Typisk norsk?

Hva er typisk norsk? Sikkert mye, men et spesielt fenomen er at vi klager på snøen og så fort den endelig har forsvunnet og kalenderen sier det er påsketid, ja da reiser mange til fjells for å leite etter snøen. På mandag var jeg på cachetur og fant ut at det var veldig fint å gå på tur i snøfritt område igjen. Ja, så hva gjør man da? Jo, da stikker man til fjells, ikke sant?

Nåja, til fjells dro jeg ikke, men jeg fant fram trugene mine og fant fram til et sted med rikelig snø. Jeg behøver ikke å dra så langt ;)

Jeg kjørte til utløpet av Høversjøen og satte fra meg bilen der. På med sekken og trugene i handa. Det var ikke lenge de var i handa,

for her var det skøytebane! Jeg orket ikke et fall til på isen så siden broddene lå igjen hjemme tok jeg på trugene de har jo kraftige klør de også.

Jeg var litt bekymret for om jeg skulle finne stien den er jo gjemt under snøen. Men det viste seg å ikke være noe problem.

Det var spor etter andre som hadde gått her før og stien var nærmest ei brei gate oppover lia. Ei bratt gate! Og den var lang. Det var kuldegrader i natt og jeg kom meg av sted ganske tidlig sånn at det fortsatt skulle være skare å gå på.

Fortsatt snø på taket.

Oppover og oppover, endelig flatet det ut litt. Det var slutt på gata og jeg mistet både sporene og blåmerkene innimellom, men fant dem fort igjen. Nå kunne jeg jo gå overalt, men jeg liker som kjent best å følge stier.

Fikk nesten lyst til å gå på ski.

Hmm, fortsatt none høydemetere igjen.

På'n igjen med oppoverbakke

ei bratt kneik og den eneste biten uten snø.

Til slutt var jeg framme ved målet. Ikke lett å finne for det var bare så vidt den stakk opp av snøen. 825 moh. Selv om Bjørnåsen er hele 13 meter høyere enn Akershus høyeste topp ( som ligger like bortenfor) var det skuffende dårlig utsikt, for ikke å si fullstendig fraværende. Men det er jo sånn det er i vårt område. Så jeg gikk tilbake samme vei som jeg hadde kommet.

I andre enden av åsen var det nemlig god utsikt til området rundt åsen, grankledde åser så langt du kan se og snøkledde fjell i det fjerne.

Her var fint og sette seg ned. Fram med matpakka. Sola varmet, ikke et vindpust, ikke en lyd å høre utenom fuglekvitter. Herlig. Det var bare å sitte og nyte dette. 

Så var det å gå samme turen ned igjen. Nå atskillig lettere siden det var kun nedoverbakker

Det ble en tur på ca. 10 km denne gang med 500 høydemetere på Totenåsen i grenseland mellom Hurdal og Østre Toten.

Godt fornøyd med at jeg hadde funnet cachen som ligger på toppen av Bjørnåsen. Jeg skulle jo ha vært her en tur i fjor høst da den ble lagt ut, men så var det det med å finne kombinasjonen av fridag, fint vær og ikke noen andre planer. Jeg får se om jeg får tatt en ny tur til sommeren, for i dag gikk jeg bare en del av det anbefalte turforslaget. Og så er det jo ikke noe skikkelig tur uten å ha vasset i ei myr eller to.