Lapphundcachetreff i Hallingdal'n - del 2

Så var endelig dagen kommet da vi skulle på Lapphundcache-tur, Kjersti, Nøve og jeg, Nalle, Tassen og Barfi.

Søndagen begynte med solskinn og fint vær. Nå var det bare å krysse fingrene for at det fortsatte slik resten av dagen.  Vi hadde sett oss ut et område ved Sørbølfjell og hadde planer om å kopiere turen som  cacher-HildeMB hadde gjort i oktober. Som innebar en god runde innom 5 ”topper” og litt annet. Vi var vel klar over at det var veldig ambisiøst, men vi er da 3 spreke damer og 3 spreke bikkjer er vi ikke? Vi kjørte nedover dalen til Gulsvik og så oppover en bomvei eller to, høyere og høyere opp til vi kom til Sørbølsetran. Vi hadde logget 2 cacher før vi kom så langt, men det var her turen vår skulle begynne.

Vi la optimistiske i vei oppover den blåmerkede stien til Storekrakkoia. Knotten var innpåsliten nede i skauen så det var best å holde seg i bevegelse. Det tok ikke lange tiden før vi var over tregrensa og oppe på den første toppen.

Med flott utsikt til Krøderen og Norefjell. Vel, skyene var ikke helt fraværende så jeg vet ikke helt hvor mye vi så av Norefjell, men masse fjell så vi i hvert fall. Cachen ble logget og bilder ble tatt. Regnværet var på vei så det var på med regnklærne, noen mer fargerike enn andre ;) Og så fortsatte vi videre.

Etter et lite stykke og ei lita regnskur kom vi til ei elv som skulle krysses. Noen syns dette var en større utfordring enn andre.

Men etter litt stokking av armer og bein så kom også Kjersti seg enkelt og elegant over. Nå var sola også tilbake igjen og regnklærne ble pakket ned i sekkene.

Vi fortsatte videre på den blåmerkede stien i fint terreng.

Den neste cachen skulle ligge ved en stor stein som lå på tre små steiner. På tide med en liten hvil her. Noen må jo ha røykepauser, mens andre må organisere innholdet i sekken og få litt påfyll av energi.

Nå valgte vi å ta av fra stien for å finne neste cache. Det var nok ikke så lurt. Joda vi måtte ta av fra stien for å komme til cachen, men vi burde nok fulgt stien et stykke til først. For det veivalget vi gjorde medførte mye tråkking i kratt og overgrodd steinur. Det er tungt å gå i for både to- og firbeinte.  Men vi kom fram til nok ei elv. Denne var litt enklere å krysse for alle. Men hvor var cachen? Eeeeh skulle vi ikke over elva likevel? Spoilerbildet og gz måtte sjekkes. Hæ! Ligger den midt i elva? Og den lå på tørt land, men jeg er ikke så sikker på at den gjør det i vårflommen. En av oss krysset elve halveis tilbake igjen for å finne cachen. En cache som var sørgelig våt og en nødlogg måtte til for å få alle signaturene på plass.

Turen gjennom krattet hadde vært litt tung å gå. Været var ustabilt, helsa var ikke på topp og fjellsko var ikke tette. Det var stemning i gjengen for å snu.  Men vi skulle i hvert fall ha matpause.

Vi fant oss en fin plass ved Sørbølkulpen.  Og nå hadde vi jo god tid så vi koste oss med baguetter fra Bromma.

Og var enige om at vi hadde jo hatt en fin tur.

På fjellet var vi og flott utsikt hadde vi sett og det var i grunnen helt greit å slippe å begynne å gå opp den bratte lia som lå foran oss om vi skulle fortsette. Etter ei god pause så begynte vi på tilbaketuren. Vi prøvde å finne en litt enklere vei tilbake. Uten at det vel egentlig hjalp så mye.

Vi ble overrasket av ei skikkelig hagleskur og prøvde å søke dekning bak en stor stein.

Og så plutselig var det finvær igjen.

Regn den ene veien

Finvær den andre veien

Tilbake på stien var det bare fryd og gammen. Det er uten tvil takknemlig å følge en god sti. Og flott utsikt var det mange steder. Det er vakkert på fjellet.

og så fikk vi bare se bort på Sørbølnatten som etter planen var det neste målet. Vel vi kommer igjen, bare vent.

Nesten nede ved bilen igjen og været var selvfølgelig strålende ;)

Det var nå godt å komme tilbake til Bergheim, sette seg godt til rette i sofan og bli servert deilig tradisjonell hallingmat, Småmat og lefsekling. Namnam. Småmat lignet på lys lapskaus, men skjært i veldig fine biter og kling’n lignet veldig på kling’n vi fikk i Vinje. Veldig godt begge deler, men jeg har aldri vært borti denne kombinasjonen før. Salt og søtt sammen, godt var det.

Mandag så ut til å bli en veldig fin dag. Ut på tur? Hmmmm det hadde jo vært veldig moro å besøke Bjørneparken når vi først var i området. Først måtte vi se på den nye avdelingen med krokodiller og slanger og den slags. Så var det bjørnene.

Nora og Brutus skulle mates mens vi var der. Artig å se på. De er noen fascinerende dyr.

Så klumpete og likevel så raske og smidige.

Selv om jeg ser det så forstår jeg ikke helt at disse dyrene er så flinke til å klatre.

Vi gikk en runde i parken og avsluttet med en ny tur bortom Nora og Brutus. Da oppdaget vi at Brutus gikk og fotfulgte mora si og brummet og brummet. Etter en stund gikk Nora og la seg til rette i ei grop og jammen meg begynte ikke Brutus å die.

Nok et bevis på at maser du lenge nok så får du det som du vil. Det var nok ikke mye melk å hente lenger for ham byttet ofte mellom de fire pattene .

Etter en god lunsj på Thon hotellet/kafeteriaen, sa Kjersti takk for seg og kjørte hjem til Halden. Jeg skulle opp til Bergheim igjen for å pakke, men først var planen å gå Masteløypa. For det er jo et must når en er på Bergheim, eller hva? Men så var det jo endelig flott vær, det var fortsatt mange timer igjen av dagen. Skulle vi kanskje gått en tur til Hallingnatten? JA!

Nøve kjørte opp til Imlan og så bar det i vei til Nes høyeste punkt.

Det var overraskende lett å gå. Stien lå veldig fint i terrenget, med slak stigning det meste av tiden. Men skulle vi komme oss opp noen høydemeter så måtte det selvfølgelig være noen stigninger også. Så jeg pustet tungt i et par lier.

Det var flott her. Mange fine vann og flott utsikt.

 

Det var en solid og fin varde på Hallingnatten. Og vi så både det ene og det andre. Hardangerjøkulen, Hemsedalsfjella og Gaustatoppen.

Gaustatoppen så nær og tydelig? Det blåste som vanlig på toppen så vi gikk fort ned i lia der det var litt lunere.

Vi hadde flott vær på denne turen, ikke en eneste regndråpe. Men vi så mørke skyer i utkanten, så det var tydelig at det regnet andre steder.

Nå var det på tide å komme seg hjemover. 4 flotte dager har det vært. Mange turer i ulike områder og terreng. Alle flotte på hver sin måte. 22 cacher ble logget. Det var kjempemoro at vi fikk til å være sammen denne helgen alle tre, gå tur, cache og masse prat om hund, geocaching og masse annet. Håper det er mulig å gjenta dette. Tusen takk for turen og helgen, Kjersti og Nøve. Det var veldig moro og koselig :)

Og tusen tusen takk for gjestfriheten og at du har tatt meg med både hit og dit Inger Synnøve!

Del 1 av denne helgen finner du her.

Nøve har lagt ut et flott innlegg om den samme helgen her

Og Kjersti likeså her.

Og så enda litt flere bilder, hulter til bulter ;)

 Hallingnatt-turen

 På vei ned fra Hallingnatten

 Hallingnatt-turen

 

 Sørbølfjellet-turen

 Sørbølfjellet-turen

 Hallingnatt-turen

 

Kyllingene vokste mens jeg var der