14. mai 2024

Jubileumstur til England

Foto: Ann-Iren Holstad

Jeg har vært på tur, denne gang gikk turen til England. Bortsett fra en mellomlanding på Gatwick så er det første gangen jeg har satt mine bein på engelsk jord. Spennende.

Fredag 26. april kl 4.45 møttes vi på Gardermoen, sånn passe våkne, men alle like blide og spente. Dette var en blåtur og turarrangørene Ann-Iren og Ann-Charlotte hadde vært ekstremt hemmelighetsfulle og slik fortsatte det. 

Ok, nå visste vi at vi skulle fly til Gatwick, London, men vi var fortsatt veldig usikre på hvor vi skulle etter det. Uansett, nå var vi på plass og kunne slappe av litt. Ikke minst se fram til å kanskje få sove litt på flyturen. 

På Gatwick ble vi møtt av en privat guide som skulle følge oss mye av denne dagen. Etter at alle var godt plassert i en god og stor bil, der det var faktisk god plass til koffertene våre også, så fikk vi endelig høre dagens program. Vi skulle se oss om i Cotswold

Cotswold som er kjent for en kjede av rullende åser og honninggule steinbygde landsbyer, eller "Postman-Pat-byer" på godt norsk 😉

Foto: Ann-Iren Holstad
Etter å ha kjørt en god stund så kom vi til Bibury. I følge guiden så er det disse husene i Arlington Row som er på sidene i britiske pass. Det må jeg sjekke så fort jeg holder et britisk pass i handa. Her gikk vi en runde i likhet med en del andre turister.  

Våren var kommet mye lenger her enn i Maura. Det var grønt og fint og mye som blomstret. 

Villvinen vokste både på stolper og trær. Vi kjørte videre og var innom flere Postman-Pat-byer 

før vi stoppet i Bourton on the Water, Englands svar på Venezia. 

Nå var det på tide med lunsj. 

Tiden gikk så fort så det ble bare tid til en kort runde for å få tatt noen bilder.

Foto: Ann-Iren Holstad

Neste stopp var Bampton, først og fremst for å se noen av lokasjonene til Downton Abby. Nå har ikke jeg sett den serien, men kirken, sykehus, pub,  boligen til Isobel Crawley + en ting til lå her, fortalte guiden så da stoler jeg på det. De som bor i det som er pub'n i serien sliter med at turister titter inn vinduene for å se. 

Neste på programmet var Oxford. Nå hadde tiden gått altfor fort så vi hadde kun tid til et kort stopp her. 

Her var det folksomt under denne "broen" Den ble brukt i Harry Potter-filmene. Her var det mange staselige og svære fine bygninger. 

Radcliffe camera. 

Bodleian library 

Ellers så ventet vi nesten å se inspektør Morse og Lewis komme gående rundt hjørne. Vi rakk dessverre ikke å se så mye.

Foto: Ann-Iren Holstad

Vi hadde en avtale vi skulle rekke. Siste post på programmet var elvecruise på Themsen. Ok, cruise var det kanskje ikke, men en båttur på elva var det. 

Og ganske artig å kjøre innimellom alle studentlagene fra Oxford som trente her. Etter båtturen så gikk vi inn for å spise.

Godt fornøyde med en lang, innholdsrik og spennende dag var det litt godt å kunne sette kursen mot hotellet og senga.

Lørdag ble en litt roligere dag. Vi skulle på vinsmaking.

Stanlake Park Wine Estate ligger i Berkshire ikke så langt fra Reading. 

Guiden var engasjert og morsom. Vi skulle smake på 5 viner og det viste seg å være ganske så generøse smaksprøver. For meg som blir susete i hode allerede etter er par slurker så det greit å finne noe støtte underveis. 

Vi var i hvert fall en munter gjeng som spiste lunsj etterpå. 

Vi testet ut områdets oster og spekemat. Og selv om akkurat den "oransje" osten kom fra Wales så var det vel den alle kjøpte med seg hjem. Til og med jeg som stort sett kun spiser brunost og "gauda" syns den var god.

Ettermiddagen var det lagt inn litt egentid og tid til å slappe av.

Søndag var det på'n igjen med full pakke. Som sagt så var tur-arrangørene veldig hemmelighetsfulle. Vi fikk ikke vite hva vi skulle før samme morgen og det var ikke alltid vi fikk vite alt da heller. En svart firkant, hva er det?

Vi bodde jo på et Spa-hotell, MacDonald Frimley hall hotel &spa. Selvfølgelig skulle det benyttes selv om vi hadde fått beskjed om at vi skulle sjekke ut kl 11. Vi begynte med å gå i bassenget og i badstua, både steem og tørr - det var varmt! Tror ikke jeg har sittet i ei badstue siden jeg gikk på barneskolen. Etterpå var det en time med massasje. Jeg er skeptisk til alt dette, men hadde en overraskende fin tid både i bassenget og på benken.

Før vi takket for oss så var vi på Afternoon tea. Her var det mye godt og mette ble vi også. 

Så var det inn i ei drosje og gjette på hvor vi var på vei nå. 

Det ble ikke avslørt før vi sto på stasjonen. London var målet og avslutning på turen vår. 

Siste natt var på Yacht hotel på Themsen. Her fikk vi et veldig stort og fint rom.

Vi fikk en halv-time på oss til å pynte oss før vi skulle ut på byen for å spise. Nåja, vi kunne vel strengt tatt droppet pyntingen 😉 For hva vi hadde på oss var det uansett ingen som så, viste det seg. Vi skulle nemlig på en veldig spesiell opplevelse. Nå skulle vi nemlig til den svarte firkanten på programmet.

Vi skulle spise middag på Dans le Noir. Vi skulle få føle litt på hvordan det er å være blind. Vi gikk opp en trapp og der ble vi møtt av servitøren vår. Han var blind. Vi stilte oss på rekke, førstemann la høyre handa si på skulderen til servitøren, nestemann sin hand på skulderen til den som gikk foran osv. Slik gikk vi inn i et fullstendig mørke. Vi ble ledet fram til plassene våre. Ble fortalt litt om hva som var på bordet og alle begynte med å fylle vann i glasset sitt. Ikke alle greide å unngå at det ble litt vann på bordet også. Vi hadde bestilt en 5 retters overraskelse-meny, så vi visste ikke hva vi fikk å spise. Gurimalla, det var atskillig vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg å spise. Det å få maten til å ligge på gaffelen, finne maten, prøve å unngå at den ikke ble dyttet ut av tallerkenen. Vanligvis tar man jo litt av flere ting som ligger på tallerkenen sammen, men nå måtte i hvert fall jeg stort sett ta det jeg fikk tak i og være fornøyd med det. Det ble mye latter. Vi ble overvåket av et infrarødt kamera, tipper på at de har mange morsomme historier å fortelle fra hva de ser. Og jeg er egentlig glad for at vi ikke fikk se hvordan det så ut på bordet etter oss. 

Mandag var det opp til hver og en hva man ville gjøre fram til vi skulle møtes ved hotellet kl 17 og så dra mot flyplassen. Nonen  dro på shopping og Disney 100 år-utstilling, andre dro på sightseeingbusstur. 

Vi (min feil) tabbet oss litt ut der, for vi tok den første vi fant og den var dyr og så forsto vi ikke hvor vi skulle finne selve bussen så vi brukte mye tid på å komme oss på bussen. Og så ble vi i tillegg bekymret for om den tok så lang tid at vi ikke rakk tilbake i tide. Ok, det ordnet seg og vi fikk i hvert fall med oss noe av London.

Aner ikke hva dette er

Jeg syns vi hadde en veldig fin tur med mye fint å se, morsomme opplevelser og så er det verdens beste gjeng. Og jeg syns det var ekstra fint at vi besøkte steder utenfor London også. 

Alt har en ende, klare for hjemreise

Det er ganske utrolig, jeg tror det er nesten 5 år siden jeg så en i gjengen, men likevel var det som om det bare er ei uke siden. At vi er en gjeng på 34-62 år går også helt fint. Dette var den 10. turen vår og det er kun Heidi og jeg som har vært med på alle. 3 har vært med på 9 turer. Vi var 7 stykker som var med denne gang. 6 av oss var med fra begynnelsen, mens Irene ofte har vært den som har jobbet for at vi andre kan dra på tur. Du og du så mye moro og fine opplevelser vi har hatt på disse Gam-turene våre. Jeg er veldig glad for at vi fikk med oss denne jubileumsturen også. Den ble utsatt noen år pga pandemien og litt annet, men den var vel verdt å vente på. 

Det eneste jeg hadde å klage på er vannet. Vannet i krana smaker direkte vondt!!

Foto: Ann-Iren Holstad

Tusen takk for turen, 

Ann-Charlotte, Ann-Iren, Heidi, Irene, Lise og Randi. 

Dere er verdens beste!


Og her finner du alle de andre Gam-turene våre:

2011 - Rüdesheim

2012 - Island

2013 - Krakow

2014 - Brüssel

2015 - Tübingen og Stuttgart

2016 - Malaga

2017 - Tromsø

2018 - Garmisch-Partenkirchen

2019 - Budapest

2019 - Del 2, Bratislava

og så enda flere bilder fra årets tur, gidder ikke å dele opp i 2 poster:

Fra Bourton on the Water





Fra Bibury



Fra Elvecruiset

Tror dette het noe med Atlas, på toppen ser du en liten mann som har holdt en globus over hodet, Den er stjålet





det lå tett i tett med elvebåter langs kanten

Fra Bampton







Fra hotellet i Frimley







Måtte buke google map for å se hvor vi var, innimellom. Her bodde vi de 2 første nettene

På vei til London, vi ikk testet litt tog og Metro også.

Paddington stasjon, fikk ikke sett bamsen som satt der.

Fra bussturen i London











7 kommentarer:

  1. Vi har hatt noen fantastiske turer sammen, og jeg kommer til å savne dem. Men vi får mimre om dem og finne på nye minner sammen :-) Klem fra Heidi

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det har vært så mye moro og fint å se, sammen med verdens beste gjeng :)

      Slett
  2. For en innholdsrik tur! Må virkelig si at arrangørene har gjort jobben sin med å finne på forskjellige ting, så jeg er helt sikker på at det var noe som passet skikkelig til hver av dere; at alle fikk litt av noe de liker å se/gjøre/lære om.
    Fikk du tatt en cache eller to?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, de er flinke. Og ekstra imponerende er det siden de i utgangspunktet hadde planlagt tur til Romania, men måtte begynne planleggingen på nytt bare 2 uker før vi dro, siden flyet ble kansellert.

      Slett
    2. Nei, det ble ikke noe caching. Jeg glemte det og de var ikke nærme nok de gangene jeg husket på det.

      Slett
  3. Å fy fader så fin tur! Så mye fint dere fikk se! Bodde det folk i husa i PostmanPat-landsbyen? -Nøve

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var ekstra fint med turene rundt i Postman-Pat-land. Ja, det bodde folk der. Litt usikker på Arlington Row, men tror det var et Til salgs-skilt der så da bodde det nok folk der og.

      Slett