Sommerferie del - 2

Neuschwanstein og Garmisch-Partenkirchen
Tirsdagformiddag sa vi takk for oss til Rothenburg ob der Tauber og satte kursen mot Alpene Det var nå vi skulle kjøre den Romantische Strasse Selv om den begynner i Würzburg så tok vi oss ikke tid til å kjøre den på søndag. Men nå skulle vi finne ut hva dette var. Så vidt jeg har forstått skal middelalderbyer ligge på rekke og rad etter denne veien. Vi fant ærlig talt aldri helt ut av denne veien. Men de har nok bygd veier utenom byene i Tyskland også Vi tok turen innom sentrum i en av byene, men vi hadde ingen planer om å holde på med det. Vi hadde snakket om at vi kanskje skulle bruke litt mer tid på denne veien på hjemturen. Nå fulgte vi bare veien så godt vi kunne, deilig å kjøre på en “vanlig vei” med litt mindre traffikk, men  vi mistet den etter hvert kom over på motorveien igjen. Vi kjørte feil i et kryss på den og vi en ekstra omvei i retning Lindau før vi kom på rett kurs igjen og dermed innom noen andrer småbyer. merkelig det at gårdsbrukene ligger midt i “byen”. Det kan ikke være så veldig store fjøs de har i hvert fall. Og et sted på hjemveien så det ut til at flere hadde gått sammen om å legge plansiloene sine på et felles sted. Smart, for de har jo ikke plass til det på tunet sitt. jeg syns Tyskland er flatt. Ikke Nederland-flatt, men mer sånn som i Danmark, med mye veldig flate jorder og litt mer kuppert i andre områder, men selv der så er det så åpent og vi ser utover så lang som bare det. Mye korn og en del var allerede tresket, høye maisåkre. Etter hvert overtok engarealet. Slåtten pågikk eller var nettopp unnagjort. Lurer på hvor ofte de slår, for grasset er ikke langt når de slår. Og så må de være glad i solcellepanel. Noen steder er det svære områder med bare solcelle-paneler. og mange hus har det på taka sine. Vi var kommet et godt stykke forbi Augsburg før vi kunne skimte fjell og fortsatt var det nesten like flatt.
 
Først når vi nærmet oss  Füssen så begynte det å bli litt helning å snakke om på jordene. Det var solskinn og det blei varmere og varmere på denne turen. vi kom til slutt opp  i 32 grader, det er varmt!
Målet vårt nå var et besøk på eventyrslottet Neuschwanstein Det var det flere som hadde tenkt.
  
Vi måtte vente i 2 timer fra vi kjøpte billett til vi fikk komme inn i slottet. Og det var som sagt varmt! Vi tok hestedrosje opp og spiste litt for å korte ned tida.
  
Her var det også det samme at slottet lå i ei bratt fjellside, mens nedenfor så var det paddeflatt og et svært åpent område. Den guidet turen tok bare 1/2 time og det var ikke så mange rommene vi fikk se, men det var verdt det. Dette er virkelig et eventyrslott! fantasiske malerier, trearbeider og lysekroner i alle rommene. Og så ei lita kunstig grotte midt inni alt dette.

Det ligger et annet slott der også, men det besøkte vi ikke. Skal en besøke det så MÅ en nok besøke det først ellers tror jeg det blir en skikkelig nedtur.
Så var det å komme seg videre. Toppen av  Zugspitze var neste mål så da passet det å overnatte i Garmisch-Partenkirchen. Korteste vei dit var å kjøre innom Østerrike. Men da måtte vi få tak i vignett. Det var ikke så lett for grensa til Østerrike kom skrekkelig fort. Litt stressa og nervøse og en meget irritert sjåfør kryssa vi grensa og satset på at det ikke dukket opp noen kontroll. Heldigvis ordnet seg på neste bensinstasjon ikke så lang inn i Østerrike Fjellene begynte å bli store, bratte og dominerende. Det blei en liten omvei her også pga omkjøring. Hotell og skitrekk/kabelbaner var det flere av. Og også her var det flate jorder mellom fjella og gårdsbruka midt innimellom vanlige hus.
 
Vi syns det var rart med alle disse små husa spredd utover jordene. Tipper på at det er løer, men de var veldig små alle sammen. Vet ikke om Zugspitse er med her, men den ligger ikke langt unna i hvert fall. Master og ledninger er det mye av, ikke spesielt vakre, men kjekke å ha er de nok likevel.
Så kom vi fram til Garmisch- Partenkirchen. Så var det å finne et sted å overnatte da… Hotellene lå på rekke og rad, men parkeringsplasser var det verre med og hvor skulle vi begynne å spørre?? Det endte med et hotell i utkanten av byen. De hadde ledig rom som så veldig fint ut. Og restaurant var det like i nærheten. Så da var den natta reddet. Middagen vi fikk var veldig god. og jeg fikk for første gang smake på et eller annet jeg fortsatt ikke vet hva er. Det lignet litt på raspeball, ett eller annet av potet var det i hvert fall og godt var det sammen med noe slags røkt kjøtt. Det var ikke alle som hadde menyer på engelsk og selv de som hadde engelsk i tillegg så hjalp det ikke alltid. Så vi bestilte mye mat i løpet av ferien vi ikke hadde peiling på hva var Huff jeg savnet virkelig å være MYE bedre i tysk og engelsk også for den del. Mens vi spiste så begynte det å lyne og tordne. Det var nok på andre siden av fjellene, men det lyste nå opp der vi satt også. Regnet tok heldigvis en liten pause mens vi gikk tilbake til hotellet
Dagen etter våknet vi til regn   Hva skulle vi da finne på? Det var ikke så mye vits i å dra på topptur for å se på skyer. Selv om regnet ga seg så lå toppene fortsatt gjemt i skydekket. Så vi bestemte oss for å dra videre. Men vi tok oss en runde i sentrum først for å ta bilder og kjøpe litt niste. I Tysklandsboka mi så sto det at Sør-Bayeren er erkekonservativt og sterkt katolsk. Det er herved bekreftet.
  
Grüss Gott ble sagt mange ganger i løpet av disse dagene og relgiøse figurer sto over alt.
 
Og ja, de går faktisk med bayerske hatter, lederhosen og dirndl-kjoler mange av dem.

Og husene var pyntet med malerier. Og så alle blomstene!!! For noen blomsterkasser de har! I det hele tatt så var det veldig pent alle steder.
 
Blomster i rundkjøringer og midtrabatter. Veiarbeidere gikk og slo rundt stolper i grøftekantene. Men så tror jeg turister var en viktig del av næringen i dette området. Hoteller lå som sagt på rekke og rad i det meste av Bayern
Så dro vi videre mot Østerrike og Kitzbühel. Men først over litt fjell. Bratte veier det var det en del av. Denne gangen bare 16% nedoverbakke. Jeg sier bare fordi vi i berchtesgaden kjørte på en vei med 24 % stigning!
 
Det var bratt! Det var tett mellom nødveiene for dem som mistet bremsene på veien nedover.
Innsbruck lå i en lang flat dal. Men her så vi noen gårder som måtte ta til takke med de bratte liene. Det gikk igjen dette at det var så store breie og flate områder mellom alle de spisse fjella. Ikke sånn som jeg er vant til at det er “noen meter” på hver side av elva  før fjell / åser ovetar.