2025 er historie

 Nytt år og nye muligheter, men som vanlig må jeg begynne med et tilbakeblikk på året som nettopp har blitt historie. Et år som for min del ikke var spesielt aktivt.

Turer

Jeg var på kun en skitur. Selv om det er herlig å være på skitur i fine løyper og godt vær så er jeg så dårlig til å gå på ski at det er bedre å la skiene stå og støve ned. 

Det har heldigvis blitt en del turer på barmark, men atskillig færre enn det burde vært uten at jeg husker hvorfor det ble sånn. Tre turer skiller seg ut.

Turen i Nordmarka med overnatting i hengekøye ved Store Sandungen og opp på Oslos høyeste topp Kjerkeberget. Det var knallvær med sol og altfor mange varmegrader. Og jeg tok årets eneste bad. Eller egentlig to, men det første var med både sko og klær på... 

Og endelig kan jeg krysse av for at jeg har gjennomført en vellykket hengekøye-overnatting. Ja, om jeg ser bort ifra plagsom knott.

Endelig kom jeg meg opp på Kjeringafjell i Leikanger som er den høyeste toppen i området jeg stadig var på tur i for å se etter sauene våre da vi bodde i Leikanger. Sauene våre gikk ikke der oppe på toppen så derfor var jeg ikke der. Dette var også på en av de fineste og varmeste dagene i sommer, men det var heldigvis litt mer luftig på toppen i det minste.

Jeg dro av sted over fjellet og bosatte meg på Steinbergdalshytta i Aurland, i noen dager for å gå turer i fjellet rundt der. Dette var i september og det var slutt på det stabile gode sommerværet, men akkurat disse dagene var det meldt finvær og det stemte sånn noenlunde. Men den store lykken var at det viste seg og bli forlenget med enda en dag med bra vær og Nøve lot seg friste til å komme etter, selv om hun var sliten etter mange arbeidsdager 

og vi fikk en fantastisk tur ned Aurlandsdalen. Knallvær og de beste turvennene. Helt klart en av de store turene dette året.

Det har dessverre blitt veldig få turer sammen med Nøve dette året. Vi begynte sesongen med en dagstur opp på nesa til Sørbølnatten. Dette var allerede i april og målet ble valgt utifra at der var det snøbart. I tillegg til at det er et sted vi har snakket om lenge. Ruten opp dit var derimot et alternativ vi ikke har tenkt på tidligere. Bratt, spennende og fin tur.

I august tok jeg turen til Bergheim og Olabu. Været var usikkert, men det så ganske lovende ut da vi møttes i Gulsvik så vi tok sjansen på en tur langs Fjellelvi og Trollfossen. Vel, været var bra den ene veien... men det var et par "drukna katter" som kom ned igjen til bilen. Dagen etter var vi turister i Kunstnerdalen. 

For første året på en stund så ble det ingen tur til Vassfaret dette året. Det klaffet ikke med vær, fridager og ledig overnatting så dermed ble det ingen husmorferie på Bjørke i høst. 

Gråfjell er en av toppene som Nøve ofte peker ut når vi er på tur, så jeg bestemte meg for at jeg måtte komme meg dit. Det blåste for mye da jeg var i området sammen med Nøve i juni så da ble det Vardefjell isteden. Dermed ble det en tur på egenhånd til Gråfjell og Ranten i august isteden.

Det har stort sett blitt turer i nærområdet. Noen med turen i seg selv som hovedmål, eller det har vel stort sett alle vært, men en del av turene er det i tillegg en eller flere geocacher som skal logges som viser vei for hvor turen skal gå. Sånn som turen rundt Finholtsjøen og flere turer på Romeriksåsen. 

Det ble en tur til Råbjørn, den turen er det flere år siden jeg har gått så det var på tide.

Og en tur over Pershusfjellet i Nordmarka.

De fleste turene mine har jeg gått aleine dette året. Og det er kanskje like greit, for turformen min er for dårlig. Det går helt fint å gå på flatmark, men jeg sliter så fort det er snakk om motbakker og det er det jo på alle fine turer. Det er kjedelig når turfølge hele tiden må stoppe og vente på at jeg kommer pesende og sliten langt bak. Neste år...

Ferie

Det har blitt hele tre turer til Leikanger dette året. Det er alltid fint å komme tilbake dit. Det føles fortsatt som hjemme selv om det er snart 40 år siden vi bodde der og veldig mye har forandret seg. Men vakkert er det fortsatt. 

Sommerferien begynte med noen dager i Leikanger før vi fortsatte med å utforske Sogn og Fjordane og så tilbake over fjellet via Skjåk. Dette var da sommeren var på det varmeste, så det var egentlig best å sitte inne i bilen. Der var temperaturen behagelig. Mye vakker natur og fine steder fikk vi se. Norge er et vakkert land, ikke noen tvil om det. 

Et av årets høydepunkter var dette. Etter at jeg hadde vært i Aurlandsdalen så dro jeg til Undredal og besøkte Erna på stølen deres.  Det var veldig godt å treffe henne igjen. Ekstra stas ble det da en felles klassekompis også kom innom. Jeg har ikke sett Terje på 40 år, så det var moro. I motsetning til meg så var han akkurat lik seg. 

Været

Det meste av snøen kom i januar. Den 7. var det kaos. Irene ringte i 4-tiden, bussen kom ikke. Jeg så ut vinduet, hjelp det var myyyye snø. PE sto også opp og så at det går ikke å kjøre bil nå, så han startet traktoren,  brøytet og kjørte foran meg fram til bussgarasjen. Etter det måtte jeg greie meg selv. Det var fortsatt ikke brøytet noe sted, men et par biler hadde kjørt foran. Så jeg fulgte sporene deres, kjørte midt i veien og håpet på det beste. På E16 var det mer spor så vi kom oss fram og Irene var på jobben til kl 5 og jeg kom meg så vidt hjem igjen. Den dagen var det kaos på veiene.  Jeg ser jeg har notert at det var 30 cm den morgenen og så nye 20 cm utover dagen. Jammen godt det ikke er mange slike dager. Mye av snøen var borte i begynnelsen av mars og våren kom tidlig. Det samme gjorde sommeren med mye finvær og varme allerede i mai. Det var 27 gradet 19. mai. Sommeren var varm og tørr,. Altfor varmt! Det var 25-30 grader mye av juli. Litt mer normalt etter det, men fortsatt mildt resten av året. Det var bare så vidt vi så snø og kuldegrader. Det var vel tidenes mildeste desember. Og vi fikk en grønn jul. 

Helse og jobb

Joda, jeg fortsatt kreftfri, ingen spor etter det som har vært og ikke noe tilbakefall. Og i mitt hodet så er det en selvfølge at det er slik. Jeg er til kontroll hvert 1/2-år og har nå 2 år igjen med zometa. Jeg blir jo heller ikke syk sånn ellers. Litt småforkjølet, det er det eneste som biter på meg.  Ok, mulig jeg hadde korona i noen dager og det ikke bare var at jeg hadde jobbet for mye, som jeg trodde. Jeg var i hvert fall helt slått ut et par dager. Jeg har jobbet 56% dette året og jeg merker at der går grensen og sannsynligvis noe lavere enn det. For selv om jeg er kreftfri og ikke er syk, så kan kreften og -behandlingen sette sine spor. Jeg har sluppet lett unna, men ikke helt. Nå har jeg søkt om AFP så får jeg se hva jeg gjør framover. Jeg har jo verdens beste kollegaer. 

Til jul overrasket de meg meg frokost og blomster på døra og så mange godord at jeg svever fortsatt på ei rosa sky. Det er jo den beste medisin å møte denne gjengen noen dager i uka. Vi har satt rekord i flytting dette året. Vi har ikke "bodd" mindre enn tre steder dette året. Noe som betyr at vi har flyttet to ganger. Nå er vi endelig godt fornøyd med stedet vi har fått tildelt av Avinor, så jeg håper vi får bli der en del år. 

Trening

Jeg har faktisk trent 2-3 ganger i uka med kondis- og styrketrening de aller fleste ukene dette året. Innimellom er det byttet ut med turer, men det teller som trening i mitt hode. Men jeg trener tydeligvis ikke nok/intenst nok for jeg syns ikke jeg merker noen bedring. Litt frustrerende. Har det noen hensikt, jeg syns jo ikke trening er kjempemoro... Men etter at jeg tok fri fra treningen i sommerferien så merket  jeg at jeg i hvert fall ikke ble noe bedre av det, så kanskje jeg skal innse at treningen faktisk er viktig.

Bortsett fra noen sokkepar, tror jeg ikke jeg har fullført et eneste strikkeprosjekt eller annet handarbeid.

Nyttårsforsetter har jeg aldri hatt og har ikke tenkt å begynne med det heller. Ønske for det nye året må være at minst 3 statsledere på et mirakuløst vis skal få noe vett i skolten sin og rette opp i  all galskapen de driver med. Sånn for min egen del så håper jeg på mange fine turer og at det går atskillig lettere å komme seg opp motbakkene. 

GODT NYTT ÅR!