bare sitte der og ta livet med ro.

Det er en fordel å unngå å skli utfor kanten her.
Etter hvert kom de to andre geocacherne. Den ene har jeg hilst på før, den andre var det første gang jeg traff. Alltid koselig å treffe nye og bli kjent med hvem som gjemmer seg bak nick fra området. Nå var det spennende å se om de fant cachen. Jeg hjalp til med å peke ut hvor de skulle leite og ga et lite hint i tillegg. Men jammen meg tok det en liten stund før de fant den. Det er det jeg sier, den var skrekkelig godt gjemt sist jeg prøvde å finne den. Men jeg har en mistanke om at gjemmestedet kommer til å bli litt slitt og dermed vil den bli enklere å finne etter hvert.

Så var det å komme seg hjemover igjen. Vi bor et sted innimellom jordene her, bak tretoppen.
Måtte bare stoppe opp for å signere turboka som ble plassert ut på Borhaugkampen så seint som i går. Og jeg fikk testet ut SjekkUT-app'n til DNT.