Fredag forlot vi Kitzbühel og satte kursen mot Tyskland igjen. Nå skulle vi til Berchtesgaden. Været var fortsatt ikke på topp så vi satset på et gruvebesøk, der merker man ikke noe til været
Saltgruven var fortsatt i drift, men hadde en “turistrute” i tillegg. Det var ikke helt det samme som saltgruven ved Zakopane som vi har besøkt tidligere. Den inneholder jo mange flote kunstverk i salt. Her var det mer bare info om gruvedriften. Og et par morsomme turer i rutsjebane. Så var det å finne seg et overnattingssted. Om kvelden gikk vi en tur i byen. 
Også her var det et idyllisk sentrum i en by som hadde hatt sin storhetstid for lenge siden og fortsatt hadde spor etter det.
Lørdagmorgen våknet vi til sol! Og fjelltoppene kunne sees
Da måtte vi jo bare ta en tur med kabelbanen opp på en topp. Vi kjørte til Königssee og satte oss på Jennerbanen Det var en lang tur opp, med mulighet til å gå av halveis. Vi tok den til toppen og derfra kunne vi gå enda noen meter for å komme til topps på fjellet som er 1874 moh. Vi var ikke aleine om det heller. Det var folksomt der oppe på toppen og på endestasjonen. Utsikten herfra var det ingenting å si på. Vi så MYE fjell, deler av Königssee. Den så nesten ut som en norsk vestlandsfjord der den lå mellom bratte fjell. Og så så vi det som så ut som sletteland nord for Alpene og rundt Salzburg.
I klart høstvær er nok utsikten fantastisk. Nå var det litt disig, som det jo pleier å være når det er varmt.
Vi tok banen ned igjen også. Gikk en liten tur bort i “sentrum” av Königssee, som stort sett bare besto av souvernirkiosker.
Så dro vi tilbake til Berchtesgaden. Nå skulle vi opp på en ny topp, nemlig Kehlstein eller Ørnereiret. Veien opp dit er så smal at det er ikke lov å kjøre bil. Vi måtte bli med bussen opp en bratt og svingete vei, med flott utsikt til det meste av fjell og by.
Og så gikk vi en 124 m lang kald tunell bort for å stue oss sammen i en svær messing-heis opp de siste 124 m. Her så vi omtrent det samme som fra Jennertoppen. Det var egentlig turen opp som var det mest spennende.
Men som sagt en flott utsikt!
Nå var planen å gå i museet som lå ved parkeringen. Det var selvfølgelig stent
Ting stenger unormalt tidlig i Tyskland. Siste adgang var kl 16.00 og nå var kl 16.30.Så da blei det en tur tilbake til hotellet for å slappe av isteden. Og for å oppdage at det vsiistnok hadde vært sol og jeg hadde tross alt vært ute i den en del timer = solbrent. Søndag. Nå ville vi hjem! Så det å bruke god tid på å utforske den Romantiske veien var ikke aktuelt. Det måtte bli motorvei. Vi bestemte oss for å ta en overnatting i Tyskland på vei hjem. Fram med boka for å se om vi fant et koselig sted å overnatte. Würzburg var en by jeg kunne tenke oss å besøke, men vi ønsket å komme lenger. Goslar så ut til å være en aktuell by. PE ønsket nemlig et besøk på VW-museet som ligger i Volfsburg og det var ikke langt derifra. Mulig vi valgte en dum rute, for vi kjørte vel egentlig på tvers av Tyskland (langs med Alpene) de førtse timene og ikke nordover som ville vært logisk. Det tok i hvert fall lang tid. Og etter hvert gikk det veldig seint. Vi var nemlig ikke aleine på veien. Det var tjukt av biler, også denne gang på en søndag. Ja vi blei til og med stående over 1/2 time i kø på bensinstasjonen for å fylle bensin!! Etterhvert sto det stille på veien også. Men enda verre var det for de som skulle sørover. Der var dt nemlig en som hadde veltet med campinvogna si. Den lå på tvers og blokkerte alle feltene. Den køen var laaaaaaang! Til slutt tok vi av og kjørte vanlig vei i steden, det gikk raskere det. Da vi kjørte nedover så syntes jeg alt var så flatt. Nå kjørte vi mye av den samme veien og nå var det da ganske kupert+ Men fortsatt bølgete landskap og veldig åpent store deler av strekningen. Spesielt i nærheten av Nürnberg. Her var det også noe som så ut som felt med vinranker. De var sikkert 3 m høye og sto veldig tett. Hvordan i all verden får de høstet disse? Vi så skiltet til Erlangen og tenkte på deg Ole Jacob, men som sagt nå ville vi hjem og regnet gjorde det også, så det blei med tanken. Så begynte vi endelig å nærme oss Hartz-området. Fortsatt åpent, men en god del høydemeter oh.
Klokka var over 20 før vi kom fram til Goslar og fant et hotell for natta.
Utsikt fra rommet. Dette er visst ikke en del av gamlebyen, men det så nå gammelt ut i mine øyne. Også hotellet vårt. Men rommet var nytt og inneholdt denne viktige saken på skrivebordet
Tenk om alle hoteller hadde hatt det. Da hadde jeg sluppet å dra med meg min svære vannkoker hele tiden.Vi gikk en lietn runde i byen for å få tak i litt mat. Hmmm, dette så ut til å være verdt et besøk. Så dagen etter tok vi en runde rundt i gamlebyen. Mange flotte og spesielle hus. Bindingsverkshus.
Men det som også var spesielt var at mange av veggene var dekket med heller og eller takstein.
Det var tydelig at nå var vi i nærheten av Blokksberg som ikke heter det, men Brocken. I gatene sto det nemlig hele stativer med små hekser og postkortene hadde også ofte ei heks på seg. Vi så derimot ingen fyke over oss på sopelimet sitt
Etter en runde her så satte vi kursen hjemover igjen. Vi fant VW-museet, men det var selvfølgelig stengt på en mandag. Ikke så rart det var god plass på parkeringsplassen. For første gans skulle vi kjøre med ferge fra Puttgarden til Rødby. Danmark møtte oss med lett blanding av regn og sol og sitt velkjente flate bølgete landskap. Vi overnattet i nærheten av Roskilde. Og så kjørte vi om Hilsingør-Hilsingborg og E6 hjem. På denne turen smakte vi på litt ny mat. Som sagt før så visste vi ikke alltid hva vi bestilte, men godt var det vær gang. Og så har de så store porsjoner i Tyskland/Østerrike. Jeg tror jammen jeg har lagt på meg flere kg på turen
I Rothenburg var det en pannekake retaurant ved siden av hotellet. Pannekaker med mye rart som fyll, pizza-variant, dessert-variant og middagsvarianter. Pannekake med sauerkraut, bratwürst og sylta agurker var nytt for meg. 
Men det var faktisk godt
(glemte å ta bildet før etter at jeg hadde spist ganske mye) Og is er jo alltid godt. Sauerkraut var en gjenganger på menyene så det må de være glad i disse Tyskerne. Og så fikk jeg nok en gang noe som minnet om raspeball, bare at denne gang var det små klumper. Er litt usikker på om det var laget av poteter eller mjøl. Godt var det i hvert fall Og så måtte jeg jo smake på Apfelstrudel. Overnatting:
Gasthof-Rappen Hadde den beste beliggenheten i forhold til hva vi ville se
Hotel Aschenbrenner Hadde den beste frokosten
Hotel Goldener Greif Hadde de hyggeligste vertene, de spanderte til og med egenkomponert eggelikør som var veldig god og en hasselnøttlikør som PE syns var god
Hotel Grünberger Var et bra hotel, men utslitte madrasser der fjeren stakk ut midt på trekker veldig ned.
Hotel Goldene Krone Var det beste hotellet, flott rom og frokost og god beliggenhet
Svogerslev kro Var ikke så mye å skryte av, men nå var vi i Danmark og med et bakerutsalg rett over veien der jeg kunne gå bananas i kakekjøping gir jo et stort pluss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar