Skrukkefyllhaugen - miniferie

 Jammen ble det ikke litt sommerferie på meg også. Snakk om å ha flaks. Nøve spurte tidligere om vi ikke kunne prøve å få til en liten tur til Skrukkefyllhaugen. Tja, det så jo ikke så enkelt ut for den så ut til å være bortbestilt nesten hele sommeren, men så så jeg at i uke 28 var det noen ledige dager og det er den uken jeg regnet med at jeg var i brukbar form og så viste det seg at Nøve hadde fri de 3 første dagene i uken :) Ja, da var det bare å bestille og satse på at ting klaffet. Nøve skulle i tillegg betille fint vær.

Skrukkefyllhaugen ligger så fint til

Jeg bar inn alt pikkpakket mitt. dette er tredje gangen vi er her Nøve og jeg og vi har selvfølgelig fått faste plasser rundt bordet. Jeg sitter på enden foran vinduet.

Kjøkkenkroken

Åpningen inn til soverommet med to køyesenger.

Etter en stund dukket hallingene også opp.

Nøve hadde holdt det hun lovet, sørget for fint vær. I følge Yr så skulle det bli mye skyer og ikke så varmt. Vel - Nøve sørget for at skyene holdt seg borte det meste av tiden og jeg angret på at jeg ikke hadde med meg kortbukse. Det er lenge siden sist så vi satte oss ute med håndarbeid og noe å drikke og koste oss i finværet. Lykker er stor nå som te smaker normalt igjen noen dager 😀

Men vi måtte jo ut på tur også. Vi kjørte opp til Nevlingdammen. Der er det så fint! Ikke rart det er mye folk der. 

Nei, Tølle, det blir ingen tur opp på Nevlingkollen denne gangen, Neste år... Findus er bare vel 5 mnd. og må begrense turene sine fortsatt, min form er særdeles dårlig, det merker jeg så fort jeg går i oppoverbakker, så denne gangen skulle vi bare ta korte og enkle lufteturer.

Vi gikk over dammen i enden av Nevlingen og gikk en kort tur inn til Hallingtjern.

Der var det såååå fint!

Vi satte oss ned og bare koste oss Nøve hadde med epler og det var det flere som syntes smakte godt.

Gutta-boys.

Selv om turen var kort og enkel, var gutta klare for  litt hvile da vi var tilbake i hytta. Og det var greit for de måtte jo være klare for kveldens store begivenhet.

Vi tuslet med til bålplassen ved Skrukkefylla.  Der er det så fint! Og med full klaff med solskinn og fortsatt lyse netter så var det bare å nyyyyyte den fine kvelden.

Vi fikk på plass bålet. Røyken blåste selvfølgelig dit jeg satt, men det hjalp mot knotten så det var tidvis nødvendig også. Vi spiste oss gode og mette på pølser.

Men selv om vi var mette så måtte vi jo steke bålvafler også. Vi trenger trening på dette med bålvafler, det er helt klart. Huskeregel til neste gang, pøs på med smøring av jernet. I alle kriker og kroker!!

Trening gjør mester.

Vi fikk flere perfekte ( i hvert fall nesten ;) ) vafler og orket ikke å spise opp alle.

Tirsdagsmorgen skinte sola varm og god og nå måtte vi bade, bestemte jeg. Nøve var litt skeptisk.

Mens jeg skulle altså ta årets første bad. Hmmm, jeg var ikke sååå sikker lenger da jeg kom uti og kjente hvor ille kaldt det vannet var....

Men som det stort sett alltid blir, så var det deilig temepratur, i hvert fall nesten, etter 10-15 min akklimatisering.

Og Nøve var helt enig.

Nå er det en bratt kneik opp igjen til hytta, så vi blir varme i kroppen igjen innen vi kommer opp.

Det skyet til og blåste litt, men vi måtte jo bevege oss. Vi gikk i retning Hallingvika. Det er en fin og enkel tur. Nå var det noen andre som hadde okkupert plassen vi hadde sett oss ut, så vi fortsatt litt til og gikk til Djupodden.

Nøve sitter og studere andre sida, plasser vi har gått tidligere. Etter en god pause her så gikk vi tilbake til Hallingvika.

Stallen forsvinner litt etter litt.

Fint terreng å gå i.

Nå hadde vi fortjent litt skikkelig halling-festmat. Småmat og lefsekling.

Denne gangen hadde vi altså fokus på bare å kose oss og slappe av. Masse god mat, skravle, håndarbeid, lade batteriene. Her er det null mobil- og internettdekning. Siden vi denne gang ikke gikk opp på fjellet rundt der det er dekning, i hvert fall noen steder, så var helt uvitende om hva som skjedde rundt i verden.

Sola dukket opp igjen og vi måtte lufte oss litt til før kvelden. Vi fant oss en lite høyde i nærheten, Høghaugen. Da har vi vært der og. En liten åpning med litt utsikt, her mot Skrukkefylla.

Hedalen og Vassfaret fikk virkelig gjennomgå i en av stormene i fjor høst. Det var fælt å se hvor mye som var hogd og helt vilt å se de stedene de ikke var ferdig med å rydde. Skauen lå helt flat over store områder.

Nå hadde vi jo allerede spist middag, men bål er kos og bål ble tent i bålpanna. Nå skulle vi steke en ny porsjon vafler. Vi skulle jo perfeksjonere kunsten å steke bålvafler.

MEN det viste seg å være en ting som ikke var perfekt her Skrukkefyllhaugen, det var millioner av knott!! Og de var det umulig å skremme vekk. Vi hadde med oss litt av vært som skulle virke mot både mygg og knott, men det er det jeg sier, ingenting virker mot knott! Det var stort sett vindstille så ingen hjelp å få. Jeg sto stort sett i røyken fra bålet. Og til slutt pakket jeg meg inn. Vaffel-stekingen droppet vi. Bortsett fra knotten så var det fint å sitte ute.  

Kveldene er så lyse at det var nesten fælt å gå inn, men det er jo koselig å sitte inne i lyset fra masse stearinlys også.

Onsdagsmorgen var det knallvær igjen. Jeg bestemte at det skulle bades denne dagen også.

Og akkurat som dagen før, det var deilig med et bad - etter en stund. Vi svømte til og med over til den lille øya.

Menyen vår på disse Vassfar-feriene er fast tradisjon. Så før avreise skulle vi ha rømmegrøt. Vi hadde satset på at det var sukker i hytta, så det hadde vi ikke med. Joda, det var skrekkelig mye salt og krydder i skapet, men sukker, nei det var det ikke 😥 Krise! Rømmegrøt uten sukker, det går ikke! Heldigvis var det en eske med sukkerbiter (brune) Så vi satte i gang med kruse sukkerbiter. Den gamle statoil-tekoppen min fungerte perfekt til den slags.

Dagen var reddet. 

Vi pakket ut, vasket og sa takk for oss for denne gang.

Det var fortsatt mye igjen av dagen så vi kjørte opp til Hedalen og gikk oss en runde på Bautahaugen. 

Et fint museumsområde som det var fint å gå rundt på selv om selve museet var stengt. I tillegg så var det en cache og en lab-runde der.

Tusen takk for en helt herlig mini-ferie sammen med denne gjengen :)

Fra Nevlingdammen

Nøve har skrevet så fint her:

Del 1

Del 2

og så kommer det nok en del 3 også

Cacheturer på Romeriksåsen

Ved Store Snellingen

 

På tide med turgåing igjen og da tenker jeg på en annen tur enn den vanlige lufteturen langs Hæra.

Det er lagt ut 4 nye cacher i nordenden av Romeriksåsen i det siste, så jeg bestemte meg for å prøve å få tatt dem på en tur. På mandag var det meldt uvær, men det skulle ikke begynne før utpå ettermiddagen, så jeg dro av sted. Parkerte på Brovoll og trasket av sted langs skauveiene som det er en god del av i området. 

Ikke spesielt spennende tur, men planen var at turen skulle avsluttes på sti og med en finere tur. Men først skulle jeg altså finne de tre cachene som lå like ved vei. Selv om disse fint kan finnes ved å bruke bil eller sykkel nesten helt fram, nekter jeg selvfølgelig å gjøre noe annet enn å gå / gå på ski her i dette området. 

Cachene ble greit funnet. Den første lå ved Sølvtjernet, der jeg var innom på min aller første tur på Romeriksåsen  Der snudde jeg nå og gikk videre til de to neste cachene på listen min. Været var derimot ikke på min side. Regnværet kom tidligere enn jeg hadde forventet og jeg bestemte meg for å avslutte litt tidligere enn planlagt og isteden følge veien tilbake til bilen. Selv om det sluttet å regne etter at jeg fant den tredje cachen så ville skauen og lyngen være våte og jeg var i grunnen våt nok allerede. Vel, det ble tre cachefunn og en trimtur på 9 km. 

På torsdag var det derimot meldt knallvær. Egentlig for fint vær, men jeg bestemte meg nå for å komme meg ut på tur igjen og nå som cahene langs veien allerede var logget kunne jeg legge ut på "skikkelig tur" der turene var hovedmålet med en cache som bare endret litt på turen. Bilen ble plassert ved Brovoll og jeg fulgte stien i retning Store Snellingen. Da de 2 litt kjedelige og slitsomme kilometerne ( det er oppoverbakke) opp til Snellingen var unnagjort var det bare å følge stien videre.

Først en kort tur nedom Lille Snellingen før jeg jeg nærmet meg Store Snellingen og nå gikk inn på en sti langs vannet for å komme meg i retning av cahen på Storvasshaugen. Den har jeg ikke gått tidligere. 

Litt bushing oppover lia og så kom jeg fram til Maurtua og cachen kunne logges. En haug med fluer var veldig glad for å få besøk og ble gladelig med som turfølge et stykke videre på turen. Jeg bestemte meg for at jeg skulle gå rundt vannet, så jeg fortsatt videre gjennom skauen. Jeg var usikker på hvordan det var å gå nede langs vannkanten på denne siden så jeg holdt jeg oppe i høyden og kom etter hvert inn på skiløypa og stien. Jeg ser at jeg fint kunne ha gått ned til vannkanten tidligere og fått en fine er tur, men, men.. 

Grensen er godt markert mellom Lunner/Nannestad og Oppland/Akershus

Inn på kjente stier igjen og så fortsatte jeg selvfølgelig ut på tangen i Store Snellingen. 

Her er det jo så fint. Det ble en god pause her. Godt å få av seg turstøvlene og få dyppet beina i vannet + vasket av seg noe av svetten. I tillegg var det litt skygge og lufting så det var bare deilig å nyte den utrolig flotte sommerdagen her den siste dagen i juni. 

Det er mange "bålplasser" langs denne tangen så jeg antar det er mange som er her for å fiske og tur.

Formen er som kjent ikke så god, så Midtveissteinen ble benyttet både på fram- og tilbaketuren.

I følge gradestokken i bilen var det 27 varmegrader da jeg var på hjemveien, så det var godt at mye av turen gikk inne i skyggen av trær. Et cachefunn og ca. 10 km ble tilbakelagt på Romeriksåsen denne dagen. 

Sauene benyttet skyggene rundt framhuset på Snellingen.

Jobben fortsetter

Det er i hvert fall noe som blomstrer

Det er ikke meningen at sykdommen skal ta over bloggen min, men her kommer det enda en oppdatering, før det forhåpentligvis blir mer av det vanlige stoffet igjen.

Du kan si jeg jobber med saken. Stapper inn mer enn nok av medisiner og så tusler dagene av sted uten at det gjøres noe spesielt. 

På dag 16 etter 1. dose med cellegift oppdaget jeg fullt av hår på håndkleet etter at jeg hadde tørket håret, men det satt nå fortsatt fast hvis jeg dro i det. 

Vel, om det satt fast så var det plutselig halvlange hår å finne både her og der og ikke minst fulgte det med mer enn nok om hånda var en tur oppom hodet. 

Så lørdag (dag 18) var det fram med div. utstyr og håret mitt var historie for en periode. Jeg har ikke anskaffet meg parykk, satser på å være en tøff og kul snauskalle framover. 

Ikke akkurat så vakkert, men ganske praktisk nå i sommervarmen. Ja, for hår er varmt og det er garantert parykken også. Problemet er bare ( i tillegg til utseendet) at sola får godt tak - og myggen, så det blir mye solkrem, skygge eller hodeplagg som må brukes framover. Jeg har fått beskjed om å holde meg unna sola, for solbrent skal man jo ikke bli. Ikke så lett det heller når sommeren glimter til med finvær. Jeg orker jo ikke å pakke meg inn i klær!

Tirsdag 28. juni var det klart for runde 2. Denne gangen var det i form av samlebånd-opplegg der 5-6 stykker satt i hver sin bås og fikk sine doser med saltvann/skylling og cellegift. Jeg fikk med meg enda mer medisin fra apoteket før jeg dro hjem igjen en time senere. Medisiner som skal redusere bivirkningene. Den mot halsbrann fungerer bra - så langt. Den mot stinn mage fungerer brukbart, ballongen under ribbeina er atskillig mindre, men den medisinen må drikkes 2-3 ganger om dagen og den smaker ikke godt! For øyeblikket er det stort sett ingenting som smaker godt. Men forhåpentligvis så normaliserer smaken seg etter 7-10 dager og hverdagene og formen generelt blir litt mer normal igjen fram til neste dose. I følge kreftlegen kan jeg forvente å bli enda mer trøtt og sliten etter dose 3 og 4. Så da gjelder det vel å utnytte den gode perioden som kommer nå ekstra godt.

Aktiviteten som fungerer best er turgåing. Da får jeg strukket litt på magen og jeg glemmer div. ubehag for en stund. Da er det mer normalen med at jeg kjenner jeg er i dårlig form som at det er slitsomt å gå oppover, varmt, svetter osv. akkurat som vanlig når jeg er på tur.

Så da satser jeg på at det heretter blir turrapporter som råder her på bloggen min igjen :)

God helg!

Hvordan går det?

Blomstereng på Åmotsetra

Ja, hvordan har det gått etter at jeg fikk min første dose med cellegift? Jeg visste lite om hva jeg kunne forvente meg. Det jeg på forhånd forbant med cellegift var kvalme og oppkast og i verste fall sengeliggende. Så overraskelsen var stor da jeg faktisk ikke har vært kvalm. Og da har jeg ikke engang tatt mer enn en av de to medisinene jeg har fått med tanke på kvalme. Ok, jeg  burde kanskje ikke være overrasket, for kreftsykepleieren sa at kvalme ikke er så stort problem lenger. Hvis ikke de to medisinene jeg har tilgjengelig holdt det i sjakk så hadde de litt mer på lur. Godt å vite det at kvalme pga. cellegift er historie. 

Men cellegift er jo akkurat det - gift for kroppen. Selv om jeg har sluppet unna kvalmen, som var det jeg grudde meg til, så finnes det mer enn nok andre måter kroppen sier ifra på.

Vi sover omtrent like mye Barfi og jeg.

Jeg er ekstremt trøtt og slapp og ofte med vondt i hodet eller svimmel i tillegg. Det tenker jeg er til å leve med, for nå har jeg jo god tid til å hvile. Og ja, det blir mye soving. Både en og to lange middagshviler i løpet av dagen. Jeg merker at det skal ingen ting til før jeg blir sliten.

Det som derimot er krise er at smaken har endret seg. En del ting, som for eksempel frukt har fortsatt samme smak, mens mye annet smaker tamt, emment eller har en bismak. Det er lite som smaker godt. Te for eksempel smaker ikke godt lenger. Og jeg som som til vanlig sikkert drikker flere liter med te hver dag. Da snakker vi virkelig krise! Jeg føler meg stadig sulten, uten at jeg har noen grunn til det for jeg har en ekkel smak i munnen og dytter innpå noe hele tiden for å prøve å bli kvitt den. Så nå begynner jeg å lure på om denne effektive slankekuren med på kjøpet blir byttet ut med ekstra kilo isteden... Vannmelon som heldigvis fortsatt smaker normalt og er en god tørsteslukker har blitt min beste venn.

Klofjelltjernet

Enda større problem er det at magen er skikkelig stinn. Tenk deg at du har vært på julebord der du spiste minst en porsjon for mye og så drakk et glass vann etterpå. Eller at du har en stor ballong under ribbeina som presser på opp mot brystet og halsen. Og at det ikke går over etter en stund. Det er absolutt ikke noe behagelig. Det var nummeret før jeg ringte og spurte om det var noe hjelp å få, for sånn orker jeg ikke å ha det. 

Og så har jeg noe vanvittig med halsbrann. Som er vondt, ubehagelig og til tider gjør det vanskelig å svelge.

Det passer godt at denne stien er ryddet og framkommelig igjen

En stund hadde jeg en "flekk med sandpapir" øverst i halsen og jeg ble litt bekymret for at jeg skulle bli syk. Immunforsvaret er jo brutt ned og jeg har et nødnummer til akutten jeg skal ringe hvis jeg får feber. Det er jo et styr jeg ikke gidder å styre med. Heldigvis slapp jeg det.

Smaken og magen begynte å normalisere seg sånn noenlunde etter 10-14 dager. Takk og lov. Den tredje uken ser definitivt ut til å være bedre enn de to første. 

Konklusjon er at jeg har hatt det bedre enn fryktet, men summen av div. småproblemer gjør at jeg har følt meg pjusk. Ingen stor grunn til å klage med andre ord, men det er nå moro å klage litt da... 

Fra min daglige luftetur-runde

Jeg har gjort det til en rutine at jeg går en tur hver dag. En tur på ca. 5 km. i greit terreng og tempo. Likevel er jeg sliten og må som regel legge meg når jeg kommer hjem. Halloooo, jeg sa greit terreng og tempo! Jeg blir ekstremt fort sliten, så det er ikke mye fornuftig som blir gjort nå for tiden. 

Jeg har ikke bestilt meg parykk enda. Jeg har sett / hørt at mange som har parykk ikke bruker den fordi den klør og er varm. Og da har jeg en sterk mistanke om at jeg kommer ikke til å bruke den. Så får vi se hva det ender opp med når håret er borte. Hodebunnen har vært veldig sår de siste dagene så det er kanskje et forvarsel om at håret løsner snart? Snart ligner jeg på PE med ei øltønne rundt magen og blank skalle. Vel forskjellen i høyde og skostørrelse vil består får en tro. 

Joda, fin sommersveis...

Jeg har kjøpt meg ei lue så jeg i hvert fall har noe klart. Jaja, utseende mitt er det ikke noe håp for uansett.

Utsikt fra Klofjell

I dag dro jeg opp på Nordåsen for å prøve meg på en ordentlig tur Klofjell-Honsjøen. Ikke så lang tur, men den begynner med noen lange, bratte bakker. De har alltid vært seige og en kan trygt slå fast at de var ikke noe mindre seige i dag. Men i passe sakte tempo og masse hvilepauser så kom jeg meg opp på Klofjell. Det passet fint at sola forsvant før jeg kom meg av sted. Jeg skal jo ikke utsettes for sol. Nå slapp jeg å gå i langermet genser. Det ville vært et mareritt. Jeg må få tak i noe lett og tynt jeg kan dekke meg med.

Litt av Honsjøen

Etter en pause på toppen så gikk jeg ned mot Honsjøen. Der måtte det selvfølgelig også en god pause til. Det er jo så fint der og nå var jeg sulten. Så var det å fortsette rundt Honsjøen og over til Store Vikka og tilbake til bilen. Joda turen gikk greit (det er håp Nøve :) ) men det var nødvendig med middagshvil da jeg kom hjem. Hjelpe meg, jeg som trodde jeg skulle bli sprek av denne daglige trimmen...

 Nå er det på'n igjen med ei ny runde. Torsdag -onsdag så går det i ett med blodprøve, time hos kreftlege, ny dose cellegift og sprøyte hos fastlegen. Så er det store spørsmålet: har jeg nå fasiten på hvordan de neste tre ukene blir? Eller blir de bedre eller verre enn sånn jeg har hatt det nå?

Ha en fin St.Hans-kveld :)

Joda, det blir nok en fin sommer :)