Islandshundtreffet på Frya 2012

En god del av bildene i denne bloggen har jeg fått av Ellen med Isakstua-bloggen. Tusen takk, Ellen!

Fotografen er på jakt

Da jeg satt i bilen på vei hjem fra Frya-treffet i fjor så blandet gleden over en alle tiders helg seg med sorgen over at det ikke var noe nytt prosjekt på gang sammen med Berit og Hans Thollef og ikke minst faren for at det ikke kom til å bli noen flere Frya-treff. Så gleden var stoooor da Odd Idar kom bort til meg på Hamar i fjor høst og sa at han og Marianne M skulle sørge for at det ble nye Frya-treff / Islandshundetreff.

I helgen var det årets islandshundtreff på Frya.

Hmmm, jeg har jo ikke noen IF lenger, men Barfi er jo tross alt nesten som en IF å regne, så vi var påmeldt likevel Jeg hadde ordnet det sånn at jeg hadde fri på fredag og planlagt at jeg skulle dra oppover tidlig. Nå ble det isteden en begravelse og familiedag på fredag og jeg var ikke hjemme før kl 22.30. Så da ble det til at jeg måtte stå opp tidlig på lørdag og kjøre oppover da. Jeg gikk glipp av grillkvelden, turen til juvet og sikkert en veldig trivelig kveld, men det var jo fortsatt mye moro igjen.

Lørdag skulle jeg nemlig være med på agility-kurs med Anne og Ragnar.

Eller Ragnar ble det, Anne tok seg av nybegynner-gruppa. Disse har jeg vært på kurs hos før så jeg visste det kom til å bli bra. Selv om jeg var ganske oppgitt på onsdag etter å ha vært på trening. Da viste nemlig Barfi med hele seg at agility er IKKE moro. Og jeg bestemte meg for at ok, vi skal fullføre ag-planene fram til sommeren, kanskje til og med november, men så er det slutt. Da begynner vi med blodspor isteden! Heldigvis hadde vi en runde i fjøset der vi fikk opp litt tempo i slalommen i det misnte og jeg øynet et håp om at det kanskje var moro likevel og gledet meg til kurset i helgen. Det var bare å si braaa etter 1. pinnen det Nå fant jeg ut at det ikke ikke fungerte like bra på Frya, men…

Og lørdagens kurs ble morsomt. Vi fant ingen mirakelkur på vippa eller slalommen denne dagen heller. Bare beskjed om at det er MYE trening som gjelder. Sukk! Og det som alltid går igjen: Vær klovn, bruk deg selv og ha det moro! Jada, jada, jeg VET det. Men å «få det fram» er derimot noe heeeelt annet. Men det var mye positivt. Og Ragnar er ekspert på akkurat det. Og jeg ser lyst på framtiden.

Vi fikk til mye og vi fikk opp farta på mye også. Så var det bare det å få til det samme på søndagens stevne da.... Det var ganske enkelt en lærerik og motiverende kursdag

Man blir slitne etter en dag på agilitybanen. Men så var det tid for natursti. I år var det Ellen som hadde laget spørsmålene. Ikke at det hjalp så mye. Halloooo! Jeg har aldri lest noe særlig Donald Duck & Co og har ikke peiling på hva bestemor Duck heter hverken på norsk eller amerikansk. Ikke var det så mange andre spørsmål jeg kunne heller. En annen sak er det at jeg burde kunnet svarene på en del av dem… Sukk, nok en gang... Men, det viste seg i hvert fall at jeg greide svarene på de to oppgavene som 2. og 4. klassingene hennes har null problem med. At Ellen fikk meg ned på jorda med at de greide seg uten alternativer, trenger jeg jo ikke å si. Det er uansett morsomt å gå en natursti med en lett blanding av enkle, håpløse og passe vanskelige spørsmål. Noen pallplass ble det derimot ikke nei...

Resten av lørdagen var det middag og prat og et innlegg om valpetesting. Det var utrolig interessant å høre på. Hvordan en tester(aner ikke hva det heter) kan se på valpene i et kull som skal være 7 uker gamle, ikke ha ha truffet personen som tester dem og være i et fremmed rom, hvilke egenskaper de har og kommer til å beholde. En av valpekjøperen til dette kullet var der og hun fortalte at så langt så stemte det veldig bra. Et av momentene gikk på gjeterinstinktet. Da la hun ut en del leker i rommet og så satt hun helt rolig på en stol. De to valpene som hadde et sterkt gjeterinnstinkt hadde ganske bevisst «samlet flokken» ved å plukke en og en leke og plassert dem under stolen. Denne valpetesten brukes til å kartlegge kullet, bl.a. som et hjelpemiddel for å finne ut hvilke valper som passer til hvilken valpekjøper. Synd det er så få/ingen som kan gjennomføre slike tester i Norge. Denne testeren er dansk og er oppdretter av IF.

 

Søndag var det ringtrening for dem som ville lære mer om det og litt egentrening av agility for dem som ønsket det. Jeg gikk bare en runde med Barfi, men da hadde vi bra fart og ga oss med det. Det gjelder å stoppe når vi er på topp! Opprydding, lunsj, fotogafering for å få tatt et “familiebilde” av folk og hunder og så var det på tide å ta avskjed etter nok et trivelig Islandshundetreff på Frya.

En del av gjengen

Vi var ikke så mange i år og det var en lett blanding av de som har vært med hvert år og en del helt nye. Alle sammen trivelige folk. Selvfølgelig, de er jo IF-eiere! Jeg kjenner at jeg bare blir mer og mer glad i disse treffene og det gode miljøet disse treffene skaper. Så jeg har allerede søkt om å få lov til å få komme neste år også, fortsatt uten en ordentlig IF. Heldigvis er søknaden allerede innvilget!

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å leite etter noen geocacher i området. I hvert fall de to som lå rett ved Frya leir. Men siden jeg gikk glipp av fredagen, så kuttet jeg ut den som lå ved Juvet. Men etter å ha pakket bilen, tatt avskjed med de andre så gikk Barfi og jeg en tur ned på flystripa som ligger rett bak leiren.

Der fant vi cachen. Men jeg gjørde en  kjempetabbe! Jeg glemte å ta med noe å skrive med. Nå hadde det nok uansett ikke hjulpet, for loggen er smekkfull og vanskelig å finne plass til å notere vår signatur på. Så da gjelder ikke dette funnet.

Da er det bare å si TUSEN TAKK til Marianne M og Odd Idar som satte igang dette treffet, sammen med en god del hjelpere, ingen nevnt, ingen glemt. Og takk til alle andre som var med på treffet. Uten noen som arrangerer blir det ikke treff, men det blir ikke treff uten deltakere heller. Og så gleder jeg meg allerede nå til neste års treff Heldigvis skal jeg treffe en del av disse ganske snart