Frya-treffet 2011

Etter hvert var vi klare til å pakke bilen for å sette kursen mot årets Frya-treff. Vina la seg rette foran bilen, her skulle vi ikke reise av gårde uten henne! Oi! Det blei visst litt fullt i bilen. Utrolig hvor mye man må ta med sånn for sikkerhets skyld. Været var meldt strålende, men best å ta med regnklær sånn at det ikke blir regn, masse godbiter og utstyr til bikkjene, sommerklær, varme klær osv. Baksetet var mer enn fullt ja…. Og så skulle vi innom å kjøpe med oss valpegrinder på veien. Litt skeptisk til hvor de skulle få plass ja…. Men vi fikk akkurat plass og FK-Hadeland lå jo helt inntil veien vi skulle kjøre. Litt verre var det at til tross for vår fulle bil så dukket det etter hvert opp: ” å nei, det glemte jeg” og ”fillern det har jeg også glemt” og ” hjelp husket jeg å ta med..?” Det var visst flere som hadde glemt programmet hjemme eller lagt det et sted så de ikke fant det, mens andre hadde full kontroll ;-) Jeg må innrømme at jeg var litt spent i år og, men på en annen måte en i fjor. Eeeeh 5 dager, det blir kanskje litt i overkant lenge? Det har jo vært sagt og skrevet så mye om fjorårets treff, tenk om de blir skuffet?

Turen oppover gikk greit og vi kom oss fram og fikk installert oss. Vina og Barfi sa høylytt i fra at de var på plass. Denne kvelden blei brukt til å prate med alle de andre som var på plass. Mange var med i fjor og noen var med for første gang. Det er ekstra morsomt med Grethe og Lisa Maria som kom med fly helt fra Tromsø og Bodø. Og så gikk vi en tur opp til juvet. Her foregår det noe i forbindelse med Per Gynt spillet. Vil tro at det er en trolsk og magisk opplevelse å se på dette i skumringen.

 

 

  Siden jeg skulle drive med mitt innimellom så blei Irene også i år utkommandert som handtlanger. Jeg greier jo ikke å være på to steder samtidig og jeg hadde ikke lyst til at bikkjene skulle være altfor mye aleine. Så planen var at Irene skulle gå agility med Barfi og ta med seg Vina også når jeg ikke hadde mulighet til å ha med henne. Takk og lov for Irene! For jeg endte vel opp med å pusle med mitt mesteparten av tiden… Men Irene storkoste seg. Audun ”tok tak i” motivasjonsdelen og i følge ryktene så fikk de opp tempoet til både Barfi og Vina med 30%! De var sååååå flinke alle 3. Nok en gang, sier ryktene, for det var ikke så mye jeg så til dem. Jeg har fått hjem ei datter som formaner meg om at jeg må gjøre sånn og sånn og IKKE sånn. “Du kan ikke labbe rundt utpå der, hører du” Og nå maser hun om vi ikke skal på trening snart Så nå vurdere jeg sterk om jeg skal gå av med pensjon og la ungdommen ta seg av jobbinga? Det er i hvert fall kjempemorsomt å se at de fikk opp farta og hadde det moro utpå banen. Jeg fikk forresten gå en runde jeg også. Hjelp, jeg blei sliten! Kan jo ikke ha bikkjer som springer så fort jeg!! Etter litt overtalelse så fikk vi Camilla ut i banen en runde med Dimma også. De er jo bare såååå flinke da. Så Camilla, du slipper ikke unna…. Det med at du glemmer banen er bare en veeeeeldig dårlig unnskyldning, som jeg ikke tror noe på. Vi treffes i Fredrikstad – PÅ banen ;-) I år så hadde vi agilitybanen i leieren. Dette gjorde at alle kunne prøve seg og det tror jeg de fleste gjorde også. Det var i hvert fall aktivitet der nesten like lenge som det var lyst. Og Audun stilte opp

  Irene, Sissel og Audun bygger bane.

Camilla og Rune var to av dem som kom opp seint på onsdag. Vi hadde lagt oss, men jeg så på Vina, hun skakket på hodet og så mot døra da de kom. Hun hørte/forsto at Glenna gikk forbi. Og JA, Glenna var jo bare sååååå søøøøøt. Kjempekoselig at dere var der Camilla og Rune.

Avlsseminar

På fredag var det del 2 av avlsseminaret. Hans-Åke Sperne hadde tatt turen fra Sverige. Og selv om jeg ikke er glødende interessert dette emne, så er han så engasjert og dyktig på dette feltet, så til og med jeg syns det er moro å delta. Hans –Åke er jo en av dem som kjenner rasen vår aller best. Og nok en gang poengterte han viktigheten av å se på disse punktene: funksjon, eksteriør, mentalitet, helse og genetisk variasjon, som en helhet. Ingen av punktene er viktigere enn de andre. Og det at det er kun 28-30 hunder som danner grunnlaget for de ca 6 000 islandshunder som finnes i verden i dag, gjør at det er viktig og også å tenke på genetisk variasjon. En annen ting var at vi skal tenke mest på hva vi skal inkludere, istedenfor å henge oss opp i hva vi vil ekskludere. F.eks at vi blir så fokusert på at det ikke skal finnes dårligere enn B-hofter på stamtavla og så glemmer vi alt det andre som er så viktig. HD er jo ikke noe stort problem på IF og C-hofter er en frisk hund!

Hovedpoenget med del-2 er at vi nå skulle kunne prøve ut det vi har lært i del-1 og fått oppfrisket i del-2 sammen med en del nytt, i praksis. Så avslutningen på seminaret gikk ut på at vi skulle bedømme 4 hunder. Det var en IF, vorsther, DSG og en liten terrier? Uten å kjenne rasestandaren. Noe av vitsen var at de var ganske så forskjellige fra vår rase. Vi skulle bare prøve å beskrive den. Og fikk til stadighet poengtert at beskrivelsen BRA ikke sier noe som helst. Jeg blei opptatt med å innlosjere noen nyankommende, så jeg deltok ikke på dette. Heldigvis. Jeg greier ganske enkelt ikke å se sånt jeg. Tror ikke det hjelper uansett hvor mange seminar/kurs jeg går på. Men jeg så på gjennomgangen. Til slutt ville han gjerne låne Barfi. FL og IF er jo ganske like, men med noen viktige forskjeller. Så først så beskrev Hans-Åke Barfi. Det er feil å skrive bedømte for han tok det ikke så grundig. MEN, jeg som har hatt planer om å stille Barfi på Biri-utstillingen neste år, kan vel nå avlyse det…. Jeg har nemlig hørt rykter om at det er nettopp Hans-Åke som skal dømme der? Og en ting er at jeg vet at han ikke liker å ha sett hundene han skal bedømme på forhånd eller kjenne eierene. Med tanke på habilitet. En annen ting er at jeg nå vet hans syn på Barfi. Det blir ikke noe cert, for å si det sånn….Kommer til det. Det han trakk fram som forskjeller var at FL skal være kortere enn en IF, En FL skal ha masse hår (pels) i ørene og på potene, den er nemligen en polarhund! Nå hører jeg han snakker inni hodet mitt så det blei litt svensk. Mens en IF skal passe til det islandske klimaet som aldri har 40 kaldegrader, så den kan ha hår i ørene, men skal ikke ha det. Det er en forskjell på kan og skal. Det samme med pelsen. Underulla er med kruset på en FL slik at den isolerer enda bedre. Og en siste ting som vi fikk se når de sprang etter hverandre. En IF har kortere skritt med frambeina, så det ser ut som den tripper litt mer. Mens FL strekker mer ut.

Kritikken av Barfi vil bli noe sånt som at hun har krøllet pels, lite for lang og lite trang bak. Men det siste hadde vi jo nettopp lært inne på seminaret hvordan vi kanskje kan skjule ;-) Alle hunder blir ”trange” når de springer fort. Så det er jo bare å ta det litt med ro, noe Hans-Åke også sa. Det med at vi skulle slutte å drive å springe i ringen. Vi skulle være opptatt av å få fram hundens trav og på en IF så holdt det å gå fort ved siden av hunden. Vel nå sa ringkurslederen i fjor at han syns handlerene gikk for seint i ringen…. Men bortsett fra dette så var hun jo en underbar tik, med mycket vakkert feminint hovud osv.

MH

Lørdag og søndag skulle NIHK for første gang i historien arrangere MentaltestHund. Dessverre så ble den pga misforståelser ikke offisiell. Det var nemlig en av dommerne som ikke kom likevel. Veldig kjedelig, men for min del så hadde ikke det noen betydning. Jeg skulle teste Barfi for min egen del. Og sånn var det for de fleste som var med på treffet tror jeg. For det første var det veldig spennende å se hva dette faktisk var for noe og så var det jo også veldig spennende å se hva testen ville si om Barfi. Jeg var med og så på to av hundene som ble testet på lørdag. Det var veldig greit å få litt peiling før jeg selv skulle gå og ikke minst så var det artig å se på de andre bikkjene og også se forskjellene på dem. Og jeg blei veldig spent på hvordan Barfi kom til å oppføre seg. Følte at det kom til å bli sånn enten eller. Helt pingle eller i litt overkant tøff? Og en annen ting. Hjeeeeelp hva skal jeg stå der å prate om???? Jeg fant nemlig ut at jeg måtte stå og prate til en kjeledress, en haug med kjetting og et spøkelse som riktignok fikk lov til å prate tilbake. Det viste det seg at jeg glemte, for jeg bablet i vei sånn at det knapt fikk slippe til. Fy så teit jeg følte meg og alle gode ideer var blåst bort. Jeg satt forresten sammen med beskriveren på middagen på lørdagskvelden. En trivelig kar som kan MYE hund.

Vi var de første som skulle i ilden på søndag. Ikke fritt for at jeg var litt nervøs. Noe som er bare tull. For det er jo ikke snakk om noen form prestasjon her. Barfi skal bare vise hvem /hva hun er. Og det er heller ingenting som er riktig eller galt.  Da vi (uten hund) var med å så på dagen før fikk vi strenge formaninger om hvordan vi skulle oppføre oss. Vi måtte møte opp i tide. Gruppa (vi som så på) skulle være på plass før bikkja kom og vi måtte følge med hele runden. Hendene skulle ikke holdes i kryss over brystet og ikke i lomma og vi skulle ikke prate. Vi skulle kort sagt ikke forstyrre bikkja på noe vis. Mellom momentene så fikk vi lov til det meste. Dette fikk vi merke da Barfi og jeg gikk. Det dukket nemlig opp noen på sykkel mens vi sto klar på momentet med ”haren” for andre gang. Jeg skulle veldig gjerne ha sett hennes reaksjon uten denne forstyrrelsen. Nå stoler jeg ikke helt på at hun oppførte seg slik hun ville ha gjort uten denne forstyrrelsen som hun jo måtte sjekke. Selv om beskriveren mente at med at jeg tar et skritt fram så får hun med seg haren likevel. Jeg er ikke helt enig i det, men så har ikke jeg greie på dette heller. Da vi gikk på lørdag så gikk Hans-Åke sammen med oss og forklarte masse av det som hendte og hvorfor. Veldig lærerikt.

Hvordan det gikk med Barfi? Tjaa, si det. Jeg er i hvert fall ganske så fornøyd. Slik jeg oppfattet beskriveren, som for øvrig heter Tryggve (med 2xg) Kroken og i følge Berit er meget dyktig, så var hun sosial, veldig flink til å avreagere, hadde lite trussel i seg, og er ikke skuddredd. Og så tolket jeg som hun ikke var stresset, det kan hun jo ikke være når hun setter seg ned og bare piper litt, men ellers ser seg rolig omkring i 3 min.  Han nevnte ikke noe om momentet der jeg skal stå helt stille i 3 min og holde henne helt løst i kobbelet. Med liten gripelyst så har hun kanskje lite jaktinnstinkt? Så kan det vel diskuteres om det er slik hun skal være i følge rasen? Eller om det er slik jeg vil at hun skal være? En annen ting er at etter alle formaningene om oppførsel i gruppa dagen før så var jeg så redd for å gjøre noe feil, så jeg turde knapt å se på Barfi, langt mindre å snakke med henne og klappe henne. Vi fikk høre det til lunsj at alle bortsett fra en burde gå på klappekurs. Ingen av oss bortsett fra Tina hadde nemlig kost med hunden sin og var veldig dårlig på å rose underveis! Det hadde vært morsomt å sett hvordan Vina hadde oppført seg på en test, men jeg meldte henne ikke på pga at de egentlig skal gjøre dette mens de er ganske unge. Filmene fra testen legger jeg ut på FB og der har jeg også lagt inn beskriverens kommentarer. Obs, obs, veldig lange filmer og FY så lang tid det tok å laste dem opp!!!! Aldri mer I tillegg så viser det seg at den ene blei avvist fordi den er for lang. Dermed var det på’n igjen. Måtte dele den ene  og dermed blei det litt tullball i teksten.

Vina og Barfi roet seg ganske bra og lå som slakt om kveldene. Rett og slett slitne og Barfi fant seg fort en plass under senga, der var det fint å slappe av

Jeg som bekymret meg for at det skulle bli et litt for langt treff oppdaget plutselig at “hjelp vi skal snart hjem igjen!” Og det uten at jeg hadde rukket å få prøvd oss på verken blodspor eller rallylydighet. Noe som jeg egentlig hadde tenkt å prøve med Vina. Jeg fikk nesten ikke sett på Irene på agilitybanen heller. Jeg hadde planer om å se på og filme dem på lørdag. Jeg måtte jo se med egne øyne dette at de var så flinke. Men da måtte vi ta et styremøte. Så vi har ikke andre bilder enn noen fra rommet og en tur vi tok aleine til juvet på torsdag. Og så filmen fra MH. Så nå sitter jeg og beundrer alle de fine bildene andre har tatt og lagt ut på FB. Tusen takk til Tina som jeg har fått låne bilder av for å ha dem med her.

Natursti

Og så må jeg jo ikke glemme naturstien. Det om er litt fint er at den henger oppe noen dager, sånn at vi kan gå og fundere litt før vi leverer svarene. Og Charlotte er flink til å finne fram til alle slags spørsmål. Noen lette, noen barnespørsmål, noen helt håpløse, noen som jeg burde kunne og noen rein gjetting. Årets høydepunkt var nok spørsmål nr. 50: ”det 1. kan du stikke deg på, det 2. kan du drikke, det 3. kan du kle deg i og det hele kan du spise.” Jeg tror alle gikk og grublet på den, mer eller mindre frustrerte. Ellen måtte hente vinflaska si, men da hun fant den så gikk det også opp et lys. Jeg fikk en åpenbaring neste dag og dermed var naturstien reddet for min del.

20 års-jubileum

Sammen med Frya-treffet la NIHK feiringen av at klubben fyller 20 år i år. Så på lørdag hadde vi jubileumsmiddag. Der fikk vi besøk av nesten hele det styret som satt i NIHK det første året/-ne klubben eksisterte. Og jeg tror de satte pris på å se at det fortsatt skjer saker og ting i klubben. Det var i hvert fall veldig kjekt at de tok turen sammen med noen andre som også bare kom for å være med på jubileumsmiddagen. Og den var god .

Så er årets Frya-treff historie. Både Irene og jeg hadde ei flott ”helg” Sitter igjen med nye bekjentskaper, gode minner om både folk og aktiviteter. Bikkjene var ganske så slitne og fornøyde de og. Det blei merkbart stillere på plassen og spesielt på ag-banen så lå bikkjene mer og mer rolige utover dagene.

Det var ca 50 på 2 bein og 35 på 4 bein som var innom treffet. Og om noen skulle være i tvil så er det bare å slå fast en gang for alle at vi har verdens vakreste og herligeste hunderase og at de har noen trivelige eiere!! Og for et vær vi hadde bestilt og ikke minst fått! Det gjelder å ha gode kontakter Nå gleder vi oss til neste treff. Da skal vi bare “være med” Det blir ekstra stas.Men jeg må jo innrømme at det er vemodig også. Jeg satt i bilen på hjemturen og ”sørget” litt. Skal vi virkelig ikke samarbeide mer om å planlegge neste års treff; Berit, Hans Thollef?? Jeg kommer til å savne samarbeidet vårt. Men det blir deilig å slippe å ha noe ansvar, selv om jeg har dyttet det meste over på Berit og Hans Thollef

 Vi sees!

Noen vet å innrette seg

Og så var det hjem og pakke Islandshunden nr 2…

Så er det vel på høy tid å tenke på å gjøre noe fornuftig igjen da. kanskje det er et lite håp om å få sommerblomstene i jorda før St.Hans….