Påske 2012

Det skjer ikke så mye hos oss. Vi får nyte det at vi besøkte pallen sist lørdag, en stund. Jeg er redd det kan bli veldig lenge til neste gang det skjer.

Barfi har fortsatt løpetid og er knapt nok inne. Det er veldig kjekt med den inngjerda hundehagen vår. Der ligger hun så rolig og bare sier ifra når det er noen bikkjer på veien. En dag så hadde nabobikkja greid å slite seg løs og ville besøke Barfi. Ifølge Irene så sprang de fram og tilbake på hver sin side av gjerdet. Nabobikkja (pomeranien) er heldigvis for liten til å hoppe over gjerdet og ingen av dem var smarte nok til å passere gjerdet på noen annen måte heller.

De kuldegradene vi har nå kjennes skrekkelig kalde ut etter å ha hatt ei uke med «sommervarme».

 

Vi kan så vidt se litt snø fortsatt på jorde der snøhaugene har ligget og så er det litt mer nede i skauen. Men det er helt klart vår hos oss også.

Vi var en liten tur innom Nina og Bonnie, Barfi og jeg på søndag. Det var veldig koselig å treffe Nina igjen, det er altfor lenge siden sist. Og så måtte jeg jo innspisere opppussing av møbler og ommøblering. Som ventet var det blitt veldig fint Og så fikk jeg jo endelig hilse på Bonnie  Bonnie er jo ingen spisshund, men bare  såååå god og vakker Og jammen har hun ikke greid å få Nina til å fire litt på saker og ting   Bonnie og Barfi fikk hilse på hverandre i hagen og det gikk helt fint. Men Barfi syntes nok Bonni var litt rar og altfor rask, der hun sprang og sprang rundt Barfi. Barfi ga opp uten egentlig å engang prøve å leke med henne. Hun bare så oppgitt og kom med noen få boff: «ta det litt med ro og kom hit da!»

I år har jeg fri hele påska og skal selvfølgelig passe på å nyte påskefri’n med alt som hører til påske:

påskeegg, påskekrim, lesing, se enda mer på tv, kanskje jeg skal få brodert litt mer på påskeløperen, som det er altfor lenge siden jeg begynte på, muligens drar vi bort litt, sove lenge osv. Tror nok påsken kommer til å gå altfor for i år og.

Håper du får en alle tiders påske enten du liker den sånn eller slik

GOD PÅSKE!

Vårsprætt’n på Melsom palmelørdag.

 
Jeg gledet meg til å dra på ag-stevne for å teste ut litt av det vi prøvde på på kurset. Helt til jeg oppdaget at Barfi hadde løpetid og sannsynligvis kom til å være midt i ”stjernetida” på stevnedagen. Men jeg skulle uansett nedover denne helgen så jeg bestemte meg for å stille opp likevel. Å stå opp kl 5 er jo nesten midt på formiddagen for meg som står kl 3.30 til vanlig I hvert fall innimellom. Hmmm, det var ikke fritt for at jeg konkluderte med at dette er galskap da jeg satt i bilen på vei sørover.

Noen fordeler er det tross alt med å ha ”løpetispe” Da starter vi sist og jeg hadde jo til og med fått løfte om reservert parkeringsplass nær hallen. Så da behøvde jeg ikke å være så tidlig ute.
I PM ble vi anbefalt å kle godt på oss. Etter litt om og men så tok jeg på ulltrøye og tok med et lite teppe. Stillongsen tenkte jeg kunne bli hjemme. Den kunne godt få lov til og vært på. Jammen var det kaldt i hallen. Godt jeg hadde med teppet.
I dag startet vi med hopp. Kanskje vi skulle få det til i dag? Bortsett fra den treige slalom’n så er det jo ikke noe annet som sinker i hopp.. Men jeg fryktet at Barfi skulle gå med nesa i bakken for å snuse. Hallo, det er jo viktige ting på gang! Og det merkes, hun grodde jo nesten fast i div. flekker utenfor hallen
Klar, ferdig, gå! Vi hadde i hvert fall litt driv fra start, i 1. og 2. hopp og så. ”Hei du banemann, hvorfor sitter du der?” Barfi, her!!!! og så litt snusing der… Men bortsett fra det så gikk det ganske greit, tross alt. Det jeg er fornøyd med, er at jeg for en gangs skyld gikk banen akkurat slik jeg hadde briefet den. Det er et framskritt!
Siden det var lenge til neste start og ingen andre kjente som startet på en god stund så gikk vi oss en tur. Jammen har de ikke kyststi i Stokke også. Bøkeskau har de og.

Så vi prøvde en bitteliten del av dette. Vi fikk lagt inn litt trening også. Det lå nemlig en del planker der stien gikk i på noen gjørmete steder. Og de var det litt ”svung” i. Barfi foretrakk å gå på trygg grunn i søla, men med litt anvisning gikk hun en del på plankene. God vippetrening tenkte jeg  
Da vi kom tilbake så fikk jeg vite resultatene på Hopp. Barfi og jeg kom på 2. plass av ca 20 startende Det var 9 som ikke disket. Vi fikk 4,52 i tidsfeil. Det syns jeg tross alt var bra med tanke på disse avstikkerene. At 7 andre gikk minst 15 sek raskere enn oss, behøver jeg jo ikke å nevne… Hvorfor det var så mange som disket vet jeg ikke helt. Det var faktisk kun EN som gikk banen feilfri.

Så var det ag. En veldig enkel bane, med mye springing. Bra for oss Men vippa var jo der og  pølsa som Barfi også bruker lang tid på var med. Hjul hadde vi ikke i dag. Det hadde vært myyyye bedre med hjul! Barfi skulle nok en gang starte nesten sist. Og når jeg har plassert henne på teppet, tatt av bandet og prøver å gire henne opp, så blir hun plutselig opptatt av å snu seg? Der sto nemlig hannbikkja som nettopp var gått i mål!. Hehe, han var opptatt med å undersøke tilstanden. Hjelp! Åssen kommer dette til å gå nå? Heldigvis blei Barfi med meg på de 2 hoppene og inngangen i slaom’n. Men gikk så feil på en pinne midt i og da var det vanskelig å få henne inn på rett pinne igjen. Har en mistanke om at hun hadde tankene sine hos en viss ”herremann” Vi fikk en feil der. Det var skrekkelig mange som sleit med slalominngangen i dag. Men så kom vi i gang og fikk jobba opp farta litt. Og vi har aldri gått ei så bra vippe noen gang. Ja, ikke at den var bra, det var stopp i dag og, men mye bedre enn vi pleier å ha. Kanskje plankegåingen hjalp? Jeg sleit med å holde følge med Barfi i dag og da betyr det i mitt hode at vi har fått opp farta Hjelp jeg blir sliten!  Kritikkskjemaet sier noe annet. Men 7,04 tidsfeil, med den krøllen som vi hadde i slalommen syns jeg ikke er så gæli. Det er faktisk det nestbeste vi har fått til i ag.  Plasseringen på resultatlista hadde blitt den samme selv uten de 5 feilpoengene vi fikk på slalommen. 12,04 feilpoeng og 6 plass av 23. 8 som ikke diska. Det er veldig mye lettere å få hederlige plasseringer i mellom-klassen. Der er det jo bare 10-25 som starter. I klasse stor er de 60-70 stk! Da hjelper det ikke å være feilfri, en må være rask i tillegg Jeg liker meg i mellom-klassen jeg   Alt i alt gikk det i hvert fall mye bedre enn jeg fryktet. At standartidene kanskje var snille sier vi ingenting og. Dommer Lee Gibson var streng på en del andre ting. Rask med å gi vegringer. Men vi har fortsatt langt igjen til å greie 3 m/s noe vi bør og SKAL få til i løpet av året.

Tilli viser hoppbanen:
Tilli viser ag-banen
Ja bortsett fra litt juks da...


 
Så satte vi kursen mot Stavern. Og i dag tok jeg med meg Barfi på en liten luftetur i området. Tror jeg knapt har beveget meg rundt i Stavern før jeg. Det er i hvert fall minst 40 år siden.


Men i dag gikk jeg altså en tur ned på Fredriksvern og fikk bl.a se de påskepyntede trærne som Nina har nevnt tidligere. Barfi har i hele dag vært veldig lysten på å hilse på alle bikkjer som er i nærheten.

 
Fotoapparatet ligger igjen på Romeriket. Jeg har tatt en del bilder med mobilen som har elendig kvalitet, men..
 

Som noen vet, så Vina sover godt, veldig godt. Noe mer har jeg ikke tenkt å si om det. Bortsett fra at vi savner det å komme hjem til verdens beste velkomst.

Trening -17. og 18. mars.

Sist helg var vi på ag-kurs med Thomas Thiesen. Vi var 8 stk og delte oss opp i 2 grupper sånn at vi slapp å være der hele dagen, og var der bare 3 timer hver gruppe/dag. Kurset gikk på handling, selvfølgelig. Vi brukte bare hopp-hindre og 2 tuneller. Både ambisjoner og evner var ulike og du kan trygt si vi lå nederst på begge. Det er ikke så lett å skrive noe i fra kurset, men her er litt.

Den 1. økta fikk vi sånn noenlunde til, etter hvert som Thomas kom med en del korrigeringer og jeg i tillegg greide å huske dem. Fikk bekreftet nok en gang at det er viktig at jeg er i bevegelse. Ikke nødvendigvis velge de korteste svingene. Det blei en del blindbytter og springing for å få med Barfi på litt tempo. Det fungerte ganske bra. Og ikke minst begynne å tenke på hvor og hva jeg gjør med armene mine! Jeg som bruker dem til å peke på hindret Barfi skal over, i hvert fall har jeg trodd at det er det jeg gjør. Der fikk jeg mye å tenke på ja. Inn med armen når jeg skal ha liten sving og ut med armen når jeg skal ha henne rundt eller større sving.

Den 2. økta ble det bare tullball for vår del. Fikk egentlig ikke til noen ting, så vi tok bare bittelitt korte enkle kombinasjoner.

Thomas hadde mange gode tips og råd. Ved innlæring eller momenter, gi belønningen før tunellåpningen. Og sett hunden etter tunellen. Tunellen kan du trene på seinere. Det samme med slalom. Han trener en hel bane bare 3-4 ganger i løpet av et år. Hele baner deles opp i momenter og belønnes etter momentene. Under briefingen så ta utgangspunktet i den vanskelige svingen og finn linjen der og så bygger du på utifra dette. Høyre og venstrekommandoer er kjekt å ha :-) Ja men det hjelper ikke det når jeg må tenke meg om før jeg vet hva som er høyre og hva som er venstre. Det er en grunn til at jeg ikke har BC eller sheltie, jeg greier å holde følge med bikkja  isteden :-)
Jeg fikk til stadighet høre: "ikke gløm bikkja di!"  ???? Jeg har da nettopp gitt henne belønning? Men så snudde jeg ryggen til og gikk videre og da datt hun sammen, i følge Thomas. Så om jeg ikke husket så mye annet så bestemte jeg meg for at på søndag så skulle jeg i hvert fall huske Barfi!

Søndag møtte vi opp igjen. Den første banen så ut til å være en skikkelig løpebane. Bra for vår del, ja bortsett fra at jeg skulle greie all denne springinga da.... Nå blei blindbyttene bytta ut med å ta imot og gjøre det i rett tid. Det utgjorde mye på lengden av svingene. Begynn å vri meg litt før pinnen, men ikke for tidlig heller for da hoppet hun jo ikke over. Og ja, jeg ble andpusten ;-)

2. økta. Hjelp, den så vanskelig ut. Og jeg sleit veldig med den ene svingen, og den siste, men den fikk vi til på et vis. Men morsomt var det likevel. Fikk jo til en del og lærte utrolig masse. Nå gjelder det bare å få dette til uten at noen forteller meg at det bør gjøres sånn og slik.

Og så er det på tide å lære seg alle disse begrepene, blindbytte, krysse foran og bak og ta i mot osv. Jeg står der som et spørsmålstegn når de andre prater om dette jeg... men jeg fikk i hvert fall inn litt av det i helgen :-)

Jeg blir gjerne med på flere kurs med denne unge mannen :-)

Og ja, jeg husket på Barfi hele søndagen :-)

Nå gleder jeg meg til å være med på ag-kurs sammen med bare islandshunder og en DSG. Det blir spennende.

Men først skal jeg delta på noen stevner og se om vi har lært noe. At det ser ut til at Barfi har begynt på løpetida si nå bare 1 uke før stevnet passer veeeeeldig dårlig :-(

VINA :-)

Bare masse gamle bilder av Vina.

februar 2012









Passer på matfar








Må følge med




Nå vil jeg ikke mer!

4 mnd


1. dag i Maura

 

 

Flere bilder av Vina fra de 3 første åra finner du her og bilder fra hun er voksen finner du her

 

Sov godt, verdens vakreste og beste godjente!

 

JIPPIIII!!!! Nytt målebrev = mellom

Så var det tid for JENTETUR for 4 islandshundeeiere Berit, Marianne, Tina og jeg hadde leid hytte på Bø-camping. Vi skulle nemlig på NKK agility-stevne og utstilling. Alle med «nakenhunder» så den utstillingsdelen var vi veldig skeptiske til. Men vi hadde bestemt oss for å spille veldig overrasket når dommeren kom til å spørre hvor underulla på bikkjene var. Tina og Marianne som også skulle gå agility var nok også skeptiske til agility’n. Både Frøya og Wilja er heeeeeelt enig med Barfi om at vippe, ja den er kjempeskummel! Men på tur skulle vi likevel, vi skulle ha det moro, sånn var det med den saken.
Jeg skulle få sitte på med Marianne. 4 bikkjer og 2 mennesker, eeeeeh ble det plass til å ha med seg noe som helst annet? Mens jeg pakket på fredagsmorgenen var Vina helt klar, hun skulle selvfølgelig være med. Så det var best å passe på at jeg ikke dro avgårde uten henne. Mens Barfi gjorde seg så liten som mulig under stuebordet. Hun skulle ikke noe sted. Men gjett hvem som kom logrende fram da hun hørte Marianne. Selvfølgelig skulle Barfi være med Marianne!. Det er utrolig hva man får med bare man pakker riktig så vi hadde god plass da vi dro.
Selv om hytta vi hadde leid hadde rikelig med sengeplasser til oss 4 så var den ikke akkurat beregnet for at vi skulle ha med oss 7 bikkjer i tillegg. Vi hadde med oss Krumme som er DSG, Frøya, Wilja, Abba, Andri og Garm og så Barfi da. Barfi regnes som minst ½-islending. Hjelp hvor skulle vi plassere alle burene? Det første vi gjorde var å kaste ut slagbenken, den fikk et ufrivillig opphold på terassen denne helgen. Spesielt Barfi og Wilja er ikke perlevenner så bikkjene måtte stort sett oppholde seg i bur. Barfi satt litt i band på terrassen.

Men alle bikkjene var såååå flinke og lå så fint i burene sine.

Vel, noen hadde litt spesialservice da.
Lørdagmorgen var det tidlig opp inn i bilen med bikkjer, bur, stoler og div annet og avsted til Telemarkshallen. Krumme skulle i utstillingsringen, Wilja, Frøya og Barfi skulle gå ag og i tillegg så kom Hans Thollef sammen med Wenche og Charlotte, Askur skulle nemlig også gå ag. Resultatene ble ikke akkurat så mye å skryte av, men vi hadde en kjempetrivelig dag sammen. Og lyspunktene var store likevel. Garm, Andri og Abba blei øyelyst, alle med resulatat FRI.
Det STORE høydepunktet for meg denne helgen var at Barfi fikk målebrev på at hun skal gå i klasse mellom og ikke i klasse stor slik hun har gjort til nå. Det var en stoooooor lettelse. Barfi er spretten så hun har ikke problemer med å komme seg over pinnen i klasse stor, men hun må jobbe for dette. Veldig mange av i klasse stor er border collie. I tillegg til å være høyere så er de jo også lengre og når de da står på to så rekker de mye høyere opp enn Barfi. Mens de fleste andre i klassen hopper «langt og flatt» over pinnen så hopper Barfi rett opp og rett ned. Det er ikke tvil om at dette tar på. Og i tillegg så er standardtiden litt lenger i mellomklassen så for oss som ikke springer så fort så er jo det også et viktig punkt. HURRAAAAAA!!!!!!

Barfi AG 1 S

Målingen ble gjort mellom løpene våre, så først gikk vi ag i klasse stor og så etter at vi fikk målebrevet med bevis på at Barfi er en mellom-hund så startet vi i klasse mellom i hoppløpet. Det er bare å slå fast at det hjelper ikke å bare bli flyttet ned i klasse mellom. Noe MÅ gjøres med hodet mitt også. Hege, som også var i Bø, deler velvillig både gode råd og tips, men jeg tror det er omtrent som å snakke til en gråstein.... Det minste man bør kunne forlange er jo at jeg greier å gå banen slik jeg har briefet den. I begge løpene veklset jeg steder jeg ikke hadde planlagt. I ag så hadde det ikke noe å si og var vel egentlig en bedre løsning, men det er noe med prinsippet om å gå slik man har briefet! I hoppløpet så kløna jeg det til pga denne vekslingen som slettes ikke skulle være der. Det bare ble sånn fordi jeg kom litt for langt foran Barfi tror jeg. Nå kan jeg jo trygt si at jeg var litt fjern på briefingen til hoppløpet, jeg hadde jo nettopp målt Barfi og «svevde» fortsatt.

Barfi Hopp 1 M

Det var ikke bare bikkjene som var utslitt etter en lang dag i Telemarkshallen. Vi på to bein hadde et sterkt behov for en middagslur, temmelig lang ble den også. Før vi dro til sentrum og spiste veldig god mat på «Den gode nabo»
Søndag var på’n igjen. Pakke ut av hytta, inn i bilene bikkjer og alt utstyr og så finne oss en bra plass ved utstillingsringen. Islandshundene var de første som skulle inn i ringen. Deilig å slippe å vente så lenge. Vi hadde med oss 5 av de 14 som skulle stilles. Og i tillegg så var fam Bergan der med 1 og nesten alle de andre eierene har vi kontakt med på FB. Så vi hadde nesten full kontroll på hvem, hvor, hva som skulle stilles. Hva har man FB til ellers? Nå ble det dessverre ikke så mye prat med «de andre» som dro på valpetreff så fort de var ferdige i ringen. Det var koselig å hilse på dem i det minste. Når man har med seg flere venner og alle, bortsett fra en som hadde med en N UCH, er på jakt etter certet så må jo noen gå skuffet hjem. Men man kan trygt si at «gjengen» rasket med seg rikelig av premiefatet.
 
 

Marianne var helt sjokkskadet etter å få BIR på valpen Andri fra oppdrettet sitt + certet på Wilja og dermed championatet på henne. Tina tok med seg BIM og CACIB på Frøya. Mens Garm og Berit må nok ta turen til Bergen også eller en annen NKK utstilling og Hermina skal bare ha et lite cert som hun kan få «hvorsomhelst» Men hun fikk i hvertfall reserve certet, som ikke hjelper noe som helst, men beviser at det var bare bittelitt som manglet.
Da var jeg egentlig klar for å dra hjem igjen jeg. Barfi nakenhund hadde ikke noe å stille opp med, det var jeg sikker på. Så jeg hadde ikke engang klipt klør og møtte opp med ei jente med skamklipte frampoter og med tøflene i behold på bakbeina. Ganske «skakk» altså. Er’e så nøye da? Var jeg ikke sikker fra før så ble jeg det i hvert fall da jeg så Idas Lina. Lina har arvet veldig mye mer av pappa Keros pelsprakt enn det Barfi har gjort, det er det ingen tvil om. I tillegg så hadde hun latt være å legge igjen mesteparten hjemme.
Men vi var jo der. Marianne var fortsatt sjokkskadd og trengte tid til å summe seg før hun satte seg i bilen. Desuten så hadde hun jo investert i nye klær kun med tanke på å stille ut Barfi. Og ikke minst så hadde vi det jo så trivelig i lag med de andre. Så vi ble nå sittende å vente på at lapphundene skulle i ringe. Kun 10 stykker?
Jaja jeg tok nå å skamklippte bakbeina til Barfi også. Så de i det minste så litt like ut.

Og Barfi og Marianne var bare sååååå flinke i ringen denne gangen.

Barfi slipper vanligvis halen så fort hun kommer i ringen, men denne gangen sto hun så fint som bare det. Og hvis den begynte å dette litt så tok bare Marianne et lite skritt og så var den på plass igjen.
Dette var den 4. NKK utstiilingen vi har deltatt på. Nå tror jeg det holder. Barfi er og blir verdens vakreste FL. Alle dommere er enige i at hun er et godt eksempel på en rasetypisk FL. Ja kanskje bortsett fra denne finske dommeren som var på Hamar da. Christian vil nok mene at det er han som har greie på dette, men Christian har da ikke rett i alt han sier? ;-) Det vil alltid være minst en annen i ringen som er enda bedre. Joda det er fortsatt få FL som stiller så om jeg tar turen rundt på alle «de små» NKK utstillingene så ser jeg ikke bort fra at Barfi kan kapre dette storcertet som hun mangler, men det blir litt for dumt å holde på sånn. Spesielt siden jeg ikke har bruk for denne tittelen som snart alle har likevel. Og noen «diamant» av rasen er Barfi ikke. Det ser til og med jeg. Hun fikk overraskende godt resultat, men hadde lite å stille opp med mot sin yngre halvsøster. Jeg syns jo det var morsomt at det gikk til en i «familien». Vi dro hjem med noen rare farger på sløyfebånda denne dagen. Dommer Anne Indergaard ga henne denne kritikken, i hvert fall slik jeg har tolket den:
Tispe Utmerket type, størrelse, proposisjoner. Utmerket kjønnspreg Velvinklet og velgående, men kunne hatt mer bredde foran og bak i bevegelser. Velplassert hale Vakker pels Godt gemytt

Christian og Amund gjorde som vanlig reint bord i hannhundklassen og Christian stilte jo Idas  Lina også for sikkerhetsskyld. Det er bare å sette seg ned å stirre beundrene
Jeg kjøpte faktisk KUN en nummerlappholder denne gangen. Men så hadde jeg til gjengjeld handlet klær og sko på klesbutikken Design Forum i sentrum på fredag. Ikke mindre enn i fargene LILLA og ROSA. Butikkdama mente til og med at jeg burde bruke lilla strømpebukse, men ett sted går tross alt grensen.
Til vår fortvilelse så ble vi delvis holdt våkne at et kraftig blålys som sto å blunket på soverommet til Marianne og meg. Halloooooo, vi skulle sove der! Vi fant ut at det var en boks til det trådløse nettverket, så vi nappet ganske enkelt ut kontakten neste kveld. Myyyye bedre.
Summerer man trivelig selskap, flinke hunder, mange gode resultater av ulike slag, MÅLEBREV i mellomklassen og jammen så greide vi å løse noen store problemer før vi dro hjem også. Så blir resultatet: EN PERFEKT HELG!



Tusen takk til alle som var med på gjøre at helgen ble så trivelig som den ble!