Andersnatten

 

Vi har kjørt forbi her en gang eller to tidligere.

Og jeg har sett fascinert opp på dette stupbratte fjellet, så utypisk for "flate Østlandet"

Vanligvis er det jeg som setter meg turmål, men i vinter fant PE at han skulle sette seg mål om å komme seg opp på Andersnatten. Forrige fredag var det lovende værutsikter og vi kjørte av sted til Eggedal.

Turen til Andersnatten går fra den "andre siden", men det så nå nesten like bratt ut fra den kanten og

Stien var heldigvis godt merket og stien var tydelig. Jevn stigning, men helt grei å gå. 

Ingen grunn til å bygge sherpatrapp her.

Selv om stien så ut til å være mye brukt så slites den ikke så mye.

Når man nærmet seg toppen var det to stier videre, en slak og en bratt. 

Jeg ville selvfølgelig prøve meg på den bratte ;) Og ja, den var bratt, men ikke så lange biten. Det var verre å komme seg ned her. PE gikk den slake opp.

Endelig oppe

En stor varde på toppen som viste seg å ikke være så solid bygget likevel.

Her var det utsikt til alle kanter, man kunne se 7 prestegjeld, sto det. Som alltid om sommeren er det disig. Men Soneren var i hvert fall tydelig.

Mot Nedre Eggedal, Norefjell og den kanten.

Jeg måtte jo sjekke om kunne se den stupbratte sida, men det er jo alltid ei hylle og så ei ny hylle, så jeg lot det bli med dette. Men at det var langt ned, ja det var det i hvert fall. Jeg kjente suget i magen.

Det var fint nede ved Andersnatttjenn

Det var en fin tur, artig å ha vært oppe på det skrekkelig bratte fjellet og også skrekkelig varmt.