2. desember 2008

Vakthund

Vina har ingen fast ligge plass, men mange liggeplasser + at hun ligger der vi er. En av disse faste plassene er på et bestemt trinn i trappa. Her er det et vindu og hun har utsikt og full kontroll over deler av hagen, tunet, veien, jordet og innkjørselen til gården vår. Dette er hennes faste plass når hun er aleine hjemme. Da ser hun jo at vi reiser og når vi kommer hjem + at hun har kontroll på mye. Hun har full tilgang til flere rom i huset, men jeg har en mistanke om at hun ikke flytter seg fra trappetrinnet sitt så lenge vi er borte. Ikke skjønner jeg at det kan være godt å ligge her, men som sagt, det er helt frivillig.

Om natta liker hun også å ligge her, hun er jo vakthund! Av årsaker jeg kommer til, så pleier jeg å ta henne med meg opp på soverommet når jeg legger meg. Men er det noen av oss som fortsatt er oppe eller ikke har kommet hjem, så vil hun ligge i trappa og vente. På soverommet ligger hun et eller annet sted på gulvet, som regel på rya foran senga mi. Tidligere hadde hun sin egen lille hule som hun lå i, men den andre sommeren blei det for varmt, sannsynligvis, å ligge der. Og etter dette har hun aldri ligget der. For ikke så lenge siden så fikk hun faktisk sin egen seng, vanlig rammemadassseng, som hun får lov til å ligge i. Og du skulle sett henne de første morgenen da jeg våknet. Hun var så stolt over at hun fikk ligge der :-) Så begynner sakens kjerne å nærme seg ;-) Det er en del rådyr i nærområdet vårt. Tror de har en fast runde som de går hver natt. De besøker hagen til mine svigerforeldre, går over jordet og en runde rundt huset vårt, videre over div. jorder før de går til to-tre av våre naboer som legger ut mat til dem. I hagen vår tar de en smak, hver natt av spesielt Oktober Bergknappene som jeg har en del av+ nypene i rosehekken. Et år hadde vi lagt ut noe grisefôr som tydelig vis falt i smak. Da var det minst 8 rådyr som var på plass både i løpet av natta og om morgenen. Du kan se en del av dem på bildet under her (klikkbart). I hvert fall viss du legger godviljen til ;-)

Disse rådyra ser selvfølgelig Vina når hun ligger på vakt i trappa. Og selvfølgelig varsler hun om denne faren! Det er bare det at vi anser ikke disse rådyra som noen fare og vi vil gjerne sove om natta... Derfor ønsker jeg at hun sover på rommet vårt. Men jenta har jo god hørsel også. Så det vi ofte vekket likevel av ei jenta som hører noe skummelt utenfor husveggen. Da tar jeg jenta med ned, så må hun ligge der resten av natta. Da er det som regel stille resten av natta. Hun går som regel å legger seg i denne stolen her. Eller inne på soverommet til Irene. Nå i det siste så har derimot den ene katten okkupert denne stolen. Han lå mye i de tidligere da den fortsatt var hel og sto i stua. Så Vina tusler inn til Irene i steden. Ikke greit når katten får bestemme... Når jeg står opp om morgenen hører jeg en dunking. Da er det Vina som ligger å logrer for å ønske meg god morgen :o)

10 kommentarer:

  1. Nok en herlig hverdags(natt)skildring fra deg Tove. Det er så koselig å lese om! Så flott det bildet av alle rådyrene var, jeg trengte ikke legge godviljen til i det hele tatt.

    Kaisa var sånn som Vina, sa fra om hver minste ting (litt slitsom når vi bodde i leilighet i byen, før hun vente seg til alle lydene). Milli er stille som en liten mus, hun hadde vel bare villet leke med de nye rådyrvennene på jordet:o)

    Så bra hun blir stille når du tar henne ned om natta. Ellers kunne det blitt livlige netter.

    Er Vina mer kosete med mannen din enn med deg? Milli følger meg som en liten skygge, men har vi satt oss ned begge to, så går hun til Ola for å kose. Jeg er nok litt misunnelig...;o)

    SvarSlett
  2. PE er som sagt den store helten. Men på den annen side så er nok han og jeg like gjeve. Hun kommer f.eks alltid og legger seg på gulvet ved siden av meg når jeg legger meg på sofaen. Dette er ingen selvfølge når PE legger seg der. Men vi ser tydlig forskjell på velkomsten på oss voksne og Irene. Hun blir selvfølgelig hilst velkommen, men det er det, liksom.

    Vina er ikke så veldig kosete, men det ligge på ryggen og bli klødd - det er godt det :-) Men ligge i fanget eller dytte snuta borti oss for å bli klødd, det gjør hun ikke. Der savner vi Mico, han "sa i fra" når vi stoppet.

    SvarSlett
  3. Vina er jo bare for herlig, da! Syns det er fint at dem tar vokter-oppgava på alvor, men er enig i at om natta bør det være stille..Derfor sover Dimma og Snorre på soverommet hos oss, for Snorre er også en sånn som både hører alt og ser alt! Og Dimma blir liveredd når han setter i gang med bjeffinga si...

    Gikk helt greit å klikke på bildet for større format. :) Rådyr på eiendommen er ingen selvfølgelighet hos oss...synd!

    Mine to er helt avhengige av matmora si og sloss om oppmerksonheta. Dessverre blir det ofte Lille-frøken som vinner - hun er så lita at hun klarer å presse seg forann Snorre hver eneste gang - men Snorre ser ut til å godta det..foreløpig, da.

    SvarSlett
  4. Det er kanskje greit at en av dem har førsterangen. Sånn at de slipper å knive om det hver gang? At det er synd på den som er nr 2, er det jo. Men tror at det bare må være sånn. Nr 2 vet jo at h*n får like mye oppmerksomhet h*n også, bare må vente litt...

    Ikke så lett å ta bilder av rådyra når de stort sett er hos oss på natta og springer så fort vi går ut døra og har et ikke spesielt bra kamera heller. Men dette året (2-3 år siden tror jeg) var de der altså rett utenfor vinduet på morgenen også.

    SvarSlett
  5. Artig å lese i bloggen =)
    Laika har heller ingen fast liggeplass. Hun liker ikke å ligge på teppe. Tror det blir litt for varmt for henne. Men hun har også en utkikksplass. Hun bruker å stå me framlabbene i vinduskarmen og se :) og bakbena på sofakanten. Hun får lov til det da.
    De siste årene har hun brukt å ligge i hundeseng på rommet til foreldrene mine. Hun liker nok å ha det mykt når hun begynner å bli litt eldre =)
    Håper dere ellers har en fin adventstid!
    Hilsen Laila =)

    SvarSlett
  6. Ja de er gode vakthunder, eller varselhund kan man vel kalle dem. Vi har ingen rådyr her, egentlig ikke noen dyr forresten, men ask sier ifra titt og ofte at det er noe i skogen. Hva det er vet vi ikke men....Vina ser ut til å storkose seg i trappetrinnet sitt...

    SvarSlett
  7. Du er inne på noe der, at de er varselhunder :-)

    Vina springer opp i sofaen og balanserer på ryggen av den for å se ut av vinduet der, når det er behov for se til den kanten. Hun har som jeg har skrevet om på hjemmesida, en del utsiktspunter, ja. Må jo følge med, kan du skjønne.

    SvarSlett
  8. Kan ikke anna enn å si Herlige Vina. Bestemt og fin dame, det.
    Og så har ho ei mamma som forstår henne ;o)

    Nalle ligger stort sett på reinsdyr-skinnet sitt inne på soverommet, han må ha det kjølig. Han gidder ikke bjeffe om noen banker på døra engang!

    SvarSlett
  9. Oi, jeg glemte jo dette:
    Ei natt som Vina bjeffet og som vanlig fulgte jeg henne ned og gikk så og sov videre. Neste dag fortalte naboen at hun hadde hørt noe bråk i vognskjulet vårt som ligger veldig nærme framhuset deres. Hun hadde ringt politiet og greier fordi hun var sikker på at det var ubudne gjester hun hørte. Hun hadde også hørt Vina som bjeffet. Vi kan ikke se at noe er stjålet eller noe annet galt. Men vi fant ut at vi kanskje burde se etter hva det er Vina bjeffer på, ikke ta det som en selvfølge at det er rådyra ;-)

    SvarSlett
  10. Det første Charlie gjorde var å spise opp puta i senga sin. Da ble det slutt på hundesenger til han blir voksen. Forresten tror jeg han trives bra uten. Han har buret sitt ved siden av senga min. Den lå han i de første mnd. Må ligger han rett ut på gulvet.

    Så koselig dere har det med dyreliv. De hadde ikke vært her lenge. Charlie er en bjeffer. Når det kommer noen bjeffer han ikke, kommer det noen til naboen bjeffer han. Bli klok på den.

    SvarSlett