19. juni 2021

Bukollen - den umulige siden?

 Tirsdag 15. juni. En ny fin dag, den måtte bare benyttes til en dagstur. Planen var en tur til Trollfossen.

Men innen vi skulle begynne å gå dit spurte Nøve om vi ikke skulle prøve å gå opp denne fjellsiden isteden? Galskap spør du meg, men hun påsto det går en sti opp her også. Joda, jeg har vært på Bukollen før jeg. Det går en sti dit og den er det mange som går. Det er ganske bratt, men det er en helt normal tur. Den ruten går altså ikke opp fra denne siden av fjellet!

Vel det er jo kjedelig å gå turer vi har gått før så jeg ble selvfølgelig med på galskapen. Vi parkerte ved Maribohytta og fulgte stien. Det viste seg å være en tydelig sti, selv om den ikke er en av de som er merket. Vi kom ganske raskt fram til denne fine og solide benken som jo måtte testes ut.

Foreløpig en normal tur og her framme med ved dette idylliske vannet var det jo bare å nyte turen og glemme det som ventet.

Etter å ha ladet opp med en liten pause like ved vannet så var vi klare for å teste ut veien videre.  Fra denne kanten så det jo ikke fullt så ille ut?

Tja, det ser veldig bratt ut, men siden granskauen klorer seg fast så er det vel mulig for oss å gå der... Vi trøstet oss med at vi så ganske ferske spor etter andre som hadde gått på stien.
Kremt, kremt, det var bratt! Veldig bratt!! Umulig å få det fram på bildet, men Nøve står altså i stien og kroppen hennes følger "trinnene" vi skal gå oppover. Men det var tydelig at vi var på riktig vei og at denne blir benyttet. Det var nemlig lagt ut tau flere steder. Og takk for det.

Når det begynte å minke på granskauen så var det ingen ting å si på utsikten. Vannet nede til høyre på bildet er der vi tok pause for en stund siden. Vi har med andre ord kommet oss opp en god del høydemeter.

Det ble selvfølgelig noen pauser underveis. Og her kom det et militærgrått fly forbi. Det fløy nesten under oss.

Men vi var fortsatt ikke oppe. Bratta tar visst ikke slutt.  Det er jo fortsatt like bratt for å komme oss videre.

Nok et tau til å hjelpe seg med. Godt å kunne dra seg opp litt også. Og selv om dette så ut som en galskap-tur så var det ikke noe problem å komme seg fram her. Bare veldig slitsomt for dårlig trente bein.

Etter hvert så ble det fin utsikt over Vidalen. Her ser vi bort på Treknatten og Gyranfisen som vi / jeg besøkte i fjor høst.

Wow! endelig en liten bit med sti på flatmark.

Før det ble en liten kneik oppover igjen. Siden det blåste ganske bra her oppe i høyden over skoggrensa så valgte vi å ta pause før vi kom helt opp på toppen. Vi fant oss en ganske lun plass med flott utsikt 

Men vi måtte jo helt opp på toppen av Bukollen 1122 moh og skrive oss inn i turboka. Selv om det hadde gått greit å gå opp hit, fristet det ikke å gå den samme veien ned igjen. Det er mye lettere å gå en "umulig" bratt sti oppover, noe helt annet å gå den ned igjen - trur eg..

Det blomstret så fint her oppe på Bukollen.

Ikke så lett å se, men hele bakken var rosa.

Vi bestemte oss for å gå ned den "normale" stien. Der møtte vi en skoleklasse på vei opp. Tølle oppdaget dem selvfølgelig  tidlig.

Det var nesten bølger på vannet i dag.

Fjellelvi / Trollfossen syns godt der den bruser nedover lia. 

Det var lite snø, men nede i Brennskaret var det fortsatt ei bra snøfonn som lå. Og det var endelig et sted å fylle opp vannflaska igjen også. 

Selv om turmålet ble endret så måtte vi nesten gå en tur bortom Trollfossen også. Jeg syns den er helt spesiell med disse store trappetrinnene.

Det var ikke bare bare å fylle vannflaska uten å bli våt for plutselig kom det ekstra mye vann.

Det var perfekt turvær denne dagen. Sol / lettskyet, under 20 grader og litt vind. Veldig behagelig å gå tur og det var ikke noe stort behov for å ta oss en dusj her denne dagen.

Vi nøyde oss med å dyppe tærne i fossen. Godt å få av seg de varme støvlene en liten stund. Vi hadde fortsatt litt mat og drikke igjen så da ble det en god pause her og. Turen ble lang nok så det var ikke aktuelt å fortsette videre oppover langs elva denne gang.

Vi fulgte stien nedover mot Bukollplassen. Måtte selvfølgelig ta en liten fotostopp her som utsikten er fin. Det begynner å bli veldig lenge siden jeg har vært på Nautskardfjell.

Fineste Tølle.

Nøve fant en snarvei tilbake til bilen, så slapp vi en del kjedelig gåing på vei. Joda, jeg er overbevist det går fint an å gå opp på Bukollen opp den umulig bratte sida. Det var faktisk en fin, morsom og trygg tur. 

At det er mulig å gå opp det som kalles Bjønneklemma er jeg litt mer usikker på... Jeg regner med at det er opp det skaret i midten av bildet her. Ok jeg vet andre har gått opp der, men det vil i hvert fall være galskap om jeg prøver meg på den ruten.... Men det hadde jo vært moro da ;) Vel, jeg har veldig mange andre turer jeg skal gå, mer passende for meg og min form :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar