Litt småplukk om litt av hvert.

Ja, da er vinterbildet byttet ut. Snøen er fortsatt ikke helt borte, men hagen er i hvert fall nesten fri. Kun en haug som holder stand en liten stund til. I skauen ligger derimot snøen en god stund til. Nå har Barfi og Vina vært alene hjemme sammen mange dager og det ser ut til å gå helt fint. Begge to møter den som kommer hjem logrende og glade. De kan gå i kjøkkenet, gangen og vindfanget i tillegg til trappa og gangen oppe. De to siste, er Vinas fristed enn så lenge Barfi ikke går i trapper. Noen leker som kan tygges på ligger framme, mens leker som jeg tror kan skape konflikt er ryddet bort. Og ”fine” møbler som kan tygges i stykker er det også dårlig med her. Men Barfi har faktisk ikke ødelagt noe etter at hun kom, bortsett fra et par ”husmortøfler. Hun har en sko som det er fritt fram å tygge på, og den er faktisk ”parkameraten” til den skoen som Vina hadde da hun var valp. Mye ”kjekt å ha” som ligger i kjeller og på loft ;-) Barfi er som før nevnt ofte med i grisehuset. Jeg anser det som hjernetrim. Men det er stor forskjell når det bare er Barfi som er med og ikke Vina. Det er ikke noe bjeffing ;-) Bare en svart ulldott som flyr fram og tilbake. Hun har ganske mye fokus på hvor jeg er, så egentlig burde jeg bruke grisehuset som treningssted. Når vi går tur kan jeg bare glemme det, for der er det så mye som må snuses på at hun glemmer meg.

I helgen har det vært herlig vær. Og jeg har drevet på litt i hagen. Rosehekken er klipt (det syns på armene mine). Vina har sviktet meg i vinter, hun har bare beskjært to av buskene. Noen bærbusker ble skamfert. Vekk med det som er i veien for grassklipperen.. Og jeg er omsider ferdig med å prikle. Har en mistanke om at jeg har alt for mange planter i år. Jeg husker aldri hvor mange jeg trenger, men tipper på 400-600 og nå har jeg 1200. Ikke rart det ble manko på både kasser, plass og lys. Men men, da er det bare å plante litt tettere, kanskje jeg greier å dempe vokselysten til grisegrasset? Det er nemlig en ting jeg er supergod på og det er dyrking av grisegrass! Den dagen en eller annen finner ut at grisegrass har en helbredene virkning har jeg funnet min nisje og da kommer jeg bli rik ;-) Vet ikke hvorfor det heter grisegrass (vassarve)? Grisene syns ikke det er noe godt. Jeg er ikke noe hagemenneske. Jeg syns det er moro å så og se at det spirer og utvikler seg helt fram til de første blomstene kommer. Men så er det over for min del. Andre har så flotte hager som jeg også gjerne skulle hatt noe som lignet på, men jeg har hverken fantasi eller arbeidslyst til å lage noe sånt hos oss. Det er fortsatt mye som må gjøres i hagen. Skrekkelig mye ugrass som må vekk og bed bør spas opp eller freses opp. Det er fordelen med stort bed med nesten bare sommerblomster, jeg kan bruke motorisert hjelp J I år blir det kanskje gjort litt, jeg kan jo kombinere dette med å være ute sammen med bikkjene. Barfi storkoser seg ute og har nesten ikke villet være inne i helgen. Ikke rart hun blir trøtt. Grisestell og så mye ute som skal passes på, det tar på det. Vina er så absolutt ikke på slanker’n i disse dager. Jeg prøver å passe på å trene på å dempe bjeffingen hennes når jeg er ute. På lørdag så kom det først ei bikkje på veien og Vina gikk løs. Hun begynte å bjeffe litt, men holdt seg rolig. Jeg tok tak i henne og så satt vi oss oppe på hagebordet og så opp på veien. Vina ble fôret med godsaker. Hun lærte fort at hun skulle kaste et blikk på veien og ikke bjeffe og så fikk hun ”bra” og godsak. Slik holdt vi på til bikkja var ute av synet. Så kom det en familie på sykkel. Så vi fortsatte. Like etterpå kom det en hest og kjerre, dette gikk også veldig bra. Og til slutt syklet naboungene ned gutua. Det ble nesten et lite måltid på Vina dette. Men ikke en lyd så jeg begynte å tenke: kanskje dette er mulig å få til? En god stund senere kom det ei som red på en hest på veien og Vina gikk fortsatt løs. Da var alt vi nettopp hadde ”trent” på glemt! Vina føyk av gårde opp på veien for å gi hesten beskjed om å ha seg vekk. Hun fulgte etter i veikanten helt til de kom bort til gutua. Da sa hun takk for seg og tuslet fornøyd hjem igjen. Vel – hun måtte bort til naboen en tur for å si i fra hvem som er sjefen først da... I går hadde vi en ny runde da ei bikkje var på veien. Og denne bikkja var jammen så grei at da hun endelig kom til skaukanten og var på vei ut av synet, så snudde hun og gikk tilbake! Det ble mange godbiter ut av den turen ja. Det er bra jeg bruker små godbiter. Rare Barfi, hun er jo så gald i å leke og maser høl i hue på Vina om å leke. I går kom naboen vår sammen med ei venninne. De hadde med seg hele 4 bullterrier. Så Barfi og jeg gikk for å hilse på dem. Molly ble sluppet sånn at Barfi og hun kunne leke. Men hva gjør Barfi? Hun springer hjem på trappa og ”gjemmer” seg. Hun er visst ikke så tøff når det kommer til stykket. De tre andre bikkjene gikk videre mens vi ble stående å prate med Molly og eieren. Barfi svinset litt rundt og ertet opp så lenge hun følte at hun var i trygg avstand. Vina satt i trappa (inne) og bjeffet. Jeg gikk og hentet henne for å teste hvordan hun oppførte seg. Jeg turte ikke annet enn å ha henne i band. Hun bjeffet som bare det og snuste. Men da Molly var frekke nok til å snuse tilbake så svarte Vina med å glefse L Det er nok bare å konstatere at her hos oss blir ikke hunder mottatt med ”Velkommen så hyggelig å se deg”, men med ”Ha deg vekk, her er det jeg som bestemmer!!” Rart hun har så vanskeligheter med å oppnå respekt hos Barfi, men dette er kanskje typisk for usikre hunder. Barfi ligger nå og sover litt rundt om kring, men det ser ut til at soveplassen om natta er på soverommet hos oss. Hun skal ligge der som Vina er. Og ja, det er som regel PE som tar henne med opp. Jeg har prøvd å ha bikkjene en del hver for seg, men det er tydelig at Barfi ikke liker at Vina går ut / noen sted uten at hun får være med. I går gikk Irene tur med Vina og Barfi måtte være igjen hjemme. Satte henne i band. Jeg tenkte at da skulle jeg passe på å trene litt. Så vi holdt på med det en stund. I mens var Vina forsvunnet inn i skauen så jeg tenkte at det var trygt å slippe Barfi løs. Jeg gikk for å hente noe på en litt annen kant i hagen og når jeg er tilbake så er Barfi borte. Hun er allerede langt oppe på jordet nesten oppe ved skaukanten (ikke trafikk der). Innkalling hva er det? Jeg til å springe i en annen retning. Først en vei uten at det hjalp og så en annen vei der hun ikke så meg så godt. Da kom hun løpende. Enda godt at det med å springe fortsatt hjelper. Jeg måtte til med det da Vina sprang opp til hesten også. Tror kanskje vi skal gjøre alvor av å gjerde inn hagen... Dette er noe PE har snakket om helt siden vi fikk Vina. Men noen må jo gjøre det.... Og da kommer utsagnet om ”det er dine hunder” Hmmm???? ”Alle” skal ha ferie den helgen som det er ag-stevne i Sandefjord, så det er avlyst for vår del L Et annet alternativ er Våler 4.og 5. juli. Men det er kanskje like greit å innse at vi er pensjonister og ferdig med det. Men noe som er morsomt er at det på lørdag samme sted er Sigridur Petursdottir som skal være dommer i utstillingsringen i klasse 5. Hun er en av dem som har gjort en stor innsats de siste 50 årene for å bevare den Islandske fårehunden og fått rasen på fote igjen. Hun har nettopp fått det islandske ridderkorset for dette arbeidet. Hadde jeg hatt en slankere utgave av Vina så tror jeg at jeg skulle ha stilt henne ut her. Det må jo være morsomt å få en bedømming av en av dem som har vært med på å sette den rasestandaren vi har i dag.Jeg tror jeg var heldig med valg av navn, Barfi har uten tvil ganske lang pels, i hvert fall så er den det på ryggen.

Barfi elsker å ligge ute, hun har egentlig lyst til å være ute hele tiden.

I dag har hun mistet sin andre tann

Av en eller annen grunn så blir hun hele tiden omtalt som han. Om dette er fordi jeg stort sett sier han om alle eller om det er fordi jeg tenker på Barfi som et guttenavn vet jeg ikke.

Jeg har ikke kamera for øyeblikket. Tok noen med videokamera, men de blir ikke så gode.