4. desember 2008
NOE Å TENKE PÅ
Litt alvor denne gangen. Følgende mail ga meg litt å tenke på:
Noe å tenke på!
Bare på SiV, Sentralsykehuset i Vestfold, kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag. Hjerneslag er forøvrig den tredje største dødsårsak i Norge, og rammer i alle aldere, selv om eldre er overrepresentert.
Under en fest snublet en jente, Ingrid, og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko. De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat - og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden.
Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset.
Kl. 6:00 var hun død.
Hun hadde fått et slag på festen - dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag.
En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget - totalt! Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostiserert, og få pasienten til lege innen 3 timer.
Å KJENNE IGJEN ET SLAG
Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:
1. Be personen om å LE.
2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE.
3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING, sammenhengende, for eksempel: - Solen skinner i dag.
Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 113 og beskriv symptomene.
En hjertespesialist sier, at hvis alle som får denne e-mailen sender den til 10 personer, kan du regne med at minst ett liv kommer til å kunne reddes.
VÆR EN VENN OG DEL DETTE MED SÅ MANGE VENNER SOM MULIG, du kan redde liv.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ei av våre Kreative damer fikk slag da ho var 26 år! Dette kan skje alle! Ho har en liten sønn, mann og hund.
SvarSlettDet går bra med henne. Synet er nedsatt og blir aldri bra pga for sen behandling. Ho er stadig på rehabilitering, har nok endel plager , men ho klager aldri.
Ja, dette er noe å tenke på når vi stresser som verst...
Uff, ja vi vet aldri hva morgendagen bringer. Og det er ikke nødvendigvis de som røyker, drikker, sitter foran pc/tv'n hele dagen og veier 30 kg for mye, som rammes. På jobben min så er vi flere av samme årgang. Den av oss som er sprekest og lever et mest "sunt liv" blei rammet av hjerneblødning (kanksje ikke helt det samme, men..) På den anne side så er hun også den av oss som har nok tæl og vilje til å jobbe for å komme tilbake til et nesten normalt liv. Det ga oss nok en påminnelse om å huske på å leve litt i nuet og være glad for det som er.
SvarSlettDet er i allefall flott at man nå endelig har skjønt at hjerneslag også bør prioriteres på lik linje som andre alvorlige lidelser. Får man behandling innen 3 timer, blir de fleste restituert og kan leve et kvalitativt liv etterpå uten noe særlig varige mén. Men det er det å igjenkjenne symptomer som kan være et problem - spesielt hvis man har vært på fest og drukket alkohol i tillegg til at man har fått et slag i hodet. Mange ganger vanskelig å vurdere om det er alkoholen som gir symptomene eller om det er en blødning/hematom som følge av skaden. Derfor: "Leva livet, kom så skall vi leva...livet..osv.) Alle husker vel den sangen, der?
SvarSlettDette var en tankevekker midt i julemaset. Vi vet aldri hva som kan skje. Noen ganger godt at man ikke vet. Men å få en beskrivelse på symtoner var greit. Den skal jeg sende videre.
SvarSlettTankevekkende, og nok en påminnelse på at det kan ramme oss alle....
SvarSlettJa, og selv om dette eksemplet handlet om ei dame som var på fest, så kan det jo like gjerne skje på jobb, butikken eller hvor som helst? Syns tipsene for hva man skulle be personen om å gjøre virket greie å få vite om. Om jeg er våken nok til å huske på dem den dagen det er aktuelt, er en helt annen sak.... Håper det aldri blir aktuelt, akkurat som jeg håper jeg aldri kommer borti en alvorlig trafikkulykke.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDette minner meg på noe Ola stadig "gnager" om: "TA MED MOBILEN når du går tur!!" Jeg synes det er en uting å ha med telefonen overalt, jeg trenger ikke være tilgjengelig hele tiden (dessuten ringer den nesten aldri;o)
SvarSlettMen, noe kan skje, og det kan være greit å få kontakt med omverdenen. Ingen vet hvor vi går, og ligger vi der, uten av stand til å røre oss noe særlig eller det skjer noe med hundene våre, så er det smart å kunne få kontakt med noen. Nå tenker jeg ikke spesifikt på slag, men det er mye annet som kan skje. Som feks. med Nøve og Nalle og grevlingen.
Vi er visst litt like du og jeg, Gry? Jeg pleier å ha med mob. når jeg kjører bil for å kunne få hjelp om det skjer noe og så bruker jeg den til å sende meldinger med. Jeg har litt telefonskrekk og snakker veldig lite i telefon. Men etter at ei i klubben blei rent ned av sin egen hund midt oppi skauen og følgende av hundens glede var et ødelagt kne og operasjon. Så har jeg begynt å ha med mob. når jeg går tur med Vina. En vet jo aldri hva som kan skje med meg eller Vina. Det er bare det at det hender jeg glemmer den og du kan være sikker på at den dagen jeg trenger å tilkalle hjelp, så ligger mobilen hjemme.
SvarSlettJa, Tove, jeg humrer og ler litt når jeg leser i bloggen din eller kommentarene, jeg kjenner meg godt igjen i veldig mye av det;o) Det gjør det jo ekstra morsomt da:o)
SvarSlettHa en fin helg Tove, vi "snakkes" snart igjen!
Lovde meg selv å ta med mobilen etter grevlingjakta, men det er visst glemt flere ganger allerede, når jeg tenker meg om...
SvarSlettHar vært på julemiddag med Kreativgjengen i kveld. Endelig smakt på julematen, og spist meg altfor stappmett som vanlig.
Nå er det bare å glede seg til Milli og gjengen kommer!
God helg til dere også!