Enda litt mer Barfi

Vi går fortsatt ganske korte turer med Barfi og det er ikke ofte vi treffer andre på disse turene. Og når vi først traff på en hund så var det ikke en hvem som helst ;-) Det var likesågodt en Grand Danois, 2 år gammel tispe. Så man kan trygt si det var en viss forskjell i størrelsen. Selv om jeg hadde trodd de var enda større. Barfi brydde seg ikke om størrelsen. Hun bare logret og dro i bandet for å få hilse. Og den store hadde også lyst til å hilse og var bare stor, snill og god. På tirsdag var vi hos dyrlegen for å få vaksine. Og Barfi oppførte seg selvfølgelig flott. Det var i hvert fall ikke noe problem. Ikke fant dyrlegen noe å sette fingeren på heller. Ja bortsett fra at dette ikke var noen islending ;-) Dyrlegen er fra Island og hun hadde nok sett på kartotekkortet til Vina. Jeg var inne på tanken om jeg skulle kjøpe med meg noe mot skaumenn, men valgte å tenke litt på det. Her hos oss er finnes de, men ikke mange. Problemet er at det finnes veldig mange skaumenn i Hedrum. I går var vi på vår andre praksiskveld på valpekurset. Jeg hadde nesten ikke lyst til å dra, for jeg fant ut at vi kunne jo ikke noe av det vi skulle ha trent på i påskeferien. Sitt følte jeg at vi fikk til så det har vi ikke trent så mye på, men så oppdaget jeg at det kanskje var å ta hardt i. Bli er det vi har trent mest på og det går ganske bra. Kontakt Barfi har helt klart skjønt at det å se på meg ofte resulterer i godbit, men jeg hadde gått glipp av at jeg skulle sette kommando på det også. Ja,ja det er bare å fortsette å trene. For meg så er det som sagt det viktigste kurset å miljøtrene litt og ikke minst få et spark i baken til å trene. Kurskvelden gikk da ganske bra likevel. Vi skulle heldigvis trene litt mer på det vi gjennomgikk forrige gang. Noen av de andre hundene/førerene er kjempeflinke, men ikke alle. Nå får jeg ikke vært med på de tre neste kveldene, en av dem er besøk hos dyrlegen. Så jeg får skjerpe meg og trene mye de neste 2 ukene så vi i hvert fall blir ganske flinke på det vi har vært igjennom til nå. Utgangsposisjonen/på plass er fortsatt det som er vanskeligst. Barfi har jo ikke tid til å sette seg ned tett inntil meg, hun skal jo ha tak i godbiten!! Så hun driver og hopper og danser etter handa mi isteden. Bilkjøringen er fortsatt et problem. Barfi er veldig stille å rolig når vi kjører bli, men hun blir fortsatt sjuk. Og jeg merker at hun stritter i mot når hun forstår at vi skal kjøre bil. Så jeg må følge rådet jeg har fått av flere om å kjøre korte turer. Det har desseverre bare blitt en av dem foreløpig, men da gikk det i hvert fall bra. Og så bør jeg legge inn noe positivt i enden av turen, sånn at hun forbinder bilkjøring med noe morsomt. I dag er det første dagen jeg har vært på jobb og ingen andre er hjemme. Siden hun skulle være så lenge hjemme aleine så ville jeg ha henne med meg så lenge jeg var hjemme. Så begge var med til grisene i dag. Det medførte at jeg startet stellet med å sope gulv. Det ligger nemlig en del kraftfôr der. Og det har Barfi funnet ut og det må jo spises. Må nok bare skjerpe meg med å sope gulv hver dag heretter. Men så er jo grisene flinke til å dele også da. Jeg skjønner ikke hvorfor, men de på død og liv skal dytte maten ut av troa! Griser skal visstnok være smarte, men jeg tror ikke at de forstår at de ikke ser noe mer til den maten som de nettopp dytte ned på gulvet. Vina og Barfi setter derimot veldig pris på deres spandable vesen ;-) Forrige dagen dreiv jeg på og priklet og satt med ryggen til bikkjene. Da jeg snudde meg for å se hvor de var, så så jeg Barfi med hodet nede i et ganske stort hull i blomsterbedet. Og det så ut som hun syns det var veldig moro å gjøre det enda større. Et blikk på nesa til Vina avslørte at hun hadde nok hjulpet til, for ikke å snakke om begynt det hele. Driver hun med opplæring? Ellers så er rådyra tydeligvis på besøk hver natt. En morgen så lå påskeliljene, som har blitt avbildet på en del bilder i det siste ikke i blomsterpotta, men på bakken. Tulipanene som har begynt å bli store minker for hver dag og var i dag "jevnet med jorden" Jeg ser at krokus og en del andre blomster som har begynt å bli grønne også krymper for hver natt. Men så fine som rådyr er så er det vanskelig å bli sur på dem. Det var verre da vi dreiv med jordbær og de ødela for mye i jordbæråkeren. Et år måtte vi prøve å sette opp en "hyler"