Dag 2 - tirsdag
Denne dagen satte vi kursen oppover mot Hemsedal. Fjella er tydelig litt høyere her oppe, men også ei skikkelig fargerik blomstereng.
Vi kjørte opp til Hornslie. Takk og lov for disse veiene, for hjelpe meg så bratt det er oppover her. Det var forøvrig ikke så mye fres i Hydnefossen.
Siste Halling-turen min i 2017 gikk til Veslehødn og Kjerringkjeften
Nå skulle vi gjøre det skikkelig og prøve oss på det store hornet.
Det begynner hardt allerede fra første meter. Det går nesten rett opp.
Vi har ikke gått så lange biten før vi kan se bilen langt der nede.
Etter den bratte og slitsomme kneika var det godt å finne denne snøfonna.
Nå ble det litt mer "normalt" terreng. Ja enn så lenge da. Den fjellklossen der ser ikke mye normal ut...
Den ser ganske umulig ut spør du meg. Men ok, det er jo en litt mer normal side her til høyre ser det ut som.
Tja, joda det var helt ok, helt til vi kom hit. Snøfonner er jo vanligvis enkle å gå i, men her var det så bratt at det nesten ble litt skummelt. Det kunne fort bli litt vondt om vi mistet taket her..
Nøve måtte innrømme at det egentlig ikke var noe problem, men hun syns det var godt å stå trygt på tørt land en liten stund før vi fortsatte opp til toppen av fonna.
Det gikk selvfølgelig helt fint. Og utsikten ble bare bedre og bedre.
Skogshorn til høyre.
Oppover dalen og masse fjell. Jeg jobbet en sommer et sted baki der.
Vel vi var fortsatt ikke på toppen og det var fortsatt like bratt. Det var ikke uframkommelig, men jammen var det bratt!
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Enda godt jeg kan skylde på at jeg må beundre utsikten. For jeg har selvfølgelig ingen behov for pause, sånn egentlig ;)
Storehødn 1482 moh. Ikke ofte jeg er så høyt oppe. Sikkert veldig tynn luft her oppe?
Tølle og Tassen sjekker utsikten.
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Gruppebilde på toppen hører med.
Jeg måtte selvfølgelig sjekke kanten - ja det er rett ned.
Det var på tide å gå ned igjen. Selv om vi nå gikk den "snille veien" så var det jammen meg bratt nok der og. Det er et vilt område dette her. Ikke noe sted å gå i tjukk tåke. Det var ikke så veldig godt merket her oppe.
Nede i dalen var det flere fangstgraver
Jammen er denne toppen spesiell. Fjellsiden er virkelig stupbratt, ikke bare på en side, men nesten helt rundt.
Det er bare å se på kartet.
Nok en dag var det mer enn varmt nok og vi var konstant omringet av fluer på vei ned. Kanskje det var et varsel om regn og torden var på vei. Vi vurderte et bad, men fant ut at det fungerer greit med et "bad" i dusjen på Bergheim og. Veslehødn og Kjerringkjeften ble kun beundret på avstand denne dagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar