Lotto-gevinst og Lotto-gevinst.... tja, vi får nå se?

Det er ikke ofte jeg går til legen. Da jeg var der før jul så var det over 5 år siden forrige besøk. Det var da jeg måtte sjekke om kneet mitt tålte en fjelltur. Jeg skulle til Nøve for første gang og tilbringe helgen sammen med henne og Kjersti. Jeg kunne jo ikke risikere at jeg ødela helgen deres med at jeg ble "liggende igjen på fjellet" med en kne som nektet å gå videre. Hvis jeg først går til legen så er jeg jo i mitt hode nesten "døden nær" når jeg går inn døra hans. Det er en grunn til at jeg prøver å unngå å lese om sykdommer og symptomer...  På mirakuløst vis så er jeg "frisk som en fisk" når jeg går ut igjen fra legekontoret. Alle skulle hatt en slik lege 😀 

Foto: Inger Synøve Natten

For 5 år siden skrev jeg et innlegg om  at jeg har vunnet i Lotto. Jeg fant ut at jeg er jo aldri sjuk. Jeg har aldri hatt influensa. Bortsett fra kusma så hadde jeg ingen av barnesykdommene som var vanlig da jeg vokste opp. Ikke fikk jeg  vannkopper da begge ungene våre hadde det heller. Jeg får jo ikke blitt mer utsatt for smitte enn det?

Buvatnet

Nå gikk fastlegen min av med pensjon kort tid etter at jeg var der før Lapphundtreff-helgen hos Nøve. Det er mulig jeg må hente fram "gamle-legen" min igjen for den nye fastlegen min mangler litt av de mirakel-evnene til "gamle-legen" min. Så nå har jeg vært på A-hus noen ganger for å bli sjekket ut litt nærmere. Og det skal de ha, jammen tok de tak i dette overraskende raskt og jammen ble det gjort grundige undersøkelser. Og så er det jo typisk meg da at det alltid er med en som er under opplæring når jeg er på sykehus. Og at jeg blir glemt av personalet når jeg er på A-hus. Men  nå har jeg lært, så jeg stilte meg opp i døråpningen og "så stygt på de". Det hjalp 😉

Som nevnt i det gamle innlegget så har jeg tross alt hatt noen skavanker oppigjennom, men bortsett fra forkjølelse (det teller ikke) så har jeg bare slike rare diagnoser som ingen har hørt om. Den ene kan jeg ikke navnet på selv en gang. Men nå kan jeg si "velkommen i klubben" jeg også. Det er slutt på å være uvanlig.

Foto: Inger Synøve Natten

Det positive er nå som da jeg ble permittert, utsikten til en del "fridager". De får jeg satse på kan brukes til å komme seg ut på tur og få tilbake en bedre form en den jeg har i dag. Da blir det litt mer aktivitet på bloggen også, får en tro. Og så kommer jeg kanskje endelig kommet i gang med en slankekur som virker 😅

Men jammen er det tidkrevende å ha en slik skavank... Plutselig er det å svare på telefoner som begynner med 67 nesten helt dagligdags.

Du och jag, Barfi 💓

Jaja, det er bare å brette opp ermene og bli frisk igjen, sånn som alle andre 💪

NB! Jeg ønsker ingen kommentarer på dette innlegget. Jeg kommer i hvert fall ikke til å svare.

Bortsett fra det øverste og nederste, så er det kun gamle bilder i dette innlegget.