JIPPIIII!!!! Nytt målebrev = mellom

Så var det tid for JENTETUR for 4 islandshundeeiere Berit, Marianne, Tina og jeg hadde leid hytte på Bø-camping. Vi skulle nemlig på NKK agility-stevne og utstilling. Alle med «nakenhunder» så den utstillingsdelen var vi veldig skeptiske til. Men vi hadde bestemt oss for å spille veldig overrasket når dommeren kom til å spørre hvor underulla på bikkjene var. Tina og Marianne som også skulle gå agility var nok også skeptiske til agility’n. Både Frøya og Wilja er heeeeeelt enig med Barfi om at vippe, ja den er kjempeskummel! Men på tur skulle vi likevel, vi skulle ha det moro, sånn var det med den saken.
Jeg skulle få sitte på med Marianne. 4 bikkjer og 2 mennesker, eeeeeh ble det plass til å ha med seg noe som helst annet? Mens jeg pakket på fredagsmorgenen var Vina helt klar, hun skulle selvfølgelig være med. Så det var best å passe på at jeg ikke dro avgårde uten henne. Mens Barfi gjorde seg så liten som mulig under stuebordet. Hun skulle ikke noe sted. Men gjett hvem som kom logrende fram da hun hørte Marianne. Selvfølgelig skulle Barfi være med Marianne!. Det er utrolig hva man får med bare man pakker riktig så vi hadde god plass da vi dro.
Selv om hytta vi hadde leid hadde rikelig med sengeplasser til oss 4 så var den ikke akkurat beregnet for at vi skulle ha med oss 7 bikkjer i tillegg. Vi hadde med oss Krumme som er DSG, Frøya, Wilja, Abba, Andri og Garm og så Barfi da. Barfi regnes som minst ½-islending. Hjelp hvor skulle vi plassere alle burene? Det første vi gjorde var å kaste ut slagbenken, den fikk et ufrivillig opphold på terassen denne helgen. Spesielt Barfi og Wilja er ikke perlevenner så bikkjene måtte stort sett oppholde seg i bur. Barfi satt litt i band på terrassen.

Men alle bikkjene var såååå flinke og lå så fint i burene sine.

Vel, noen hadde litt spesialservice da.
Lørdagmorgen var det tidlig opp inn i bilen med bikkjer, bur, stoler og div annet og avsted til Telemarkshallen. Krumme skulle i utstillingsringen, Wilja, Frøya og Barfi skulle gå ag og i tillegg så kom Hans Thollef sammen med Wenche og Charlotte, Askur skulle nemlig også gå ag. Resultatene ble ikke akkurat så mye å skryte av, men vi hadde en kjempetrivelig dag sammen. Og lyspunktene var store likevel. Garm, Andri og Abba blei øyelyst, alle med resulatat FRI.
Det STORE høydepunktet for meg denne helgen var at Barfi fikk målebrev på at hun skal gå i klasse mellom og ikke i klasse stor slik hun har gjort til nå. Det var en stoooooor lettelse. Barfi er spretten så hun har ikke problemer med å komme seg over pinnen i klasse stor, men hun må jobbe for dette. Veldig mange av i klasse stor er border collie. I tillegg til å være høyere så er de jo også lengre og når de da står på to så rekker de mye høyere opp enn Barfi. Mens de fleste andre i klassen hopper «langt og flatt» over pinnen så hopper Barfi rett opp og rett ned. Det er ikke tvil om at dette tar på. Og i tillegg så er standardtiden litt lenger i mellomklassen så for oss som ikke springer så fort så er jo det også et viktig punkt. HURRAAAAAA!!!!!!

Barfi AG 1 S

Målingen ble gjort mellom løpene våre, så først gikk vi ag i klasse stor og så etter at vi fikk målebrevet med bevis på at Barfi er en mellom-hund så startet vi i klasse mellom i hoppløpet. Det er bare å slå fast at det hjelper ikke å bare bli flyttet ned i klasse mellom. Noe MÅ gjøres med hodet mitt også. Hege, som også var i Bø, deler velvillig både gode råd og tips, men jeg tror det er omtrent som å snakke til en gråstein.... Det minste man bør kunne forlange er jo at jeg greier å gå banen slik jeg har briefet den. I begge løpene veklset jeg steder jeg ikke hadde planlagt. I ag så hadde det ikke noe å si og var vel egentlig en bedre løsning, men det er noe med prinsippet om å gå slik man har briefet! I hoppløpet så kløna jeg det til pga denne vekslingen som slettes ikke skulle være der. Det bare ble sånn fordi jeg kom litt for langt foran Barfi tror jeg. Nå kan jeg jo trygt si at jeg var litt fjern på briefingen til hoppløpet, jeg hadde jo nettopp målt Barfi og «svevde» fortsatt.

Barfi Hopp 1 M

Det var ikke bare bikkjene som var utslitt etter en lang dag i Telemarkshallen. Vi på to bein hadde et sterkt behov for en middagslur, temmelig lang ble den også. Før vi dro til sentrum og spiste veldig god mat på «Den gode nabo»
Søndag var på’n igjen. Pakke ut av hytta, inn i bilene bikkjer og alt utstyr og så finne oss en bra plass ved utstillingsringen. Islandshundene var de første som skulle inn i ringen. Deilig å slippe å vente så lenge. Vi hadde med oss 5 av de 14 som skulle stilles. Og i tillegg så var fam Bergan der med 1 og nesten alle de andre eierene har vi kontakt med på FB. Så vi hadde nesten full kontroll på hvem, hvor, hva som skulle stilles. Hva har man FB til ellers? Nå ble det dessverre ikke så mye prat med «de andre» som dro på valpetreff så fort de var ferdige i ringen. Det var koselig å hilse på dem i det minste. Når man har med seg flere venner og alle, bortsett fra en som hadde med en N UCH, er på jakt etter certet så må jo noen gå skuffet hjem. Men man kan trygt si at «gjengen» rasket med seg rikelig av premiefatet.
 
 

Marianne var helt sjokkskadet etter å få BIR på valpen Andri fra oppdrettet sitt + certet på Wilja og dermed championatet på henne. Tina tok med seg BIM og CACIB på Frøya. Mens Garm og Berit må nok ta turen til Bergen også eller en annen NKK utstilling og Hermina skal bare ha et lite cert som hun kan få «hvorsomhelst» Men hun fikk i hvertfall reserve certet, som ikke hjelper noe som helst, men beviser at det var bare bittelitt som manglet.
Da var jeg egentlig klar for å dra hjem igjen jeg. Barfi nakenhund hadde ikke noe å stille opp med, det var jeg sikker på. Så jeg hadde ikke engang klipt klør og møtte opp med ei jente med skamklipte frampoter og med tøflene i behold på bakbeina. Ganske «skakk» altså. Er’e så nøye da? Var jeg ikke sikker fra før så ble jeg det i hvert fall da jeg så Idas Lina. Lina har arvet veldig mye mer av pappa Keros pelsprakt enn det Barfi har gjort, det er det ingen tvil om. I tillegg så hadde hun latt være å legge igjen mesteparten hjemme.
Men vi var jo der. Marianne var fortsatt sjokkskadd og trengte tid til å summe seg før hun satte seg i bilen. Desuten så hadde hun jo investert i nye klær kun med tanke på å stille ut Barfi. Og ikke minst så hadde vi det jo så trivelig i lag med de andre. Så vi ble nå sittende å vente på at lapphundene skulle i ringe. Kun 10 stykker?
Jaja jeg tok nå å skamklippte bakbeina til Barfi også. Så de i det minste så litt like ut.

Og Barfi og Marianne var bare sååååå flinke i ringen denne gangen.

Barfi slipper vanligvis halen så fort hun kommer i ringen, men denne gangen sto hun så fint som bare det. Og hvis den begynte å dette litt så tok bare Marianne et lite skritt og så var den på plass igjen.
Dette var den 4. NKK utstiilingen vi har deltatt på. Nå tror jeg det holder. Barfi er og blir verdens vakreste FL. Alle dommere er enige i at hun er et godt eksempel på en rasetypisk FL. Ja kanskje bortsett fra denne finske dommeren som var på Hamar da. Christian vil nok mene at det er han som har greie på dette, men Christian har da ikke rett i alt han sier? ;-) Det vil alltid være minst en annen i ringen som er enda bedre. Joda det er fortsatt få FL som stiller så om jeg tar turen rundt på alle «de små» NKK utstillingene så ser jeg ikke bort fra at Barfi kan kapre dette storcertet som hun mangler, men det blir litt for dumt å holde på sånn. Spesielt siden jeg ikke har bruk for denne tittelen som snart alle har likevel. Og noen «diamant» av rasen er Barfi ikke. Det ser til og med jeg. Hun fikk overraskende godt resultat, men hadde lite å stille opp med mot sin yngre halvsøster. Jeg syns jo det var morsomt at det gikk til en i «familien». Vi dro hjem med noen rare farger på sløyfebånda denne dagen. Dommer Anne Indergaard ga henne denne kritikken, i hvert fall slik jeg har tolket den:
Tispe Utmerket type, størrelse, proposisjoner. Utmerket kjønnspreg Velvinklet og velgående, men kunne hatt mer bredde foran og bak i bevegelser. Velplassert hale Vakker pels Godt gemytt

Christian og Amund gjorde som vanlig reint bord i hannhundklassen og Christian stilte jo Idas  Lina også for sikkerhetsskyld. Det er bare å sette seg ned å stirre beundrene
Jeg kjøpte faktisk KUN en nummerlappholder denne gangen. Men så hadde jeg til gjengjeld handlet klær og sko på klesbutikken Design Forum i sentrum på fredag. Ikke mindre enn i fargene LILLA og ROSA. Butikkdama mente til og med at jeg burde bruke lilla strømpebukse, men ett sted går tross alt grensen.
Til vår fortvilelse så ble vi delvis holdt våkne at et kraftig blålys som sto å blunket på soverommet til Marianne og meg. Halloooooo, vi skulle sove der! Vi fant ut at det var en boks til det trådløse nettverket, så vi nappet ganske enkelt ut kontakten neste kveld. Myyyye bedre.
Summerer man trivelig selskap, flinke hunder, mange gode resultater av ulike slag, MÅLEBREV i mellomklassen og jammen så greide vi å løse noen store problemer før vi dro hjem også. Så blir resultatet: EN PERFEKT HELG!



Tusen takk til alle som var med på gjøre at helgen ble så trivelig som den ble!